NO174739B - Omviklingseske med laaseklaff-forbindelse og emne for forming av en slik eske - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en omviklings-pappeske for opptakelse av en artikkel med en i hovedsaken flat overflate, hvor esken er av den type som omfatter et felt i umiddelbar flate-mot-flate-nærhet av artikkelens i hovedsaken flate overflate, idet feltet omfatter overlappende, indre og ytre klaffer som hver har en ytterkant, en utvendig side og en innvendig side, idet den indre klaff har en sliss som er atskilt fra klaffens ytterkant, idet den ytre klaff har en første flik som strekker seg forbi den ytre klaffs ytterkant og gjennom slissen i den indre klaff, idet slissen har en låsekant, og den ytre klaff inneholder en sliss som er atskilt fra den første fliks ytterende.

Oppfinnelsen angår også et emne for forming av en slik pappeske og av den type som er angitt i innledningen til patentkrav 7.

Omviklingsesker dannes normalt i en høyhastighets-pakkemaskin som vikler et kartong- eller pappemne rundt artikkelen eller artiklene som skal innpakkes, og fester endene av emnet på plass. Emnets ender overlapper vanligvis hverandre for å danne ett av eskens felter, ofte bunnfeltet. De overlappende feltklaffer holdes sammen ved hjelp av mekaniske låseanordninger bestående av blokkeringselementer som er dannet i ett med klaffene. Selv om det finnes mange forskjellige typer av låseanordninger, er det nødvendig, særlig når de sammenkoplede klaffer utgjør eskens bunnfelt og således er utsatt for hele vekten av artiklene når esken løftes, å benytte en låsemekanisme som hindrer feltklaffene fra å åpnes under påkjenningene ved normal anvendelse.

I én type lås passer en integrert flik i én av klaffene sammen med en sliss i den andre klaff. Fliken har en pilespiss-form hvor pilespissens bakre kant danner inngrep med en overflate av den andre klaff for å hindre uttrekking av fliken. Mekaniske fingrer og andre elementer i pakkemaskinen innstiller klaffene og innfører fliken gjennom slissen, det hele med meget høy hastighet. Denne operasjon virker godt i forbindelse med esker som inneholder artikler som er atskilt fra hverandre en avstand som er tilstrekkelig til å sette låseflikene i stand til å være beliggende på steder som svarer til mellomrommene. Med et slikt arrangement kan flikene skyves opp og inn i eskens indre ved dannelse av blokkeringen uten å støte på noen hindring på grunn av artiklene. Drikkevarebeholderemballasjer er eksempler på esker av denne type. Selv om drikkevareflaskene befinner seg nær opptil hverandre, resulterer den sirkulære form på flaskebunnene i tomme områder i bunnfeltet som ikke er opptatt av flaskene. Låseelementene kan være beliggende i disse områder.

Selv uten mellomrom mellom artiklene kan det finnes rom i pakningens indre for å tillate fliker som er innrettet med artiklene, å festes på plass. Dersom for eksempel emballasje-eller pakningskonstruksjonen tillater en viss vertikal bevegelse av artiklene, kan det finnes tilstrekkelig rom til å innføre flikene vertikalt når artiklene og den delvis formede eske er snudd opp-ned, hvilket ofte er tilfelle ved forming av en eske rundt flasker.

Ved innpakking av artikler som ikke sørger for tomme, ikke-opptatte rom i bunnfeltet, eller som holdes tett på plass i esken uten noe plass til å bevege seg, er det ikke noe rom tilgjengelig, eller i beste fall bare ytterst begrenset rom, for vertikal innføring av låsefliker. Denne situasjon tillater derfor ikke anvendelse av de vanlige, vertikalt monterte låseflikanord-ninger som er konstruert for å hindre den mekaniske blokkering fra å trekkes fra hverandre. Den umiddelbare nærhet av den mekaniske lås til den flate bunn av artiklene tillater for en stor del bare svak vertikal flikbevegelse under emballasjemon-tering. Et eksempel på den type emballasje som oppviser dette problem, er en eske som inneholder ett eller flere kar av en matvare, såsom smør. Karene holdes sammen i esken med så godt som ikke noe mellomrom mellom karene og eskens topp- og bunnfelter. Karene strekker seg i hovedsaken over hele bredden av esken, idet de ikke etterlater noe plass for montering av den vanlige type av vertikalt bevegelige låsefliker.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en låsemekanisme som sørger for blokkering av tilstøtende, overlappende feltklaffer, men som ikke krever vertikal bevegelse ved hjelp av et element av pakkemaskinen for å innføre låseflikene, og hvor arrangementet sørger for effektiv beskyttelse mot uttrekking av låseflikene.

