NO159543B

NO159543B - Spikerplate, samt fremgangsmaate til dennes framstilling og apparat til gjennomfoering av fremgangsmaaten.

Info

Publication number: NO159543B
Application number: NO81813944A
Authority: NO
Inventors: Markku Karhumaeki; Rauno Jaervinen
Original assignee: Markku Karhumaeki; Rauno Jaervinen
Priority date: 1980-03-21
Filing date: 1981-11-20
Publication date: 1988-10-03
Also published as: FI800877A; SU1269747A3; GB2094920B; FI821356L; SE441844B; LV5546A3; FI65643C; DE3140630A1; DK516381A; WO1981002759A1; GB2094920A; FI65643B; DK151718C; NO159543C; DE3140630C2; SE8202424L; FI821356A0; NO813944L; AU6922981A; US4527933A

Description

Oppfinnelsen vedrøret ei spikerplate av det slag som er angitt i innledningen til patentkrav 1, samt en framgangsmåte og et apparat for framstilling av ei slik spikerplate.

Spikerplater er vanligvis rektangelformet, framstilt av tynn stålplate som på den ene eller begge av de plane sider har vinkelrett utragende spiker framstilt av plateemnet ved at dette stanses ut på en slik måte at spikerne blir festet til plata, idet de rager ut fra denne.

Spikerplater blir generelt brukt i forbindelse med tresammenføyninger, f.eks. ved framstilling av sperrverk. På denne måten kan treelementer sammenføyes ved at deler som skal forbindes, plasseres opptil hverandre, og ved at spikerplata presses ned på dem, hensiktsmessig ved hjelp av ei presse, slik at spikerplata dekker begge deler like mye. Spikerne på plata blir presset inn i treverket slik at plata selv blir liggende mot treflata. Ei ytterligere spikerplate kan presses inn på motsatt side av forbindelsen.

Styrken på en slik spikerplate-sammenføyning bestemmes delvis av strekkstyrken, trykkstyrken og stivheten på plata, delvis av vedhengskreftene som oppstår på grunn av friksjon mellom spikerne og treverket, og endelig av styrken i treverket.

Friksjonskrafta mellom spikerne i plata og treverket er en meget avgjørende faktor. Dersom den kan økes, kan tykkelsen på platematerialet som brukes, reduseres og på den måten kan materialkostnader, verktøykostnader etc. reduseres betydelig. I tillegg kan det brukes mindre spikerplater, samtidig som styrkeegenskapene forblir de samme, antallet og lengden på spikerne kan senkes etc.

På denne måten kan omkostningene med spikerplater reduseres direkte, samtidig som de tidligere, godtatte styrkeverdier forblir uendret. Utover dette kan det oppnås andre, indirekte fordeler.

For å øke gripekraften til spikerne i spikerplater, er det blitt foreslått å framstille spikerne slik at det langs spikerkantene er mothaker eller tenner som ved inntrengning i treet fester seg sikrere og dermed øker spikernes holdeevne. Denne spikerformen er f.eks. beskrevet i finsk patensøknad 790210 og i enkelte eldre US-patentskrifter. Disse kjente spikere har pilliknende form eller ei rekke mottaker på kantene. Disse spikerformene er imidlertid vanskelige å framstille, hovedsaklig fordi verktøyene blir kompliserte. Derfor blir levetida til verktøyene kort og vedlikeholdet meget arbidskrevende. Verktøykostander og framstillingskostnader for slike spikerplater er derfor uakseptabelt høye. I tillegg vil mothakene ved spikerkantene, på grunn av sitt lave tverrsnitt, ikke øke holdekrafta til spikerne betydelig. I det minste ikke så mye, at den fordel som oppnås tilsvarer de økte framstillingskostnader.

Formålet med oppfinnelsen er derfor å skape ei ny type spikerplate, hvor spikernes holdekraft sammenliknet med kjente plater er blitt økt ved hjelp av en speiell formgivning i samsvar med oppfinnelsen, slik at tilsvarende sterkere spikerplate-sammenføyninger kan oppnås med lavere kostnader. Det er også et formål med oppfinnelsen å skaffe en framstillingsmåte og et apparat for framstillingen av ei spikerplate i samsvar med oppfinnelsen.

