NO173289B - Oppblaasbar hvelving - Google Patents

Abstract

Oppblåsbar hvelving med flerribbet, dobbelt vegg som kan fylles -■■ med luft, dannet av flere oppblåsbare, hule bjelker (A, B, C) anordnet side ved side, hvilke bjelker består av fleksible hylstre utstyrt med midler (11) som sikrer tetning av deres indre hulrom (5). Hver bjelke omfatter i det minste to langsgående vegger (1, 2), som langs langsgående kanter er sammenføyd både med hverandre og med tilsvarende vegger i nabobjeiker, ved hjelp av mekaniske midler for hurtig sammenkobling. Hvelvingen kan særlig anvendes som tak over idrettsplasser, svømmebassenger, tennisbaner, restauranter, auditorier og haller med store dimensjoner.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en oppblåsbar hvelving som har en flerribbet, dobbelt vegg, som er innrettet til å settes opp og å tas ned og avgrenser et lag av innestengt luft under trykk.

En slik hvelving er blant annet beregnet til å kunne settes opp ved oppblåsing og å kunne klappe sammen når luften slippes ut, slik at det er mulig å dekke et område for å beskytte dette mot dårlig vær og å avdekke området i fint vær.

En hvelving av denne type kan benyttes for midlertidig tildekking av installasjoner med store dimensjoner, slik som idrettsplasser med tribuner for tilskuere. Hvelvingen kan være en duk som dekker et enormt område og veier fra 50 til 100 tonn, slik at den ikke kan fremstilles i en fabrikk, transporteres og monteres som en enkelt, full^ferdig enhet. På den annen side, dersom hvelvingen består av flere elementer, er det hensiktsmessig at disse elementer fullføres fullstendig og testes i fabrikken, særlig med hensyn til tetning, og at elementene kan sammenføyes enkelt og hurtig uten at det krever kostbart utstyr på monteringsstedet.

Det er kjent hvelvinger av denne type som kan settes opp og tas ned ved henholdsvis oppblåsing og utslipp av luft, og i hvilke bare rommet mellom de to vegger settes under trykk, slik som særlig beskrevet i FR-PS 2.166.397 og 2.326.544.

FR-PS 2.166.397 angår en oppblåsbar konstruksjon som omfatter en rekke oppblåsbare kasser som ligger mot hverandre når de er oppblåst, og de er anbragt mellom to duker, som de er festet til, og de holdes under strekk av kassene når konstruksjonen er oppblåst. På grunn av utformingen av denne konstruksjon kan den ikke benyttes som en konstruksjon med store dimensjoner, hvilket er et av målene som søkes oppnådd med den foreliggende oppfinnelse.

FR-PS 2.326.544 angår en fleksibel, oppblåsbar konstruksjon som består av et "basseng" som har i det minste to vegger, er beregnet til å settes opp og brettes sammen eller klappe sammen, og består av en rekke tilstøtende, flatleggbare kamre som kan settes under trykk og har skillevegger som binder sammen de ytre og indre vegger og eventuelle midtre vegger i "bassenget". Det store antall elementer som hvelvingen består av er derfor enkle duker av lufttett tekstil, som må sammenføyes på bruksstedet for å danne kontinuerlige skjøter som både er motstandsdyktige og tette langs store lengder, slik at det kreves meget små fremstillingstoleranser og også et betydelig, omstendelig monteringsarbeid på bruksstedet, og det er derfor ingen sikkerhet for fullstendig pålitelighet for det resulterende produkt.

Med den foreliggende oppfinnelse er det kommet frem til en hvelving som er dannet ved sammenføyning av f-l;ere individuelt oppblåsbare bjelker, som hver for seg kan testes i fabrikken med hensyn til tetning, hvilke bjelker hver for seg har liten masse, og enkelt kan brettes sammen til pakninger som enkelt kan transporteres på lastebiler, og som også kan monteres på bruksstedet i flatlagt tilstand på bakken, ved hjelp av primitive men pålitelige midler som kan benyttes hurtig, også av lite øvet personell, og uten bruk av midler for løfting eller stillaser.