Ovennevnte formål oppnås med en pappeske av den innledningsvis angitte type som ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at en kant av den ytre klaffs sliss avgrenser en skulderanordning som danner inngrep med låsekanten for å feste klaffene til hverandre, og en flik på den indre klaff danner inngrep med den ytre klaff nær slissen i denne for å holde skulderanordningen i stilling og hindre uttrekking av den første flik fra den indre klaff, idet fliken på den indre klaff er avgrenset av slissen i den indre klaff.

Ifølge oppfinnelsen er det også tilveiebrakt et emne av den innledningsvis angitte type som er kjennetegnet ved de trekk som er angitt i den karakteriserende del av patentkrav 7.

Låsearrangementet ifølge oppfinnelsen realiseres ganske enkelt ved hjelp av relativ, horisontal bevegelse av de indre og ytre klaffer. Innføring av fliken på den ytre klaff i slissen i den indre klaff forårsaker automatisk at fliken på den indre klaff går inn i slissen i den ytre klaff for å frembringe det ønskede låsearrangement. På grunn av at det ikke er noe behov for vertikalt vandrende maskinelementer for å sørge for vertikal bevegelse for låseflikene, er låsemekanismen ifølge oppfinnelsen ideelt egnet for anvendelse sammen med artikler som ligger an mot eller er i umiddelbar nærhet av det felt som inneholder låsemekanismen.

Trekkene ifølge oppfinnelsen kan lettvint innlemmes i eskeemner dg kan lettvint tilpasses ved omviklings-pakkemaskiner.

Andre særtrekk og sider ved oppfinnelsen, såvel som andre fordeler ved oppfinnelse, vil fremgå av den etterfølgende, mærmere beskrivelse under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et perspektivriss av en eske som omfatter låsemekanismen ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser et grunnriss av et produksjonsemne for forming av esken ifølge oppfinnelsen, fig. 3 er et ufullstendig perspektivriss som viser bunnsiden av esken på fig.

1 før bunnfeltklaffene er blitt forbundet med hverandre, fig. 4 er et forstørret, ufullstendig perspektivriss som viser bunnfeltets klaffer og disses låsekomponenter idet de i begynnelsen beveges i retning mot hverandre, fig. 5 viser et forstørret, ufullstendig grunnriss av den ytre overflate av paret av låsekomponenter som er vist på fig. 4, fig. 6 viser et tverrsnittsriss etter linjen 6-6 på fig. 5, fig. 7 viser et annet forstørret, ufullstendig perspektivriss fra et annet perspektiv enn på fig. 4, og viser bunnfeltets klaffer i et mellomtrinn av disses sammenkopling, fig. 8 viser et liknende riss som på fig. 5, men viser låsekomponentene i det mellomliggende trinn av låseoperasjonen på fig. 7, fig. 9 viser et tverrsnittsriss etter linjen 9-9 på fig. 8, fig. 10 viser et liknende riss som fig. 8, men viser låsekomponentene i den endelige låsetilstand, fig. 11 viser et tverrsnittsriss etter linjen 11-11 på fig. 10, og fig. 12 viser et forstørret grunnriss av den indre overflate av låsekomponentene på fig. 10.