Dette kan ifølge oppfinnelsen oppnås ved å utforme spikerplata i samsvar med patentkrav 1. Fordelen med denne utforminga er at framstillingen av tennene eller ribbene på spikerne er lettere og framstillingskostnadene lavere. Samtidig blir stivheten til spikerplata økt.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen og angivelse av den nye framstillingsmåten hhv. apparatet for framstilling av spikerplata er angitt i underkravene hhv. i sidekravene.

Ifølge et spesielt trekk er spikerne framstilt med konvekst tverrsnitt mot riflingen. Effekten av dette er at spikerens stivhet og holdekraft økes.

Ifølge oppfinnelsen, tildannes det i emnestrimmelen, før stansingen, langsgående sektorer slik det er angitt i patentkrav 3. Dette gjør det det rimeligere å framstille fortanningen, særlig med hensyn til verktøykostnadene.

Et apparat for framstilling av spikerplater i samsvar med oppfinnelsen er angitt i patentkrav 9.

Andre kjennetegn og detaljer ved oppfinnelsen såvel som ytterligere fordeler som oppnås er beskrevet nærmere i det etterfølgende, under henvisning til tegningene hvor: Fig.l viser en utførelsesform av ei spikerplate ifølge oppfinnelsen, sett fra oversiden under forskjellige framstillingstrinn,

fig.2 viser et perpektivriss av et utsnitt av spikerplata i fig.l i litt større målsetokk,

fig.3 viser et snitt A-A i fig.2,

fig.4 og 5 viser i større målstokk en utforming av spikerne ved ei spikerplate ifølge oppfinnelsen, sett ovenfra og fra sida,

fig.6 og 7 viser i større målstokk snittene B-B og C-C i fig.5,

fig.8 viser i sideriss em skjematisk gjengivelse av en utførelsesform av et apparat i samsvar med oppfinnelsen, fig.9 viser et sideriss av en valse for oppruing, for bruk i apparatet i fig.8,

fig.10 viser tverrsnitt i forstørret målestokk gjennom tennene på oppruingsvalsen,

fig.11 viser med et sideriss, i skjematisk gjengivelse, et apparat i samsvar med en andre utførelsesform av oppfinnelsen,

fig.12 viser i sideriss og forstørret målestokk stanse-verktøyet i fig.11,

fig.13 viser i aksialsnitt stanseverktøyet i fig.12,

fig.14 viser sideriss av den øvre del av stansen i stanse-verktøyet, i større målstokk,

fig.15 og 16 viser i større målstokk snittene D-D og E-E i fig.14, mens

fig.17 og 18 viser i forstørret målestokk et utsnitt av to spikerplater i samsvar med oppfinnelen, for å illustrere

spikerformer som avviker litt fra den som er vist i fig.l, idet spikerne er blitt stanset, men ikke utbøyd.

Spikerplata i samsvar med oppfinnelsen (fig.l) er framstilt av passende stålplate 1, som er belagt på en hensiktsmessig måte, ved utstansing av spiker 2 av plata, slik at de rager tilnærmet vinkelrett ut, og slik at materialet som danner spikerne delvis er løsnet fra plata, men holdes fast langs kanten av åpningen som dannes ved spikerens rotparti. Stansen i stanseverktøyet er framstilt slik at det etter stansingen av plata presser spikeren ut slik at den blir stående vinkelrett. Hovedsaklig på grunn av framstillingsmåte og styrkefaktor er spikerne blitt plassert i mer eller mindre regelsmessige grupper, i dette tilfelle rekker, hvor spikerne 2 er vendt vekselvis ved at de er stanset ut i ulike ender, slik det er vist i fig.l og 2.

I samsvar med oppfinnelsen er det på ei side av spikerne, i dette tilfellet baksida, tildannet tversgående fortanning eller oppruing 4 nesten langs hele spiker lengden. Oppruinga eller fortanninga er blitt framstilt på hensiktsmessig måte, slik at mothakene skrår mot spikerspissen og gjør det lettere for denne å trenge inn i treverket, samtidig som det altså øker holdekrafta. Det er hensiktsmessig å begrense det oppruete området på en slik måte at det ikke finnes noen oppruing ved spikerrota, fordi dette kan få spikeren til å brekke når den blir stanset ut.

