NO173450B

NO173450B - Gassformig brennstoff-oksydasjonsmiddelblanding for bruk i en detonerende pistol, og fremgangsmaate for flammebelegning med en detonerende pistol

Info

Publication number: NO173450B
Application number: NO88881069A
Authority: NO
Inventors: John Eric Jackson
Original assignee: Union Carbide Corp
Priority date: 1987-10-21
Filing date: 1988-03-10
Publication date: 1993-09-06
Also published as: ES2051833T3; NO173450C; EP0313176A3; EP0313176A2; DE3889516T2; JPH0472908B2; DE3889516T3; NO881069D0; FI92711C; JPH01195287A; US4902539A; NO881069L; FI881068A0; EP0313176B1; GR3031858T3; SG158794G; DE3889516D1; EP0313176B2; FI881068A; ES2051833T5

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en gassformig brennstoff-oksydasjonsmiddelblanding for "bruk i en detonerende pistol.

Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte for flammebelegning med en slik detonerende pistol og til slutt en fremgangsmåte for bruk av en detonerende pistol.

Flammebelegning ved hjelp av detoner ing ved bruk av en detonerende pistol (D-pistol) har vært brukt i industrien for å fremstille belegg med forskjellig sammensetning i over et kvart århundre. Prinsipielt består detoneringspistolen av et fluid-avkjølt løp med en liten indre diameter på ca. 2,5 cm. Generelt blir en blanding av oksygen og acetylen matet til pistolen med et finfordelt belegningsmateriale. Blandingen av oksygen og acetylen-brenngass tennes for å gi en detonering som beveger seg ned pistolløpet og derved oppvarmer belegningsmaterialet og slynger dette ut av pistolløpet mot gjenstanden som skal belegges. US-PS 2 714 563 beskriver en fremgangsmåte og en apparatur som benytter detonasjonsbølger for flammebelegning.

Når generelt brenngassblandingen i en D-pistol tennes, dannes det detonasjonsbølger som akselererer finfordelt belegningsmateriale til ca. 800 m/sek. under samtidig oppvarming til en temperatur over smeltepunktet. Efter at beleggsmaterialet trer ut av løpet, spyler en nitrogenpuls løpet. Denne cyklus gjentas generelt 4 til 8 ganger pr. sekund. Kontroll av detoneringsbelegningen oppnås prinsipielt ved å variere detonasjonsblandingen av oksygen og acetylen.

Ved enkelte anvendelser som ved fremstilling av wolframkarbid-kobolt-baserte belegg, ble det funnet at forbedrede belegg kunne oppnås ved å fortynne oksygen-acetylen-brennstoffblandingen med en inertgass som nitrogen eller argon. Det gassformige fortynningsmiddel er funnet å redusere eller har en tendens til å redusere flammetemperaturen fordi den ikke deltar i detoneringsreaksjonen. US-PS 2 972 550 beskriver en fremgangsmåte for fortynning av oksygen-acetylen-brennstoffblandingen for å muliggjøre at deto-nerings-belegningsprosessen kan benyttes med et øket antall beleggsblandinger og også for nye og mer utstrakt brukbare anvendelsesområder basert på de oppnåelige belegg.

Generelt er acetylen benyttet som brennbar gass fordi man oppnår både temperaturer og trykk over de som oppnås fra enhver annen mettet eller umettet hydrokarbongass. For enkelte beleggsanvendelser gir forbrenningstemperaturen for en oksygen-acetylenblanding med et atomforhold oksygen:karbon på 1:1 i forbrenningsprodukter med høyere temperatur enn ønsket. Som angitt ovenfor er den generelle prosedyre for å kompensere for de høye forbrenningstemperaturer i oksygen-acetylen-brenngassen å fortynne denne brenngassblanding med en inertgass som nitrogen eller argon. Selv om denne fortynning resulterte i å redusere forbrenningstemperaturen, resulterte den også i en stadig reduksjon i topptrykket for forbrenningsreaksjonen. Denne reduksjon i topptrykket resulterer i en reduksjon av hastigheten i belegningsmaterialet som slynges fra pistolløpet mot et substrat. Det er funnet at med en økning av en fortynningsgass i forhold til oksygen-acetylen-brennstoffblandingen, ble topptrykket for forbrenningsreaksjonen redusert hurtigere enn forbrenningstemperaturen .