Den foreliggende oppfinnelse angår nærmere bestemt en slik hvelving som kjennetegnes ved at den er dannet av flere tilstøtende, individuelt oppblåsbare, hule bjelker anordnet side ved side, idet hver av disse består av langsgående vegger som befinner seg inntil hverandre langs i det minste to langsgående kanter, at en langsgående kantflik er tettende forbundet med hver av naboveggene langs spalten mellom disse, at en langsgående, fleksibel membran tettende forbinder de langsgående kanter av naboveggene, og at veggene er sammen-føyd med hverandre og med de tilstøtende vegger til nabo-bjelkene, via kantflikene, ved hjelp av midler for hurtig sammenkobling, hvilke midler omfatter profiler med langsgående, underskårne spor, for sperrende innføring av langsgående vulster på kantflikene, hvilke vulster er dannet av en sylindrisk stang av fleksibelt materiale, innført i en langsgående kanal i hver kantflik.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere, ved hjelp av den følgende beskrivelse av forskjellige utførelsesek-sempler, under henvisningn til de vedføyde tegninger. Fig. 1 viser skjematisk og i snitt et parti av en hvelving i henhold til oppfinnelsen, dannet av bjelker som hver omfatter fire vegger. Fig. 2 viser i perspektiv og mere detaljert midlene for

sammenkobling langs veggene til en bjelke.

Fig. 3 viser i perspektiv forbindelsen mellom to tilstøt- ende bjelker. Fig. 4 viser et snitt gjennom en variant a-v-^et profil som

forbinder to tilstøtende bjelker.

Fig. 5 er et oppriss av en fullstendig hvelving i henhold til oppfinnelsen, sett i snitt i et plan parallelt med den retning som hvelvingen åpner seg. Fig. 6 viser et snitt gjennom den fullstendige hvelving i

lukket tilstand, etter linjen 6-6 i fig. 5.

Fig. 7 viser hvelvingen i fig. 6 sett ovenfra i åpen

tilstand.

Fig. 8 er et snitt som i større målestokk viser detaljen A

i fig. 6.

Fig. 9 er et snitt etter linjen 9-9 i fig. 8.

Fig. 10 er et snitt som viser tilførselsledningen som ér

felles for flere oppblåsbare bjelker.

Fig. 11 er et snitt som viser en variant av tilførselsled- ningen som er felles for flere oppblåsbare bjelker. Fig. 12 er en ytre halvprojeksjon sett i oppriss, og et halvt vertikalsnitt langs lengdeaksen til en todelt hvelving som omfatter en permanent, stiv, midtre bue. Fig. 13 er et snitt som i større målestokk viser detaljen B

i fig. 5.

Fig. 14 viser en variant av hele hvelvingen i henhold til oppfinnelsen, sett i snitt i et plan som er parallelt med den retning som hvelvingen settes opp langs. Fig. 15 viser i perspektiv og i større målestokk detaljen C

i fig. 14.

Fig. 16 viser, sett ovenfra, arrangementet med lagringsbe- holdere for hvelvingen. Fig. 17 viser en annen variant av hele hvelvingen i henhold til oppfinnelsen, sett i snitt i et plan parallelt med den retning som hvelvingen settes opp langs.

Fig. 18 viser et snitt etter linjen 18-18 i fig. 17.

Fig. 19 viser i snitt banen for utbretting i henhold til

fig. 17 og 18.

Fig. 20 viser et snitt gjennom hele den oppblåsbare hvelving når denne benyttes som en hangar for et fly. Fig. 21 viser, sett ovenfra, et annet arrangement av den oppblåsbare hvelving kombinert med en stiv buekon-struksjon som har tre anleggspunkter på bakken. Fig. 1 viser skjematisk flere oppblåsbare bjelker A, B, C, som er sammenføyd side ved side for å danne en hvelving i henhold til oppfinnelsen. I denne utførelsesform består hver bjelke A, B, C av fire langsgående vegger som er sammenføyd langs hjørnene for å danne en kassebjelke, i hvilken to motstående vegger 1 og 2 danner gurter og danner en av ribbene på den indre vegg og en av ribbene på den ytre vegg av hvelvingen. De to andre vegger 3 og 4 utgjør steg i kassebjelken og danner sammenholdende vegger som overfører og utligner strekket i gurtene som skyldes virkningen av det indre trykk i det avgrensede rom 5. Veggene 3 og 4 spiller også en annen vesentlig rolle i bjelkene, ved at de sikrer tetning i hvelvingen mellom to tilstøtende bjelker. Det indre trykk i det avgrensede rom 5 i hver bjelke trykker veggene 3 og 4 mot hverandre over hele flaten etter at de er bragt til kontakt med hverandre ved sammenføyningen av de tilstøtende bjelker.

