NO173530B - Radio-dataoverfoeringssystem - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et radio-dataoverføringssystem omfattende et antall på n (helt tall større enn 1) mottakingsantenner som innbyrdes har en lav mottakingskorrelasjon, en antennekoplingskrets for omkopling av inngangssignaler fra antennene med en syklus på l/n tidsluke, en mottakingskrets for forsterkning og demodulasjon av et antall på n av utgangssignalene fra antennekoplingskretsen, og deretter omforming av utgangssignalene til basisbåndsignaler, og en deteksj onskrets for deteksjon av utgangssignalene fra mottakingskretsen og deteksjon av de digitale data som overføres ved hjelp av basisbåndsignalene.

Fra GB-patentskrift nr. 2 006 578 er det kjent et radiooverføringssystem med flere mottakingsantenner som har lav innbyrdes mottakingskorrelasjon. Ved hjelp av en antennekoplingskrets koples antennene til en mottakingskrets etter tur, slik at hver antenne koples til mottakeren minst én gang pr. tidsluke, dvs. med en periode på l/n tidsluke eller mindre, hvor n er antall antenner. Systemet omfatter videre en mottakingskrets for forsterkning og demodulasjon, hvor signalet moduleres ned til en mellomfrekvens. Ved dette kjente system dreier det seg om radiomottakere som mottar et amplitudemodulasjonssignal selektivt via et antall antenner i én tidsluke, og hvor det deretter sammensettes et omhyllingsdeteksjons-utgangssignal av disse. Ved amplitudemodulasjon har man ikke de problemer som er knyttet til deteksjon av digitale signaler på grunn av at fasen av det mottatte, sammensatte signal varierer skarpt foran og etter den selektive mottaking i et slikt tilfelle hvor det digitale fasemodulasjonssignal mottas selektivt i én tidsluke og det deretter utføres fasedeteksjon av den sammensatte bølge.

Ved mobil radiokommunikasjon er inngangsbølger i de fleste tilfeller sammensatt av reflekterte bølger fra forskjellige bygninger osv., og både amplituden og fasen av de mottatte bølger, som er sammensatte signaler av sådanne reflekterte bølger, varierer på innviklet måte i overensstemmelse med bevegelsen av en mobil stasjon.

Fig. 1 og 2 illustrerer hvordan sådanne variasjoner forårsakes. På fig. 1 er det vist en basisstasjon S, en mobil stasjon M, to ref leks jonspunkter RI og R2, og to forskjellige bølgeruter a og b. Amplitudene av inngangsbølger som mottas fra henholdsvis rute a via ref leks jonspunktet RI og rute b via refleksjonspunktet R2, er representert ved Ea og Eb. Da refleksjonspunktene RI og R2 forskyves ved bevegelse av den mobile stasjon M, endres også fasene av inngangsbølgene som mottas via rutene a hhv. b, slik at det følgelig forårsakes variasjoner i både amplitude og fase av de sammensatte bølger, som vist ved bølgeformene A og B på fig. 2. Under et intervall III på fig. 2 erEa og Eb i hovedsaken like hverandre i relativ amplitude, og er i hovedsaken motsatt av hverandre i relativ fase. (Med henblikk på lettvint forklaring er dette intervall valgt som III.) Den sammensatte amplitude varieres derfor i stor utstrek-ning for til slutt å frembringe en skarp variasjon i den sammensatte fase, og følgelig fremkalle inversjon av denne. Under intervaller I og II henholdsvis før og etter denne variasjon forekommer det forholdsvis liten variasjon i både amplitude og fase.

Ved digital kommunikasjon med fasemodulasjon, hvor data overføres på grunnlag av en faseforskjell som oppnås med hensyn til fasen for en foregående bit, blir .det, dersom amplituden og fasen av det mottatte, sammensatte signal varieres sterkt som vist i intervallet III, vanskelig å detektere faseforskjellen i forhold til den foregående bit, og følgelig forårsakes det lett generering av kodefell. Slike skarpe variasjoner av amplituden og fasen opptrer i hovedsaken ved hver halv bølgelengde i de fleste tilfeller, selv om de også er avhengige av posisjonsrela-sjonen mellom refleksjonspunktene RI, R2 og den mobile stasjon M. For eksempel under de forhold som omfatter en kjøretøyhas-tighet på 40 km/h og en frekvens på 900 MHz (halv-bølgelengde på ca. 17 cm), sier det seg selv at skarpe amplitude- og fasevaria-sjoner opptrer i hovedsaken for hver 15 millisekunder (= 17/40 x 10<5>x 1/60 x 60). Dersom det nå antas at lengden av intervallet III har et forhold på ca. 1/10 til hele lengden, er data over 1,5 ms ikke i stand til å overføres på riktig måte, slik at det som resultat frembringes en meget stor kodefell. For å eliminere dette problem, har det tidligere vært vanlig å danne en feilkorreksjonskode med høy redundans, slik at en eventuell feil som skriver seg fra noen databortfall, kan korrigeres.

