NO173403B - Sylinderlaas med omskiftbare noekler - Google Patents

Abstract

Sylinderlås med omskiftbare nøklet, med en stator (1) med en utsparing for en roterende sylinder (2), minst ett langsgående spor (3) i utsparingen, og ei rekke seter. (4) som strekker seg til ei side av utsparingen med motknaster (5) og tilhørende fjører (6). Sylinderen har en nøkkelsliss (10), seter som skjærer denne og seter som går gjennom sylinderen, parallelt med de første setene, såvel som to slisser som strekker seg parallelt med sylinderaksen. Ei rekke glidere er innsatt med langsgående og tversgående bevegelighet i de første setene i sylinderen, slik at de samvirker med hakk i en nøkkel innsatt i nkkelslissen. Hver glider (1) er forsynt med framspring på ei side og på den motsatte sida med et organ for glideinngrep, samt med ei tilhørende fjør (24). Ei rekke knaster (17) som ved en ende samsvarer med sylinderomkretsen er glidbart innsatt i de andre setene. Ei stoppestang (25) er innsatt i den første slissen, med framspring vendt mot det andre hakket i knastene og med et sammenhengende framspring vendt mot motsatt side, egnet for samvirke med sporet i statoren. Ei overføringsstang (29) er innsatt i den andre slissen, forsynt med organer som griper inn med elementene som står i glideinngrep med gliderne, og med et kontinuerlig framspring som vender mot motsatt side, beregnet for samvirke med sporet i statoren. Komponentene er koordinert på en slik måte at en nøkkel kan byttes ut med en annen, forskjellig nøkkel.

Description

Oppfinnelsen gjelder en sylinderlås av det slaget som er anngitt i innledningen til patentkrav 1, med omskiftbare nøkler.

Det er kjent sylinderlåser med omskiftbare nøkler, som for å gjennomføre omskiftingen av nøkkelen krever bruk av en ytterligere hjelpenøkkel, eller av en nøkkel som er delvis forskjellig fra den som tidligere ble brukt til å betjene låsen, eller også et annet forandringselement forskjellig fra en nøkkel. Ved slike låser er prosessen med å ombytte nøkkelen forbundet med visse problemer som gjør dem mindre aktuelle for brukerne. Dessuten er ikke slike låser istand til å bli betjent med mange forskjellige nøkkeltyper og de kan derfor brukes bare med begrenset antall mulige forskjellige nøkler, og dette reduserer låsenes sikkerhet. Låsenes totaldimensjoner tilsvarer ikke dimensjonene til vanlige låser, slik at de vanskelig kan erstatte allerede eksisterende, vanlige låser. Dessuten er oppbygningen komplisert og tilvirkningen kan vanskelig gjøres fullstendig maskinell.

Fra US-patentskrift 3.999.413 er det kjent en sylinderlås med utskiftbare nøkler. Denne løsningen gir imidlertid ikke den sikkerheten som en ønsker for slike låser. Dette skyldes at stiftene kan forskyves sideveis sammen med nøkkel-følgerne under nøkkelskiftingen, og når dette skjer, blir det umulig å kode låsen for den nye nøkkelen. Tilsvarende kan nøkkel-følgerne kan forbli i inngrep med stiftene eller de kan bli skråstilt når overføringsstanga forskyves, og hindre en ny koding også på denne måten. Dessuten kan ikke dette låsen utformes med motstifter, noe som er ønskelig i enkelte tilfeller. Nøklene må være av et spesielt slag med komplementære hakk på begge sider, og slike nøkler er kostbare fordi de krever spesielt tilvirkningsutstyr og har begrenset kodemulighet.

Hovedformålet med oppfinnelsen er å skape en sylinderlås med omskiftbare nøkler, dvs. en lås som tillater at en nøkkel blir gjort upassende for den aktuelle låsen og denne blir kodet på ny slik at den passer for en forskjellig nøkkel, hvor arbeidet som kreves for å forandre låskoden er så enkelt som mulig og derfor kan gjennomføres av hvem som helst, og hvor det er mulig å bruke et stort antall forskjellige nøkler, dvs. alle de nøklene som kan tilvirkes for en slik lås, avhengig av formen og antallet av bevegelige elementer anordnet i låsen.

Det er også et formål med oppfinnelsen å tillate at et antall låser blir gjort passende for en enkelt nøkkel, likeens som den skal tillate lettvint erstatning av sylinderlåser av vanlig industriell produksjon med låser med ombyttbar nøkkel.