Ifølge et spesielt trekk ved oppfinnelsen er spikerne 2 plassert på spikerplata hovedsaklig på tilstøtende sektorer 5 som strekker seg i lengderetningen til plata, og som er tildannet ved at plata på hensiktsmessig måte er påført sektorene 5 som er konvekst forhøyet litt over platenivået slik det er vist særlig i fig.2 og 3. Fordelen ved denne utforminga er særlig at tildannelsen av fortanningen blir enklere og rimeligere. I tillegg til dette blir styrken og stivheten på spikerplata forbedret. Spikerne kan også framstilles på den måten at deres tverrsnitt er litt konvekst mot fortanninga (fig.7-7). Dette øker stivheten på spikerne samtidig som holdestyrken til fortanninga blir forbedret.

I samsvar med oppfinnelsen kan spikerne også framstilles ved at to eller til og med flere spikere tildannes ved en stanseoperasjon. Dette gjør at material-fordelingen i spikerplata kan gjøres mer fordelaktig, idet andelen av fast materiale i plata økes, mens antallet spikere forblir det samme. Dette øker plata sin skjærstyrke i tverr-retningen.

Ifølge hovedtrekket ved framstillingsmåten ifølge oppfinnelsen blir en tversløpende fortanning eller oppruing påført spikerne på emnestrimmelen, hvor spikerne skal stanses ut, men før dette er blitt gjort.

Når framgagnsmåten ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen skal gjennomføres, blir en emnestrimmel for spikerplata matet fra et hjul 6 til ei presse 7 (fig.8) e.l., hvor utstansingen av spikerne fra emnet gjennomføres på kjent måte. Stansingen utføres ved hjelp av et stanse-verktøy 8, som er festet til apparatet, og har kjent utforming, idet det omfatter en rekke patriser 9 og tilsvarende matriser 10. I figuren er patrisene og matrisene bare vist skjematisk. Utstyret virker på den måten at patrisen trenger gjennom plata som skal stanses, ned i en tilsvarende utformet åpning i matrisa, slik at det mellom hver patrise og matrise blir skåret et stykke av plata som tilsvarer åpningens tverrsnitt, for dannelse av spikeren, idet denne blir tilbøyd av patrisen slik at den får en tilnærmet vinkelrett stilling i forhold til planet for emnestillingen, og forblir festet til kanten av åpningen med sitt fotparti, fordi klaringen mellom patrisen og matrisa er tilstrekkelig stor på dette stedet, slik at det ikke skjer noen skjæring. Stanseverktøyet med sine patriser og matriser er i prinsipp kjent, og er derfor ikke vist nærmere i tegningen. Tverrsnittet på patrisen og matriseåpningen svarer i dette eksempel til spikerformen som er vist i fig.l og 2, men det kan naturligvis avvike avhengig av den aktuelle spikerformen.

Ved hjelp av et hensiktmessig mateutstyr, som ikke er vist i figurene, blir emnestrimmelen matet skrittvis til stanseverktøyet, slik at dette stanser ut spikerplata med ei eller flere rekker spikerpar for hvert slag. F.eks. kan det med utstyr som vist i fig.8 stanses ut to rekker spikerpar samtidig på det emnet som er vist i fig.l, mens strimmelen beveges framover.

I samsvar med oppfinnelsen blir rue eller riflete sektorer 4 som strekker seg i strimmelens lengderetning, d.v.s. i materetningen tildannet på emnestrimmelen før spikerne stanses, idet disse sektorene har hovedsaklig tversløpende eller diagonale spor, tenner eller kammer i forhold til strimmelens lengderetning, i en avstand på f.eks. 1-3 mm. Disse sektorene er blitt plassert slik at de strekker seg langs de områder av strimmelen som spikrene skal stanses ut av. Spikrene er altså riflet på tvers, noe som forbedrer spikerens gripekraft og styrken på sammen-føyningen. Den beskrevne framgangsmåte gjør det mulig å foreta riflingen på den plane spikerflata på en økonimisk måte, noe som ikke har vært mulig, med kjente framgangsmåter.