I det konvensjonelle radio-dataoverføringssystem hvor det som nevnt er uunngåelig å benytte en sådan feilkorreksjons kode med meget høy redundans, er hastigheten av de vesentlige overføringsdata lav i bruttoinnholdet, og dataoverføringshas-tigheten er derfor tvunget til å bli vesentlig redusert som følge av begrensningen av radiofrekvenstildeling. Det eksisterer dessuten ytterligere problemer ved praktisk bruk, innbefattet nødvendigheten av stor og komplisert dekodingsutrustning.

Formålet med oppfinnelsen er således å tilveiebringe et forbedret system som eliminerer en eventuell kodefell som skriver seg fra den forannevnte, skarpe amplitude- og fasevariasjon, og som er i stand til å utføre ønsket dataoverføring ved benyttelse av radiokretser uten at det er nødvendig med noen komplisert og stor feilkorreksjonskode.

Ovennevnte formål oppnås med et radio-dataoverførings-system av den innledningsvis angitte type som ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at systemet er av typen med differensiell fasemodulasjon, at deteksjonskretsen er en forsinkelsesdeteksjonskrets som differensielt detekterer utgangssignalene fra mottakingskretsen via en forsinkelseskrets med en f orsinkelsestid som er ekvivalent med én tidsluke, og at systemet videre omfatter en tidsinnstillingssignal-generatorkrets for uttrekking av dataene i én tidsluke fra forsinkelsesdeteksjonskretsens utgangssignal, og styring av antennekoplingskretsens omkoplingsvirksomhet med l/n varighet av en tidsluke, idet dataene detekteres ut fra de signaler som innføres via det nevnte antall på n antenner under hver l/n tidsluke.

Det skal bemerkes at det fra DE-utlegningsskrift nr. 2 918 269 er kjent et radio-dataoverføringssystem med flere mottakingsantenner som omfatter en forsinkelsesdeteksjonskrets, og hvor en taktgjenvinningskrets styrer uttrekkingen av dataene fra detektorkretsen. Dette kjente system omfatter en modulasjons-anordning for modulasjon av det mottatte signal med et mottaker-signal og som er anordnet for alle overføringsstrekninger, en summasjonsanordning for summasjon av alle modulerte signaler, en dif f eransedetektor hvis inngang er forbundet med summasjonsanord-ningens utgang, og et integrasjons- eller lavpassfilter som er tilkoplet til differansedetektorens utgang, idet mottakersignalet har samme periodevarighet som det digitale signal og den ortogonale betingelse er oppfylt for alle overføringsstrekninger. Systemet benytter således en signalsammensetningsmetode som er vesentlig forskjellig fra det foreliggende system.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til tegningene, der fig. 1 illustrerer ruter for forstyrrelsesbølger ved mobil radiokommunikasjon, fig. 2 viser grafisk sammenhengen mellom amplituden og fasen av forstyr-relsesbølgene på fig. 1, fig. 3 viser et blokkskjerna av et eksempel på et radio-dataoverføringssystem som omfatter den foreliggende oppfinnelse, fig. 4 og 5 illustrerer hvordan en operasjon utføres i systemet på fig. 3, der (A) representerer sammenhengen mellom tidsluker (hvor #n .står for en n'te tidsluke, og #ni står for en i'te undertidsluke i den n'te tidsluke), (SA) er et utgangssignal fra en første antenne, (SB) er et utgangssignal fra en andre antenne, (B-l) er et utgangssignal fra en antennekoplingskrets som oppnås når de første og andre antenner omkoples av antennekoplingskretsen pr. halv tidsluke, (B-2) representerer et tilfelle hvor antenneomkoplings-tidsinnstillin-gen har en avvikelse fra tidsluke-omkoplingspunktet, og (D-l) og (D-2) representerer demodulasjons-utgangssignaler, fig. 6 viser et blokkskjerna av et annet utførelseseksempel på oppfinnelsen, og fig. 7 illustrerer hvordan en operasjon utføres i utførelsen på fig. 6.