Disse formålene oppnås ifølge oppfinnelsen ved hjelp av en sylinderlås som er utformet i samsvar med den karakteriserende delen av patentkrav 1.

På grunn av disse trekkene vil, når den roterende sylinderen har gjennomført et odde antall halvomdreininger fra startstillingen, overføringsstanga nå en stilling i register med sporet i stator. Den beveges deretter av sine fjører utover og forskyver gliderne som er tilknyttet ved glideinngrep. På grunn av denne transversene forskyvningen vil gliderne gå ut av inngrep med knastene, og i den stillingen som da er nådd vil de tillate at nøkkelen fjernes og erstattes med en forskjellig nøkkel. Når dreiningen av sylinderen fortsettes, vil overføringsstanga bli ført innover igjen, og den får glideren til å gripe inn med knastene, hvilke i mellomtida er blitt holdt tilbake i sin stilling av stoppestanga, og på denne måten danner en ny kode for låsen i samsvar med den nye nøkkelen.

Kjennetegnene til oppfinnelsen samsvarer med kravene til rasjonell og mekanisk drift av sammensetning av låsen og økonomisk lagring av den, og de sikrer brukeren maksimal enkelhet ved gjennomføringen av de trinnene som kreves for å forandre låsekoden, det vil si ved omskiftingen av dens nøkkel. På denne måten er det enkelt å tilpasse en enkelt nøkkel til forskjellige låser som finnes i samme eiendom. I tillegg kan låsen i samsvar med oppfinnelsen gis totaldimensjoner som tilsvarer dimensjonene til vanlige låser, slik at erstatningen av eksisterende låser blir gjort enkel.

Disse og andre trekk og fordeler ved låsen i samsvar med oppfinnelsen vil gå klarere fram fra den følgende beskrivelsen av en utførelsesform vist i et eksempel som er illustrert skjematisk i tegningen hvor:

fig. 1 viser et frontriss av en første utførelsesform

av en sylinderlås i samsvar med oppfinnelsen, hvor en del av sylinderhodet er blitt fjernet,

fig. 2 viser et tverrsnitt gjennom låsen i fig. 1, vist i en hvilestilling med nøkkelen fjernet, fig. 3-7 viser tverrsnitt gjennom låsen, svarende til fig. 2, i forskjellige tilstander som oppstår under prosessen med å forandre nøkkelen og gi låsen en ny kode,

fig. 8 viser et tverrsnitt av låsen, som svarer i fig. 2, hvor låsen har fått en ny kode, fig. 9 viser et sideriss som illustrerer bare rotoren til låsen i de forutgående figurer, slik den synes fra oversida i fig. 2,

fig. 10-12 viser andre sideriss av rotoren i fig. 9, hver gang dreiet 90° i venstre retning i forhold til fig. 2,

fig. 13-15 viser tre ortogonale riss av overføringsstanga,

fig. 16-18 viser tre ortogonale riss av stoppestanga,

fig. 19-21 viser tre ortogonale riss av motstiftene opptatt i låsens stator,

fig. 22-24 viser tre ortogonale riss av gliderne beregnet for samvirke med hakkene i nøkkelen,

fig. 25-27 viser tre ortogonale riss av knastene, beregnet for å samvirke med motstiftene, med gliderne og med stoppestanga, mens

fig. 28 viser et tverrsnitt, som svarer til fig. 3 av en annen utførelsesform av en sylinderlås i samsvar med oppfinnelsen.

Sylinderlåsen med ombyttbar nøkkel, som er illustrert i fig. 1-28, omfatter en stator 1 med et hulrom 2 hvor det er roterbart opplagret en rotor som omfatter en roterende sylinderkjerne 8 og et hode 9. I veggen i statorens 1 hulrom 2 er det tildannet minst ett langsgående stoppespor 3. Vinkelrett på utsparingen 2 er det i stator tildannet et antall stiftkanaler 4 for stifter 5, som trykkes mot sylinderkjernen 8 av stiftfjører 6 som hviler mot plugger 7 som danner anlegg mot endene til stiftkanalene 4. Hver motstift 5 har ei konkav sylindrisk flate 5' som, i en forut-bestemt stilling for motstiften 5, står i register med sylinderkjemens 8 kappeflate (og dermed tillater fri dreining av sylinderen). Motstiftene 5 kan være innbyrdes identiske. Formen og de ytre dimensjonene på statoren til låsen i samsvar med oppfinnelsen kan være lik de tilsvarende målene på vanlig sylinderlåser, slik at det er mulig med en lettvint erstatning av en vanlig lås med en lås i samsvar med oppfinnelsen.