Hver bjelke A, B, C kan også bestå av to langsgående vegger som er sammenføyd langs to langsgående kanter, eller av tre langsgående vegger som er sammenføyd langs tre langsgående kanter.

Som vist i fig. 2 rager en rekke fliker 6 på hver bjelke langs veggene 1 og 4, langs deres langsgående kanter. Disse fliker 6 er i en liten innbyrdes avstand, og er f.eks. inndelt ved hjelp av utskjæringer 7. Det er fordelaktig at utskjæringene befinner seg overfor hverandre, ikke bare når det gjelder i de forskjellige vegger til den samme bjelke, slik som vist i fig. 2, men også når det gjelder tilsvarende vegger i to tilstøtende bjelker. Hver av disse fliker er langs den frie kant utstyrt med en vulst 8, som består av en sylindrisk stang 9 av fleksibelt materiale som holdes sperret i en kanal 10 som er dannet ved at duken som danner fliken er brettet dobbelt og festet mot seg selv.

Det fremgår også av fig. 2 hvordan det sikres kontinuerlig tetning av rommet 5 ved hvert hjørne av bjelken ved hjelp av en buet membran 11. Hver membran 11 er festet ved klebing eller sveising for dannelse av en sammenføyning på innsiden av veggene 1, 2, 3 og 4, og membranen sammenføyer veggene langs deres langsgående, tilstøtende kanter, og danner en indre sylinder i hylsteret til bjelken. Dette arrangement muliggjør en enkel sammenføyning av veggene til bjelken inntil hylsteret som avgrenser rommet 5 er fullstendig lukket. Alle de flater som må utsettes for høyt trykk ved hjelp av en presse, særlig ved tilførsel av varme, er tilgjengelige fra utsiden av bjelkehylsteret.

I utførelseseksempelet vist i fig. 2 danner membranen 11 og rekkene av fliker 6 deler av det samme stykke. Dette arrangement er ikke nødvendig, men det er særlig fordelaktig når det gjelder enkel fremstilling. Det fleksible båndet som dannes av membranen 11 og flikene 6 som avgrenses av vulstene 8 kan være et halvfabrikata som fremstilles i store lengder

uten noen forholdsregler med hensyn til nøyaktigheten av

bredden. Det nøyaktige arbeid som gir hvelvingen de korrekte dimensjoner består bare i at vulstene 8 anbringes korrekt i forhold til kantene av veggene 1, 2, 3 og 4 i bjelkene. Bredden til membranen 11 er av liten betydning, fordi når rommet 5 står under trykk vil membranen ligge mot veggene 1 og 4 i stillingen lia og vil ikke utsettes for strekkrefter, fordi det vil være tatt forholdsregler for å sikre at membranens bredde fra et festepunkt til et annet er vesentlig større enn den tilsvarende avstand mellom flikene som forlenger veggene.

Fig. 3 viser et parti av to tilstøtende bjelker, slik som A og B i fig. 1, langs de kanter der veggene 1 og 4 i bjelken A og 1 og 3 i bjelken B er sammenføyd. De fire flikene 6 som ligger overfor hverandre er sammenføyd ved hjelp av et profil 12 som har tre svalehaleformede spor 13, idet det første spor 13a fastholder vulsten 8 på fliken 6 til veggen 1 i bjelken A, det annet spor 13b fastholder vulsten 8 på fliken 6 til veggen 1 i bjelken B, og det tredje spor 13c fastholder vulstene 8 på flikene 6 som forlenger de to vegger 3 og 4 og som således ligger mot hverandre.

Dette arrangement er særlig fordelaktig fordi det muliggjør en enkel sammenføyning av bjelkene ved hjelp av flere profiler 12 med liten lengde, som ikke er større enn lengden til flikene 6, idet profilene innføres det ene etter det annet samtidig rundt fire vulster 8 uten problemer, på grunn av den lille lengden. Til tross for denne oppdelingen vil dessuten de strekkrefter som overføres til forbindelsen fra de fire vegger som holdes sammen bli jevnt fordelt i hele lengden av forbindelsen.

Fig. 4 viser en variant av profilet for forbindelse mellom to tilstøtende bjelker, slik som bjelkene A og B.