Et utførelseseksempel på oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til fig. 3 som viser et blokkskjema av et radio-dataoverføringssystem ifølge oppfinnelsen. Henvisningstallet 1 betegner en multippelmottakingsantenne som i denne utførelse utgjøres av en første antenne 1-1 og en andre antenne 1-2. Det er tilveiebrakt en antennekoplingskrets 2 for selektiv omkopling av signaler fra de to antenner med høy hastighet pr. halvperiode på én tidsluke T (i det etterfølgende vil en sådan halvperiode i denne utførelse bli betegnet som en "undertidsluke"), og for tilførsel av det signal som oppnås fra hver antenne pr. tidsluke, til en mottakingskrets 3 i det etterfølgende trinn. Mottakingskretsen 3 omfatter en høyfrekvens-forsterker, en frekvensomformer, en mellomfrekvensforsterker og en basisbånd-signaldemodulator hvor det radiofrekvenssignal som tilføres fra antennen 1, omformes til et basisbåndsignal. Henvisningstallet 4 betegner en forsinkelsesdeteksjonskrets som omfatter en forsinkelseskrets 41 for å frembringe en forsinkelse T på én tidsluke, og en fasedetektor 42. I kretsen 4 blir basisbåndsignalet svarende til det digitale signal i den tilstedeværende tidsluke fasesammenliknet med det basisbåndsignal som svarer til det digitale signal i den foregående tidsluke, slik at de digitale data som overføres i form av fasemodulerte data, detekteres. Det er videre vist en tidsinnstillingssignal-eller taktsignalgenerator 5 som sampler varighetsdataene i én tidsluke fra utgangsdataene fra forsinkelsesdeteksjonskretsen 4 for å frembringe tidsdata med en undertidslukevarighet, og mater disse til antennekoplingskretsen 2. Videre er det tilveiebrakt en digitalsignalprosessor 6 for utførelse av den nødvendige signalbehandling på grunnlag av utgangssignalet fra forsinkelsesdeteksjonskretsen 4 og det signal som oppnås fra taktsignalgene-ratoren 5, og for derved å frembringe data med en ønsket form fra en utgangsklemme 7.

Den operasjon som utføres i ovennevnte system, skal nå beskrives nedenfor under henvisning til fig. 4 og 5. Den første antenne 1-1 mottar et signal SA via en første rute, mens den andre antenne 1-2 mottar et signal SB via en andre rute. For å øke multippeleffekten, er de to antenner utformet i en sådan konstruksjon at korrelasjonen mellom disses mottakingsnivå-variasjonsegenskaper minimeres, for eksempel en konstruksjon hvor horisontale og vertikale installasjonsstillinger, direktiv!tet og/eller polarisasjon etc. varieres.

De signaler som således oppnås fra antennene 1-1 og 1-2, tilføres til mottakingskretsen 3 mens de omkoples for hver halv tidsluke synkront med hver av de halve varigheter (#11, #12, #21, #22 osv. på fig. 4 (A) og fig. 5 (A)) av digitalsignal-tidslukene (#1, #2 osv. på fig. 4 (A) og fig. 5 (A)). I dette arrangement tilføres signalet SA fra den første antenne og signalet SB fra den andre antenne vekselvis under hver halv tidsluke til mottakingskretsen 3, som vist på fig. 4 (B-l). Et signal som oppnås ved å lede dette signal gjennom forsinkelses-kretsen 41 i forsinkelsesdetektoren 4, er vist på fig. 4 (C-l), og fasedetektoren 42 utfører differensiell fasedeteksjon mellom det forsinkede signal og signalet SA fra den første antenne 1-1, og også mellom det forsinkede signal og signalet SB fra den andre antenne 1-2.

Når utgangssignalet fra mottakingskretsen 3 behandles av forsinkelsesdeteksjonskretsen 4, blir signalet SA fra den første antenne 1-1 differensielt detektert i sammenlikning med det signal som er forsinket med én tidsluke i forhold til dette, og også signalet SB fra den andre antenne 1-2 detekteres dif ferensielt i sammenlikning med det signal som er forsinket med én tidsluke i forhold til dette. Sådan deteksjon er typisk vist på fig. 4 (D-l).