Det er en gjenstand for foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en ny gassformig brennstoff-oksydasjonsmiddelblanding for bruk i en D-pistol som kan gi lavere brennstoff-forbrenningstemperatur enn det som oppnås ved konvensjonelle oksygen-acetylen-brennstoffgasser, mens man tilveiebringer relativt høye topptrykk i forbrenningsreaksjonen.

En annen gjenstand for oppfinnelsen er å tilveiebringe en ny gassformig brennstoff-oksydasjonsmiddelblanding for bruk i en D-pistol som kan gi den samme brennstoff-forbrenningstempe-ratur som kan oppnås fra konvensjonelle oksygen-acetylen-brenngasser fortynnet med en inertgass uten derved å gi avkall på topptrykk i forbrenningsreaksjonen.

Det foregående og ytterligere gjenstander vil fremgå tydeligere av den ledsagende beskrivelse og figuren.

I henhold til dette angår foreliggende oppfinnelse en gassformig brennstoff-oksydasjonsmiddelblanding for bruk i en detonerende pistol og denne blanding karakteriseres ved at den omfatter

(a) et oksydasjonsmiddel, og

(b) en brennstoffblanding bestående av minst to brennbare gasser valgt blant et acetylen og en andre brennbar gass valgt blant propylen, metan, etylen, metylacetylen, propan, et butadien, et butylen, et butan, etan, cyklopropan, propadien og cyklobutan.

Oppfinnelsen angår som nevnt innledningsvis også en fremgangsmåte for flammebelegning med en detonerende pistol omfattende innføring av ønsket brennstoff og oksyderende gass til pistolen for derved å danne en detonerbar blanding, innføring av et pulverformig belegningsmateriale til den detonerbare blanding i pistolen og detonering av blandingen for å slynge belegningsmaterialet mot gjenstanden som skal belegges, og denne fremgangsmåte karakteriseres ved at den omfatter å anvende en detonerbar blanding av brennstoff og oksydasjonsmiddel av

(a) et oksydasjonsmiddel og

(b) en brennstoffblanding av minst to brennbare gasser valgt blant acetylen og en andre brennbar gass valgt blant propylen, metan, etylen, metylacetylen, propan, et butadien, et butylen, et butan, etan, cyklopropan, propadien og cyklobutan.

Til slutt angår oppfinnelsen, som nevnt innledningsvis, en fremgangsmåte for bruk av en detonerende pistol med et blande- og tennkammer og et løp og omfattende innføring av ønsket brennstoff og oksyderende gass til pistolen via blande- og tennkammeret, innføring av et forminsket belegningsmateriale til løpsdelen og detonering av blandingen i pistolen for å slynge belegningsmaterialet mot en gjenstand som skal belegges, og denne fremgangsmåte karakteriseres ved at man anvender en detonerbar brennstoff-oksydasjonsmiddelblanding av

(a) et oksydasjonsmiddel og

(b) en brennstoffblanding av minst to brennbare gasser valgt blant acetylen og en andre brennbare gass valgt blant propylen, metan, etylen, metylacetylen, propan, et butadien, et butylen, et butan, etan, cyklopropan, propadien og cyklobutan.

Oksydasjonsmidlet for bruk ifølge oppfinnelsen kan velges blant gruppen omfattende oksygen, nitrøst oksyd og blandinger derav og lignende.

Den brennbare brennstoffblanding av minst to gasser for bruk ifølge oppfinnelsen kan som nevnt velges blant acetylen (C2H2) og en andre brennbar gass valgt blant propylen (C3H5), metan (CH4), etylen (C2H4), metylacetylen (C3H4), propan (C3H8), etan (03^), butadi ener (C^H^), butylener (C4Hg), butaner (C4H10), c<y>klopropan (C3H5), <p>ropadien (C3H4) og cyklobutan (C4H8). Den foretrukne brennstoffblanding omfatter acetylengass sammen med minst en annen brennbar gass slik som propylen.

