NO174140B - Verkt!yring, fremgangsm}te for dennes fremstilling, og etholdeverkt!y for festing av et emne i verkt!yringen - Google Patents

Abstract

Verktøyring (1) for sikring av emner i en maskin av typen omfattende et par av roterende ringer, hvis motstående, plane sideflater er dannet med et flertall av holdeverktøy (8, 11) slik tilpasset at en avlangt emne (16) kan bli festet vesentlig radlelt mellom et par av holdeverktøyene 1 respektive ringer. Minst en ring har en fordypning (4) som er tilpasset for å motta holdeverktøy og avstandsverktøy (9, 10, 10', 12) av hvilke minst holdeverktøyene har en konveks flate (23,. 33) for å Innkoble den innkoblende flate (19) av fordypningen. Holdeverktøyene (8, 9, 11) er felles anbragt med avstand ved hjelp av avstandsverktøyene, og noen av avstandsverktøyene (10, 12) er plassert 1 fordypningen, mens Innstillingen av avstandsverktøyene er dannet ved samvirke med kantflåtene (24, 25, 30, 31) på verktøyene.

Description

Oppfinnelsen vedrører en verktøyring for å feste emner i en maskin av den type som omfattende et par av roterende ringer hvis motsatte plane sideflater er fremstilt med flere holde-verktøy, som er tilpasset slik at et avlangt emne kan festes hovedsaklig radielt mellom et par holdeverktøy i de respektive ringene. Danske patentspesifikasjonen

143 965 beskriver et eksempel på en slik maskin.

Antall holdeverktøyenheter i hver ring kan typisk være 20-40, og holdeverktøyene har til nå blitt montert ved krymping, hver ring har blitt for-formet med flere aksielle kutt, som nøyaktig er tilpasset holdeverktøyene. Denne fremstillingsmåten for de kjente verktøyringene er meget kostbar, fordi toleransekravene, hvor spesielt den radielle avstanden fra kuttene til midten av ringen, som definerer den radielle posisjonen til holdeverktøyene, er kritisk. Fremstillings-kostnadene er derfor meget viktig, siden de kjente verktøy-ringene må bli erstattet helt dersom kun et av de mange holdeverktøyene eller kuttene i ringen er defekte.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en verktøyring av den ovenfor nevnte typen, som er vesentlig billigere å fremstille og som i tillegg har lavere ved-likeholdskostnader .

Denne hensikten oppnås ved en verktøyring i henhold til oppfinnelsen som er kjennetegnet ved at avstandsverktøyene er avpasset til å festes i forhold til rillen mellom holdeverk-tøyene og at hvert av avstandsverktøyene og deres nærliggende holdeverktøy har samvirkende kileflater, slik at en eller flere av holdeverktøyene kan festes mellom et par avstands-verktøy, ved hjelp av hvilke holdeverktøyene presses til inngrep med en inngrepsflate til rillen, hvilken flate er anordnet koaksialt ved ringens akse. Verktøyringen kan ytterligere innbefatte avstandsverktøy avpasses til å plasseres i forhold til rillen uten å festes. Eventuelt er alle samvirkende flater til holdeverktøyet anordnet mellom et par avstandsverktøy utformet som kileflater som samvirker i par. Bunnen av rillen i en ring er parallell med planet til ringen og bunnen av rillen i den andre ringen danner en vinkel med en radius i ringen som tilsvarer vinkelen mellom ringplanene. Eventuelt er flere avstandsverktøy med jevn bueavstand avpasset til å festes i en retning mot inngrepsflaten og de samvirkende kileflatene skjærer planet til de respektive ringer i skjæringslinjer som konvergerer i en retning mot midten av ringen. Eventuelt er flere avstands-verktøy med en jevn bueavstand avpasset til å festes i en retning mot bunnen av den tilhørende rillen og de samvirkende kileflatene skjærer planet til den tilhørende ringen i gjensidig parallelle linjer. Oppfinnelsen innbefatter også en fremgangsmåte ved fremstilling av en verktøyring som er kjennetegnet ved at en sideflate utformes med en sirkulær rille som er koaksial med ringens akse og hvori holdeverktøy og avstandsverktøy er anordnet alternerende og hvor rillen er tilveiebragt med føringer for plassering av minst noen av avstandsverktøyene og fester i det minste de plasserte avstandsverktøyene jevnt, slik at andre verktøy klemmes jevnt i rillen på grunn av samvirket mellom kileflatene og verktøyene. De innstilte verktøyene klemmes radielt utover. Eventuelt klemmes alle verktøyene aksielt mot rillens bunn.

