NO173362B - Fremgangsmaate for innfoering av store glycerolmengder i toerket frukt - Google Patents

Description

Oppfinnelsen tilveiebringer en fremgangsmåte for innføring av store mengder av glycerol i tørket frukt, hvorved glycerol påføres lokalt på den tørkede frukt.

Det er ernæringsmessig og organoleptisk ønskelig å til-veie-bringe frukter og fruktbiter i pakkede, tørre næringsmiddelprodukter som f.eks. kakeblandinger, muffinblandinger, pannekake-blandinger, cerealstenger og pakkede cerealier som er klar til spising. Slike produkter, og typisk cerealprodukter som er klar til spising, som er tørre og har relativt lav vannaktivitet, har imidlertid en naturlig tendens til ytterligere å tørke den tørre frukten. Etter kort tid har derfor ubehandlet, tørret frukt, f.eks. tørkede epler, bananer, korinter, dadler, ferskner, svisker osv. og naturligvis rosiner og blandinger derav, en tendens til å bli uakseptabelt harde, eller i det minste å bli svært seige når de er pakket i nærvær av slike tørre produkter. Bruk av spiselige fuktemidler som f.eks. glycerol for å bibeholde den tørkede frukten i en mykere, mer ønskelig tilstand, er meget brukt.

For over 50 år siden fikk f.eks. John B. Segur et al. US-patent nr. 1.853.151 som gjaldt lokal gåføring av glycerol på rosiner. Dette patent lærte f.eks.: "Uttørking av fruktene vil inntre og gjøre dem hardere og seigere" (spalte 1, linje 16-18).

"I den foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen påføres et belegg av glycerol på overflaten av frukten som er fremstilt for markedsføring på vanlig måte og ved hjelp av vanlig praksis. Denne påføringen kan gjennomføres ved å sprøyte den tørkede frukten med glycerol eller en vandig løsning inneholdende glycerol, eller ved å neddykke fruktene i glycerol eller en vandig løsning inneholdende glycerol. Den mengde glycerol som påføres kan variere innen vide grenser, men for praktiske formål vil den vanligvis ikke overstige 2 eller 3% av vekten av frukten, og vil generelt overstige 0,25%. F.eks. sprøytes den tørkede frukten (f.eks. svisker) i passende

perforerte kar eller trådkurver eller på et belte eller en perforert transportør med ca. 0,75% av sin vekt av 95% glycerol for å fremstille et i det vesentlige jevnt belegg av glycerol på dem" (se spalte 2, linjer 66-68). (Understreking tilføyd).

Patentet lærer videre:

"Sprøytepåføring er vanligvis ønskelig, på grunn av at den lett kan tilpasses enten manuell eller mekanisk operasjon. Om ønsket kan imidlertid den tørkede frukten neddykkes i glycerol .... Forlenget neddykking er ikke nødvendig, da bare overflatisk fukting av fruktens overflate er ønsket. Når fruktene således er belagt ved neddykking, er det vanligvis tilstrekkelig å neddykke dem (i perforerte beholdere eller trådkurver) i væsken og umiddelbart fjerne dem" (spalte 2, linje 96 til spalte 3, linje 9) ("..." indikerer en utelatt del) .

Neddykking av frukt, som f.eks. rosiner, i glycerol som en måte for både å tørke og trekke frukten med et slikt fuktemiddel er også beskrevet i en rekke patenter og litteraturartikler, som f.eks. de følgende.

US-patent 2.283.302 lærer neddykking av rosiner i en spiselig væske som f.eks. glycerol eller andre spesifiserte væsker. I en foretrukken fremgangsmåte lærer dette patentet delvis tørking av frukten og etterfølgende impregnering med flytende glycerol, mens det er neddykket i det oppvarmede glycerolmediet. Dette patent lærer videre: "Avslutningen av det siste trinnet av tørkingen kan på den annen side karakteriseres ved fortsatt nærvær av den sirkulerende væske omkring og over næringsmiddelet. I et slikt tilfelle tjener gjenoppretting av normalt trykk til å drive væsken inn i cellene og porene i næringsmiddelet. Resultatet er hel celleimpregnering av næringsmiddelet"

(spalte 2, linje 31-38).

US-patent 3.952.112 (og for hvilket det er gitt reissue

Bl 3.952.112, 8. oktober 1985) gjelder også neddykking, dvs. statisk bløting av rosiner i glycerol. US-patent 4.130.035 gjelder for-håndsbehandling av rosiner med alkali eller varm, svak syre for å øke inntrengningen av glycerolen.

US-patent 4.696.824 lærer også belegning av rosiner med glycerol, fulgt av et belegg med olje.

Mange andre patenter gjelder anvendelse av belegg av mange slag for å tjene som en fuktighetsbarriere for rosiner.

Ett av de største uønskede aspektene som er forbundet med neddykking av rosiner i glycerol er det faktum at transporten gjennom rosin-skinnet går begge veier. Den glycerol i hvilken rosinene er neddykket, blir snart fortynnet med bestanddeler som kommer ut av rosinene. Sukker, vann og andre bestanddeler er hovedfortynnings-midlene. Noen næringsmiddelprodusenter anser den resulterende, fortynnede glycerolløsningen med slike bestanddeler for å ha en tilstrekkelig forandret sammensetning til å være uegnet for utstrakt neddykking eller gjentatt neddykking av rosiner, og den resulterende, dekanterte, flytende glycerolløsningen blir et avfallsproblem. Dette er ikke bare et problem fra økonomisk syns-punkt, i betraktning av all den bortkastede glycerolen, men er også et problem i miljøperspektiv, for såvidt som avfalls-materialet har et høyt biologisk oksygenbehov (BOD).

Det har således lenge vært kjent at for formålet å blande frukt med et tørt næringsmiddel, som f.eks. spiseklare cerealier, som iboende har en relativt lav vannaktivitet, kan frukten forhånds-behandles for å tilveiebringe et indre fuktemiddel for å bibeholde dens mykhet. Ifølge teknikkens stand har det imidlertid ikke vært klart akkurat hvor høyt nivåene av indre fuktemiddel må være f.eks. i rosiner, for å bibeholde gode egenskaper ved forlenget, forseglet lagring, spesielt i cerealier med meget lave vannaktiviteter, f.eks. 0,3 eller mindre, spesielt 0,2 eller mindre. Vi har nylig oppdaget at ved forlenget lagring av spiseklare cerealier som har meget lave vannaktiviteter, f.eks. 0,3 eller mindre, skal nivået av glycerol som er trukket inn i rosinene f.eks. være over 15 vektprosent, basert på vekten av det glycerol-inntrukkede produktet, for at produktet skal bibeholde sin mykhet etter lagring i en beholder. Dette er svært meget høyere enn de nivåer som er rapportert tidligere i litteraturen, såvidt vi vet.