Som angitt ovenfor er acetylen ansett å være det beste brennstoff for detonasjonspistoloperasjoner fordi man oppnår både temperaturer og trykk over det som kan oppnås fra et hvilket som helst annet mettet eller umettet hydrokarbon. For å redusere temperaturen i reaksjonsproduktene i den brennbare gass, ble nitrogen og argon generelt tilsatt for å fortynne blandingen. Dette hadde den mangel at man reduserte trykket i detonasjonsbølgen og derved begrenset den oppnåelige partikkelhastighet. Uventet er det oppdaget at når en andre brennbar gass som propylen blandes med acetylen, vil reaksjonen mellom gassene og et egnet oksydasjonsmiddel gi et topptrykk ved en hvilken som helst temperatur som er høyere enn trykket for en ekvivalent temperatur-nitrogenfortynnet-acetylen-oksygenblanding. Hvis ved en gitt temperatur en acetylen-oksygen-nitrogenblanding erstattes av en acetylen-andre brennbar gass-oksygenblanding, vil den gassformige blanding som inneholder den andre gass alltid gi høyere topptrykk enn acetylen-oksygen-nitrogenblandingen.

De teoretiske verdier for RP# og RT# defineres som følger:

Pq og aTq er henholdsvis trykket og temperaturstigningen som følger detoneringen av en l:l-blanding av oksygen og acetylen ut fra følgende ligning:

Pj) og ATp er henholdsvis trykkstigningen og temperaturstigningen efter detonasjon av enten en oksygen-acetylenblanding fortynnet med nitrogen eller en acetylen-andre hydrokarbongass-oksygenblanding der karbon:oksygen-forholdet er 1:1.

Forskjellige temperaturer oppnås ved å benytte forskjellige verdier for enten X eller Y i de følgende ligninger:

Verdiene for RP# mot RT# for detoneringen av enten en oksygen-acetylenblanding fortynnet med nitrogen eller en acetylen-andre hydrokarbon-oksygenblanding er vist i figur 1. Slik det fremgår av figur 1 blir, når man tilsetter N2, slik som i ligning 2a, for å redusere verdien for ATp og således RT56, topptrykket PD og derved RP56, også redusert. Hvis for eksempel tilstrekkelig nitrogen tilsettes for å redusere ATj) til 6056 av ATg, faller topptrykket PD til 5056 av P0. Hvis imidlertid en acetylen-andre hydrokarbon-oksygenblanding benyttes for en hvilken som helst verdi av ATp eller RT56, vil verdien av PD og derved RP56 være større enn hvis en blanding av fortynnet acetylen-oksygen benyttes. Hvis for eksempel, som vist i figur 1, en acetylen-propylen-oksygenblanding benyttes for å oppnå en verdi for RT56 lik 6056, er forholdet for RP56 lik 8056, en verdi som er 1,6 ganger større enn hvis en acetylen-oksygen-nitrogenblanding benyttes for å oppnå en verdi for RT56 på den samme verdi. Det antas at ved høyere trykk øker partikkelhastigheten, noe som resulterer i forbedrede beleggsegenskaper.

For de fleste anvendelser kan den gassformige brennstoff-oksydasjonsmiddelblanding ifølge oppfinnelsen ha et atomforhold oksygen:karbon fra 0,9 til 2,0, fortrinnsvis 0,95 til 1,6 og helst 0,98 til 1,4. Et atomforhold oksygen:karbon på under 0,9 vil generelt være uegnet på grunn av dannelsen av fritt karbon og sot, mens et forhold på over 2,0 generelt vil være uegnet for karbid- og metalliske belegg på grunn av at flammen blir for oksyderende.

En foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen omfatter den gassformige brennstoff-oksydasjonsmiddelblanding fra 35 til 80 volum-56 oksygen, 2 til 50 volum-56 acetylen og 2 til 60 volum-56 av et annet brennbart gassformig brennstoff. I en mer foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen omfatter blandingen fra 45 til 70 volum-56 oksygen, 7 til 45 volum-56 acetylen og 10 til 45 volum-56 av et andre brennstoff. I en ennå mer foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen omfatter blandingen 50 til 65 volum-56 oksygen, 12 til 26 volum-56 acetylen og 18 til 30 volum-56 av det andre brennbare gassformige brennstoff som propylen. I enkelte anvendelser kan det være ønskelig å tilsette en inert fortynningsgass til blandingen. Egnede slike er argon, neon, krypton, xenon, helium og nitrogen.