En langsgående nøkkelkanal 10 er utformet i sylinderkjernen 8 og dens hode 9. Nøkkelkanalen 10 er for enkelhets skyld vist med plane og parallelle sidevegger, men den vil i virkeligheten kunne ha et hvert av de profiler som er aktuelle for nøkler. Sylinderkjernen 8 er ved sin bakende forsynt med en tversløpende utsparing hvormed den kan forbindes med en mekanisme beregnet for å bli aktivert av låsen, f.eks. en mekanisme for å trekke inn ei klinke, hvilken kan settes i virksomhet ved å dreie sylinderkjernen 8 ved hjelp av en passende nøkkel innsatt i nøkkelkanalen 10.

Sylinderkjernen 8 er forsynt med to diametralt motstående sideslisser 12 og 13, parallelle med sylinderkjernens 8 akse og vinkelrett på nøkkelkanalen 10, hvilke er beregnet for å oppta henholdsvis ei stoppestang og ei overføringsstang. I tillegg er det i sylinderkjernen 8 utformet kanaler 14 og 15 vinkelrett på sylinderkjernens 8 akse og på slissene 12 og 13, idet kanalene 14 skjærer nøkkelkanalen 10 og er beregnet for å oppta glidere som samvirker med hakkene i nøkkelen, mens kanalene 15 er beregnet for å oppta knaster som samvirker med gliderne, med motkanaler 15 opptatt i låsens stator og med stoppestanga. Slissene og kanalene utformet i sylinderkjernen 8 er delvis adskilt med vegger. Et lokk 16 dekker endene til kanalene 14 i sylinderkjernen 8.

Innsatt i hver kanal 15 er en knast 17 som motsvarer en av motstiftene 5 i statoren 1. Hver knast 17 har ei konveks sylindrisk endeflate 17', som tilsvarer ei konkav flate 5' på motstiften 5' og er på yttersida forsynt med ei rekke grunne hakk 18 og et dypere hakk 19, og på sin innside med ei tilsvarende rekke hakk 20. Hakkene 18-20 kan f.eks. være koniske, dihedrale, tannformete eller lignende. Det dype hakket er plassert i en slik stilling at det vil være på linje med slissen 12 i sylinderkjernen 8 når flata 17' er på linje med kappeflata til sylinderkjernen 8 og det er det eneste hakket på den sida som har en operativ funksjon, de øvrige hakkene 18 har en simuleringsfunksjon for å hindre forsøk på å dekode låskoden. Selv om hakkene 18 har redusert dybde, er de tilstrekkelig for simulering, men de kan også gjøres dypere, slik at hakkene 18 og 19 er identiske. Knastene 17 kan alle være like.

Innsatt i hver kanal 14 er en glider 21 med ett eller flere framspring 22 på en av sine sider idet framspringet eller framspringene f.eks. er konisk eller formet som en meiselspiss eller lik ei tann, beregnet for å gå i inngrep i hakkene 20 i knastene 17, mens det på den motsatte sida av glideren 21 er utformet et spor 23, f. eks. med svalehale-form. Hver glider 21 er forskyvbart opptatt i et av kanalene 14 og den blir presset utover av ei fjør 24 som ligger an mot lokket 16. I tillegg er hver glider 21 opplagret med en viss klaring i kanalen 14, slik at den kan beveges på tvers mellom to stillinger, hvor den i den ene stillingen har sine framspring 22 i inngrep med hakkene i de tilsvarende knastene 17, mens framspringene 22 i den andre stillingen

er ute av inngrep. Gliderne 21 kan være like.

Innsatt i slissen 12 finnes ei stoppstang 25 som for hver knast 17 er forsynt med ett eller flere framspring, f.eks. koniske eller som en meiselspiss eller lik ei tann, som er egnet for å stå i inngrep i hakkene 18 eller 19 i knastene 17. Dette inngrepet blir gjort mulig av hull 12' i veggen som skiller slissene 12 fra kanalene 15. På motsatt side av framspringene 26 har stoppestanga 25 en stoppeknast 27 beregnet for å trenge inn i statorens 1 stoppespor 3. Stoppestanga 25 har dessuten ei rekke seter 28 for fjører (ikke vist) som presser den elastisk ut av slissen 12. Setene 28 for fjørene kan også være anordnet i sylinderkjernen 8.

