NO173926B - Fremvisningseske for flere smaa artikler og emne for aa danne en slik eske - Google Patents

Description

Oppfinnelsens område

Denne oppfinnelse angår fremvisningsesker for et fler-tall små gjenstander eller artikler, idet eskens endeplate befinner seg i avstand fra endeveggen til den celle i hvilken gjenstandene er inneholdt.

Oppfinnelsens bakgrunn

Esker for emballering og fremvisning av gjenstander, som sukkertøy, er typisk forsynt med åpne celler for å motta og fremvise sukkertøy. Et klart plastomslag anvendes for å dekke åpningen til cellen for å holde sukkertøyet på plass i esken.Som regel er det den -utskårne del i topplokket som gjør det mulig for en person å se inn i cellen, avsluttet kort før eskens ender, slik at topplokkdelene som er tilgrensende til plateendene, kan trykkes med grafiske tegn.

Eskene skipes til pakkeren i form av flate eller sammenfal ne hylser som inneholder de nødvendige brettelinjer og utskjæringer til å gjøre det mulig å fremstille esken. Slike emner er generelt forsynt med en endeklaff-anordning som består av støvklaffer som strekker seg fra eskens sidevegger, og en endeeskeklaff som er bundet til støvklaffene. Bindingen av klaffene blir som regel oppnådd ved å oppvarme på forhånd påført klebemiddel for å aktivere dette. Den erholdte eske oppfører seg tilfredsstillende,

men er forholdsvis kostbar å fremstille på grunn av den kostbare limingsoperasjon. I tillegg til omkostningene med å påføre limet som sådant på forhånd bidrar den energi som er nødvendig for å oppvarme klebemidlet og den ekstra tid det tar for å aktivere klebemidlet og holde klaffene sammen inntil de er blitt bundet, betydelig til produksjonsomkost-ningene .

Det er klart at det ville være fordelaktig å ha en fremvisningseske for flere gjenstander og som byr på alle fordelene ved de for tiden tilgjengelige esker, men som er mer økonomiske å produsere.

Kortfattet op psummering av o<p>pfinnelsen

Oppfinnelsen angår en fremvisningseske for flere små artikler og inneholdende minst én celle for å motta artikler som skal emballeres og fremvises, hvor hver celle har en bunnvegg som er forbundet med sidevegger og endevegger, idet esken er av den type som omfatter: en bunnplate som også omfatter bunnveggen av en celle, en topplate som inneholder en utskjæring som er forbundet med hver celle og gjør det mulig å beskue innholdet i cellen,

sideplater som er forbundet med topp- og bunnplatene, idet hver sideplate omfatter en sidevegg av en celle,

og fremvisningsesken er særpreget ved at minst én av endeveggene for hver celle omfatter en klaff som er brettbart forbundet med cellens bunnvegg,

at eskens sideplater strekker seg over en vesentlig avstand forbi endeveggklaffen og har en klaff brettbart forbundet med denne, idet sideplate-klaffene strekker seg på tvers av sideplatene og er i det vesentlige parallelle med og i avstand fra endeveggklaffen,

at eskens topplate strekker seg forbi den ovennevnte endeveggklaff og har en første brettbart forbundet klaff som kontakter sideplateklaffenes ytre flater for å danne en del av eskens endeplate,

at eskens topplate har en annen klaff som er brettbart forbundet med den første klaff og kontakter sideplateklaffenes innvendige flater for å fullstendiggjøre dannelsen av eskens endeplate,

og at topplaten har en tredje klaff som er brettbart forbundet med den annen klaff og strekker seg fra sideplatek-laf f enes innvendige flater til cellens endevegg, hvorved den tredje klaffs frie ende kontakter cellens endevegg for å danne en friksjonslås mot cellens endeveggklaff.

Oppfinnelsen angår også et emne for å danne en fremvisningseske ifølge oppfinnelsen, og emnet er særpreget ved de i krav 6's karakteriserende del angitt trekk.