Riflingen kan også påføres bit for bit i deler som tilsvarer spikerlengden, slik det er vist i høyre halvdel av spikerplata i fig.l, hvor det enda ikke har skjedd noen utstansing.

Når riflingen er utført på hensiktsmessig måte så som valsing eller pressing, blir styrken på platematerialet økt, slik at også dette bidrar til å øke styrken på den ferdige spikerplata og at det dermed kan brukes et tynnere plate-materiale. På denne måten oppnås også besparing i råmateriale.

Riflingen foretas vanligvis bare på en en side av plateemnet, d.v.s. på den ene sida som spikrene skal rage ut. Dette skjer med det formål at stanseverktøyet vil glatte riflingen på en side, når det stanser spikrene ut av plata. For at transporten av den stansete plata skal kunne skje uten forstyrrelser er stansefasen innrettet slik at patrisene 9 ligger under emnestrimmelen og matrisene 10 over (fig.8), slik at spikerene rager oppover og det stansete emnet kan lettere beveges til neste fase, hvor oppskjæringen emnestrimmelene til spikerplata, der hvor hver spiker skal plasseres, men før spikrene er stanset ut. Denne verktøy-typen kan utformes slik at den er festet til stanseverktøyet for spikrene. Riflemønsteret kan være framstilt på enden av et slikt verktøy og stanseverktøyet drives mot et plant motstykke. Riflingen kan også påføres på begge sider av plateemnet, særlig dersom spikrene skal framstilles slik at de rager ut vekselvis på begge sider av plata.

Når framgagnsmåten iføge oppfinnelsen gjennomføres, kan riflingen påføres spikerplate-emnet i forbindelse med framstillingen eller som en adskilt fase i avstand fra det utstyr som skal stanse ut spikerplata.

Ifølge en fordelaktig utførelseform av framgangsmåten ifølge oppfinnelsen, kan riflefasen gjøres ytterligere forbedret ved at emnestrimmelen til spikerplata er framstilt av kontinuerlig eller bitvis forhøyete sektorer som strekker seg ved siden av hverandre langs emnelengden eller lengden på riflingene, langs de områder hvor spikrene skal stanses ut. Denne fase gjennomføres særlig før riflingene påføres og formålet er å redusere påkjenningen på riflevalsen. Tildanningskrafta eller arbeidskrafta som kreves for påføring av riflingene er på denne måten redusert sammenliknet med riflinger som påføres på et fullstendig plant emne, hvor verktøytennene må trenge inn i mateialet som skal dannes, også Ved kanten av de fliker som skal tildannes. I utsnittet i fig.3 finnes det forhøyete sektorer 5 opptil hverandre, framstilt i emnet 1, hvilke rager ut fra plata omtrent likt med tykkelsen på denne. Denne formen for tildannelse kan skje med plateemnet ved hjelp av passende, kjente sporbærende valser o.l. Valsene kan være plassert på en felles aksel, med passende avstand innbyrdes og med muligheter for justering på kjent måte.

I tillegg til det faktum at den beskrevne tildannelse av forhøyete sektorer for riflingen gjør det lettere å framstille fortanningen på emnestrimmelen, har det også en fordelaktig effekt på verktøyet indirekte, ved at fortanningen nå kan være jevn og kontinuerlig i akseretningen. På den måten kan slitasjen på verktøyet kompenseres ved at verktøyet beveges i akseretningen, slik at den ubrukte delen av verktøyet kan utnyttes. Levetida for verktøyet blir dermed lengre, noe som i praksis kan ha meget stor økonomisk betydning. I tillegg kan det oppnås ytterligere fordeler med hensyn til verktøyutformingen, i tillegg til økningen i styrken og stivheten på emnestrimmelen selv.