Signalet SA fra den første antenne 1-1 og signalet SB fra den andre antenne 1-2 er de samme digitale data bare med unntakelse av rutene. I radio-dataoverføringssystemet som overfører normale, langsomme digitalsignaler, er videre tidsforskjellen mellom de signaler som mottas henholdsvis via den første rute og den andre rute, tilstrekkelig kortere enn tidslukevarig-heten, slik det skal beskrives senere, slik at overlappingen av de to signaler er ytterst liten.

Følgelig eksisterer det ingen skadelig påvirkning med hensyn til forsinkelsesdeteksjonen selv om en eventuell faseforskjell forårsakes i de signaler som mottas henholdsvis via de første og andre ruter på grunn av forskjellen mellom rutenes lengder. Anvendelsen av multippelantenner medfører videre den fordel at dersom utgangssignalet fra én antenne er lavt, er utgangssignalet fra en annen antenne tilstrekkelig høyt, slik at nødvendig signaldeteksjon kan utføres på riktig måte.

Nedenfor følger et eksempel på tidsforskjell ved langsom dataoverføring: Ved en dataoverføringshastighet på 3 kbps (én tidsluke-varighet = 333 us) beregnes tidsforskjellen mellom et signal som mottas direkte og et signal som mottas via en rute med én refleksjon (rutelengde 15 km, asimutawik 30°) på følgende måte: Da rutelengdef or skjel len er 15 • (1 - cos 30°) km = 2 km, er tidsforskjellen 6,7 ps. Størrelsen av tidsforskjellen i én tidsluke som skriver seg fra rutelengdeforskjellen, er derfor 6,7/333 = 0,021 (ca. 2%). Overlappingen av signalene er således ca. 2%.

I tilfelle omkoplingstidsinnstillingen for antennekoplingskretsen 2 ikke faller sammen med tidsluke-omkoplingspunktet, blir utgangssignalet fra antennekoplingskretsen 2 slik som vist på fig. 5 (B-2), slik at signalet fra den ene antenne varieres i sin varighet. I dette tilfelle utføres også fasedeteksjon med et tilsvarende luke-tidsforsinkelsessignal på fig. 5 (C-

2) som frembringes i forsinkelsesdeteksjonskretsen 4, slik at signalet SA som mottas via den første antenne 1-1 og signalet SB som mottas via den andre antenne 1-2, detekteres differensielt i sammenlikning med et sådant forsinkelsessignal som vist på fig. 5 (D-2). Med hensyn til den fasedeteksjon som er basert på det signal som har en forskyvning på én tidsluke i forhold til signalet via den samme rute, forårsaker følgelig omkoplings-tidsinnstillingsawiket ikke noe besvær i det hele tatt. På fig. 5 (B-2) representerer x2en periode under hvilken signalet SA fra den første antenne tilkoples selektivt og innføres, og og t3representerer hver en periode under hvilken signalet SB fra den andre antenne tilkoples selektivt og innføres. Det forsinkelses-deteksjonsutgangssignal som således oppnås, behandles av tidsinnstillingssignalgeneratoren 5 for å frembringe et antenne-omkoplingssignal. For å utføre signalbehandlingen på ønsket måte, virker digitalsignalprosessoren 6 slik at den frembringer digitale data fra sin utgangsklemme 7.

Den foran omtalte virkemåte er basert på den forutsetning at mottakingskretsens 3 passbåndbredde er utformet slik at den er tilstrekkelig mye større enn digitalsignalets båndbredde til å overføres, og at signalene fra de to antenner 1-1 og 1-2 demoduleres uten innbyrdes forstyrrelse, slik at de respektive basisbåndsignaler SA og SB tilføres til forsinkelsesdeteksjonskretsen 4 som vist på fig. 4. Dersom imidlertid mottakingskretsens 3 båndbredde innsnevres slik at den ligger nær den båndbredde som er inkludert i bare digitalsignalets hovedenergi, for det formål å hindre forstyrrelse forårsaket av blanding med signaler fra en annen stasjon, blir signalene fra den første antenne 1-1 og den andre antenne 1-2 i m•ottakin<g>skretse<n>3 blandet med hverandre i de respektive stignings- og fallpartier på grunn av omkopling av antennene, slik at det blir umulig å utføre den enkle, differensielle forsinkelsesdeteksjon mellom signalene SA og også mellom signalene SB som er beskrevet foran under henvisning til fig. 4. Da denne mottakingsmetode er basert på den forutsetning at det signal som mottas fra den første antenne 1-1 og signalet fra den andre antenne 1-2, innbyrdes har en lav korrelasjon, dersom basisbåndsignalene demoduleres i en sådan blandet tilstand, opptrer det en skarp faseforskyvning rundt det blandede parti, slik at det følgelig frembringes støy som forringer kodefeiltakten for det digitale signal. I et forsøk på å oppnå formålet med oppfinnelsen med en løsning på dette problem, har den foreliggende oppfinner tilveiebrakt en ny innretning som skal beskrives nedenfor i forbindelse med blokkskjemaet på fig. 6 som viser et mottakingssystem, og signalbølgeformdiagrammet på fig. 7 som illustrerer systemets virkemåte. Det vesentlige punkt består i at de signaler som mottas fra henholdsvis den første antenne 1-1 og den andre antenne 1-2, ledes gjennom første og andre smalbåndfiltre 33-1 og 33-2 på en slik måte at de ikke blandes med hverandre, og utgangssignalene fra disse blir deretter selektivt omkoplet ved hjelp av en andre bryter 34 og tilføres til en demodulator 35 som demodulerer basisbåndsignalet.