Profilet 14 har også tre langsgående spor 14a, 14b, 14c som fastholder vulstene 8 på veggene til hver bjelke. Hvert spor består av to sammenhengende åpninger 15a og 15b med forskjellige diametre.

Hver åpning 15b har større diameter enn vulstene 8, slik at profilet 14 kan føres inn på vulstene, mens hver åpning 15a har litt mindre diameter enn vulstene, for å sperre vulstene i profilet.

Dessuten har vulstene 8 på veggene 3 og 4 et tverrsnitt som tilsvarer halve tverrsnittet til vulstene på veggene 1, slik at når de anbringes mot hverandre har de et tverrsnitt som er lik tverrsnittet til de øvrige vulster.

Dette arrangement gjør det mulig å benytte et profil utstyrt med identiske spor, slik at det unngås at profilet må føres inn på vulstene i en bestemt orientering.

Fig. 5, 6 og 7 viser monteringen av en hvelving i henhold til oppfinnelsen, sett i tre projeksjoner.

Det fremgår at hvelvingen består av to deler Pl og P2, som fortrinnsvis er symmetriske og hver består av flere oppblåsbare bjelker A, B, C som er forbundet med hverandre på den måte som er beskrevet ovenfor.

Hvelvingen kan f.eks. dekke en fotballbane, og i fint vær kan hvelvingen åpnes fullstendig, ved at de to grupper av bjelker lagres i flatlagt tilstand, slik som vist i fig. 7, ved at alle bjelkene legges på hverandre. Når været er dårlig er det mulig å lukke hvelvingen, slik som vist i fig. 5, der den ene halvdel Pl er fullstendig lukket, og halvdelen P2 er i ferd med å lukkes, idet ikke alle bjelkene er blåst opp.

For å muliggjøre denne anbringelse av de ikke oppblåste bjelker på hverandre er det nødvendig at alle bjelkene har hovedsakelig den samme form, d.v.s. i det minste den samme buelengden Cl og den samme høyden F (fig. 6). På den annen side er det for de fleste anvendelser ønskelig at høyden H

(fig. 5) til hvelvingen er mindre enn den halve bredden L, og dersom hvelvingen har sirkelform i et plan parallelt med den retning som den settes opp må krumningsradien R ha sitt sentrum 0 i en avstand D under linjen 20, som representerer bakkenivået som hvelvingen står på. For å oppnå denne geometri må endene 21 av de buede bjelker være utstyrt med opplagringer 22, som er bevegelige elementer som styres av føringen 23 med en krumning som bestemmer banen for oppreisning av hver av bjelkene A, B, C mellom den stilling som disse inntar når de ikke er oppblåst og er lagret i flatlagt tilstand, og den stilling som de inntar når de er oppblåst og oppreist langs de øvrige bjelker. Det vil fremgå at høyden F til alle bjelkene er den samme, og at profilen til banen for oppreisning er en kurve C2 som er bestemt av den tverrgående formen til hvelvingen. Fig. 8 og 9 viser mere detaljert en av disse -opplagringer 22, som er felles for to bjelker, f.eks. bjelkene A og B. Opplagringen, som befinner seg mellom veggene 3 og 4 til bjelkene som den er festet til, f.eks. ved hjelp av fast-boltede flenser 24a, 24b og 25a, 25b, rager under bjelkene, til en aksel 27 som holder i det minste to trinser 28 som samvirker med styreskinner 29, som danner en rullebane. I forbindelse med flensene 24a og 24b og stengene 26a og 26b danner opplagringen 22 en utsparing for åpningene 30, slik som de som er anordnet i veggene 3 og 4 til bjelkene A og B. Fig. 10 viser at rekkene av slike åpninger 30 som er anordnet i parene av veggene 3 og 4 til bjelkene A, B, Ci hvelvingen avgrenser en kanal 31 i rommene 5 som avgrenses av hylstrene som danner de oppblåsbare bjelker A, B, C. Kommunikasjonen gjennom en ringformet passasje mellom rommene 5 og kanalen 31 kan midlertidig lukkes hver for seg av oppblåsbare og sammenleggbare blærer 32.

Blærene 32 er vist i en tilstand der de, når de er oppblåst, sperrer den nevnte kommunikasjon og isolerer hulrommene 5, enten disse er tomme og flatlagt eller oppblåst. Blæren 32a er vist flatlagt, og åpner derved for kommunikasjon mellom kanalen 31 og rommet 5 og muliggjør enten oppblåsing eller tømming av rommet.