Ved oppfinnelsen tilveiebringes en mer økonomisk eske ved at den fjerner behovet for endeklaffklebemiddel. Esken er likevel sterk, og endeklaffanordningen er sikker og istand til lett å motstå spenningene under håndtering og skipning. Dette er blitt oppnådd ved å tilveiebringe en særpreget friksjonslås for å holde endeklaffene på plass. Mer spesielt er topplaten forsynt med brettbart forbundne klaffer hvorav den første er brettet ned mot de ytre flater av støvklaffene, av hvilke den annen er brettet opp mot støvklaffenes innvendige flater, og av hvilke den tredje er kilt mellom frem-visningscellens endevegg og den endeplate som dannes av den kombinerte konstruksjon av de første to klaffer og støv-klaf f ene. Selv om esken kan produseres med maskin, kan den også lages for hånd, hvilket er fordelaktig ved korte kjøringer ellr kjøringer av spesielle størrelser eller ut-formninger .

Andre særtrekk og sider ved oppfinnelsen såvel som dens forskjellige fordeler vil bli mer klare i den detaljerte beskrivelse av den foretrukne utførelsesform som følger.

Kortfattet beskrivelse av tegningene

Fig. 1 er en billedmessig presentasjon av en enkelt- celleyfremvisningseske ifølge den foreliggende oppfinnelse for gjenstander, Fig. 2 er en billedmessig presentasjon lignende den ifølge Fig. 1, men viser undersiden av esken,

Fig. 3 er et oppriss sett ovenfra av et sammenfalt

emne anvendt for å lage en typisk kjent gjenstandsfrem-visningseske med en enkelt celle, Fig. 4 er en delvis billedmessig presentasjon av bunnsiden av en ende av fremvisningseskeemnet ifølge Fig. 3 i henhold til teknikkens stand, vist efter at det sammenfalne emne er blitt reist opp og er klart for fabrikasjon, Fig. 5 er et oppriss lignende det ifølge Fig. 4, men viser emnet efter at det er blitt delvis brettet,

Fig. 6 er et oppriss sett ovenfra av et sammenfalt

emne anvendt for fabrikering av en enkeltcellet gjenstands-

fremvisningseske ifølge den foreliggende oppfinnelse,

Fig. 7 er en delvis billedmessig presentasjon av bunnsiden til én ende av fremvisningseskeemnet ifølge Fig. 6 og vist efter at det sammenfalne emne er blitt rettet opp og er klart for fabrikering, Fig. 8-12 er lignende oppriss som det ifølge Fig. 1, men viser emnet i fabrikasjonstrinnrekkefølge, idet den ferdig fremstilte kartongende er vist på Fig. 12, Fig. 13 er et oppriss som viser et delsnitt gjennom den ferdig fremstilte eske, tatt langs linjen 13-13 ifølge

Fig. 12,

Fig. 14 er en billedmessig presentasjon av den øvre side av en fremvisningseske ifølge den foreliggende oppfinnelse med to parallelle celler i avstand fra hverandre, Fig. 15 er en delvis billedmessig presentasjon av bunnsiden av fremvisningsesken ifølge Fig. 14 og viser én ende av emnet efter at dette er blitt reist opp og er klart for fabrikasjon,

Fig. 16 er et oppriss lignende det som er vist på

Fig. 15, men viser emnet i et produksjonsmellomtrinn, og Fig. 17 er et annet oppriss lignende det som er vist på Fig. 15, men viser eskeenden efter at esken er blitt helt fremstilt.

Beskrivelse av oppfinnelsen

Under henvisning til Fig. 1 omfatter fremvisningsesken 10 en topplate 12 som er brettbart forbundet med sideplater 14 og endeplater 16. Sideplatene er dessuten brettbart forbundet med en bunnplate 18. Topplaten 12 er skåret ut innen området for en enkelt celle 13 hvis bunnvegg er dannet av bunnplaten 18, hvis sidevegger er dannet av sideplatene 14 og hvis endevegger er dannet av vegger 20. Endeveggene 20 er således skilt fra endeplatene 16 med den avstand som topplaten 12 strekker seg innad fra endeplatene 16.