Oppfinnelsen omfatter også et holdeverktøy for festing av et avlangt emne i en verktøyring, innbefattende et antall holdeverktøy og avstandsverktøy og for behandling av emnet ved tilføring av en kraft i emnets lengderetning, hvilket verktøy har en plan underside og en overside som er parallell med undersiden og utformet ved et spor for å motta det avlange emnet og holde dette mot kraften i lengderetningen, hvilket spor strekker seg radielt med hensyn til et par motstående endeflater, hvorav minst en er konveks bueformet og avpasset til å overføre kraften i lengderetningen til en radielt innover sylindrisk støtteflate til verktøyringen for et antall holdeverktøy, hvilke endeflate strekker seg på tvers av oversiden og undersiden og hvilket verktøy ytterligere innbefatter et par motstående sideflater som er kjennetegnet ved at sideflatenes plan skjærer hverandre i en linje som er parallell med aksen til den bueformede endeflaten og plassert mellom aksen og holdeverktøyet.

Holdeverktøyet er ytterligere kjennetegnet ved at sideflatenes plan skjærer hverandre i en linje rettvinklet til aksen til den bueformede endeflaten og anordnet over den nevnte overside.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet mer detaljert ved hjelp av den etterfølgende beskrivelsen av noen utførelsesformer med referanse til de vedlagte tegninger, hvor

figur 1 viser et sideriss av en spikermaskin av en kjent type, i hvilken verktøyringen av den foreliggende oppfinnelse er innbefattet,

figur 2 viser spikermaskinen i et vertikalt, tverrgående snitt langsetter linje II - II i figur 1,

figur 3 viser to verktøyringer i henhold til den foreliggende oppfinnelse og den felles plassering av disse,

figur 4 viser et delvis riss av en første utførelsesf orm av en verktøyring i henhold til oppfinnelsen,

figur 5 viser et delvis riss av en annen utførelsesform av en verktøyring i henhold til foreliggende oppfinnelse,

figur 6 viser et snitt langs linjen VI - VI i figur 5 av låseinnretningen anbragt i verktøyringen for å låse emnene,

figur 7 viser et aksielt snitt av verktøyringen (B),

figur 8 viser holdeverktøyet i henhold til foreliggende oppfinnelse for verktøyringen vist i figur 4, sett langs henholdsvis den øvre siden og den konkave endeflaten,

og

figur 9 viser holdeverktøyet i henhold til foreliggende oppfinnelse for verktøyringen i figur 5, sett langs henholdsvis den øvre siden og den konkave endeflaten. Figurene 1 og 2 illustrerer, med hvilke maskin utformingene beskrevet senere skal bli benyttet. En slik maskin er kjent fra den danske patentskrift nr. 143 935 og er kjennetegnet ved at emnene er bearbeidet ved såkalt innvendig rulling. Figur 2, som viser et vertikalt tverrsnitt igjennom nålemaskinen i figur 1, viser hvordan verktøyringene 1 danner del av de andre konstruksjonene deler av nålemaskinen, og den viser at maskinen er støttet av to motstående plater 46 og 47, hvilken plate 46 er stasjonært festet til et gitt fundament, hvilken plate 47 er svingbart plassert umiddelbart motsatt den førstnevnte platen. Hver innside av disse platene danner et lager som utgjøres av en indre ring 6 og en ytre ring 7, hvor den ytre ringen er festet til de tilhør-ende føreplater, og verktøyringene er festet til lagerets indre ring 6. En av indre ringene, det vil si den venstre ringen i figur 2 er tilveiebragt innvendig med en fortanning 48 tilpasset for å innkoble et tannhjul 51, plassert på driveakslingen av motoren 50.