Innsatt i slissen 13 ligger ei overføringsstang 29 som utvendig har et framspring 30 som tilsvarer framspringet 27 på stoppestanga 25. Overføringsstanga 29 har innvendige framspring 31 som tallmessig er lik antallet glidere 21 for å gli mot disse. Framspringene 31 kan f.eks. være svalehale-formet (som vist) eller med en sirkulært utvidet endekant, og er beregnet for å gripe inn i sporene 23 slik at de kan gli mot gliderne 21, som er motsvarende utformet. Dette inngrepet blir gjort mulig av slisser 13' utformet i veggen som skiller slissene 13 fra kanalene 14, idet framspringene 31 strekker seg gjennom disse slissene. Framspringene 31 kan også gis en større høyde enn overføringsstanga 29, for å oppnå mer effektiv føring, som vist med streker ved 31' i fig. 14. Dessuten er overføringsstanga 29 forsynt med seter 32 for fjører (ikke vist) som presser den ut av slissen 13. Setene 32 kan også være anordnet i sylinderkjernen 8.

Hullene 12' og slissene 13' svekker styrken på sylinderkjernen 8 uvesentlig og de er derfor særlig egnet når sylinderen blir framstilt av et metall med mindre styrke enn stål. Når sylinderkjernen 8 er tilvirket av et metall med høy styrke, f.eks. rustfritt stål, kan derimot hullene 12' og slissene 13' erstattes med lenger utfresinger 13", som vist med streker for en enhet i fig. 10-12. Dette gjør tilvirkningen av sylinderkjernen 8 enklere.

Den beskrevne låsekonstruksjonen er, til tross for at den kan se komplisert ut, egnet for sammensetting og en meget rasjonell og mekanisk måte. Når knastene 17 er blitt innsatt i kanalene 15 i sylinderkjernen 8, med de konvekse flatene 17' jevnt med sylinderomkretsen, vil innsettingen av stoppestanga 25 (hvis framspring støter mot hakkene 19 i knastene 17) låse alle knastene i sine stillinger. Overføringsstanga 29 blir deretter innsatt, men ikke dypt, i slissen 13, på en slik måte at dens organer 31 for glideinngrep går inn i kanalene 14, og i disse siste blir det innsatt glidere 21, hvilke griper inn i elementene 31-32 for glideinngrep. Deretter blir fjørene 25 innsatt og endelig blir kanalene 14 lukket med lokket 16. Ved å føre overførings-

stanga 29 lenger inn vil så framspringene 22 og gliderne 21 gå inn i hakkene 20 i knastene 17. På denne måten vil alle bevegelige deler holdes låst så lenge stengene 25 og 29 holdes inntrykket i sine respektive spisser med hensiktsmessige midler, mot virkningen fra fjørene. I denne tilstanden rager ingenting utenfor sylinderkjernens 8 omkretsflate og denne kan derfor settes inn i statoren 1, hvis vegg erstatter de midlene som på forhånd holdt stengene 25 og 29 på plass. Sylinderkjernen 8 kan deretter låses aksialt i statoren, uten å hindre dens rotasjon, på kjent måte, f.eks. ved hjelp av en elastisk ring. Endelig blir låsen gjort fullstendig ved å sette inn i statoren mot stiftene 5, stiftfjørene 6 og de respektive pluggene 7. Som det går fram kan disse trinnene utføres også med mekaniske midler, særlig fordi de ikke omfatter noe valg av deler som tilsvarer en bestemt kodering av låsen, siden motknastene, såvel knastene og gliderne, alle er identiske. I virkeligheten er en lås som blir tilvirket på denne måten ikke kodet i det hele og den kan aktiveres med en nøytral nøkkel eller med et hvilket som helst instrument som blir satt inn i nøkkelkanalen 10 uten å forskyve glideren 21. Låsen vil bli kodet etter hvert, slik det blir beskrevet nedenfor, men i mellomtida kan den lagres uten referanse til noen bestemt nøkkel, hvilket gir en fordel i organisering og økonomi. Når låsen er montert kan den dessuten fremdeles brukes med en nøytral nøkkel. Dette tillater mellom annet at en enkelt nøytral nøkkel brukes for alle låsene i en bygning som er i ferd med å bli gjort ferdig. Først når brukeren tar i bruk lokalene må låsen kodes med en nøkkel som velges av brukeren selv, en nøkkel som aldri har vært tilgjengelig for andre personer og som kan være den samme for alle låsene som hører til samme lokaler.