Selv om eskens innhold ikke er vist, vil det forstås at sukkertøy eller andre gjenstander vil være inneholdt i cellen 13 og vil kunne ses gjennom et klart omslag, ikke vist, som hindrer gjenstandene fra å falle ut.

Som vist på Fig. 2 illustrerer eskens 10 bunnside anordningen hvor bunnplaten 18, som også er cellens 13 bunnvegg, er avsluttet ved cellens endevegger 20 efterlatende et åpent rom ved hver ende av esken avgrenset av endeveggen 20, endeplaten 16 og endedelene av sideplatene 14. Det åpne rom er resultatet av det mekaniske festearrangement som gjør det mulig for fremvisningsesken ifølge oppfinnelsen å bli fabrikert uten anvendelse av klebemiddel.

For klarere å forstå forskjellene mellom den foreliggende oppfinnelse og vanlig anvendte kjente esker er et typisk kjent eskeemne vist på Fig. 3, og trinnene for å fabrikere emnet til en fremvisningseske er vist på Fig. 4 og 5. Under henvisning først til Fig. 3 omfatter eskeemnet 30 seksjoner 32 som svarer til topplaten for esken dannet fra emnet, en seksjon 34 som svarer til eskens bunnplate, og seksjoner 36 som svarer til eskens sideplater og som er forbundet med seksjoner 32 og 34 ved hjelp av brettelinjer henholdsvis 38 og 40. Klaffer 42 som er forbundet med seksjoner 32 ved hjelp av brettelinjer 44, svarer til eskens endeplater, hvilket også lignende klaffer gjør som er forbundet med seksjonen 34, ikke synlig på Fig. 3. Klaffene 46 som ved hjelp av brettelinjer 48 er forbundet med seksjonen 36 vist til venstre på tegningen, svarer til de støvklaffer som er lokalisert på én side av esken. Lignende klaffer som ikke er synlige på dette oppriss fordi de er dekket av klaffer 42, er også forbundet med seksjoner 36 som er vist til høyre på tegningen, og de svarer til støvklaffene som er lokalisert på den annen side av esken. Emnet som iakttatt i henhold til Fig. 3 er i sammenfallen tilstand. For å reise det opp for fabrikasjon blir seksjonene 36 brettet opp til vertikalen, hvorved seksjonene 32 heves fra seksjonen 34.

Under henvisning til Fig. 4 er eskeemnet 3 0 i henhold til teknikkens stand vist slik dette ville se ut efter at seksjonene 36 er blitt brettet opp for å skille seksjonene 32 og 34. For bedre å kontrastere bretteoperasjonen ifølge den foreliggende oppfinnelse fra dem i henhold til teknikkens stand er opprettingsemnet blitt vist på samme måte som esken ifølge den foreliggende oppfinnelse er vist, med seksjonen 34 i den øverste stilling. På dette oppriss er klaffen 50 som er lignende klaffen 42, synlig og er vist forbundet med seksjonen 34 via en brettelinje 52. Som vist er klaffene 42, 46 og 50 ennu ikke blitt brettet langs deres

brettelinjer.