Virkemåten skal beskrives i det følgende. Antennekoplingskretsen 2 påvirkes av det tidsinnstillingssignal som oppnås fra tidsinnstillingssignalgeneratoren 5, slik at signalet SA fra den første antenne 1-1 og signalet SB fra den andre antenne 1-2 tilføres under hver halve luketid som vist på henholdsvis fig. 7 (B-l) og fig. 7 (B-2). På fig. 7 (A) betegner #i (i = 1, 2, 3, 4...) et tidslukenummer, og #ij (1=1,2,3...; j 1, 2) betegner en halv tidsluke i hver tidsluke. Signalene SA og SB omformes til mellomfrekvenssignaler med et nødvendig nivå ved hjelp av forsterker/omformerenheten 31 som utfører høyfrekvensforsterkning, frekvensomforming og mellomfrekvensfor-sterkning. Signalets passegenskaper foran dette trinn er utformet for å tilveiebringe en forholdsvis stor båndbredde, slik at det ikke oppstår noe problem med hensyn til overlappingen av signalene SA og SB i antennens omkoplingspunkt. Ved hjelp av første og andre filterbrytere 32 og 34 som styres av tidsinnstil-lingssignalet som oppnås fra den forannevnte tidsinnstillings-krets 5, blir signalet fra den første antenne og signalet fra den andre antenne senere selektivt omkoplet for hver halv tidsluke ved hjelp av den første filterbryter 32, og tilføres til henholdsvis det første filter 33-1 og det andre filter 33-2. De således filtrerte signaler tas ut ved hjelp av en tidsdelingsan-ordning og tilføres deretter til demodulatoren 35. I utgangssignalene fra det første båndpassfilter 33-1 og det andre båndpassfilter 33-2 som hvert er konstruert for å ha en smal båndbredde, stiger det gjennom filteret overførte signal med en forsinkelse i den fremre kant og faller med en forsinkelse i den bakre kant som vist på fig. 7 (C-l) og fig. 7 (C-2), hvor SAF og SBFrepresenterer de filtrerte signaler SA hhv. SB.

For å unngå gjensidig blanding av stignings- og fallpartiene av signalene SA og SB, omkoples de to signaler vekselvis av den andre filterbryter 34 og tilføres deretter til basisbånddemodulatoren 35 hvor signalene SA og SB for hver halve tidsluke demoduleres uten noen gjensidig blanding. På fig. 7 (D-1) og fig. 7 (D-2) representerer SAS og SBS henholdsvis signalene SA og SB i utgangssignalet fra den andre filterbryter 34. Med hensyn til antennekoplingskretsen 2 og den første filterbryter 32, er omkoplingstidsinnstillingen synkronisert med omkoplingspunktet tij for hver halve tidsluke. Den andre filterbryter 34 er imidlertid slik utformet at omkoplingsvirksomheten, med henblikk på signalenes SA og SB posisjonsawikelse som er forårsaket på disses tidsbasis som følge av stignings- og fallforsinkelsen gjennom smalbåndfilteret, utføres med en forsinkelse At i forhold til omkoplingspunktet tij for hver halve tidsluke, slik at utgangssignalet maksimeres.