Spikermaskinen opererer på en slik måte at motoren driver de to motstående verktøyringene via den indre tannede ringen, slika t to motstående holdeverktøy indirekte inngriper hverandre på motsatt side av arbeidsområdet når et emne er festet i sporene tilveiebragt i to motstående holdeverktøy. Når et emne er tilstede direkte motsatt arbeidsområdet, vil dets hode deformeres i henhold til formhulrommet som vender mot midten av verktøyet og deretter, etter å ha gått gjennom den indre valsingen, frigjøres emnet fra holdeverktøyene på grunn av ringenes felles hellende posisjoner.

En vurdering av figurene 1 og 2 viser klart betydningen av den nye konstruksjonen av verktøyringene og verktøyene, siden arbeidsprinsippet til maskinen krever meget stor nøyaktighet i forbindelse med innsettingen av holdeverktøyene i verkt-øyringene. Dette skyldes at fremstillingsmåten, hvor verktøyene blir montert ved hjelp av en krympeprosess, er meget nøyaktig med hensyn til presisjon og er meget kostbar. For eksempel i tilfelle av unøyaktighet med hensyn til nivåforskjeller i det rullende baneplan (dannet av holde-verktøyenes flater rettet mot ringens senter), vil det bli forstått at verktøy plassert lavt forårsaker ufullstendig bearbeiding, og at hardmetallsverktøyene blir skadet i tilfelle av at verktøyene er plassert for høyt. Den sistnevnte situasjonen bør ses i kombinasjon med de store trykkvirkninger som oppstår på grunn av den kontinuerlige rullekontakten mellom rullen og verktøyringene.

Det er dermed meget viktig at rullebanen som er dannet av holdeverktøyene, har en helt jevn radiell avstand med hensyn til rullen. Dette oppnås i foreliggende oppfinnelse ved en ny konstruksjon av verktøyringen og et nytt prinsipp i forbindelse med sammenstillingen og fastsettingen av tilknyttede holdeverktøy.

Figur 2 viser at den såkalte A-ringen, som er den som drives, er anbragt vertikalt, mens den såkalte B-ringen heller i forhold til til A-ringen. I henhold til oppfinnelsen, har ringene en fordypning som er tilpasset for alternerende innsetting av holdeverktøyene og avstandsverk-tøyene.

Dette nye medfører to vesentlige fordeler. Først og fremst i forbindelse med fremstillingen er fordypningen enkel å fremstille med meget smale toleranser, noe som resulterer i reduserte fremstillingskostnader.

For det andre oppnås et helt fleksibelt verktøysammenstil-lingsprinsipp, som vedrører både tilpassingen av verktøyrin-gen til andre formål, slik som for andre spikertyper eller fra spiker til skruer etc, såvel som i forbindelse med slitasje, brudd og lignende ved verktøyene. Figur 4 er et delvis riss av en første utforming av verktøy-ringen ifølge foreliggende oppfinnelse. Denne ringen er en av de to ringene som samvirker i spikermaskinen, d.v.s. den såkalte A-ringen, som er den drevne og den vertikalt anbragte av disse (dette vil bli beskrevet senere). Det er vist i figur 4 at ringen er fremstilt med en fordypning 4 med aksielt anbragte sideflater 29, hvor bunnen 21 av fordypningen er plassert i et plan parallelt med ringens plan. Denne fordypningen er tilpasset til å motta holdeverktøy 8 og mellomliggende avstandsverktøy 9, 10 og 10' langs hele dets omkrets, som er vist i figur 4. Figur 8 illustrerer et av verktøyene 8 i ringen, og dette verktøyet har en plan underside 26 og en øvre side 27 parallell med undersiden, såvel som to motstående flater 22 og 23 som går på tvers i forhold til den øvre siden 27 og undersiden 26, den radielt ytterste flaten 23 med hensyn til ringen er koaksialt formet, den andre flaten 22 er plan og ved rette vinkler til oversiden og undersiden. Videre fremgår det at de to motstående sideflater 24 og 25 til verktøyet danner vesentlig jevne spisse vinkler med et aksialplan, som er definert av et spor 15 tilveiebragt i den øvre siden 27 og aksene felles med hensyn til endeflatene 22 og 23. Flaten 22 kan allikevel også være koaksialt formet.