I fig. 2-8 er det vist de trinn som kreves for å omkode låsen for bruk med en annen nøkkel, idet disse trinnene også gjennomføres for den første kodingen av låsen.

Fig. 2 viser et snitt gjennom låsen som er kodet på en vilkårlig måte og i hviletilstand, d.v.s. med nøkkel trukket ut av nøkkelkanalen 10. I denne tilstanden vil motstiften 5 i stator 1, trykket av stiftfjørene 6, gå delvis inn i kanalene 15 i sylinderkjernen 8 og dermed sperre sylinderen. Stoppestanga 25 vil ikke sperre knastene 17, fordi den under påvirkning av de underliggende fjørene føres ut slik at dens framspring 27 går inn i det langsgående sporet 3 i statoren og dermed løser framspringene 26 ut av inngrep med hakkene 19 i knastene 17 som blir løftet av glideren 21 under påvirkning av fjørene 24. Sylinderkjernen 8 kan ikke dreies og låsen sperret.

I fig. 3 er en nøkkel K innsatt i full lengde gjennom nøkkelkanalen 10, hvilket forskyver gliderne 21 vertikalt mot fjørene 24, avhengig av høyden på nøkkelens tenner. Gliderne 21 vil da forskyve knastene 17 avhengig av nøkkelformen. Dersom den stillingen som de bevegelige delene får tilsvarer kodingen av låsen, dvs. dersom den innsatte nøkkel passer, vil knastene 17, ved å trykke motstiften 5, innta en stilling hvor flatene 17' faller sammen med omkretsen til sylinderkjernen 8 og hakkene 19 vil vende mot framspringene 26 på stoppestanga 25. Sylinderkjernen 8, som ikke lenger er sperret av stiftene 5, kan deretter dreies med nøkkelen (fig. 4). Ved begynnelsen av denne dreiningen presses stoppestanga 25 innover ved at dens framspring 27 går ut av det langsgående sporet 3 i statoren og dens framspring 26 går inn i hakkene 19 i knastene 17, slik at disse låses sammen med glideren 21 og dermed hindrer uttrekking av nøkkel. I denne stillingen kan sylinderkjernen 8 dreies en eller flere omdreininger for å aktivere låsen på vanlig måte. Stoppestanga 25 vil deretter gå inn i sporet 9 med sitt framspring 27 og dermed bevege seg utover slik at knastene 17 sammen med gliderne 21 blir frigjort og nøkkelen kan trekkes ut.

Hver gang sylinderkjernen 8 har utført et ujevnt antall halvomdreininger fra startstillingen (fig. 5), vil overføringsstanga 29 finne sporet 3 i statoren, hvilket vender mot dens eget framspring 30 som dermed presses utover. Denne bevegelsen forskyver også gliderne 21 sideveis, fordi elementene 23 som står i glideinngrep med gliderne, griper inn med elementene 31 som er glidbart forbundet med overføringsstanga 30. Følgelig vil framspringene 22 på gliderne 21 gå ut av inngrep med hakkene 20 i knastene 17, hvilke imidlertid holdes i ro av stoppestanga 25.

Stillingen som er blitt beskrevet gir mulighet for forandring av nøkkelen. I virkeligheten har gliderne 21, ved frigjøringen fra knastene 17, blitt forskyvbare og de holder ikke fast nøkkelen K, som kan trekkes ut (fig. 6). Alle gliderne 21 blir da forskjøvet til enden av sin bevegelsesmulighet under virkningen av fjørene 24. Dersom sylinderen i denne stillingen ble dreid uten nøkkel, vil låsen vende tilbake til en ikke-kodet tilstand og kunne åpnes med en nøytral nøkkel. Dersom en ny nøkkel K' derimot ble satt inn i nøkkelkanalen 10 (fig. 7), ville hver glider 21 anta en ny stilling i samsvar med hakkene i den nye nøkkelen K\ Ved å dreie sylinderkjernen 8 ved hjelp av den ny nøkkeln K' ville så overføringsstanga 21 bli skjøvet innover fordi dens framspring 30 presses ut av sporet 3 i statoren, og den forskyver gliderne 21, slik at de går i inngrep med sine framspring 22 i hakkene 20 i knastene 17. Men dette er ikke de samme hakkene som var i virksomhet tidligere, og låsen vil nå fortsette sin vanlige funksjon, kodet for den nye nøkkelen K'. Låsen vil så forbli kodet på denne måten når nøkkelen K' er trukket ut (fig. 8). Sammenligningen av figurene 8 og 2 viser, at på grunn av den forskjellige kodingen av låsen er de relative stillingene til gliderne 21 og de tilhørende knastene 17 blitt endret.