Vi har på den annen side oppdaget at den maksimale mengde glycerol som kan påføres på overflaten av rosinene, under en enkel lokal påføringsfremgangsmåte, som f.eks. ved sprøyting, eller ved neddykking i overskudd av fuktemiddel og så fjerning av rosinene fra glycerolen, er 13,8%. Dette er mindre enn de minimale mengder som antas nødvendige for å bibeholde mykheten ved forlenget lagring, i tørre næringsmiddelprodukter med meget lav vannaktivitet, som f.eks. spiseklare cerealier med meget lav vannaktivitet.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en fremgangsmåte for behandling av frukt med store mengder av glycerol som fuktemiddel, hvilken fremgangsmåte ikke i seg selv resulterer i generering av en avfallsglycerolstrøm.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangsmåte for innføring av store mengder av glycerol som flytende fuktemiddel i tørket frukt, hvorved glycerol påføres lokalt på den tørkede frukt, og fremgangsmåten er karakterisert ved at glycerolen påføres på et lag av tørkede fruktstykker i en mengde av 10-21% basert på vekten av den resulterende blanding av tørkede fruktstykker og glycerol, de tørkede fruktstykker tromles sammen med glycerolen, hvoretter den tromlede, tørkede frukt og glycerolen får stå inntil 7-14% glycerol basert på vekten av blandingen er trukket inn i den tørkede frukt.

I sine bredeste aspekter omfatter foreliggende oppfinnelse påføring av en relativt stor mengde glycerol på overflaten av tørket frukt, som f.eks. tørkede epler, bananer, korinter, dadler, ferskner, svisker osv. og naturligvis rosiner, og blandinger derav, og la den således belagte frukten stå i tilstrekkelig lang tid til at det flytende fuktemiddelet blir trukket inn i frukten. Mer foretrukket får frukten som er belagt med flytende fuktemiddel stå i en tidsperiode som er tilstrekkelig til at glycerolen når likevekt med, og i, frukten. Og den resulterende frukten som glycerol er trukket inn i, kan blandes med et tørt næringsmiddelprodukt, som f.eks. en kakeblanding, en muffinblanding, en panne-kakeblanding, en cerealstang, et spiseklart cerealprodukt eller med cerealprodukter generelt, og den resulterende blandingen pakkes i en beholder med fuktighetsbarriere. Overensstemmende med en foretrukken utførelsesform av foreliggende oppfinnelse er derfor rosiner som har inntrukket fuktemiddel i mengder på 7-14%, fortrinnsvis 10-14%, utmerket egnet for bruk i tørre næringsmidler som f.eks. blandinger og spiseklare cerealier med relativt lav, men ikke ekstremt lav, vannaktivitet.

Det bemerkes imidlertid at det har vært ansett umulig å tilveiebringe svært store mengder av flytende fuktemiddel som overflatebelegg for frukter som f.eks. rosiner, ved en enkel lokal på-føring, dvs. i mengder over ca. 13-14 vektprosent, basert på vekten av blandingen. Mengder over disse mengdene ville drenere vekk fra rosinene. Når overskuddsmengder av fuktemiddel dreneres vekk, kan de gjenværende rosinene ved henstand reagere med en inadekvat mengde flytende fuktemiddel til å oppnå de inntrekkings-nivåer av fuktemiddel som er ønsket for å tilfredsstille formålene med mykhet, og lagringsstabilitet for mykheten, i en spesiell pakket omgivelse med et tørt næringsmiddel som f.eks. spiseklare cerealprodukter med en spesiell vannaktivitet.

Vi har oppdaget at det kan tas spesielle forholdsregler for å øke fruktens overflatebærende evne, som f.eks. for rosiner. Disse spesielle forholdsreglene kan overensstemmende med de foretrukne aspektene ved foreliggende oppfinnelse omfatte enten mekaniske behandlingsforholdsregler eller ingrediensforholdsregler.

Når det gjelder mekaniske behandlingsforholdsregler har vi f.eks. oppdaget at tromling av rosiner i et lag av rosiner vil øke rosinenes egenskaper når det gjelder å holde flytende fuktemiddel i overflaten, f.eks. kan rosiner som bare ville holde 13-14% glycerol på overflaten, etter tromling, bære 15-20% glycerol på overflaten uten noen vesentlig drenering av glycerolen fra rosinene. De mengder av påført glycerol som kan bæres av rosinene etter fortsatt tromling i minst en halv time eller mer, er godt over summen av den maksimale mengde som bæres på overflaten uten tromling, pluss den mengde som er trukket inn i rosinene ved slutten av tromlingen. Vi har ingen forklaring på dette fenomenet.

Alternativt kan ingrediensforholdsregler anvendes for å øke mengden av flytende fuktemiddel som kan bæres lokalt på fruktens overflate, uten vesentlig vektdrenering. Påføring av en blanding av glycerol og en glycerol-fortykkende ingrediens som f.eks. sorbitol på rosinenes overflate, tillater f.eks. avsetning av mengder av fuktemiddel i vesentlig overskudd over 13-14% på overflaten, som f.eks. mengder på 15-20% eller høyere.

For å behandle rosiner for bruk i nærvær av meget tørre næringsmidler, f.eks. slike med vannaktivitet på 0,3 eller mindre, får derfor ifølge foretrukne aspekter av foreliggende oppfinnelse de således overflatebelagte, glycerol-bærende rosinene lov å stå, f.eks. får lov å absorbere fuktemiddelet mens de er i en relativt statisk tilstand, i en tidsperiode som er tilstrekkelig til at det meste av overflatefuktemiddelet trekker inn i det indre av rosinene i en mengde på minst 15% glycerol. De således fuktede rosinene blandes så med et tørt næringsmiddel, som f.eks. et som det er referert til tidligere, for innpakning i beholdere med fuktighetsbarriereforsegling. Resultatet er det vellykkede bibehold av den oppfattbare "myke" karakteren av rosinene under den vanlige lagringstiden som forekommer for slike produkter, inntil produktet er forbrukt av den endelige brukeren, dvs. under produktets "holdbarhetstid".