Det er vist i figur 4 hvordan noen holdeverktøy er plassert, og det vil bli sett at, i denne utførelsesformen inngriper de via bunnflaten 26, bunnen 21 til fordypningen, og samtidig inngriper verktøyets radielle konvekse endeflaten 23 den radielt ytterste flaten 20 til fordypningen.

Sporet 15 i holdeverktøyet går videre radielt med hensyn til de to motstående endeflater 22 og 23, og en formkavitet 34 er tilveiebragt rundt banen i den øvre siden 22 av verktøyet. Sporet 15 er tilpasset for å samvirke med et motstående holdeverktøy i den motstående ringen til spikermaskinen for å holde et emne 16, mens en rulle tilpasset til spikermaskinen danner hodeformen til emnet 16, som er dannet av motstående formhulrom 34.

I denne utførelsesformen, er hver femte av de nevnte avstandsverktøyene 9 festet radielt utover med bolter 13 tilpasset for denne hensikt, slik at holdeverktøyene 10, mellomplassert mellom slike festede avstandsverktøy 10, og avstandsverktøyene 9 og 10 er presset sammen og festet felles på grunn av effekten av de felles samvirkende kileflater 24 og 25, og slik at den konvekse endeflaten 23 av holdeverktøy-ene intimt innkobler den radielt ytterste sideflaten 20 av fordypningen.

For korrekt anbringelse av holdeverktøyene ved klemmingen av de faste avstandsverktøyene 10, er fordypningen i denne utførelsesformen tilveiebragt med styrebøssinger 36, som er aksielt festet ved hjelp av skruene 51 som fester verktøyrin-gen til lagerringen 6 og anbragt aksielt i periferien av ringen, slik at bøssingene stikker utenfor verktøyet. Et radielt festet avstandsverktøy er anvendt mellom to avstands-verktøy .

Denne festefremgangsmåten må ses i sammenheng med felles motstående kileflater til verktøyene 8, 9, 10 og 10', siden hellingen av kileflatene med hensyn til aksialplanet, avhenger av antallet av mellomliggende ikke-posisjonerte verktøy. Det vil derfor måtte forstås at forskjellene i klemmingen av avstandsverktøyene 10 kan bli kompensert ved hjelp av effekten av de nevnte kileflater igjennom felles forskyvning av de mellomplasserte holde- og avstandsverktøy. Dette prinsippet resulterer også i en viss reduksjon av kravene med hensyn til fremstillingstoleransene av verktøyet. For å begrense forskyvningen av verktøyene anbragt i tilstøtende forhold på toppen av hverandre, er hvert femte avstandsverktøy dermed fast plassert ved hjelp av den nevnte radielt anbragte bolt 13, og hvert femte mellomliggende avstandsverktøy er innstilt ved hjelp av den nevnte førings-bøssing 36 og aksielt anbragt bolt 51, når bolten 13 alene ikke kan innstille avstandsverktøyet med nødvendig nøy-aktighet .

Figur 5 viser en annen utførelsesform av oppfinnelsen. Den illustrerte verktøyringen er, som før, den såkalte A-ringen, og fordypningen i denne verktøyringen er dannet på samme måten som i den tidligere beskrevne utførelsesformen, og det fremgår fra figuren at alle avstandsverktøyene i denne utførelsesform er fast festet i en retning mot bunnen av fordypningen.