Fig. 5 illustrerer et senere stadium av fabrikasjonen av esken i henhold til teknikkens stand slik denne vil se ut efter at klaffen 50 er blitt brettet ned og støvklaffer 46 er blitt brettet mot denne. På dette punkt vil klaffen 42 derefter bli brettet opp mot klaffen 50 og støvklaffer 46 for å avslutte endeplateoppbygningen. Det bør forstås at støvklaffene 46 vil være blitt limt til klaffen 50 og at klaffen 42 vil være blitt limt til klaffen 50 og støvklaffene 46 for å holde klaffene på plass og gi eskens konstruksjon den nødvendige stivhet. Hele denne operasjon vil bli utført med en automatisk fabrikasjonsmaskin som er nødvendig på grunn av den nødvendige oppvarming av på forhånd påført klebemiddel på de påvirkede klaffdeler og det trykk som må påføres for å holde komponentene på plass inntil klebemidlet har bundet klaffene sammen. Da topplatedelenes 3 2 innvendige ender er uunderstøttet mellom sideplatene, er topp-platen begrenset ved den avstand den kan strekke seg fra endeplatene, hvorved det rom begrenses som kan gjøres til-gjengelig for grafiske tegn.

Under henvisning nå til Fig. 6 omfatter det sammenfalne emne 60 ifølge den foreliggende oppfinnelse og som anvendes for å lage esken 10 ifølge Fig. 1 og 2, en seksjon 12 som svarer til eskens 10 topplate 12, seksjoner 14 som svarer til sideplatene, og en seksjon 18 som svarer til cellens 13 bunnvegg. Seksjonene 14 er forbundet med seksjonen 12 via brettelinjer 62 og med seksjonen 18 via brettelinjer 64. Støvklaffer 66 er forbundet med seksjonene 14 via brettelinjer 68, mens klaffer 16 som svarer til eskens endeplater, er forbundet med seksjoner 12 via brettelinjer 70.

I tillegg til den så langt beskrevne konstruksjon innbefatter emnet 60 også klaffer 72 som er forbundet med klaffene 16 via brettelinjer 74, og ytterligere klaffer 76 som er forbundet med klaffene 72 via brettelinjer 78.

På et oppriss lignende det ifølge Fig. 4 viser Fig. 7 emnet ifølge Fig. 6 efter at sideplatene 14 er blitt brettet opp for å utvide det sammenfalne emne. Som på Fig. 4 er det oppreiste emne vist med bunncelleveggen 18 eksponert slik at den er synlig for klarere å vise platens endekon-struksjon, og med topplaten understøttende esken og skjult. Istedenfor én enkelt klaff som strekker seg fra bunnveggen, som ved anordningen i henhold til teknikkens stand, anvendes i henhold til den foreliggende oppfinnelse to klaffer. En klaff 20 er forbundet med bunncelleveggen 18 via en brettelinje 82, og en klaff 84 er forbundet med klaffen 20 via en

brettelinje 86.

Som vist på Fig. 8 er det første trinn for å danne cellens endevegg å brette klaffen 20 ned rundt brettelinjen 82 inntil klaffen er perpendikulær på bunnveggen 18. Sam-tidig blir klaffen 84 brettet opp rundt brettelinjen 86 til en stilling perpendikulær på klaffen 20. Ved disse trinn blir klaffen 20 cellens endevegg, og klaffens 84 innvendige side befinner seg i inngrep med topplatens 12 innvendige side slik at det fås en dobbelt materialtykkelse på dette sted. Den avstand som klaffen 20 strekker seg over fra dens brettelinje 82, er den samme som cellens dybde. For-trinnsvis er den avstand som klaffen 84 strekker seg over fra dens brettelinje 86, den samme som den avstand topp-platen strekker seg over innad fra endeplaten selv om det ikke er av vesentlig betydning at dette forhold foreligger.

Under henvisning til Fig. 9 er det neste trinn å

brette inn støvklaffene 66 slik at de blir perpendikulære på sideplatene 14. Dersom klaffen 84 strekker seg hele strekningen til dette punkt, vil støvklaffene støte an mot klaffens 84 ytterste kant ved støvklaffenes nederste kanter. I ethvert tilfelle foreligger en vesentlig avstand mellom de innbrettede støvklaffer og endecelleveggen 20.