Overensstemmende med praktisering av foreliggende oppfinnelse genereres det ingen avfallsglycerolstrøm, og allikevel kan store mengder glycerol trekkes inn i det indre av rosinene. De således behandlede fruktene kan anvendes for fremstilling av tørre næringsmiddelprodukter som tilsettes frukt, f.eks. blandede og spiseklare cerealier, selv om det tørre næringsproduktet kan ha en meget lav vannaktivitet, f.eks. 0,3 eller mindre.

Sammenblanding av spiseklare cerealier og rosiner med store mengder lokalt påført glycerol som fortsatt er på overflaten av rosinene, resulterer i absorpsjon av overflateglycerolen av de spiseklare cerealiene, istedenfor av rosinene. Dette vil resultere i en inadekvat mengde fuktemiddel for å tilveiebringe det ønskede inntrekkingsnivå i rosinene. Derfor er anvendelse av den sekvens av trinn som er angitt her, nemlig den lokale påføring av relativt store mengder fuktemiddel, henstanden og til slutt blandingen av de resulterende rosinene med et tørt næringsmiddelprodukt, kritisk for den optimale suksess for fremgangsmåten ved fremstilling av et slik tørt næringsmiddelprodukt.

Det skal nå gis en omtale av tegningene.

Fig. 1 er et diagram som angir vannaktivitetene for rosiner som er behandlet ifølge oppfinnelsen, og for illustrerende, spiseklare cerealprodukter. Den angir videre området for foretrukne glycerol-nivåer i de rosiner som er tenkt brukt i tørre næringsmidler med spesielle vannaktivitetsnivåer, ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 er også et diagram som er identisk med fig. 1, men omfatter kjennetegn for å illustrere bruken av diagrammet med valg av praktiseringsmåter eller utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse, som vi anser å være spesielt egnet for spesielle typer av tørre næringsmidler, som f.eks. blandinger, og spiseklare cerealier, avhengig av det tørre næringsmiddelets vannaktivitet. Fig. 2 illustrerer bruken av fig. 1 i forbindelse med et tørt næringsmiddel med en \ på 0,10. Fig. 3 er et diagram som er meget likt fig. 2, og som illustrerer bruken av fig. 1 i forbindelse med bruken av foreliggende oppfinnelse for tørre næringsmidler med lave vannaktivitetsnivåer, f.eks. ca. 0,35.

I en foretrukken utførelsesform av foreliggende oppfinnelse påføres minst 10% glycerol i den første påføring av fuktemiddel på rosinene. Den mengde glycerol som tilsettes er fortrinnsvis mindre enn den mengde som ville skape en dam av fri væske, eller som ville tilveiebringe tilstrekkelig glycerol til å drenere fra laget av rosiner, f.eks. mellom 10% og 13% glycerol, basert på vekten av blandingen, eller med de spesielle midler som er nevnt ovenfor, over 13%, f.eks. f.o.m. 14% t.o.m. 20%.

Påsprøyting på et lag som tromles er den foretrukne fremgangsmåten for oppnåelse av lokal påføring av glycerol. Påsprøytingen finner fortrinnsvis sted på en masse eller et lag av rosiner som tromles. Selv om temperaturen ved påføringen ikke er kritisk, og kan utføres med rosinene og/eller glycerolen enten ved omgivelsestemperatur eller f.eks. ved forhøyede temperaturer, bemerkes det at det oppnås høyere inntrekkingsmengder av fuktemiddel ved forhøyede temperaturer.

De resulterende rosinene uttømmes så fra tromleanordningen, og får fortrinnsvis stå i en mer eller mindre statisk tilstand i en tilstrekkelig tid til at det meste av overflateglycerolen er absorbert inn i det indre av rosinene.

Uten noen spesielle foranstaltninger kan det typisk, avhengig av

størrelsen og andre egenskaper hos rosinene, tilsettes mengder opp til 13-14% fuktemiddel, fortrinnsvis mengder mellom 10 og 13%, til rosinene i en roterende trommel uten at det viser seg overskudd av glycerol ut over det som kreves for bare lokal påføring. Ifølge en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse økes evnen eller

kapasiteten hos rosinene til å oppta større mengder overflate-glycerol meget ved å fortsette tromlingen. Enda større mengder fuktemiddel kan således påføres, f.eks. ved å modifisere tromle-betingelsene som f.eks. ved å gjenta sprøytingen og tromlingen, eller ved å øke temperaturen, eller ved å øke tromletiden. I de etterfølgende påføringene vil ikke økende mengder ytterligere fuktemiddel danne dammer av fuktemiddel i laget, f.eks. tilsettes

generelt opp til 4% glycerol mellom tromlecyklusene, inntil f.eks. 20-21% glycerol er påført på rosinlaget.

Når det er ønskelig å utføre foreliggende oppfinnelse for det formål å tilveiebringe frukt for bruk i svært tørre næringsmiddelprodukter, som f.eks. slike med vannaktivitet på 0,3 eller mindre, foretrekkes de utførelsesformer som resulterer i oppnåelse av svært store mengder av glycerolinntrekking, f.eks. over 14% glycerol, basert på.vekten av de behandlede rosinene. En slik utførelsesform som omfatter gjentagelse av sekvensen av trinn for lokal påføring av flytende fuktemiddel, fulgt av tromling, som beskrevet umiddelbart ovenfor, er derfor en foretrukken fremgangsmåte for slike formål. Den mengde glycerol som tilsettes i hver tilleggstilsetning er fortrinnsvis mindre enn den mengde som vil tilveiebringe et overflateoverskudd, dvs. mindre enn den mengde som ville tilveiebringe dammer av fri væske i laget, eller som ville tilveiebringe tilstrekkelig mengde til å forårsake signifikant væskedrenering fra laget.

Ifølge en annen foretrukken utførelsesform av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen påsprøytes glycerol på et tromlelag av rosiner, i ett trinn, og i en mengde som er tilstrekkelig til å tilveiebringe ca. 20% glycerol, basert på vekten av den resulterende blandingen, og den resulterende massen tromles i 1-2 timer. Etter uttømming holdes glycerolen på overflaten av rosinene, og det inntrer ingen drenering. Etter flere ukers til en måneds henstand finnes rosinene å ha trukket inn store mengder av glycerol. Rosinene som har trukket inn glycerol, blandes deretter med et tørt næringsmiddel, som f.eks. en bruksklar blanding eller et bruksklart cereal, og pakkes i en forseglet beholder.