Ved en annen utførelsesform for apparatet for framstilling av spikerplata i samsvar med oppfinnelsen, mates emnestrimmelen fra hjulet 6 til en maskin 7 som her bare er antydet med en brutt linje (fig.11). I dette utstyret består den første del i rettevalser 15, hvoretter det er plassert et par profileringsvalser 16 som samtidig kan virke som merkeutstyr ved å forsyne produktet med tilvirkingsnummer og merker. Profileringsvalsene former det mønster 5 av forhøyninger som er beskrevet ovenfor. Deretter kommer verktøyet 12 som lager riflingsmønsteret. Riflings-verktøyet kan være et valsepar eller annet hensiktsmessig verktøy. For det neste arbeidstrinn, stansingen av spikrene, er det anordnet to valser, patrisevalsen 17 og matrisevalsen 18 som roterer mot hverandre, nær berøringen, idet patrisene

9 og matrisene 10 er plassert på omkretsene, slik at de

tilsvarer avstanden mellom spikerrekkene, og slik at patrisene og matrisene treffer hverandre nøyaktig når de to valsene roterer sammen med en konstant hastighet. Emnestrimmel 1 for spikerplatene blir altså ført mellom de to valsene. Dette betyr at stansingen av spikerne skjer kontinuerlig uten slag. Spikrene skjæres ut av plata med unntak av fotpartiet som forblir forbundet med emnestrimmelen. Uttrykkingen av spikrene slik at de blir stående vinkelrett ut fra plata oppnås ved passende utforming av matrise og patrise, som sørger for passende knekking av spikrenes fotparti. Rotasjonen av valsene gjennomføres ved hjelp av en passende overføring, f.eks. tannhjulsdrev. Matrisene og patrisene som brukes ved stansingen av spikrene, er anbrakt i rekker langs omkretsen på valsene, i samsvar med avstanden mellom spikerrekkene.

Spikerrekkene til spikerplata ifølge fig.l står hovedsaklig vinkelrett på endestrimmelens lengde. Tilstøtende spiker er vendt mot motsatte sider av rekka, på denne måten blir påkjenningen på spikrene fordelt jevnere over plata. Denne utforming er dessuten fordelaktig med hensyn til oppbygningen og vedlikeholdet av verktøyet.

Spikerrekkene kan naturligvis være plassert på en slik måte at de strekker seg diagonalt over strimmelen. Patrisene og matrisene må da være plassert tilsvarende i diagonal-rekker på valsene 17 og 18. Fordelen med slik diagonal plassering er hovedsaklig at

påkjenningen på verktøyet fordeles jevnere, fordi de forskjellige deler av verktøyet kommer i skjærestilling på forskjellige tidspunkt.

En særlig fordel ved denne verktøyutforming hvor patrisene og de tilsvarende matriser er anbragt på valser som roterer mot hverandre og som emnestrimmelen føres mellom, er at levetida til verktøyet økes betydelig. I tillegg reduseres vibrasjonen og støy på grunn av slag, som har vært til ulempe for omgivelsene, de ansatte og utstyret. Dessuten oppnås en stor fordel sammenliknet med kjent utstyr med at det oppnås en langt større produksjon pr. tidsenhet, fordi emnestrimmelen beveges kontinuerlig. Tas det hensyn til kvaliteten på produktet får dette stor betydning.

Utformingen av det nevnte roterende stanseverktøy er

vist nærmere i figurene 12 og 13, hvor patrisevalsen 17 er plassert under og mattisevalsen 18 over. For å gjøre det enklere er det bare vist en rekke patriser og matriser i figuren. Diameteren på valsene 117 og 18 må være tilstrekkelig stor til at kontaktvinkelen blir liten når stanseverktøyet berører flata på emnestrimmelen.

Patrisevalsen kan være utformet på hensiktsmessig måte med festeskiver 19 og mellomliggende skiver eller plater 20, hvilke er festet til en felles aksel ved hjelp av en bolt e.l. Tykkelsen på skivene 19 og 20 er bestemt på basis av den innbyrdes avstand sideveis mellom patrisene. For å feste patrisene finnes det radiale lommer eller åpninger 21, som er plasssert jevnt fordelt langs omkretsen til skivene 19. Lommene 21 er framstilt og utformet med forholdsvis stor nøyaktighet slik at patrisenes stamme passer inn i dem med tilstrekkelig nøyaktighet. I forbindelse med lommene kan det også finnes elementer for å holde patrisene på plass. Disse er imidlertid ikke vist i tegningen, fordi de kan være av kjent slag. Låsingen av patrisene kan i dette tilfelle skje ved at hele patriserekka låses ved hjelp av en bolt som er antydet med brutt linje 22 i fig.13. Tykkelsen på patrisen er således litt større enn tykkelsen på skivene 19, slik at patrisene blir innklemt mellom skivene 20.