Dette betyr at holde- og avstandsverktøyene er formet forskjellig med hensyn til den tidligere beskrevne utfø-relsesf ormen , og figur 9 viser et slikt holdeverktøy 11. Det må forstås at, som verktøyet 8 i figur 4, har verktøyet en plan underside 29 og en toppside 28 parallelt med undersiden såvel som to motstående flater 32 og 33 tverrgående anbragt med den øvre siden 28 og undersiden 29, den radielt ytterste flaten 33 er med hensyn til ringen koaksialt formet, den andre flaten 32 er plan og ved rette vinkler til toppsiden og undersiden. Flaten 32 kan allikevel alternativt bli formet koaksialt med flaten 23. Konstruksjonen av holdeverktøyet i henhold til denne utførelsesformen, gjør at de motstående flate sidene 30, 31 til holdeverktøyet vinkelrett skjærer et plan definert av et spor tilveiebragt i denne flaten til holdeverktøyet og ringens akse.

Denne konstruksjonen av holdeverktøyet 11 krever samtidig at også de mellomliggende avstandsverktøyer 12 er, supplerende med hensyn til holdeverktøyene, formet forskjellig. Som det fremgår fra figur 5, er hvert avstandsverktøy i tillegg festet i denne utførelsesformen fordi avstandsverktøyet ikke er "låst" mot bevegelse ut av fordypningen, og dermed må alle avstandsverktøyene bli fast festet. Figur 5 viser at kileflatens helning av verktøyene har blitt redusert med hensyn til utformingen i figur 4. Dette gjør at den mulige felles forskyvning av holdeverktøyene i fordypningen, som en funksjon av den felles klemming av avstandsverktøyene, reduseres, slik at et større antall av avstandsverktøyene innstilles. Kilevinkelen kan allikevel ikke være for liten, siden det kan oppstå at verktøyene, når de er gjentilpaset eller skiftet, vil tendere til å sette seg fast, slik at friksjonskraften, dannet av klemmingen av verktøyene, mellom de felles samvirkende kileflater, overskrider resultant-kraften rettet aksielt oppover med hensyn til fordypningen. Dermed er alle avstandsverktøyene 12 festet i en aksiell retning når de klemmes ned mot den nedre flaten 21 til fordypningen 4 med en bolt 14, som strekker seg gjennom fra baksiden av ringen. På grunn av den mulige reduserte forskyvning av verktøyene, såvel som i forbindelse med relativt store toleransepasninger for boltene og de gjengede hull, er plasseringen av hver andre av de fast anbragte avstandsverktøy etablert ved hjelp av føringsanordningene 37, som er plassert i bunnen 21 og fordypningen 4 på grunn av den omarbeidede konstruksjonen av holdeverktøyene og avstandsver-ktøyene, slik at førepinnens ender, som går aksielt oppover med hensyn til bunnen, er tilpasset for nøyaktig å innkoble de passende hull i avstandsverktøyene 12. Det er allikevel klart at alle avstandsverktøyene ikke kan bli innstilt siden verktøyene må være istand til å bli beveget i fastset-telsesprosessen.

Utførelsesformen vist i figur 5 gir i tillegg en vesentlig fordel med hensyn til utførelsesformen i figur 4. Det fremgår fra utformingen i figur 5 at de kileformede sidefla-tene til holdeverktøyene 11 skjærer et plan, dannet av ringen, i linjer som er parallelle med sporet 18, tilveiebragt i overflaten 28 av verktøyet. Det bør dermed forstås at radielle trykkrefter som oppstår i denne utfør-elsesformen mellom ringflaten 45 og i rullebanen dannet av holdeverktøyene 11, ikke kan bli overført til de andre holdeverktøyene i ringen i hele ringens 4 omkrets. Dette er av en stor viktighet for å oppnå en jevn rullende bane dannet av holdeverktøyene og avstandsverktøyene, på hvilke bane valsen til spikermaskinen skal føres. Dette resulterer dermed i en jevn fremstilling av hoder av de holdte ender og reduserer muligheten for brudd i holdeverktøyene og valsen ved drift av spikermaskinen.

Figur 6 viser en låseinnretning tilveiebragt i verktøyringene (A ringene) for begge utforminger (se snitt VI - VI i figur 5). Denne låseinnretningen tjener til å holde emnet 16 når det er innsatt inn i sporet 39 og inntil deformasjonsproses-sen for emnet er ferdig. Innretningen betjenes ved at en føringsplate 40, som er dreibart festet til en tapp 41 og forspent ved hjelp av en fjær 42, er presset radielt inn i verktøyringen umiddelbart før emnet blir innsatt, slik at en låseskive 43, tilveiebragt i en glidbar nedsenket bøssing, dreies til en ikke låsende stilling, hvoretter emnet innsettes. Føringsplaten 40 utløses umiddelbart etter innsettingen av emnet, slik at den går inn i en låsende stilling.