Idet det henvises til fig. 1, omfatter en eske 10 som inneholder to matvarekar 12, et toppfelt 14 og et bunnfelt 16 som er brettbart forbundet med sidefelter 18. Bunnfeltet 16 består av en ytre klaff 20 som overlapper og er forbundet med en indre klaff 22. Oppfinnelsen er ikke begrenset til esker som inneholder sådanne artikler som de som er vist, men kan innlemmes i hvilken som helst eske hvor det er liten eller ingen plass i hvilken låsefliker kan innføres vertikalt. Matvarekarene 12 som er vist på fig. 1, er de flatbunnede plastkar som inneholder smør eller andre smørepålegg, og hvis bunner danner inngrep med eskens bunnfelt 16. Lokket 24 rager gjennom åpninger 25 i eskens 10 sider, hvilket tillater sidefeltene 18 å føye seg tett til karenes sidevegger, og eskens sider nær bunnfeltet inneholder slisser 26 som tillater esken å akseptere små variasjoner i karenes størrelse eller posisjon.

Idet det henvises til fig. 2, omfatter et rektangulært produksjonsemne 28 for forming av esken 10 et toppfeltavsnitt 14 som er forbundet med sidefeltavsnitt 18 langs brettelinjer 30. Det ene av sidefeltavsnittene 18 er langs en brettelinje 32 forbundet med en ytre bunnfeltklaff 20, mens det andre sidefeltavsnitt 18 langs en brettelinje 34 er forbundet med en indre bunnfeltklaf f 22. Fra den ytre klaffs 20 ytterkant 36 rager det ut to innbyrdes atskilte fliker 38. Den indre klaff 22 har to slisser 40 som er innrettet med flikene 38. Hver sliss 40 består av et snitt 42 som er i hovedsaken parallelt med og atskilt fra klaffens 22 ytterkant 44, og snitt 46 som også er i hovedsaken parallelle med, men ligger lenger fra kanten 44 enn snittet 42. Innadragende snitt 48 forbinder snittene 42 og 46, og innadragende snitt 50 forbinder snittene 46 med en rillelinje 52. Rillelinjen 52 er parallell med ytterkanten 44, idet området mellom rillelinjen 52 og ytterkanten 44 omfatter et randområde 54. De partier av den indre klaff 22 som er avgrenset av snittene 42, 46, 48 og 50, danner således fliker 56.

Beliggende i klaffens 20 hoveddel like innenfor flikene 38 er det anordnet slisser 58 som har bueformede endepartier 60 for å hindre oppriving. Hovedpartiet av hver sliss 58 er bølge-formet for å danne to fremspring eller skuldre 62. De partier av den ytre klaff 20 som er avgrenset av slissene 58, danner således fliker 64.

Fig. 3 viser emnet på fig. 2 etter at det er blitt viklet eller foldet rundt et kar 12 til et mellomliggende punkt under monteringen av esken. Fliken 38 på den ytre klaff 20 er innrettet med slissen 40 i den indre klaff 22, men bunnklaffene 20 og 22 er ennå ikke blitt forbundet med hverandre. Selv om esken er vist i omsnudd stilling for bedre å illustrere låseelementene, må man være klar over at esken kan holdes i hvilken som helst stilling som er best egnet for den benyttede pakkemaskin. Man må også være klar over at selv om esken er blitt vist å inneholde to kar, er oppfinnelsen ikke begrenset til esker som inneholder noe spesielt antall kar eller andre artikler, og den er heller ikke begrenset til anvendelse av noe spesielt antall låsefliker og slisser. Antallet og anordningen av låseflikene og slissene kan varieres i overensstemmelse med størrelsen og vekten av de artikler som er inneholdt i esken.

De relative beliggenheter av låsekomponentene til den delvis formede eske på fig. 3 er vist mer detaljert på fig. 4, 5 og 6 hvor klaffene 20 og 22, innbefattet fliken 38 og slissen 40, er atskilt fra hverandre i innrettet stilling. Slissen 40 er vist i svakt åpen tilstand, slik den vil være når randområdet 54 er bøyd om rillelinjen 52 til en stilling noe ute av planet til klaffens 22 hovedlegemsparti. Klaffene 20 og 22 vil være i denne stilling som et resultat av at de er passende manipulert ved hjelp av pakkemaskin-elementer som ikke er vist, men som er velkjente i teknikken. Dette noe ikke-plane arrangement skaffes det uten vanskelighet plass for av rommet i umiddelbar nærhet av bunnen av matvarekaret, da klaffene i sin opprinnelige, ufestede tilstand er atskilt fra karet en tilstrekkelig avstand til å tillate den svake bøyning av randområdet å finne sted. Som vist, er slissen 40 i stilling for å motta fliken 38 når klaffene 20 og 22 beveges mot hverandre på i hovedsaken horisontal måte.