Bærevalsen 18 for matrisene kan i prinsipp være av tilsvarende oppbygning, med et sett festeskiver for matrisene og mellomliggende skiver. Ifølge en meget enkel utførelsesform (12 og 13) er matrisevalsen ikke vanligvis tilknyttet adskilte motvalser med åpninger som tilsvarer tverrsnittsformen til patrisen, men matrisene er sammensatt av flere skiver 23 og mellomliggende skiver 24 mellom disse, som er arrangert i en gruppe på en felles aksel og festet nær orakretsflata ved hjelp av bolter parallelle med akselen. Mellomskivene 24 har litt mindre diameter enn matriseskivene 23 og de er så mye tykkere enn patrisen som tilsvarer skjæreklaringen. Matrisene er således tildannet langs omkretsen på matriseskivene, hver på en lomme mellom tilstøtende skiver, gjennom hvilken patrisen når skjære-fasen. Siden skjæringen for spikerplata er så smal, er denne typen enkel matrise fullstendig tilstrekkelig, selv om lommene er åpne i lengderetningen. Matriseskivene er blitt herdet langs omkretsflata, og den nødvendige sliping kan lett foretas med sylindersliping. Denne verktøyoppbygning er meget fordelaktig med hensyn til vedlikehold, fordi verktøyet er så enkelt å slipe og monteringen ikke krever spesiell nøyaktighet.

Driften av stanseverktøyet er og6å illustrert i fig.12, hvor det skjærer ut spikeren i spikerplata, idet denne figur viser hvordan spikerne skjæres ut av spikerplata, og hvordan plata påvirkes under rullebevegelsen. Patriseplata er avkantet på hensiktsmessig måte, slik at den starter skjæringen fra spikerenden. Skjæringen forsettes således mot spikerfoten mens patrise og matrise rulles mot hverandre og ved enden av skjæringen blir spikeren knekket mot en tilnærmet oppreist stilling i forhold til emnestrimmelen.

Ifølge en spesiell utførelsesform som er vist i fig. 4-7, blir spikrene på spikerplata stanset slik at det med utgangspunkt i en skjoereåpning dannes to spikre med forskjellig lengde, 2a hhv.2b. Spikerenden er skråttstilt i ulike retninger slik det er vist i figurene. Når spikrene har forskjellige lengder på forskjellige steder, vil trykkrafta som kreves for å presse spikerplata inn i treverket være jevnere fordelt, slik at innpressingen kan skje uten feil. Den tverrsnittsformen som er vist i fig.5-7, med konveks bøyning mot riflingen, øker spikerstivheten og forbedrer holdekrafta. Stansingen av spikerne ved den framgangsmåten som er angitt ifølge oppfinnelsen blir hensiktsmessig utført ved hjelp av patriser i samsvar med figurene 14-16. En skrå, avfaset, avtrappet leppe 25 er blitt formet i patriseenden, hvilken i det første trinn av skjæringen danner det skråskjær som bevirker at spikerenden dannes. Deretter skjæres patrisens sidekanter 26 ut sidene til den lengste spikeren 2a og den avrundete overgangsflata 27 i forbindelse med endedelen til leppen 26 knekker spikeren utover. Skjæringen av den korteste spikeren 2b starter litt etter skjæringen av spikeren 2a fordi leppene 28 som skjærer denne, trer i virksomhet litt etter leppene 26 på grunn av høydeforskjell. I forbindelse med leppene 28 finnes det også ei overgangsflate 29 som knekker spikeren utover i den siste del av stansingen. Patriseflata mellom leppene 26 og 28 kan være gjort konveks på hensiktsmessig måte slik at spikerne følgelig får konvekst tverrsnitt.