Alternativt kan således den hele sluttmengde av glycerol tilsettes i tromlelaget av rosiner, og tromlingen fortsettes inntil evnen til å holde på glycerol økes tilstrekkelig til at glycerolen blir igjen som en lokal påføring uten drenering fra harpiksene i laget. Når det gjelder bruken av spiselige ingredienser for økning av mengden av fuktemiddel på rosinenes overflate, er spiselige ingredienser fortrinnsvis slike som vil øke viskositeten til det primære, flytende fuktemiddelet, uten uheldig å påvirke rosinenes håndteringsegenskaper. Eksempler på ingredienser som virker på denne måten er spiselige gummier, kommersielle, vannløselige, tørre stoffer som f.eks. sukrose, glukose, sorbitol og lignende, eller blandinger derav. Disse ingrediensene kan anvendes i en mengde på fra 1 til 50% av blandingen av glycerol og fortyknings-ingrediens, f.eks slik det bestemmes å være passende ved enkle forsøk. Det bemerkes at fruktose er et spesielt uønsket glycerol-fortykningsmiddel, siden det under tromlingen snart resulterer i en svært klebrig, uhåndterbar masse som har en tendens til å klebe til trommelen eller overføringsutstyret til det punkt at det blir ubrukbart. Om et spiselig materiale, som er kjent å være løselig i eller med et flytende fuktemiddel, er et passende fortykningsmiddel for anvendelse ved oppfinnelsen, bestemmes lett ved en enkel test for påføring av en blanding av dette spiselige materiale og fuktemiddelet på et lite tromlelag av rosiner, og observere om det oppstår en glatt, valsende, tromlende virkning av laget.

I en spesielt foretrukket høytemperaturutførelsesform utføres belegnings- og tromletrinnene ved forhøyet temperatur, f.eks. ved ca. 46°C. Tilstrekkelig glycerol påføres til å tilveiebringe ca. 13% glycerol, fulgt av en times tromling, og så gjentas sekvensen med glycerolpåføring fulgt av tromling to ganger, med ca. 4% glycerol tilsatt i hver av tilleggstilsetningene. I denne spesielle, foretrukne utførelsesformen kan opp til 6-7% glycerol trekkes inn i rosinene i løpet av 12 timers tromling. Ved henstand absorberer rosinene nesten hele resten av den lokalt påførte glycerolen, for å tilveiebringe rosiner med et indre glycerolinnhold i området 15-18%. Henstandtrinnet anvendes for å tillate absorbsjon og jevn fordeling av glycerolen inne i frukten før den resulterende frukten blandes med et tørt næringsmiddel som f.eks. et spiseklart cerealprodukt. Fig. 1 er et diagram i hvilket vannaktivitet, AH, er avsatt mot "% glycerol innført i rosinene". Den enkle linjen representerer vannaktiviteten, Aw, for rosiner behandlet ifølge oppfinnelsen. Arealet mellom de dobbelte parallelle linjene representerer de foretrukne områder av "% glycerol innført i rosinene", for de respektive tørre næringsmidler med de spesifiserte vannaktivitetene. På den høyre siden av fig. 1 er en andre loddrett akse langs hvilken er oppført representative tørre næringsmidler, og disse artiklene er plassert ved den vannaktivitets-krysning som representerer en typisk vannaktivitet for den oppførte artikkelen. Fig. 2 er i det vesentlige identisk med fig. 1, bortsett fra at det er oppført tegn i fig. 2 for å illustrere bruken av fig. 1 ved bestemmelse av foretrukne områder av "% glycerol innført i rosinene" for rosiner som er tenkt brukt i spesielle tørre næringsmidler, f.eks. næringsmidler med spesielle vannaktiviteter. Det illustrerer også bruken av fig. 1 for sammenligning av vannaktiviteten for rosinene med de angitte "% glycerol innført i rosinene" med vannaktiviteten for de tørre næringsmidler, for hvilke den er foretrukket.

Ved henvisning til fig. 2 kan man så gå inn i diagrammet fra en av de loddrette aksene, f.eks. ved punktene Al eller Al<1>. Bemerk at de eksempelvise A-punktene gjelder et tørt næringsmiddelprodukt med en vannaktivitet på 0,1.

Når det gjelder A-punktene kan det derfor sees fra fig. 2 at den horisontale linje fra punktene Al-Al<1> skjærer de parallelle, skrå-stilte, foretrukne "% glycerol innført i rosinene"-linjene for å omfatte et område på fra 15 til 20% inntrukket glycerol, idet midtpunktet A2 representerer ca. 17,5% "% glycerol innført i rosinene" (se A3). Ved å fortsette oppover fra det midtre A2-verdipunktet skjærer en loddrett linje vannaktivitetlinjen for rosiner på den horisontale linjen ved A4. Dette skjæringspunktet representerer vannaktiviteten for rosinene med det "% glycerol innført i rosinene"-nivået som er konstatert ved A3.

I illustrasjonen på fig. 2 i et spiseklart cerealprodukt med en AH på 0,1 fortrinnsvis anvende rosiner med mellom 15 og 20% glycerol inntrukket i rosinene. Slike rosiner ville ventes å ha en AH på ca. 0,4.

Fig. 3 er i det vesentlige identisk med fig. 1, bortsett fra at ytterligere tegn også er anordnet i fig. 3 for ytterligere å illustrere bruken av fig. 1 for bestemmelse av foretrukne områder av "% glycerol innført i rosinene" for rosiner som er tenkt brukt i de respektive tørre næringsmiddelartiklene. Lik fig. 2 illustrerer det også bruken av fig. 1 for sammenligning av vannaktiviteten for de rosiner som har det konstaterte "% glycerol innført i rosinene" med vannaktiviteten for de tørre næringsmidler for hvilke den er foretrukket.

Idet det henvises til fig. 3, kan man gå inn i diagrammet fra begge vertikale akser, f.eks. ved punktene Bl eller Bl'.

Når det gjelder B-punktene i fig. 3, kan det likeledes sees at den eksempelvise Bl-Bl'-linjen representerer tørre næringsmidler med en vannaktivitet på 0,35, som f.eks. mange spiseklare blandinger og mange spiseklare cerealprodukter. Denne linjen skjærer de skrå-stilte, foretrukne områdelinjene ved punktene som representerer området 10-15% "% glycerol innført i rosinene". Når man går nedover fra områdets midtpunkt B2, skjærer vertikalen akselinjen ved et punkt B3 som representerer ca. 12,5 "% glycerol innført i rosinene". Når man går oppover fra B2, krysser den vertikale linjen vannaktivitetslinjen for rosiner ved et punkt B4 som representerer vannaktiviteten for rosiner med "% glycerol innført i rosinene" representert ved punkt B3.