Emnet 16 er dermed holdt for et annet buesegment og innkobler det aktuelle holdeverktøyet av den nevnte A-ringen, der føringsplaten 40 igjen er presset radielt inn i ringen ved et tidspunkt umiddelbart etter at det motstående samvirkende holdeverktøy, plassert i B-ringen til holdeverktøyet, er anbragt så nær de førstnevnte holdeverktøyene at sporene 15 og 18, tilveiebragt i begge av disse motstående holde-verktøyer for å motta et emne, mottar og holder emnet, og valsen 5 (vist i figur 1) deformerer deretter enden av emnet som rager oppover med hensyn til rulleebanen 45, slik at emnet formes med et hode som er definert av formhulrommet 34 eller 35 til holdeverktøyet 8 eller 11.

I figur 3 er det vist hvordan de to samvirkende, felles hellende verktøyringer (Å-og B-ringen, respektivt) er plassert. Det fremgår at A-ringen er helt vertikal og ringen er drevet av motoren 50. Det kan samtidig ses at låseinnretningene, anbragt radielt motstående holdeverktøye-ne, er anordnet i denne A ringen.

Hensikten med B-ringen er å virke som en såkalt slavering, hvor den dermed er drevet kun via samvirke med A-ringen rundt det arbeidende området, og det er vist at B-ringen heøøer i forhold til vertikalaksen, i en forhåndsbestemt vinkel på omkring 1° bort fra den tilstøtende A-ringen, hvis helning forårsaker en økende avstand mellom ringene, i begge periferiske retninger bort fra det arbeidende området, der den største avstanden er ved den felles øvre spiss av ringene diametralt motstående det arbeidende området. Denne felles helling av ringene er nødvendig i forbindelser med tilførsel av emner til ringene og dermed verktøyet, og utstøtelsen av disse etter bearbeidingen.

Den relative plasseringen av B-ringen gjør at rillen er formet som vist med stiplede linjer i figur 7, der bunnen av fordypningen danner en vinkel med ringens plan tilsvarende vinkelen mellom de to ringene. Dette gjør at sporaksene til motstående holdeverktøy, når disse er anbragt motsatt det arbeidende området, vil være parallelle umiddelbart før valseprosessen.

Claims (11)

1. Verktøyring (1) for å sikre emner i en maskin av den typen som innbefatter et par roterende ringer, hvor motstående plane sideflater til ringene er utformet med et mangfold av holdeverktøy (8, 11), anpasset slik at et avlangt emne (16) kan festes hovedsaklig radielt mellom et par holdeverktøy i de respektive ringene og hvor minst en ring har en rille (4) anpasset til å motta holdeverktøyene, karakterisert ved at avstandsverktøyene (10, 12) er avpasset til å festes i forhold til rillen (4) mellom holdeverktøyene (8, 11) og at hvert av avstandsverkt-øyene og deres nærliggende holdeverktøy har samvirkende kileflater (24, 25, 30, 31 ), slik at en eller flere av holdeverktøyene kan festes mellom et par"avstandsverktøy ved hjelp av hvilke holdeverktøyene presses til inngrep med en inngrepsflate (19) til rillen (4), hvilken flate er anordnet koaksialt ved ringens (1) akse.

2. Verktøyring i henhold til krav 1, karakterisert ved at den ytterligere innbefatter avstandsverktøy (9) avpasset til å plasseres i forhold til rillen (4) uten å festes.

3. Verktøyring i henhold til krav 1 eller 2, karakterisert ved at alle samvirkende flater til holdeverktøyet (8, 11) anordnet mellom et par avstandsverktøy (9, 10, 10', 12) er utformet som kileflater (24, 25, 30, 31) som samvirker i par.