En vifte 33, som er vist skjematisk og er koblet til en ende av kanalen 31, danner hovedkilden for fluid under trykk som skal bevirke oppblåsing eller tømming av hvelvingen.

En sekundær kilde 34 for fluid under trykk (ikke vist) kan levere et fluid under et høyere trykk enn fra hovedkilden, og er fortrinnsvis tilkoblet ved hjelp av fleksible slanger 35, flerveisventiler 36 og indre kanaler 37, til hver av de oppblåsbare blærer 32.

I en annen utførelse kan midlene for midlertidig stengning av tilførselskanalen 31 bestå av et par oppblåsbare og flatleggbare blærer som hver bjelke er utstyrt med.

I en annen utførelse, som er vist i fig. 11, omfatter midlene for midlertidig stengning av tilførselskanalen 31, inne i hver bjelke A, B, C mellom åpningene 30, for det første en lufttett, flatleggbar, fleksibel slange 40, og for det annet en oppblåsbar, flatleggbar tetning 41 som kan åpne og lukke den ringformede passasje 42 mellom kanalen 31 og rommet 5 som avgrenses av hylsteret til hver bjelke. Når den fleksible slangen 40 er oppblåst har den hovedsakelig form som en halv toroidflate, som befinner seg så nær midten av torusen som mulig, og tilførselskanalen 31 befinner seg på den konvekse siden av slangen og rommet 5 som avgrenses av hylsteret til hver bjelke som befinner seg på den konkave siden av slangen. Denne særskilte formen til kanalen gjør det mulig å opprettholde stabiliteten i veggen som holdes under strekk av trykket, både dersom trykket er høyere i rommet 5 enn i kanalen 31, og dersom det er høyere i kanalen 31 enn i rommet 5.

Som i den tidligere beskrevne utførelse avgir en sekundær kilde for fluid under trykk (ikke vist) et fluid under et trykk som er høyere enn i hovedkilden, til hver av de oppblåsbare tetninger 41. I utførelseseksempelet vist i fig. 12 består hvelvingen av to deler Pl og P2, som hver er satt sammen av fleksible, oppblåsbare bjelker A, B, C, som i tom tilstand lagres på sine underlag 45a og 45b, og settes opp ved oppblåsing, mot hverandre, slik at når oppsettingen er fullført ligger de mot veggene 46a og 46b til en permanent, stiv midtre bue 46. Denne bue 46 er utstyrt med midler for føring og sentrering, slik som f.eks. koniske anlegg 47a og 47b, i hvilke de toroidformede vegger til enden av de oppblåsbare bjelker føres på plass.

Buen er også utstyrt med flere festeelementer (ikke vist) slik som f.eks. kroker som automatisk fester og løsgjør enden av de oppblåsbare bjelker.

Dette arrangement er særlig fordelaktig når de;t gjelder publikums sikkerhet når hvelvingen i henhold til oppfinnelsen f.eks. er innrettet til å dekke et auditorium. Dersom, til tross for inndelingen av hvelvingen i flere lufttette, separate bjelker, den ekstreme situasjon skulle oppstå at alle bjelkene brister og tømmes, vil veggen i alle tilfeller være festet til den stive buen, og det vil ikke være noen fare for at hvelvingen kan falle ned på publikum og hindre evakuering av auditoriet.

Dessuten er hvelvingen festet i forhold til bakken ved delvis fylling av en bjelke, som fortrinnsvis befinner seg nederst på hvelvingen, f.eks. med en ballastvæske, som f. eks. kan være vann.

Fig. 13 viser en annen utførelse for fastgjøring av en hvelving i henhold til oppfinnelsen til bakken, ved bruk av lignende midler som muliggjør at to nabobjelker kan kobles sammen.

Veggen 2 i bjelken, som ligger mot bakken, representert ved linjen 20, er utstyrt med fliker 50a og 50b, som hver er utstyrt med en vulst 51a og 51b, mens veggene 3 og 4 i bjelken også er utstyrt med fliker 52a og 52b, som hver er utstyrt med en vulst 53a og 53b. Tetning ved disse fliker oppnås ved hjelp av membraner 54a og 54b. Bjelken er festet ved hjelp av en rekke profiler 55, som hver har to spor 55a og 55b.