I det eksempel som er illustrert med fig. 3, er det klart at for tørre næringsmidler med en Aw på ca. 0,35 er det foretrukne området for % glycerol inntrukket i rosinene ifølge foreliggende oppfinnelse mellom fra og med 10 til og med 15%, og at vannaktiviteten for rosiner med inntrukket glycerolnivå tilsvarende midten av dette området er ca. 0,45.

Det er derfor klart fra figuren at utførelse av foreliggende oppfinnelse ikke omfatter balansering av vannaktivitetsnivåer for frukten med det tørre næringsmiddelet. I stedet omfatter det tilveiebringelse av mengder av fuktemiddel som vedlikeholder mykhet for de normale lagringstider i kommersiell praksis (holdbarhetstid).

Dessuten tjener de to illustrerende forsøkene som er vist i fig. 2 og fig. 3, som er gitt som en illustrerende hjelp for fagmannen for tolkning av fig. 1, i seg selv til å illustrere utførelse av oppfinnelsen i to klasser av utførelsesformer, nemlig: én klasse som ikke krever spesielle anordninger for økning av fruktens evne til å holde på fuktemiddel i overflaten (f.eks. B-punktene, se fig. 3), og en annen klasse av utførelsesformer som krever slike (A-punktene, se fig. 2). Det bemerkes imidlertid også at praktisering av utførelsesformer i området rundt punktet B2 omfatter både det slag av utførelsesformer som krever, og som ikke krever, midler for økning av rosinenes evne til å holde på fuktemiddel i overflaten.

Det bemerkes også at de Aw-verdier for rosiner som er angitt på figurene, representerer et gjennomsnitt rundt hvilken testverdiene ble oppnådd. F.eks. er AH-verdien for ubehandlet rosin ca. 0,575, hvilket representerer et gjennomsnitt av verdier som varierer fra 0,55 til 0,60. De rosiner som er behandlet med 21% av en 96 prosentig glycerolløsning for å tilveiebringe et indre glycerolnivå på 17,5% glycerol, er rapportert å være 0,40. Dette representerer imidlertid et gjennomsnitt av verdier i området 0,38-0,43.

Det understrekes at de verdier som er vist i figurene for tørre næringsmidler, representerer AH-verdier oppnådd uten at frukt er tilstede.

Eksempler

Fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse skal ytterligere illustreres ved hjelp av følgende eksempler. Alle temperaturer er uttrykt i °C og alle prosenter er i vektprosent basert på vekten av det materiale som det refereres til, om ikke annet er angitt. Alle henvisninger til deler refererer til vekt-deler, om ikke annet er angitt.

Frukt som er behandlet ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er anvendbar for fremstilling av tørre næringsmidler tilsatt frukt, og i de følgende eksempler er én klasse av slike tørre næringsmidler, nemlig spiseklare cerealier, anvendt for å eksemplifisere anvendelsen.

Likeledes er frukt som er behandlet ifølge oppfinnelsen anvendbar for fremstilling av frukttilsatte, tørre næringsmidler inneholdende en hvilken som helst av en rekke tørkede frukter, og i de følgende eksemplene anvendes én klasse av slike tørkede frukter, nemlig rosiner, for å eksemplifisere anvendelsen ved fremstilling av tørkede frukter generelt, og ved fremstilling av frukttilsatte, tørre næringsmidler generelt.

Ved bruk av de enkle fremgangsmåter som er omtalt under henvisning til tegningene ovenfor, og igjen med henvisning til fig. 1, fig. 2 og fig. 3, er det en enkel sak å velge hvilke av de ovennevnte anvendelser som anses best for spesielle spiseklare cerealier, avhengig av vannaktiviteten i det tørre næringsmiddelet, som f.eks. en blanding eller et spiseklart cerealprodukt. Tegningene vil hjelpe til ved bestemmelse av om utførelsesformer som tilveiebringer høy innføring av væskeformig fuktemiddel, f.eks. 7-13%, eller meget høye nivåer for innføring av flytende fuktemiddel, f.eks. over 13%, skal vurderes for bruk sammen med det spesielle tørre næringsmiddelproduktet, avhengig av vannaktivitet. En rekke av disse anvendelser er illustrert i de følgende eksemplene.

Eksempel 1

Dette eksempel illustrerer bruken av en foretrukken en-trinns belegningsutførelsesform for fremstilling av et spiseklart cerealprodukt inneholdende rosiner. Rosiner plasseres i en konvensjonell trommel .for å danne et lag av rosiner. Trommelen er sylindrisk og er av rustfritt stål, åpen i bare én ende for ladning og tømming. Trommelens "horisontale" akse tippes noe nedover mot den lukkede enden under ladning og "tromle"-operasjoner, og tippes nedover mot den åpne enden under uttømmingstrinnet. De rosiner som anvendes i dette eksempel er ubelagte, stenfrie Thompson-rosiner av "dverg"-størrelse med 13-15% fuktighet. I dette eksempel reguleres tilsetningshastigheten for glycerol for å begrense tilsetningen bare til lokal- eller overflatebelegning av rosinene. Det vil si at den mengde glycerol som tilsettes til enhver tid, og den hastighet med hvilken den tilsettes, er nok til ganske enkelt å belegge rosinenes overflateareal uten å neddykke noen av rosinene i væske, dersom laget av rosiner blir stående stille i dette øyeblikk. Under hele prosessen i dette eksempel kjøres trommelen med 20 omdreininger pr. minutt, idet romtempera-turen er i området 18-21°C. Den glycerolingrediens som påføres er fortrinnsvis 96% glycerol, 4% vann, selv om i det vesentlige ren, 99%-ig glycerol også er utmerket egnet.

I dette eksempel sprøytes glycerol på laget av rosiner i et forhold på 9,5 kg glycerol for hver 45,4 kg rosiner. Denne mengde glycerol sprøytes med en jevn hastighet i løpet av en 5 minutters periode ved bruk av en standard, konvensjonell "Flatjet"-dyse (varemerke tilhørende Spraying Systems Co., Wheaton, 111.) og resulterer i et rosinlag inneholdende ca. 16,6% glycerol og 12,2-13,9% fuktighet. Tromling fortsettes i ca. 2 timer. Etter uttømming fra trommelen og etter henstand dreneres ingen glycerol fra rosinene, og absorpsjonen av glycerolen i rosinene fortsetter mens rosinene holdes i statisk tilstand.