Den foregående beskrivelse beskjeftiger seg med et tilfelle som skal tjene som eksempel og hvor digitale data overføres i overensstemmelse med basisbåndsignalets fase eller dettes fasevariasjon. Oppfinnelsen kan imidlertid også anvendes på digital dataoverføring av en annen type hvor fasen av en radiooverføringsbærebølge endres digitalt. I det sistnevnte tilfelle er basisbånd-demodulatoren 35 ikke nødvendig, men faseforskjellen mellom to signaler som forårsakes i fasedetektoren 42 i forsinkelsesdeteksjonskretsen 4, kan bli stor som følge av frekvensfeilen ved frekvensomformingen i forsterker/om-formerenheten 31. Det er derfor nødvendig å utføre riktig korreksjon for å eliminere forringelse av øyemønsteret. For eksempel utføres korreksjon for å eliminere forsterker/om-formerenhetens 31 signalfrekvensfeil, slik at fasene for de to signaler som tilføres til fasedetektoren 42, kan opprettholdes i en riktig relasjon, og følgelig forhindre forringelse av øyemønsteret.

I den foregående utførelse er det gitt en forklaring angående et eksempel på omkopling av to antenner. Innretningen kan imidlertid modifiseres på en slik måte at et større antall antenner installeres og omkoples et antall ganger innenfor én tidsluke, slik at korrelasjonen mellom antennene reduseres for følgelig å øke multippelvirkningen.

I overensstemmelse med oppfinnelsen, slik den er beskrevet i det foregående, blir signaler fra multippelmot-takingsantenner omkoplet for hver l/n tidsluke (n = helt tall større enn 1) og detekteres differensielt for å uttrekke det opprinnelige, digitale signal. Det oppnås således en betydelig forbedring ved at man oppnår multippelvirkning (diversity effect) automatisk uten behov for sammenlikning og omkopling av mottatte signaler, hvilket vanligvis er nødvendig ved konvensjonell multippelmottaking.

Claims (3)

1. Radio-dataoverføringssystem omfattende et antall på n (helt tall større enn 1) mottakingsantenner (1) som innbyrdes har en lav mottakingskorrelasjon, en antennekoplingskrets (2) for omkopling av inngangssignaler fra antennene (1) med en syklus på l/n tidsluke, en mottakingskrets (3) for forsterkning og demodulasjon av et antall på n av utgangssignalene fra antennekoplingskretsen (2), og deretter omforming av utgangssignalene til basisbåndsignaler, og en deteksjonskrets (4) for deteksjon av utgangssignalene fra mottakingskretsen (3) og deteksjon av de digitale data som overføres ved hjelp av basisbåndsignalene, KARAKTERISERT VED at systemet er av typen med differensiell fasemodulasjon, at deteksjonskretsen er en forsinkelsesdeteksjonskrets (4) som dif ferensielt detekterer utgangssignalene fra mottakingskretsen (3) via en forsinkelseskrets (41) med en forsinkelsestid som er ekvivalent med én tidsluke, og at systemet videre omfatter en tidsinnstillingssignal-generatorkrets (5) for uttrekking av dataene i én tidsluke fra forsinkelsesdeteksjonskretsens (4) utgangssignal, og styring av antennekoplingskretsens (2) omkoplingsvirksomhet med l/n varighet av en tidsluke, idet dataene detekteres ut fra de signaler som innføres via det nevnte antall på n antenner (1) under hver l/n tidsluke.

2. System ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at mottakingskretsen (3) omfatter en forsterker (31) for forsterkning i fellesskap av de signaler som oppnås fra det nevnte antall antenner (1) ved hjelp av omkoplingsvirksomheten, en første bryter (32) for omkopling av forsterkerens (31) utgangssignal synkront med antennekoplingskretsen (2) og tilførsel av den første antennes (1-1) utgangssignal til en første klemme mens den andre antennes (1-2) utgangssignal tilføres til en andre klemme, et første smalbåndsfilter (33-1) for filtrering av det signal som tilføres til den første klemme, et andre smalbåndsfilter (33-2) for filtrering av det signal som tilføres til den andre klemme, en andre bryter (34) for omkopling av utgangssignalene fra de første og andre smalbåndsfiltre (33-1, 33-2) og tilførsel av utgangssignalene vekselvis fra den ene klemme, og en demodulator (35) for demodulering av utgangssignalet fra den andre bryter (34) og dermed demodulering av basisbåndsignalet.

3. System ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at omkoplingstidsinnstillingen for den andre bryter (34) er forsinket i forhold til omkoplingstidsinnstillingen for den første bryter (32) i overensstemmelse med forsinkelsestiden for de første og andre smalbåndsfiltre (33-1, 33-2).