Fig. 7, 8 og 9 viser klaffene i et mel loms tadium når de er i ferd med å forbindes med hverandre. Som et resultat av at de er blitt ført i hovedsaken horisontalt mot hverandre, er klaffens 20 flik 38 blitt delvis innført i klaffens 22 sliss 40. Etter hvert som fliken 38 glir inn i slissen 40, glir den nedre overflate av klaffens 22 flik 56 over den øvre overflate av fliken 38. Resultatet av disse bevegelser er at det utøves tilstrekkelig nedadrettet trykk på fliken 38 til å få denne til å bøye seg nedover en liten avstand som er tilstrekkelig til å bevege den ut av klaffens 20 plan. Dette er i stand til å skje på grunn av at kartongen er tilstrekkelig stiv til å tillate flikene å utøve trykk på andre komponenter av låsen mens de fremdeles bibeholder sin fysiske integritet.

Ved dette stadium av låseprosessen vil flikens 38 skuldre 62 ha blitt skjøvet ned fra sin normale beliggenhet nær den snittlinje som danner slissen 58, på grunn av kamførings-virkningen til klaffens 22 flik 56. På samme tid vil bevegelsen av fliken 38 inn i slissen 40 i klaffen 22 ha presset ned randpartiet 54 ytterligere, slik at slissens 40 kant er beliggende under fliken 38.

Fortsatt relativ bevegelse av klaffene 20 og 22 bringer låseelementene til å nå frem til de fullstendig låste stillinger som er vist på fig. 10 og 11, hvor fliken 38 har beveget seg tvers over den øvre overflate av kantområdet 54 inntil skuldrene 62 når frem til snittene 46 og smekker ned under klaffen 22 og dennes kantområde 54. Den normale hukommelse til den elastiske kartong og vekten av artiklene i esken bringer skuldrene til å smekke i stilling bak snittene 46 av slissen 40. Dette arrangement er klarere vist på fig. 12 som viser den indre overflate av de sammenkoplede klaffer og viser fliken 38 i låsestilling på innsiden av eskens bunnfelt.

Slik det vil innses ut fra det beskrivende materiale, og spesielt ut fra fig. 5, 7, 10 og 11, holder de forskjellige fliker i endelig, låst stilling låsekomponentene på plass og hindrer disse fra å løsgjøres. Fliken 56, som er dannet av slissen 40, opprettholder således trykk på fliken 38 i retning av eskens indre for å holde fliken 38 og dens tilknyttede skuldre 62 i låsende inngrep med slissens 40 snitt eller kanter 46 som er beliggende i kantområdet 54, og med den indre overflate av kantområdet 54 nær slissen. Den nederste kant i klaffen 20 som er dannet av det parti av slissen 58 som er beliggende mellom skuldrene 62, eller med andre ord fliken 64, virker dessuten slik at den opprettholder låsende trykk på den ytre overflate av fliken 56. Oppfinnelsen resulterer således i et dobbelt låsearrangement for å hindre uttrekking av låsefliken 38.

Man kan nå innse at låsende inngrep mellom fliker og slisser som er innlemmet i feltklaffene ifølge den foreliggende oppfinnelse, ikke krever at vertikalt vandrende innføringselemen-ter av en pakkemaskin må bevege seg inn i eskens indre. Det krever bare relativ bevegelse av klaffene i retning mot hverandre i et plan som er i hovedsaken parallelt med den tilstøtende overflate av artikkelen inne i esken. Flikene selv, når de beveger seg inn i sine tilhørende slisser, forårsaker den verti-kale bevegelseskomponent som er nødvendig for å bringe den første fliks 38 låsende skuldre i inngrep på plass under den indre klaffs låsekant, og den spesielle dobbeltlåsende utforming sikrer mot tilbaketrekking av låsekonstruksjonen.