Etter at spikerne er blitt formet mellom patrisevalsen og matrisevalsen som roterer sammen med emnestrimmelen mellom seg, er neste trinn oppretting av spikerne som kan være skråttstilt. Ifølge oppfinnelsen kan dette oppnås ved hjelp av et valsepar, hvor den ene valsen 30 er sylinderformet og den andre 31 har tversgående spor som tilsvarer tennene i et tannhjul, med evolvert flate, men hvor tannåpningene er smalere. Avstanden tilsvarer avstanden mellom spikerrekkene. Når spikrene møter disse tanngapene blir de rettet opp til tilnærmet oppreist stilling i forhold til plata.

Etter at spikrene er opprettet, utføres kappingen av emnet i de ønskete lengder. Dette skjer på heniktsmessig måte ved hjelp av et par kappevalser 32 og 33 som er plassert hhv. over og under emnet, og som begge har motstående skjærekanter 34 og 35 med avstand i omkrets-retningen som tilsvarer kappelengden. Kantene er tilpasset slik til hverandre at når valseparet roterer med konstant hastighet, svarende til matehastigheten til emnestrimmelen, går de i inngrep med hverandre med skjærvirkning, slik at emnet skjæres opp i tilsvarende spikerplate. Kantvalsene kan skiftes ut dersom det ønskes. Alternativt kan det brukes en annen hensiktsmessig, kjent verktøyform for å skjære opp spikerplatene. I fig. 17 og 18 er det vist to ytterligere spikerformer. Når det gjelder styrken på spikerplata, er det fordelaktig dersom det kan brukes utforminger hvor to eller flere spikere er blitt tildannet av samme stanseåpning. Ved slik utforming er det enkelt å rifle spikrenes plane flate i samsvar med oppfinnelsen. Det er således mulig å framstille spikerplater hvor de tette områder mellom spikeråpningene er betydelig bredere, slik at skjærestyrken i tverr-retningen blir betydelig forbedret sammenliknet med kjente utforminger.

Ifølge en spesiell utførelsesform som er vist i fig. 4-7, blir spikrene på spikerplata stanset slik at det med utgangspunkt i en skjæreåpning dannes to spikre med forskjellig lengde, 2a hhv.2b. Spikerenden er skråttstilt i ulike retninger slik det er vist i figurene. Når spikrene har forskjellige lengder på forskjellige steder, vil trykkrafta som kreves for å presse spikerplata inn i treverket være jevnere fordelt, slik at innpressingen kan skje uten feil. Den tverrsnittsformen som er vist i fig.5-7, med konveks bøyning mot riflingen, øker spikerstivheten og forbedrer holdekrafta. Stansingen av spikerne ved den framgangsmåten som er angitt ifølge oppfinnelsen blir hensiktsmessig utført ved hjelp av patriser i samsvar med figurene 14-16. En skrå, avfaset, avtrappet leppe 25 er blitt formet i patriseenden, hvilken i det første trinn av skjæringen danner det skråskjær som bevirker at spikerenden dannes. Deretter skjæres patrisens sidekanter 26 ut sidene til den lengste spikeren 2a og den avrundete overgangsflata 27 i forbindelse med endedelen til leppen 26 knekker spikeren utover. Skjæringen av den korteste spikeren 2b starter litt etter skjæringen av spikeren 2a fordi leppene 28 som skjærer denne, trer i virksomhet litt etter leppene 26 på grunn av høydeforskjell. I forbindelse med leppene 28 finnes det også ei overgangsflate 29 som knekker spikeren utover i den siste del av stansingen. Patriseflata mellom leppene 26 og 28 kan være gjort konveks på hensiktsmessig måte slik at spikerne følgelig får konvekst tverrsnitt.