Generelt kan alle tidligere kjente belegningsmaterialer som kunne benyttes med den kjente teknikks brennstoff-oksydasjonsmiddelblanding i en D-pistol anvendes, benyttes med de nye gassformige brennstoff-oksydasjonsmiddelblandinger ifølge oppfinnelsen. I tillegg kan tidligere kjente beleggsblandinger, anvendt ved lavere temperaturer og høyere trykk enn i den kjente teknikk, gi belegg på substrater som har konvensjonelle sammensetninger, men nye og uventede fysikalske karakteristika slik som hårdhet. Eksempler på egnede beleggsblandinger for bruk med blandingene ifølge oppfinnelsen omfatter wolframkarbid-kobolt, wolframkarbid-nikkel, wolframkarbid-koboltkrom, wolframkarbid-nikkelkrom, krom-nikkel, aluminiumoksyd, kromkarbid-nikkelkrom, kromkarbid-koboltkrom, wolfram-titankarbid-nikkel, koboltlegeringer, oksyddispersjoner i koboltlegeringer, aluminiumoksyd-titandioksyd, kobberbaserte legeringer, krombaserte legeringer, kromoksyd, kromoksyd pluss aluminiumoksyd, titandioksyd, titan pluss aluminiumoksyd, jernbaserte legeringer, oksyd dispergert i jernbaserte legeringer, nikkel, nikkelbaserte legeringer og lignende. Disse unike belegningsmaterialer er ideelt egnet for belegningssubstrater fremstilt av materialer som titan, stål, aluminium, nikkel, kobolt, legeringer derav og lignende.

Pulverene for bruk i en D-pistol for påføring av et belegg ifølge foreliggende oppfinnelse er fortrinnsvis pulvere som er fremstilt ved støping og knusing. I denne prosess blir bestanddelene i pulveret smeltet og støpt til en skallformet barre. Derefter blir denne knust for å oppnå et pulver som så siktes for å oppnå den ønskede partikkelstørrelsesfordeling.

Imidlertid kan andre former for pulvere som sintrede pulvere, fremstilt ved en sintringsprosess, og blandinger av slike pulvere, også benyttes. I sintringsprosessen blir bestanddelene i pulveret sintret sammen til en sintret kake og så blir denne knust for å oppnå et pulver som så siktes for å oppnå den ønskede partikkelstørrelsesfordeling.

Det skal gis nedenfor noen eksempler for å illustrere oppfinnelsen. I disse eksempler ble det fremstilt belegg ved bruk av de følgende pulverblandinger som vist i tabell 1.

Eksempel 1

Den gassformige brennstoff-oksydasjonsmiddelblanding av de sammensetninger som er vist i tabell 2 ble hver innført i en D-pistol for å gi en detonerbar blanding med et oksygen:karbon-atomforhold som vist i tabell 2. Prøvebelegningspulver A ble også matet til D-pistolen. Strømningshastigheten for hver gassformige brennstoff-oksydasjonsmiddelblanding var 0,382 m<5 >pr. minutt (m<J>/min.) bortsett fra for prøvene 28, 29 og 30 som var 0,31 m<J>/min., og matehastigheten for hvert beleg-ningspulver var 53,3 g pr. minutt (gpm) bortsett fra for prøve 29, der den var 46,7 henholdsvis prøve 30 med 40,0 g pr. minutt. Den gassformige brennstoffblanding i volum-# og atomforholdet oksygen:karbon for hvert belegningseksempel er vist i tabell 2. Belegningsprøvepulveret ble matet til D—pistolen samtidig som den gassformige brennstoff-oksydasjonsmiddelblanding. D-pistolen ble avfyrt i en hastighet av 8 ganger pr. sekund og belegningspulveret i D-pistolen ble slynget mot et stålsubstrat for derved å gi et adherende belegg med høy densitet av formede mikroskopiske blader som låste og overlappet hverandre.

Vekt-Sé-andelen kobolt og karbon i det belagte sjikt ble bestemt samtidig med hårdheten for belegget. Hårdheten i de fleste av beleggseksemplene i tabell 2 ble målt som Rockwell-overflatehårdhet og konvertert til Vickers-hårdhet. Rockwells overflatehårdhetmetode er benyttet i henhold til ASTM standardmetode E-18. Hårdheten måles på en glatt og flat overflate av selve belegget avsatt på et herdet stålsubstrat. Rockwell-hårdhetsverdiene ble konvertert til Vickers-hårdhetsverdier i henhold til følgende formel:

der HV. 3 er Vickers-hårdheten som oppnådd med en 0,3 kg-kraft belastning og HR45N er Rockwell-overflatehårdheten oppnådd på N-skalaen med en diamantpenetrator og en 45 kg-kraft belastning. Hårdheten for beleggene i linje 28, 29 og 30 ble målt direkte som Vickers-hårdhet. Vickers-hårdhets-metoden som ble benyttet i det vesentlige i henhold til ASTM standardmetode E-384 bortsett fra at kun en diagonal i kvadrat indentasj onen ble målt i stedet for å måle og ta gjennomsnittet av lengdene av begge diagonaler. En belastning på 0,3 kg-kraft ble benyttet (HV.3). Disse data er vist i tabell 2. Verdiene viser at hårdheten var overlegen for

belegg oppnådd ved bruk av propylen 1 stedet for nitrogen i den gassformige brennstoffblanding.