Claims (8)

1. Omviklings-pappeske for opptakelse av en artikkel med en i hovedsaken flat overflate, hvor esken er av den type som omfatter

et felt (16) i umiddelbar flate-mot-flate-nærhet av artikkelens i hovedsaken flate overflate, idet feltet (16) omfatter overlappende, indre og ytre klaffer (22, 20) som hver har en ytterkant, en utvendig side og en innvendig side, idet den indre klaff (22) har en sliss (40) som er atskilt fra klaffens ytterkant (44), idet den ytre klaff (20) har en første flik (38) som strekker seg forbi den ytre klaffs ytterkant (36) og gjennom slissen (40) i den indre klaff (22), idet slissen (40) har en låsekant, og den ytre klaff (20) inneholder en sliss (58) som er atskilt fra den første fliks (38) ytterende, KARAKTERISERT VED at en kant av den ytre klaffs sliss (58) avgrenser en skulderanordning (62) som danner inngrep med låsekanten for å feste klaffene (22, 20) til hverandre, og en flik (56) på den indre klaff (22) danner inngrep med den ytre klaff (20) nær slissen (58) i denne for å holde skulderanordningen (62) i stilling og hindre uttrekking av den første flik (38) fra den indre klaff (22), idet fliken (56) på den indre klaff (22) er avgrenset av slissen (40) i den indre klaff (22).

2. Pappeske ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at det parti av slissen (40) i den indre klaff (22) som avgrenser fliken (56) på den indre klaff (22), er atskilt fra den indre klaffs (22) ytterkant (44) en mindre avstand enn det parti av slissen som avgrenser dennes låsekant.

3. Pappeske ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at fliken (56) på den indre klaff (22) strekker seg gjennom slissen (58) i den ytre klaff (20) og holdes i stilling av en kant av slissen (58) i den ytre klaff (20), slik at fliken (56) på den indre klaff (22) opprettholdes i stilling for å holde skulderanordningen (62) på plass.

4. Pappeske ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at den kant av slissen (58) som holder fliken (56) på den indre klaff (22) i stilling, omfatter en andre flik (64) i den ytre klaff (20).

5. Pappeske ifølge krav 4, KARAKTERISERT VED at skulderanordningen (62) omfatter to skuldrer som er forbundet ved hjelp av en kant som danner omkretsen av den andre flik (64) i den ytre klaff (20).

6. Pappeske ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den første flik (38) i den ytre klaff (20) omfatter sidekanter, og at slissen som avgrenser skulderanordningen (62), er atskilt fra den første fliks sidekanter.

7. Emne for forming av en omviklings-pappeske for opptakelse av en artikkel med en i hovedsaken flat overflate, hvor emnet er av den type som omfatter en i hovedsaken rektangulær plate med motsatte endepartier som er innrettet til å forbindes med hverandre i overlappende forhold for å danne et felt (16) i umiddelbar flate-mot-flate-nærhet av artikkelens i hovedsaken flate overflate, idet et endeparti av platen omfatter en ytre klaff (20) og det andre endeparti omfatter en indre klaff (22), idet hver klaff har en ytterkant (36, 44), en utvendig side og en innvendig side, idet den indre klaff (22) har en sliss (40) som er atskilt fra klaffens ytterkant, idet den ytre klaff (20) har en første flik (38) som strekker seg forbi den ytre klaffs ytterkant og er innrettet til å strekke seg gjennom slissen (40) i den indre klaff (22) av en eske som er dannet av emnet, idet slissen (40) har en låsekant, og den ytre klaff (20) inneholder en sliss (58) som er atskilt fra den første fliks (38) ytterende, KARAKTERISERT VED at en kant av den ytre klaffs sliss (58) avgrenser en skulderanordning (62) som er innrettet til å danne inngrep med låsekanten for å feste klaffene (20, 22) til hverandre, og emnet videre omfatter en flik (56) på den indre klaff (22) som er innrettet til å danne inngrep med den ytre klaff (20) nær slissen (58) i denne for å holde skulderanordningen (62) i inngrepstilstand for å hindre uttrekking av den første flik (38) fra den indre klaff (22).

8. Emne ifølge krav 7, KARAKTERISERT VED at den kant av slissen (58) som danner inngrep med den indre klaffs (22) flik (56), omfatter en andre flik (64) i den ytre klaff (20).