Disse profiler 55, som befinner seg etter hverandre, fester hele arrangementet ved å fastholde vulstene 51a, 51b og 53a, 53b, og muliggjør således at bjelken kan festes til bakken ved hjelp av flere gjengede bolter 56 som fortrinnsvis er festet i et lag av betong.

Fig. 14 viser en variant av en hvelving i henhold til oppfinnelsen. I denne variant er profilen til oppsettingsbanen 60, i likhet med profilen til de tverrsnitt 61 av hvelvingen som er parallelle med banen, en kurvhåndtakbueji som består av i det minste to sirkelformede buer RI, R2 og R3, R4 som har

forskjellige krumningsradier og er sammenhengende. Hvelvingen består av kassebjeiker med vegger 3 og 4 som er like, og bredden til de øvre vegger la og lb, og bredden til de nedre vegger 2a og 2b er i forskjellige innbyrdes forhold, avhengig av hvorvidt bjelkene befinner seg i en sone langs profilen som tilsvarer den ene eller den annen av krumningsradiene R3 eller R4. Dette arrangement gjør det mulig å danne hvelvinger med en høyde som er mindre enn halvparten av deres bredde.

For å kunne oppnå både anordning av ballast for å motstå sugevirkningen til vind, for å danne en beholder for lagring av veggene til de tomme bjelker i hvelvingen når denne er åpen, og for å danne en barriere som skiller og beskytter hvelvingen fra publikum rundt denne, eller fra brannkilder på utsiden eller innsiden av hvelvingen, er hvelvingen tilknyttet og forbundet med i det minste en prefabrikert tung konstruksjon 62 som består av identiske, stive, U-formede modulelementer 63 anordnet side ved side, for å danne i det minste en hovedsakelig sirkelformet renne 64, av hvilken hvert modulelement danner en av sektorene S (fig. 15 og 16).

De U-formede modulelementer kan være laget av armert betong.

Som det fremgår av fig. 17, 18 og 19 kan hver oppsettingsbane også være dannet av en stiv, bjelkeformet bue 70, som særlig omfatter to bueformede rør 71a og 71b som befinner seg i parallelle plan, og er sammenkoblet ved hjelp av buede forbindelsesplater 73. Hver av endeopplagringene 74 til de oppblåsbare bjelker A, B, c er forlenget med to sko 72a og 72b som er hengslet til opplagringene og har form som bøyler som samvirker med rørene 71a og 71b som de delvis omgir, og på hvilke de kan forskyves for å styre oppsettingen av de oppblåsbare bjelker til hvelvingen, og de tjener også til å holde bjelkene når disse utsettes for virkningen av vind, når hvelvingen er i lukket tilstand.

Denne oppsettingsbanen er også tilknyttet en oppblåsbar og sammenleggbar pute 7 5 som ligger mot den buede forbindelses-platen og rager i det minste langs en del av lengden til buen 70, mellom føringsrørene 71a og 71b. Puten 75 er tom når hvelvingen settes opp og tas ned og blåses opp når oppsettingen er fullført, for på den ene side å stenge rommet mellom buen og endene til de oppsatte bjelker, for å gjøre hvelvingen værbestandig, og for på den annen side å bevirke en kraft som eliminerer den nødvendige klaring for forskyv-ning av skoene på føringsrørene, for å unngå slingring av hvelvingen når den påvirkes av vindkast.

Fig. 20 viser en hvelving i henhold til oppfinnelsen som benyttes for å beskytte bevegelig utstyr, slik som f.eks. et luftfartøy, mot stormer og for å kamuflere slikt utstyr, som må være i stand til å kjøres inn og ut, eventuelt av seg selv.