Erosjon er en form for slitasje der materialet fjernes fra en overflate ved påvirkning av motstøtende partikler. Partiklene er generelt faste og bæres enten i en gassformig eller en fluidstrøm, selv om partiklene også kan være fluide båret i en gasstrøm.

Det er et antall faktorer som påvirker erosjonsslitasje. Partikkelstørrelse og vekt samt deres hastighet er selv-følgelig viktige på grunn av at de bestemmer den kinetiske energi i de ankommende partikler. Typen partikler, deres hårdhet, deres vinkelanordning og form samt konsentrasjonen kan også påvirke erosjonsgraden. Videre vil treffvinkelen for partiklene også påvirke erosjonsgraden. For prøveformål ble hovedsakelig aluminium- og silisiumdioksydpulveret oftest benyttet.

Man benyttet en prøveprosedyre tilsvarende metoden som beskrives i ASTMG 76-83 for å måle erosjonsslitasjegraden for beleggene som er vist i eksemplene. I det vesentlige ble ca. 1,2 g/min. aluminiumoksyd-slipemiddel innført i en gasstrøm til en dyse som var anordnet dreibart slik at den kun innstilles for forskjellige partikkeltreffvinkler på reproduserbar måte. Det er standardpraksis å prøve beleggene både ved 90°- og 30"-treffvinkler.

Under prøven danner de ankommende partikler et krater på prøvestykket. Den målte arrdypde i krateret divideres med mengden slipemiddel som er slynget mot prøven. Resultatene i jjm/g slipemiddel angis som erosjonsslitasjegrad (jjm/g). Disse data er også vist i tabell 2.

Hårdheten og erosjonsslitasjedata viser at ved bruk av en acetylen-hydrokarbongass-oksygenblanding i stedet for en nitrogenfortynnet acetylen-oksygenblanding kan det oppnås et belegg med en høyere hårdhet ved det samme koboltinnhold (sammenlign prøvebelegg 9 med prøvebeleggene 22 og 23) eller høyere koboltinnhold ved samme hårdhet (sammenlign prøve-belegg 1 med prøvebelegg 22).

Henvisning (1) antyder måling som Rockwell-overflatehårdhet og konvertering til Vickers-hårdhet hvis ikke annet er antydet ved <*>.

Eksempel 2

Den gassformige blanding av brennstoff og oksydasjonsmiddel med sammensetningene som vist i tabell 3 ble alle innført i en D-pistol i en strømningshastighet på 0,382 m<5> pr. minutt for å gi en detonerbar blanding av i et atomforhold oksygen: karbon som vist i tabell 3. Beleggspulveret var prøve A og blandingen av brennstoff og oksydasjonsmiddel samt pulver-matehastighet er også som vist i tabell 3. Som i eksempel 1, ble Vickers-hårdhet og erosjonsgrad i pm/g bestemt og disse er også vist. Som det fremgår kan forskjellige hydrokarbon-gasser benyttes i forbindelse med acetylen for derved å gi en blanding gassformig brennstoff-oksydasjonsmiddel ifølge oppfinnelsen for derved å belegge substratene. Vickers-hårdhetsdata viser at ved å benytte en blanding acetylen-hydrokarbongass-oksygen i stedet for acetylen-oksygen-nitrogen kan det oppnås enten et belegg med høyere hårdhet ved samme koboltinnhold (sammenlign prøvebelegg 5 og 10 med prøvebelegg 23 i tabell 2) eller et belegg med høyere koboltinnhold for samme hårdhet (sammenlign prøvebeleggene 6, 8 og 11 med prøvebelegg 22 i tabell 2).