Som vist på Fig. 10 er det neste fabrikasjonstrinn for esken å brette opp klaffen 16 rundts dens brettelinje 17 slik at 'dens innvendige flate kommer i kontakt med støv-klaffenes utvendige flater. De øvrige to klaffer 72 og 76 blir derefter brettet rundt deres brettelinjer 7 4 og 7 8 på trekkspillaktig måte slik at klaffens 72 innvendige flate kommer i kontakt med støvklaffenes 72 og 7 6 innvendige flater og slik at klaffens 76 innvendige flate ligger over og befinner seg i kontakt med klaffens 84 ytre flate. Bretteoperasjonen i dette siste trinn er vist slik den vil synes å forløpe på Fig. 11, og bunnen av én ende av den ferdige eske er vist på Fig. 12.

Forholdet mellom elementene i den ferdige eske er vist klarere i snitt på Fig. 13 hvor det kan ses at cellebunn-veggen 18 er brettet slik at klaffen 20 blir endecelleveggen. Det kan også ses at toppveggen 12 er brettet slik at klaffen 16 på den ene side og klaffen 72 på den annen side klemmer støvklaffene 6 6 mellom seg under dannelse av eskens endeplate. Klaffen 76 som er forbundet med klaffen 72, strekker seg mellom klaffen 72 og klaffen 20 og er slik dimensjonert at det foreligger en forholdsvis tett krafttilpasning for klaffen 7 6 mellom cellens endevegg og eskens endeplate. Klaffens 76 endekant står således i friksjonskontakt med klaffen 2 0 og holder på grunn av dens tette tilpasning cellens endevegger og esken i det vesentlige stive og opp-rettstående.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til en eske som bare inneholder en enkelt celle. For eksempel viser Fig. 14 en fremvisningseske 100 som inneholder to celler 102. For denne anordning innbefatter topplaten 104 en midtstrimmel 10 6 som strekker seg fra én ende av topplaten til den annen. Innvendige cellevegger 108 er forbundet med strimmelen 106 og er også brettbart forbundet med bunncelleveggene 110.

De andre sider av bunncelleveggene er brettbart forbundet med eskens sideplater 112 slik at cellenes yttervegger er

dannet av eskens sideplater og cellenes innervegger er dannet av celleveggene 108. Som for utførelsesformen med én enkelt celle er cellenes endevegger 114 innad i avstand fra væskens endeplate 116. Midtstrimmelen 106 skiller således de utskårne deler av den øvre plate som fører til cellenes indre.

Det ekspanderte dobbeltcelleeskeemne vist på Fig.15 svarer til det ekspanderte enkeltcelleemne vist på Fig. 7 ved at begge representerer eskeemner som er blitt reist opp og er klare for fabrikasjon. Klaffene 114 og de ytterligere klaffer 120 som er brettbart festet til disse, svarer til klaffene 20 og 24 ifølge Fig. 7, mens klaffer 116 og forbundne klaffer 122 og 124 svarer til klaffene 16, 72 og 76 ifølge Fig. 7.

Monteringsstadiumet for dobbeltcelleeskeemnet vist på Fig. 16 svarer til monteringsstadiumet for enkeltcelle-emnet ifølge Fig. 9. Stadiumet svarende til Fig. 8 er blitt sløyfet fordi de trinn som var innbefattet, er blitt beskrevet detaljert i forbindelse med dette oppriss. Under henvisning til Fig. 16 kan det ses at klaffer 114 er blitt brettet ned for å danne cellenes 102 endevegger og at de forbindende klaffer 120 er blitt brettet opp for å ligge flat mot topplaten 104. Støvklaffene 115 er blitt brettet perpendikulært på sideplaten 112 og er i avstand fra klaffene 114. Fra dette stadium fremgår det at klaffene 116,

122 og 124 vil bli brettet på den måte som er vist på Fig.10 og 11 for å nå den endelige ønskede eskeform som er vist på Fig. 17. Som for enkeltcelleutførelsesformen vist på

Fig. 12 innbefatter den ferdige eske en endeplate 116 i avstand fra endecelleveggene 114, og klaffen 124 holder ende-konstruksjonen på plass ved hjelp av den samme mekanisme som er beskrevet i forbindelse med Fig. 12 og 13.