Etter fire ukers henstand har de resulterende rosinene et indre glycerolinnhold på ca. 15%. De blandes så med et spiseklart cerealprodukt med Aw på ca. 0,20, i en mengde som er tilstrekkelig til å tilveiebringe ca. 12% rosiner i den resulterende blandingen, og den resulterende blandingen plasseres i forseglet pakning med fuktighetsbarriere. Som en test på lagringstiden holdes det resulterende, frukt-holdige cerealproduktet i "akselererte lagringsbetingelser" (38°C i to uker) for å simulere de resultater som ville oppnås når produktet lagres i 6 måneder. På dette tidspunkt finnes frukten å være meget bedre når det gjelder mykhet når den sammenlignes med kvaliteten på ubehandlet frukt, lagret i samme tidsperiode, som en kontroll, i samme spiseklare cerealprodukt.

Eksempel 2

Dette eksempel skal illustrere en foretrukken flertrinnspåføring av glycerol for innføring av meget store mengder av glycerol i rosiner ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Sprøyte- og tromlefremgangsmåten fra eksempel 1 gjentas. Istedenfor en enkelt påføring av glycerol påføres imidlertid 7,1 kg 96 prosentig glycerol pr. 41,5 kg rosiner ved å sprøyte i 5 minutter på tromlelaget og fortsette tromlingen i 1 time. Uten å stanse trommelen tilsettes ytterligere 2,5 kg 96 prosentig glycerol pr. 45,5 kg opprinnelig rosinladning. Hver av de små tilsetningene i dette eksempel utføres i løpet av en periode på 5 minutter. Tromling fortsettes i ytterligere 2 5 minutter (dette gir en total forløpt tid på 90 minutter). Ytterligere én tilsetning av 96 prosentig glycerol utføres i mengder på 2,5 kg pr. 45,5 kg opprinnelig rosinladning, og tromling fortsettes i ytterligere 25 minutter (ca. to timer er gått siden den første tilsetning av 96% glycerol).

På dette punkt omfatter rosinlaget i trommelen totalt 20% glycerol, basert på vekten av blandingen, og har 11,1-12,7% fuktighet på samme basis. Ved uttømming fra trommelen vil det ikke dryppe væske fra rosinlaget dersom det plasseres på en sikt eller et perforert kar. Etter henstand i statisk tilstand i ca. 4 uker er det indre glycerolinnhold i rosinene ca. 16%.

(Se eksempel 4 nedenfor, hvor avklumping av fruktprodukter fremstilt i eksempel 2 illustreres, for nøyaktig måling for bruk av den resulterende ingrediens i et spiseklart cerealprodukt).

Eksempel 3

Formålet med dette eksempelet er å illustrere en rekke to- og tretrinnssekvenstilsetninger av glycerol til rosiner ifølge foretrukne fremgangsmåter ifølge oppfinnelsen.

Fremgangsmåten fra eksempel 2 gjentas i en rekke tester, bortsett fra at mengdene av glycerol som tilsettes ved hver påføring skiller seg ifølge de mengder som er angitt i tabell 1 nedenfor. Den første sprøytepåføringen fant således sted i løpet av de første 5 minutter av tromlingen og tromlingen fortsattes. En andre sprøytepåføring fant også sted etter 1 times total tromletid. Den tredje sprøytepåføringen, om noen, fant sted etter 1,5 timers total tromletid, og en endelig 0,5 times avsluttende tromling fant sted for å gi en total tromling på 2 timer i hver test. Frukt neddykkes ikke i overskudd av fuktemiddel på noe tidspunkt under testene.

I hver av de ovenstående testene som tas i forbindelse med oppfinnelsen var rosinenes glycerolbærende kapasitet høy nok til å resultere i en glycerol-belagt rosinblanding som ikke hadde overskudd, dvs. drenerbar glycerol. Fraværet av "overskudd" kan bestemmes ved fravær av frie dammer av flytende glycerol, når rosinene sees gjennom veggen i en glassbeholder, eller ved fravær av drenering av glycerol fra rosinene når de plasseres på en sikt. De således belagte rosiner er etter tilstrekkelig henstandstid for å la inntrengning og jevn fordeling av glycerolen i rosinene foregå, utmerket egnet for bruk for blanding med spiseklare cerealier, for pakning og lagring. Forbrukeren oppfatter slike produktblandinger som inneholdende myk, fuktig frukt.

Eksempel 4

Som angitt ovenfor innbefatter transportfenomenet gjennom rosin-skinnet en toveis diffusjon, og noen sukkere osv. kommer fra det indre av rosinene til overflaten, mens fuktemiddelet i overflaten migrerer til det indre. Etter henstandstiden har derfor de rosiner som fremstilles ifølge oppfinnelsen en tendens til å "klumpe" sammen. Foreliggende eksempel lærer en fremgangsmåte for "avklumping" av de resulterende rosinene i stor skala i forbindelse med den etterfølgende utmåling av rosinene ved fremstilling av et spiseklart cerealprodukt.

Ved fremstillingen av spiseklare cerealier er det vanligvis en strøm av "fine stoffer" å kjempe med. Disse "fine stoffene" er bare biter og fragmenter av det spiseklare cerealproduktet av bitstørrelse, såvel som pulverformig cerealmateriale. Formålet med dette eksempel er å illustrere bruken av de fine stoffene som hjelp ved avklumping og utmåling av de rosiner som fremstilles overensstemmende med det foregående eksempel 2, etter henstand, og/eller likevekt.

De rosiner som fremstilles i eksempel 2 dumpes etter henstand i en pinneblander som består av tre roterende stenger med innsatte pinner. Rotasjonen av stengene forårsaker at de store klumpene av rosiner brytes opp. Rosinene tømmes så i en Forberg-blander (varemerke Clark Processing Eguipment, Clarendon Hills, Illinois). Her tilsettes 11,4 kg spiseklare cerealfinstoffer for hver 34,1 kg behandlede rosiner. Etter blanding siktes den behandlede rosin/ finstoffblandingen gjennom en tolagssikt med en 1,27 cm toppsikt (med runde hull) og en bunnsikt med 2,83 mm maskevidde. Toppsikten fjerner noen av de rosiner som fortsatt kan være klumpet sammen, og de fjernede klumpene tilbakeføres gjennom pinneblanderen. Bunnsikten fjerner overskudd av finstoffer som også tilbakeføres til Forberg-blanderen. De resulterende, avklumpede rosinene er nå meget strømbare, og kan måles nøyaktig inn i en konvensjonell innpakningslinje for spiseklare cerealier med konvensjonelle båndmatere.

Spiseklare cerealier med Aw på 0,10 ble blandet med de avklumpede rosinene fra dette eksempel i et forhold som er tilstrekkelig til å tilveiebringe en blanding med ca. 10% rosiner, for å tilveiebringe et frukttilsatt cerealprodukt med frukt av enestående kvalitet, selv etter 6 måneders lagring.