Eksempel 3

Den gassformige brennstoff-oksydas joiismiddelblanding med de sammensetninger som er vist i tabell 4 ble alle innført i en D-pistol for å gi detonerbar blanding med et atomforhold oksygen:karbon som også vist i tabellen. Belegningspulveret var pulver B og brennstoff-oksydasjonsmiddelblandingen er også vist i tabell 4. Gasstrømningshastigheten var 0,381 m<3 >pr. minutt, mens matehastigheten er som vist i tabell 4. Som i eksempel 1 ble hårdhet og erosjon målt og disse data er vist i tabell 4. Mens sintrede pulvere ikke viste en stor endring i koboltinnholdet med pistoltemperaturendringer, kan belegg med høyere hårdhet ved ekvivalente koboltinnhold oppnås med acetylen-hydrokarbongass-oksygenblandinger enn med acetylen-oksygen-nitrogenblandinger (sammenlign prøvebelegg 4 med prøvebelegg 1).

Eksempel 4

Den gassformige brennstoff-oksydasjonsmiddelblanding med sammensetninger som vist i tabell 5 ble innført i en D—pistol for å oppnå en detonerbar blanding med et atomforhold oksygen:karbon som vist i tabell 5. Belegningspulveret var prøve C og blandingen var også som vist i tabell 5. Gasstrøm-ningshastigheten var 0,382 m<5> pr. minutt mens matehastigheten var som vist i tabell 5. Hårdhet og erosjonsgrad ble bestemt som i eksempel 1 og er vist i tabell 5. Disse Vickers-hårdhetsdata viser at ved bruk av en acetylen-hydrokarbongass-oksygenblanding i stedet for en acetylen-oksygen-nitrogenblanding kan man oppnå et belegg med høyere hårdhet ved samme koboltinnhold (sammenlign prøvebelegg 5 med prøvebelegg 1).

Eksempel 5

Gassformige blandinger av brennstoff og oksydasjonsmiddel med den sammensetning som vist i tabell 6 ble hver innført i en D—pistol som i foregående eksempler idet atomforholdet oksygen:karbon er vist i tabell 6. Man benyttet beleggs-pulver D og blandingen er også vist i tabell 6. Strømnings-hastigheten var 0,382 m<5> pr. minutt bortsett fra prøvebeleg-gene 17, 18 og 19 der den var 11,0, mens matehastigheten var 46,7 g/min. Som i eksempel 1 ble Vickers-hårdhet og erosjonsgrad bestemt og data er vist i tabell 6. Disse Vickers-hård-hetsdata viser at ved å benytte en acetylen-hydrokarbongass-oksygenblanding i stedet for en acetylen-oksygen-nitrogenblanding kan man fremstille enten et belegg med høyere hårdhet ved samme koboltinnhold (sammenlign prøvebelegg 5 med prøvebelegg 17) eller et belegg med høyere koboltinnhold for samme hårdhet (sammenlign prøvebelegg 5 med prøvebelegg 18).

Claims

1. Gassformig brennstoff-oksydasjonsmiddelblanding for bruk i en detonerende pistol, karakterisert ved at den omfatter (a) et oksydasjonsmiddel, og (b) en brennstoffblanding bestående av minst to brennbare gasser valgt blant et acetylen og en andre brennbar gass valgt blant propylen, metan, etylen, metylacetylen, propan, et butadien, et butylen, et butan, etan, cyklopropan, propadien og cyklobutan.

2. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at oksydasjonsmidlet er oksygen.

3. Blanding ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at den har et atomforhold oksygen:karbon fra 0,9 til 2,0.

4. Blanding ifølge krav 1 - 3, karakterisert ved at den andre brennbare gass er valgt blant propylen, propan og butylen og at atomforholdet oksygen:karbon er fra 0,95 til 1,6.

5. Blanding ifølge krav 4, karakterisert ved at den andre brennbare gass i det vesentlige består av propylen.

6. Blanding ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at blandingen inneholder fra 35 til 80 volum-# oksydasjonsmiddel, fra 2 til 50 volum-56 acetylen og f ra 2 til 60 volum-56 av den andre "brennbare gass.

7. Blanding ifølge krav 6, karakterisert ved at blandingen inneholder fra 45 til 70 volum-56 oksygen, fra 7 til 45 volum-56 acetylen og fra 10 til 45 volum-56 av den andre brennbare gass.

8. Blanding ifølge krav 7, karakterisert ved at blandingen inneholder fra 50 til 65 volum-56 oksygen, fra 12 til 26 volum-56 acetylen og fra 18 til 30 volum-56 av den andre brennbare gass.