De betydelige særtrekk ifølge den foreliggende oppfinnelse er ikke anvendelsesmessig begrenset til de to beskrevne spesifikke utførelsesformer. Selvfølgelig kan modifikasjoner foretas med cellene, som tilveiebringelse av avdelinger i cellene for å holde på enkeltgjenstander eller tilveiebringelse av endog flere celler enn to.

Den særpregede anordning ifølge oppfinnelsen gjør det mulig for fremvisningsesker å fabrikeres uten den kostbare limingsoperasjon, men likevel uten å tape den styrke som er nødvendig for å understøtte gjenstandene som er bårne og for å motstå de spenninger som forårsakes av skipning og håndtering. Ved dessuten å anvende et mekanisk låsesystem istedenfor den vanlige klebemiddelanordning kan eskene fabrikeres for hånd hvilket gjør det praktisk å skipe bare begrensede antall av fylte esker, hvilket ikke ville ha vært økonomisk dersom eskene hadde måtte fabrikeres maskinelt.

På grunn av at topplaten er understøttet ved begge endeplater og endecelleveggen, kan den dessuten strekke seg innad fra endeplaten over en forholdsvis stor avstand slik at det blir mulig å trykke grafiske tegn over en større flate enn hva som tidligere var mulig. Selv om mer kartong anvendes i esken ifølge denne oppfinnelse sammenlignet med de vanlige klebemiddelbundne esker, blir prisen for den ekstra lille mengde kartong langt mer motvirket av besparelsene som opp-står ved ikke å måtte anvende klebemiddel. For eksempel kan anvendelse av eskeemner med på forhånd påført klebemiddel lett koste i størrelsesordenen 30% mer enn den mekaniske eske ifølge den foreliggende oppfinnelse på grunn av prisen for klebemidlet, påføringen av dette på emnene, oppvarmingen av dette i fabrikasjonsmaskinen og den langsomme fåbrikasjons-tid som forårsakes av oppvarmings- og trykkpåføringstrinnene under fabrikasjonen.

Claims (8)

1. Fremvisningseske for flere små artikler og inneholdende minst én celle for å motta artikler som skal emballeres og fremvises, hvor hver celle har en bunnvegg som er forbundet med sidevegger og endevegger, idet esken er av den type som omfatter: en bunnplate (18;110) som også omfatter bunnveggen av en celle (13;102), en topplate (12;104) som inneholder en utskjæring som er forbundet med hver celle og gjør det mulig å beskue innholdet i cellen, sideplater (14;112) som er forbundet med topp- og bunnplatene, idet hver sideplate omfatter en sidevegg av en celle, karakterisert ved at minst én av endeveggene for hver celle (13;102) omfatter en klaff (20;114) som er brettbart forbundet med cellens bunnvegg (18;110), at eskens sideplater (14;112) strekker seg over en vesentlig avstand forbi endeveggklaffen (20;114) og har en klaff (66;118) brettbart forbundet med denne, idet sideplate-klaf fene (66;118) strekker seg på tvers av sideplatene (14;112) og er i det vesentlige parallelle med og i avstand fra endeveggklaffen (20;114), at eskens topplate (12;104) strekker seg forbi den ovennevnte endeveggklaff (20;114) og har en første brettbart forbundet klaff (16;116) som kontakter sideplateklaffenes (66;118) ytre flater for å danne en del av eskens endeplate, at eskens topplate (12;104) har en annen klaff (72;122) som er brettbart forbundet med den første klaff (16;116) og kontakter sideplateklaffenes (66;118) innvendige flater for å fullstendiggjøre dannelsen av eskens endeplate, og at topplaten (12;104) har en tredje klaff (76;124) som er brettbart forbundet med den annen klaff (72;122) og strekker seg fra sideplateklaffenes (66;118) innvendige flater til cellens endevegg, hvorved den tredje klaffs (76;124) frie ende kontakter cellens endevegg for å danne en friksjonslås mot cellens endeveggklaff (20;114).