Låsen som er beskrevet ovenfor gir derfor mulighet for en meget enkel nøkkelforandring, siden den bare består i uttrekking av den gamle nøkkelen og innsetting av en ny, forutsatt at disse trinnene blir utført når nøkkelen er i en bestemt stilling, dvs. med nøkkelen dreid 180° i forhold til sin normale uttrekkingsposisjon. Denne enkelheten kan til og med bli oppfattet som overdreven, og i dette tilfelle er det mulig å ta forholdsregeler for å hindre en uønsket nøkkelforandring, men slike forholdsregler kan lett tilpasses til de praktiske kravene, siden de ikke inngår som en del av selve låsen. Nærmere bestemt kan et hvert middel som hindrer forskyvning av overføringsstanga 29 utover på midlertidig basis brukes for å hindre nøkkelforandring.

For å forskyve overføringsstanga 29 er det også mulig å anordne et eller flere spor i stator i tillegg til sporet som stoppestanga 25 samvirker med, slik at en kan forandre nøkkel i stillinger som avviker fra den som er beskrevet ovenfor. Nøkkelforandring kan gjøres mulig i en eller flere stillinger. I spesielle tilfeller kan stillingen som tillater nøkkelforandring være lik stillingen som gir låsåpning.

Selv om elementene for glideinngrep er blitt vist som framspring 31 på overføringsstanga 29 og spor 23 i gliderne 21, er det mulig å vende om dette arangementet. Profilet på delene i glideinngrep kan også være forskjellig fra det beskrevne, f.eks. T-formet.

Foran oppfinnelsen er blitt beskrevet med henvisning til et lås hvor setene i stator strekker seg bare på en side og er forsynt med motknaster og tilhørende fjører, men oppfinnelsen kan utformes tilsvarende for lås hvor setene i stator strekker seg begge sider i forhold til begge sider. I dette tilfellet kan de eventuelt være frie, ved en eller begge sider, for motknaster og tilhørende fjører. Setene for knastene går da tvers gjennom sylinderen og knastene bør da ved begge ender samsvare med omkretsen til sylinderen i de stillingene som passer for åpning og forandring av nøkkelen.

Et slikt arrangement er vist i fig. 28. I dette tilfelle har statoren 1" en tykkelse som tilsvarer slaglengden for knastene 17" og den kan være hovedsakelig sylindrisk. Knastene 17" har ved begge ender flater som i åpnestillingen (vist i fig. 28) faller sammen med omkretsen av sylinderen. Statorens 1" seter 4" strekker seg på begge sider av sylinderkjernen 8 og de mangler motknaster og fjører. De ytterligere komponentene som finnes i sylinderkjernen 8 er identisk med dem som allerede er beskrevet og også i sin virkemåte, og de vil derfor ikke bli ytterligere beskrevet.

Fig. 28 viser ei kule 33 med ei trykkfjør 34 som presser mot et lokk 35. Disse delene er innsatt i statoren 1" i en stilling som samsvarer med den andre enden av en nøkkel K når låsen er i den stillingen som tillater nøkkelforandring (se også fig. 9). Kula 33 ligger an mot sylinderkjernen 8 (og hindrer på denne måten at den dreies) dersom nøkkelen ikke er blitt fullstendig innsatt i slissen, og den hindrer på denne måten at låsen blir feil kodet på grunn av ufullstendig innsetting av nøkkel. En annen tilsvarende sammenstilling med ei kule med fjør vist ved 36 (fig. 9) kan være anordnet ved den ytre enden av nøkkelens steg. Denne kula hindrer uttrekking av nøkkelen når sylinderen er i den stillingen som tillater forandring av nøkkelen, dersom nøkkelen har et hakk på linje med kula 36. Dermed blir det mulig å lage nøkler med et slikt hakk, som ikke kan brukes for forandring av låskoden, mens andre nøkler, uten et slikt hakk, tillater kodeforandring. Disse siste nøklene kan derfor utleveres bare til bestemte personer som er gitt tillatelse til å forandre koden, mens andre personer forsynt med en nøkkel egnet for åpning av låsen ikke kan forandre dens kode.