9. Blanding ifølge krav 8, karakterisert ved at den andre brennbare gass i det vesentlige består av propylen.

10. Blanding ifølge krav 1 - 3, karakterisert ved at den inneholder en inert fortynningsgass.

11. Blanding ifølge krav 10, karakterisert ved at den inerte fortynningsgass er nitrogen.

12. Fremgangsmåte for flammebelegning med en detonerende pistol omfattende innføring av ønsket brennstoff og oksyderende gass til pistolen for derved å danne en detonerbar blanding, innføring av et pulverformig belegningsmateriale til den detonerbare blanding i pistolen og detonering av blandingen for å slynge belegningsmaterialet mot gjenstanden som skal belegges, karakterisert ved at den omfatter å anvende en detonerbar blanding av brennstoff og oksydasjonsmiddel av (a) et oksydasjonsmiddel og (b) en brennstoffblanding av minst to brennbare gasser valgt blant acetylen og en andre brennbar gass valgt blant propylen, metan, etylen, metylacetylen, propan, et butadien, et butylen, et butan, etan, cyklopropan, propadien og cyklobutan.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at det som oksydasjonsmiddel benyttes oksygen.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 12 og 13, karakterisert ved at det benyttes en inert fortynningsgass.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 12 - 14, karakterisert ved at blandingen innstilles til et atomforhold oksygen:karbon fra 0,9 til 2,0.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert ved at det som den andre brennbare gass benyttes propylen, propan og butylen og at atomforholdet oksygen:-karbon er fra 0,95 til 1,6.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 16, karakterisert ved at det som den andre brennbare gass benyttes en som i det vesentlige består av propylen.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 12 og 13, karakterisert ved at det benyttes en blanding som inneholder fra 45 til 70 volum-56 oksydasjonsmiddel, fra 7 til 45 volum-56 acetylen og fra 10 til 45 volum-56 av den andre brennbare gass.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 17 og 18, karakterisert ved at det benyttes blanding som inneholder 50 til 65 volum-56 oksygen, fra 12 til 26 volum-56 acetylen og fra 18 til 30 volum-56 propylen.

20. Fremgangsmåte for bruk av en detonerende pistol med et blande- og tennkammer og et løp og omfattende innføring av ønsket brennstoff og oksyderende gass til pistolen via blande- og tennkammeret, innføring av et forminsket belegningsmateriale til løpsdelen og detonering av blandingen i pistolen for å slynge belegningsmaterialet mot en gjenstand som skal belegges, karakterisert ved at man anvender en detonerbar brennstoff-oksydasjonsmiddelblanding av (a) et oksydasjonsmiddel og (b) en brennstoffblanding av minst to brennbare gasser valgt blant acetylen og en andre brennbare gass valgt blant propylen, metan, etylen, metylacetylen, propan, et butadien, et butylen, et butan, etan, cyklopropan, propadien og cyklobutan.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 20, karakterisert ved at det som oksydasjonsmiddel benyttes oksygen.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 20 og 21, karakterisert ved at det benyttes en inert fortynningsgass. 4. Belegningsprep.arat ifølge krav 1, karakterisert ved at polyaminoamidet er oppbygget av et polyamin med 2-3 primære og 0-4 sekundære aminogrupper. 5. Belegningspreparat ifølge krav 1, karakterisert ved at polyaminoamidet er oppbygget av et polyamin med formelen hvor gruppen R1 og n-gruppene R2 kan være like eller forskjellige og representerer en alkylengruppe med 2-6 karbonatomer og n er et tall fra 1 til 6. 6. Belegningspreparat ifølge krav 1, karakterisert ved at polyaminoamidet er oppbygget av en alifatisk, cykloalifatisk eller aromatisk aminoforbindelse med 2 eller 3 utelukkende primære aminogrupper. 7. Belegningspreparat ifølge krav 1, karakterisert ved at polyaminoamidet har et amintall på 80-750, fortrinnsvis 200-600. 8. Belegningspreparat ifølge krav 1, karakterisert ved at polyaminoamidet foreligger som en blanding av polyaminoamidet og en aminoforbindelse i en mengde på minst 3 ekvivalent%. 9. Belegningspreparat ifølge krav 8, karakterisert ved at polyaminoamidet foreligger i den ublokkerte formen og aminoforbindelsen i den blokkerte formen. 10. Belegningspreparat ifølge krav 1, karakterisert ved at nitroalkanet har 1-4 karbonatomer og fortrinnsvis er nitroetan eller nitropropan.