Eksempel 5

Dette eksempel skal illustrere éntrinns massetilsetning av glycerol til trommelen ved forhøyede temperaturer. Ikke desto mindre bemerkes det at den mengde glycerol som tilsettes, er mindre enn den som vil gi overskudd av flytende glycerol etter slutten av tromlecyklusen.

Oppvarmede (65°C), ubelagte, stenfrie Thompson-rosiner av dverg-størrelse plasseres i den trommel som er beskrevet i eksempel 1 ovenfor. Fuktighetsinnholdet i rosinene er også 13-15%. For hver 454 kg rosiner tilsettes 12 kg 96 prosentig glycerol (4% vann) til laget. Oppvarmet glycerol (46°C) påføres enkelt på det tromlede laget av frukt, mens trommelen roterer. Satsen tromles i to timer ved 20 omdreininger pr. minutt. Etter tromlecyklusen synes rosinene å være fuktige, men det oppstår intet overskudd av glycerol. På dette punkt er totalsammensetningen av rosin/ glycerollaget 20% glycerol og mellom 11,1 og 12,7% vann, avhengig av den opprinnelige fuktigheten.

Glycerolinnholdet i rosinenes indre er på dette punkt 5-6%.

Etter uttømming fra trommelen og henstand i 4 timer er det indre glycerolinnholdet i rosinene 17%. De resulterende rosinene kan avklumpes som illustrert i eksempel 4 ovenfor. De tilsettes til et spiseklart cerealprodukt med Aw på 0,1, i en mengde som er tilstrekkelig til å tilveiebringe ca. 11% rosiner i blandingen, og den resulterende blandingen pakkes som et spiseklart cerealprodukt i en produksjonslinje i stor skala. Etter kommersielt vanlige lagringsperioder i det pakkede, spiseklare cerealproduktet forblir rosinene i dette eksempel fortsatt myke og har meget tilfredsstillende smak og forbrukerreaksjon.

Eksempel 6

Formålet med dette eksempel er å illustrere virkningen av trom-1ingen ved romtemperatur og inntrengningshastigheten av glycerol i rosinene. I hver av de følgende testene ble totalt 21% glycerol påført på rosinlaget ved sprøyting under tromling. I test A ble det ikke anvendt noen ytterligere tromling. I test B ble det anvendt 2 timers tromling. I test C ble glycerolen tilsatt i økende mengder, først 13%, så etter 1 times tromling ytterligere 4%, og etter 1,5 timers total tromling til slutt 4% glycerol. Tromlingen fortsettes i totalt 2 timer før uttømming fra trommelen. Testene ble utført med 96% glycerol og 99,5% glycerol, og resultatene var i det vesentlige sammenlignbare. Bare resultatene fra de tester hvor det anvendes 96 prosentig glycerol er derfor angitt nedenfor i tabell 2.

I tillegg til å øke rosinenes evne til å holde på glycerolen, har tromlingen derfor en annen positiv effekt, nemlig at det øker hastigheten for startinntrengning av glycerol i rosinene.

Fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringer høye nivåer av inntrengning av fuktemiddel som f.eks. glycerol, i tørket frukt i en fremgangsmåte som ikke genererer en forurenset biproduktstrøm av fuktemiddel. De spiseklare cerealiene som de rosiner som er behandlet ifølge oppfinnelsen er tilsatt til, forblir myke og tiltalende under hele holdbarhetstiden for den ferdige frukt-cerealblandingen.

De mengder av glycerol som blandes med tørket frukt ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, ligger i området 10-21%.

Når uttrykket "tørket frukt" eller "frukt" anvendes her, er de ment å omfatte frukt generelt, f.eks. tørkede epler, bananer, korinter, dadler, ferskner, svisker osv., og naturligvis rosiner og blandinger derav.

Den mengde frukt som blandes med tørt næringsmiddel er ikke kritisk og er i det vesentlige en smakssak. F.eks. er mengder av frukt mellom 5 og 30%, basert på vekten av den behandlede frukten og den tørre næringsmiddelblandingen, meget tilfredsstillende. Bruken av rosiner i spiseklare cerealier i mengder mellom 7 og 15% foretrekkes, men vesentlig høyere mengder kan om ønskes brukes.

Hvilke som helst kommersielt tilgjengelige rosiner kan anvendes i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Foretrukne rosiner er de som har fuktighetsnivåer i området på 13-15%.

Rosinenes størrelse er ikke kritisk, og de såkalte rosiner av dvergstørrelse og de såkalte rosiner av utvalgt størrelse er meget tilfredsstillende for bruk ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Når ordet "tromling" anvendes her, refererer det til den virkning en rosin møter i et lag av tørket frukt, som f.eks. rosiner i en konvensjonell "trommel", f.eks. i en roterbar trommel som er roterbar rundt en generelt horisontalt liggende akse. En hvilken som helst blander som har en lignende utforming kan anvendes som trommel ved utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Derfor refererer "tromling" av rosinene ifølge fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse til den fallende, og rullende virkningen som tilveiebringes av et hvilket som helst blandekar som oppnår blanding av sitt innhold i hovedsak som et resultat av rotasjonen av karet rundt en mer eller mindre horisontal akse.

En forsiktig rullende virkning av laget foretrekkes, og selv om bruken av ledeplater i trommelen er akseptabel, bør bruken av krafttilførte omrørere unngås. Tromleoperasjonen anvender konven-sjonelt utstyr som enten kan være satsvis eller kontinuerlig. I en kontinuerlig operasjon kommer friske rosiner f.eks. inn i en avlang, roterende sylinder i den ene enden av den, og etter å ha fortsatt i en tromlende, halv-serpentinvei gjennom sylinder-lengden, tømmes de ut ved den andre enden. Tromler av både sats-typen og den kontinuerlige typen er vel kjente, og konvensjonelle innhyllere (enrobers) er eksempler på meget tilfredsstillende utstyr for bruk som tromler i fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse.

Når det flytende fuktemiddelet, det vil si glycerol, sprøytes på et tromlet lag av rosiner, sprøytes fortrinnsvis en mengde fuktemiddel som er nær den maksimale mengde som kan påføres lokalt, uten dannelse av dammer eller drenerbare mengder av flytende fuktemiddel, på laget, og de resulterende rosinene får fortsette å tromles i en tidsperiode som f.eks. en halv time til 2 timer, fortrinnsvis i 1/2 time til 1 time.