Oppfinnelsen kan brukes både for lås for dører i bygninger o.l. og for lås til sikkerhetsbokser, safer e.l.

Claims (3)

1. Sylinderlås med omskiftbare nøkler, omfattende en stator (1) med en utsparing (2) for en roterende sylinderkjerne (8), minst ett langsgående spor (3) i utsparingen, og ei rekke stiftkanaler (4) som strekker seg ut av utsparingen (2) i statoren, og som kan inneholde stifter (5) og tilhørende stiftfjører (6), en sylinderkjerne (8) med en nøkkelkanal (10) for nøkkelopptak, ei rekke kanaler (14, 15) som skjærer nøkkelkanalen (10) såvel som en første sliss (12) og en andre sliss (13) som strekker seg ortogonalt på kanalene (14, 15) og parallelt med sylinderkjernen (8), ei rekke glidere (21) innsatt med langsgående og tversgående bevegelighet i kanalene (14) i sylinderkjernen (8), slik at de samvirker med hakk i en nøkkel (K) innsatt i nøkkelkanalen (10), idet hver glider (21) er forsynt med framspring (22) på ei side, og ei rekke knaster (17) glidbart innsatt i kanalene (15) i sylinderkjernen (8), og innrettet til samvirke med delene (4,5) i statoren (1) og er forsynt med ei rekke hakk (20) vendt mot framspringene (22) på gliderne (21) og med minst ett ytterligere hakk (19) vendt mot den motstående sida av gliderne, ei stoppestang (25) som er innsatt i den første ortogonale slissen (12) i sylinderen og som er forsynt med framspring (26) vendt mot hakket (19) i knastene (17) og med et sammenhengende framspring (27) på motsatt side, egnet for samvirke med sporet (3) i statoren, ei overføringsstang (29) , som er innsatt i den andre ortogonale slissen (13) i sylinderkjernen (8), forsynt med en side som står i inngrep med gliderne (21), og med et kontinuerlig framspring (30) som på motsatt side, beregnet for samvirke med sporet (3) i statoren, hvilke komponenter er koordinert på en slik måte at framspringene (26) på stoppestanga (25) danner inngrep i hakket (19) på knastene (17) når det kontinuerlige framspringet (27) ikke griper inn i sporet (3) i statoren, og går i hakket (19) på knastene (17) når sporet (3) slipper stoppestanga (25) utover, mens gliderne (21) går i inngrep med hakkene (20) på knastene (17) når det sammenhengende framspringet (30) på overførings-stanga (29) ikke er i inngrep i sporet (3) i statoren (1), og løsner fra disse hakkene når sporet (3) tillater overføringsstanga (29) å bevege seg utover, hvorved gliderne (21) forflyttes under virkningen av de respektive glideinngrep slik at overføringsstanga (29), når den inntar en stilling hvori den står i inngrep med sporet (3) i statoren (1), frigjør gliderne (21) fra knastene (17) og i denne stillingen tillater utbyttingen av nøkkelen (K) med forskjellig kode i låsen, karakterisert ved at sylinderkjernen (8) foruten rekka av første kanaler (14) hvor gliderne (21) opptas, har ei separat rekke andre kanaler (15) parallelt med de første kanalene (14), hvori knastene (17) opptas, - at hver glider (21) er påtrykt av ei tilhørende fjær (24), og er på motsatt side i forhold til framspringet (22) forsynt med et koblingsspor (23), - at stoppestanga (25) er tilknyttet fjærer som presser den utover, - samt at overføringsstanga (29) på den side som vender utover, er forsynt med framspring (31) som kan gripe inn med koblingssporene (23) i gliderne (21).

2. Lås i samsvar med krav 1, karakterisert ved at knastene (17) på den sida som er vendt mot stoppestanga (25) er forsynt med et betjeningshakk (19) og ei rekke simuleringshakk (18).

3. Lås i samsvar med krav 1, karakterisert ved at framspringene (22, 26) på gliderne (21) og på stoppestanga (25) er hovedsakelig koniske eller meiselspiss-formet, og at hakkene som skal samvirke med disse framspringene er koniske, tangstang-liknende e.l, og at elementene for glideinngrep er utformet med en utvidet ende, f.eks. svalehaleformet.