4. Verktøyring i henhold til krav 1 til 3 hvor planene til motstående ringer danner en liten vinkel med hverandre, karakterisert ved at bunnen (21) av rillen i en ring (la) er parallell med planet til ringen og at bunnen av rillen i den andre ringen (lb) danner en vinkel med en radius i ringen som tilsvarer vinkelen mellom ringplanene.

5. Verktøyring i henhold til et eller flere av kravene 1 til 4, karakterisert ved at et flere avstands-verktøy (10) med jevn bueavstand er avpasset til å festes i en retning mot inngrepsflaten (19) og at de samvirkende kileflatene (24, 25) skjærer planet til de respektive ringer i skjæringslinjer som konvergerer i en retning mot midten av ringen.

6. Verktøyring i henhold til et eller flere av kravene 1 til 4, karakterisert ved at et flere avstands-verktøy (12) med en jevn bueavstand er avpasset til å festes i en retning mot bunnen (21) av den tilhørende rillen og at de samvirkende kileflatene (30, 31) skjærer planet til den tilhørende ringen i gjensidig parallelle linjer.

7 . Fremgangsmåte for fremstilling av en verktøyring i henhold til et eller flere av kravene 1 til 6, karakterisert ved at en sideflate utformes med en sirkulær rille (4) som er koaksial med ringens akse og hvori holde-verktøy (8, 11) og avstandsverktøy (10, 12) er anordnet alternerende og tilveiebringer rillen med føringer (36, 37) for plassering av minst noen av avstandsverktøyene (10, 12) og feste i det minste de plasserte avstandsverktøyene jevnt slik at andre verktøy (8, 9, 11) klemmes jevnt i rillen på grunn av samvirke mellom kileflatene (24, 25, 30, 31 ) på verktøyene.

8- Fremgangsmåte i henhold til krav 7, karakterisert ved at de innstilte verktøyene (10) klemmes radielt utover.

9. Fremgangsmåte i henhold til krav 7, karakterisert ved at alle verktøyene (11, 12) klemmes aksielt mot rillens bunn.

10. Holdeverktøy for festing av et avlangt emne (16) i en verktøyring, innbefattende et antall holdeverktøy og avstandsverktøy ifølge krav 1 og for behandling av emnet ved tilføring av en kraft i emnets lengderetning, hvilket verktøy har en plan underside (26) og en overside (27) som er parallell med undersiden og utformet med et spor (15) for å motta det avlange emne (16) og holde dette mot kraften i lengderetningen, hvilket spor strekker seg radielt med hensyn til et par motstående endeflater (22, 23), hvorav minst en er konveks bueformet og avpasset til å overføre kraften i lengderetningen til en radielt innover sylindrisk støtteflate til verktøyringen for et antall holdeverktøy, hvilke endeflater strekker seg på tvers til oversiden og undersiden og hvilket verktøy ytterligere innbefatter et par motstående sideflater (24, 25), karakterisert ved at sideflatenes (24, 25) plan skjærer hverandre i en linje som er parallell med aksen til den bueformede endeflaten og plassert mellom aksen og holdeverktøyet.

11. Holdeverktøy for festing av et avlangt emne (16) i en verktøyring, innbefattende et antall holdeverktøy og avstandsverktøy ifølge krav 1 og for behandling av emnet ved påføring av en kraft i emnets lengderetning, hvilket verktøy har en plan underside (29) og en overside (28) som er parallell med undersiden og utformet med et spor (18) for å motta det avlange emnet (16) og holde det mot kraften i lengderetningen, hvilket spor strekker seg radielt med hensyn til etpar motstående endeflater (32, 33), hvorav minst en er konveks bueformet og anpasset til å overføre kraften i lengderetningen til en radielt innover sylindrisk støtteflate på verktøyringen for et antall holdeverktøy, hvilke endeflater strekker seg på tvers til oversiden og undersiden og hvilket verktøy ytterligere innbefatter etpar motstående sideflater (30, 31), karakterisert ved at sideflatenes (30, 31) plan skjærer hverandre i en linje rettvinklet til aksen til den bueformede endeflaten og anordnet over nevnte overside.