Størrelsen eller massen eller dybden av lagene av rosiner som tromles overensstemmende med fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse er ikke kritisk. Lagene skal imidlertid ikke være så dype at de presser rosinene sammen i en slik grad at rosinene reduseres til en grøtaktig masse. Det er funnet at lag av rosiner som inneholder 227 kg rosiner er meget tilfredsstillende for bruk ifølge foreliggende oppfinnelse.

Når tilstrekkelig høye nivåer av flytende fuktemiddel er påført lokalt ifølge oppfinnelsen, observeres flytende fuktemiddelnivåer som er godt over 10% i det indre av rosinene i løpet av noen få dagers henstand. I utførelsesformer hvor det anvendes tre voksende tilsetninger av flytende fuktemiddel, f.eks. for å tilveiebringe overflatenivåer av flytende fuktemiddel på 16-2 0%, observeres det indre nivåer av flytende fuktemiddel på 15-18% i rosinene i løpet av flere uker. De resulterende rosinene forblir meget myke og er meget stabile på tross av lagring inne i de tørre, uttørkende omgivelsene i en pakning av spiseklare cerealier med meget lav h^.

Det foretrekkes at fuktemiddelet er jevnt fordelt på rosinover-flaten, og dette oppnås fortrinnsvis ved å påføre det flytende fuktemiddelet til rosinene under tromling.

Påføringshastigheten eller graden av de begrensede mengder av flytende fuktemiddel til rosinene i laget i trommelen er ikke kritisk. Det foretrekkes imidlertid at det flytende fuktemiddelet sprøytes på laget med en slik hastighet at det bare påføres lokalt på rosinene, og ikke danner masser eller dammer av overskudd av fritt, flytende fuktemiddel inne i laget. Temperaturen for det flytende fuktemiddelet under påføringen er ikke kritisk og kan være ved omgivelsestemperatur (21-23°C) eller ved forhøyede temperaturer (f.eks. ved 46°C eller høyere).

Når uttrykket "overskudd" av fuktemiddel eller glycerol anvendes her, er det ment å referere til mengder av fuktemiddel eller glycerol som er større enn den mengde som vil overflatebelegge rosinene. Naturligvis vil rosiner som er belagt med flytende fuktemiddel eller glycerol og som ikke har et overskudd, ha en tendens til å "fukte" veggene i beholdere eller sikter, og slike observasjoner skal ikke anses som bevis på "overskudd". Drenering av en signifikant mengde fuktemiddel, som f.eks. glycerol, fra et lag vil anses som bevis på et "overskudd".

Glycerol er utmerket egnet for bruk ifølge foreliggende oppfinnelse som flytende fuktemiddel. Dette er imidlertid ikke ment å antyde at bare rent fuktemiddel kan påføres, ifølge oppfinnelsen. Konsentrerte, vandige løsninger av glycerol er f.eks. utmerket egnet for bruk ifølge foreliggende oppfinnelse. I denne beskrivelse benytter mange eksempler 96 prosentig glycerol som fuktemiddel.

Fuktemidler som er faste stoffer ved romtemperatur i ren tilstand er, selv om de kan være løselige i vann for å tilveiebringe vandige "fuktemiddel"-løsninger i konvensjonell bruk av ordet, ikke egnet for bruk i foreliggende oppfinnelse. Påføring av en mettet, vandig, ren sorbitolløsning på overflaten av rosiner resulterer f.eks. etter tromling nesten umiddelbart i et hvitt, fast belegg på rosinene. Etter henstand, blanding med spiseklare cerealier og lagring, er de resulterende rosinene glassaktige. Og istedenfor å være myke, sprekker de langs glatte plan, på samme måte som en glasskule ville gjøre, når de bites i. Ikke desto mindre kan sorbitol anvendes som fortykningsmiddel for glycerol, som diskutert ovenfor. I tillegg er vegetabilske gummier som er løselige i dette spesielle fuktemiddelet, også tilfredsstillende fortykningsmidler, ifølge dette aspekt av oppfinnelsen. Slike gummier kan anvendes i det flytende fuktemiddelet i meget små mengder, for det formål å fortykke glycerolen.

Når ordene "stå" eller "henstand" anvendes her, skal det forstås at rosinene ikke behøver være ubevegelige, og at "henstands11-trinnet kan finne sted mens produktet flyttes eller beveges på annen måte. Uttrykkene refererer til en relativt statisk tilstand for frukten, som gjør det mulig for glycerolen å diffundere fra overflaten av frukten til dens indre. Denne til-standen kan således forekomme mens frukten er på ett sted, eller i transitt, og kan vare i flere timer eller flere uker, avhengig av den metode som anvendes, og de ønskede resultater.

Når ordet "pakking" anvendes her, er det ment å referere til et hvilket som helst slag av innstengning innenfor en fuktighetsbarriere, som f.eks. ved bruk av et hvilket som helst av de konvensjonelle systemer som for tiden anvendes for å pakke spiseklare cerealier. Det er også ment å omfatte innstengning i masse innenfor en fuktighetsbarriere, f.eks. i tromler, bokser, kartonger, kanner, flasker, tuber, poser osv.

Med hensyn til bruken av uttrykkene "vannaktivitet", eller "AH", slik de anvendes her, har disse uttrykkene sin konvensjonelle betydning. Verdiene for Aw, eller vannaktivitet, som angis her, er enten tatt fra publisert litteratur, som f.eks. patenter, eller bestemmes ved laboratorietesting. De verdier som er angitt her og som var resultat av testing, ble bestemt ved bruk av et Thermocouple Psychrometer SC10 (varemerke Decagon Devices, Pullman, Washington). Denne anordning anvendes i forbindelse med en 21X Micrologger (varemerke Campbell Scientific, Inc.) for digital avlesning. De intermitterende, pulsede avlesninger med omtrent 1 sekunds intervaller, avsettes, og den lave (likevekt) avlesningen nedtegnes og angis som Aw.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte for innføring av store mengder av glycerol som flytende fuktemiddel i tørket frukt, omfattende å påføre glycerol lokalt på den tørkede frukten, karakterisert ved at glycerolen påføres på et lag av tørkede fruktstykker i en mengde av 10-21% basert på vekten av den resulterende blanding av tørkede fruktstykker og glycerol, de tørkede fruktstykker tromles sammen med glycerolen, hvoretter den tromlede, tørkede frukt og glycerolen får stå inntil 7-14% glycerol basert på vekten av blandingen er trukket inn i den tørkede frukt.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at blandingen tromles i en tidsperiode på fra 3 0 minutter til 1 time.