2. Eske ifølge krav 1, karakterisert ved at esken inneholder to celler (102).

3. Eske ifølge krav 2, karakterisert ved at cellenes (102) innvendige sidevegger (108) er i avstand fra hverandre og at cellenes ytre sidevegger er dannet av eskens sideplater (112).

4. Eske ifølge krav 1, karakterisert ved at den innbefatter en annen klaff (84;120) som er brettbart forbundet med cellens en-deveggklaf f (20;114) idet den annen endeveggklaff (84;120) befinner seg mellom topplateforlengelsen og den tredje topplateklaff (76;124)

5. Eske ifølge krav 1, karakterisert ved at arealet av topplaten (12;104) mellom endeplaten (16;116) og den tilgrensende ende-veggklaf f (20;114) er av vesentlig størrelse slik at det er istand til å motta grafiske tegn av vesentlig størrelse og mengde.

6. Emne for å danne en eske som angitt i krav 1, karakterisert ved at minst én ende av bunnplaten (18;110) slutter i en vesentlig avstand foran den til-støtende ende av topplaten (12;104), at en klaff (20;114) ved hjelp av en brettelinje er forbundet med den nevnte ende av cellens bunnvegg (18;110) og er innrettet for å bli brettet opp slik at den blir cellens endevegg, at eskens sideplater (14;112) strekker seg i det vesentlige i den samme avstand utover enden av bunnveggen som eskens topplate, idet hver sideplate har en klaff (66;118) som er forbundet til denne ved hjelp av en brettelinje, og idet klaffene er innrettet til å bli brettet mot hverandre på tvers av sideplatene (14;112) og i det vesentlige parallelt med cellens endevegg, at en første klaff (16;116) er forbundet med toppplatens (12;104) ende via en brettelinje og er innrettet til å bli brettet opp mot side-plateklaf fenes (66;118) ytre flater når de befinner seg i deres tverrbrettede stilling, at en annen klaff (72;122) er forbundet med den første topplateklaff (16;116) ved hjelp av en brettelinje og er innrettet for å kontakte sideplateklaffenes (66;118) innvendige flater når de befinner seg i deres tverrbrettede stilling, og at en tredje klaff (76;124) er forbundet med den annen topplateklaff (72;122) ved hjelp av en brettelinje og er innrettet for å strekke seg fra de innvendige flater av de tverrbrettede sideplateklaffer (66;118) til cellens endevegg slik at den tredje klaffs (76;124) frie ende kontakter cellens endevegg under dannelse av en friksjonslås mot cellens endevegg.

7. Emne ifølge krav 6, karakterisert ved at det innbefatter en annen klaff (84;120) som er forbundet med bunnveggklaffen (20;114) via en brettelinje og innrettet til å ligge under topplaten (12;104) mellom cellens endevegg og de tverrbrettede sideplateklaffer (66;118), idet den tredje topplateklaff (76;124) er innrettet til å ligge under den annen bunnvegg-klaf f (84;120).

8. Emne ifølge krav 7, karakterisert ved at topplaten (12;104) inneholder en strimmel (106) som strekker seg langs lengden av dens sentrale del, idet to innvendige cellevegger (108) via brettelinjer er forbundet med strimmelens (106) sidekanter og med to bunncellevegger (110) som ligger i avstand fra hverandre, idet cellenes ytre sidevegger er eskens sideplater (112), hvorved når en flat hylse dannet fra emnet formes til en åpen hylse, vil den inneholde to celler tilgrensende til eskehylsens sidekanter skilt fra hverandre av en sentral av-standsstrimmel.