Claims

1. Spikerplate for bruk som forbindelseselement ved sammenføyning av tredeler, og særlig i forbindelse med sperrverk, hvilken har en basisplate, hvorfra det er utformet et sett spiker eller liknende som rager ut på minst en side, og som er beregnet på å trenge inn i treverket som skal sammenføyes når spikerplata festes til sammenføyningen ved at den presses inn, idet spikrene (2) er blitt tildannet ved å stanse et emne (1) på en slik måte at spikrene dannes ved delvis oppskjæring av emnet, og knekking slik at de blir stående tilnærmet vinkelrett på emnets flate og forblir forbundet ved emnet ved hjelp av fotpartiene, og hvor spikrene (2) har tversgående fortanning eller rifling hovedsaklig i emnets lengderetning, idet denne riflingen (4) er påført spikrenes (2) plane side karakterisert ved at spikrene (2) er anbrakt på forhøyete sektorer (5) som strekker seg i emnets lengderetning og som er forhøyet litt over grunnivået til spikerplata.

2.Spikerplate i samsvar med krav 1, karakterisert ved at spikernes (2) tverrsnitt er konvekst mot riflingen (4).

3. Framgangsmåte for framstilling av spikerplater i samsvar med krav 1, hvor en emnestrimmel (1) mates inn på kjent måte gjennom et stanseapparat for utstansing av spiker, idet emnet forsynes med hovedsaklig tversløpende rifling eller fortanning (4) i de områder hvor spikrene skal stanses ut, karakterisert ved at emnestrimmelen (1) forsynes med langsgående opphøyde sektorer (5), der emne-strimmelens flate er hevet over egnets basisnivå, slik at riflingen e.l. (4) påføres disse sektorene (5), av hvilke spikrene skal formes.

4. Framgangsmåte i samsvar med krav 3, karakterisert ved at riflingen tildannes ved en forming, så som valsing eller pressing.

5. Framgangsmåte i samsvar med krav 3, karakterisert ved at riflingen påføres i kontinuerlige sektorer.

6. Framgangsmåte i samsvar med krav 3, karakterisert ved at riflingen påføres stykkevis i områder som tilsvarer spikerlengden.

7. Framgangsmåte i samsvar med krav 3, karakterisert ved at riflingen blir framstilt ved hjelp av en slagkant, f.eks. på tilsvarende måte som ved filtilvirkning.

8. Framgangsmåte i samsvar med krav 3, karakterisert ved at riflingen påføres på tvers av emnet, ved hjelp av et sponfraskillende verktøy.

9. Apparat for gjennomføring av framgangsmåten i samsvar med krav 3-8, hvor en emnestrimmel (1) er beregnet på å mates på kjent måte gjennom en stansemaskin for utstansing av spiker, idet emnet ved hjelp av et rifle-verktøy (12) forsynes med en hovedsaklig tversløpende oppruing eller rifling (4) på de stedene der spikerne skal stanses ut, karakterisert ved at et formeverktøy (16) er plassert foran rifleverktøyet (12) for å forsyne emnestrimmelen (1) med langsgående, hevete sektorer (5) der strimmelflata er hevet noe over emnets grunnivå, og at rifleverktøyet er anordnet for å påføre riflingen e.l. på disse sektorene (5), som spikrene skal formes av.

10. Apparat i samsvar med krav 9, karakterisert ved at verktøyet (12) for påføring av rifling (4) er innrettet slik at det samtidig virker som mateorgan for strimmelen og mater den fram til et stanseverktøy (8, 17, 18) og videre til et skjæreverktøy (11. 32, 33).

11. Apparat i samsvar med krav 9, karakterisert ved at det er innrettet for å drives Kontinuerlig, idet minste ved tilnærmet konstant hastighet, slik at patriser (9) og matriser (10) som brukes for stansing av spikrene er anordnet på omkretsen til roterende valser (17, 18), som roterer med samme hastighet som emnestrimmelen slik at patrisene (9) og matrisene (10) samarbeider under rullebevegelsen og på den måten skjærer og former spikrene til spikerplata.

12. Apparat i samsvar med krav 11, karakterisert ved at det for utretting av i spikrene (2) er anbrakt to valser (30, 31), en (30) med sylinderform og den andre (31) tilsvarende et tannforsynt hjul, hvor tannåpningene har en evblventflate slik at emnet med spikrene kan bevege seg mellom valsene, slik at spikrene blir rettet ut når de møter tannåpningene som er blitt utformet i samsvar med den avstand som tilsvarer avstanden mellom spikerrekkene innbyrdes.