For dette formål omfatter hvelvingen P en eller to deler som kan føres tilbake, mens den annen del blir stående på plass og understøtter de tilbaketrukne deler. Disse deler trekkes tilbake ved at de bjelker som de består av tømmes og settes under minsket trykk. Det er således mulig å danne adkomst samtidig ved begge ender av hvelvingen, slik at det f.eks. er mulig for et luftfartøy å bevege seg ut av seg selv ved bruken av skyvekraften fra sin egen motor. Alle de oppblåsbare bjelker som hvelvingen består av, enten de inngår i den del som forblir oppblåst eller i de tilbakeførbare deler, er sammenkoblet av de felles tilførselskanaler 30a og 30b, og er koblet til en generator 80 for fluid under trykk, hvilken også regulerer fluidet termisk ved hjelp av kanaler 81 og 82. Ved denne anvendelse er generatoren en kjøleenhet som tilfører fluidet til en varmeveksler som består av alle bjelkene, slik at det fortrinnsvis er dannet en lukket strømningskrets i en bane som i rekkefølge omfatter kanalen 81, kanalen 30b, bjelkene som danner flere kanaler som alle er koblet til kanalen 3 0b og kanalen 30a, hvi-lke oppsamler strømmene fra alle bjelkene, og til slutt returkanalen 82. Dette arrangement gjør det mulig å innelukke luftfartøyet i en kald sone, for å fjerne det termiske "spor" etter jetmotoren, og for å gjøre luftfartøyet "usynlig" for detekteringsmidler som er følsomme for infrarød stråling.

Fig. 21 viser en hvelving i henhold til oppfinnelsen, som på den ene siden består av en stiv del 90, som er en buet hvelving som f.eks. består av tre halvbuer 90a, 90b, 90c som danner 120° med hverandre og er sammenføyd langs et felles topparti 91, og på den annen side tre fortrinnsvis like, oppblåsbare deler 92a, 92b, 92c, som hver består av flere av de tidligere beskrevne, oppblåsbare bjelker. Denne stive hvelvingen står fortrinnsvis på bakken på tre anleggspunkter 93a, 93b og 93c.

Basert på det samme prinsipp er det således mulig å danne hvelvinger som består av flere halvbuer, eventuelt med forskjellige dimensjoner, for å danne forskjellige arkitek-toniske sammensetninger.

Alle bjelkene kan kobles sammen mens de er tomme og ligger mot hverandre på bakken, ved hjelp av de tidligere beskrevne forbindelsesmidler, og de settes opp ved suksessiv oppblåsing av bjelkene. Rommene mellom føringsbanene og bakken kan fortrinnsvis benyttes som soner som gir adkomst til det indre av hvelvingen.

Generelt kan midlene for tilførsel av fluid under trykk bestå av en aksialvifte som benyttes for å blåse opp bjelkene A, B, C, og tømme disse, og sette dem under undertrykk og å opprettholde undertrykk ved å snu rotasjonsretningen.

I en variant kan midlene for tilførsel av fluid under trykk også bestå av i det minste to samtidig arbeidende luftgenera-torer, som hver er koblet til en av tilførselsledningene som befinner seg ved de to ender av bjelkene A, B, C. En av disse generatorer blåser ut luft under trykk -for å blåse opp og sette opp bjelkene i en del, mens den annen generator suger ut luft i bjelkene i en annen del av hvelvingen, for å holde veggene i denne del sammenfoldet og liggende mot hverandre ved hjelp av det dannede undertrykk.

De langsgående vegger i det fleksible hylster som danner de oppblåsbare bjelker A, B, C kan lages av en duk eller en netting av tekstiltråder med liten avstand, i størrelsen 0,2 til 2 cm, som er klebet til i det minste.ett lag av plastmateriale, av hvilke i det minste ett er impermeabelt for gasser, og i det minste ett annet er varmforseglbart. Dette lag danner tetning ved å fylle rommet mellom trådene.

Fordelene med den foreliggende oppfinnelse skyldes hovedsakelig det faktum at den gjør det mulig å danne hvelvinger med meget store dimensjoner, som består av flere komponenter som er enkle å fremstille, enkle å transportere, og enkle å montere på bruksstedet, og som kan settes opp og tas ned meget hurtig.

Den oppblåsbare hvelving i henhold til den foreliggende oppfinnelse kan anvendes for å danne tak over idrettsplasser, svømmebassenger, tennisbaner, idrettshaller, restauranter, auditorier, utstillingshaller eller butikker, forskjellige installasjoner, parker, kongresshaller eller hangarer med store dimensjoner. Nærmere bestemt er oppfinnelsen egnet for beskyttelse mot dårlig vær eller for steder som benyttes av allmenheten og som det er ønskelig å avdekke i fint vær, men den kan også benyttes for permanent tildekking av installasjoner.

Claims (16)

1. Oppblåsbar hvelving som har en flerribbet, dobbelt vegg, som er innrettet til å settes opp og å tas ned og avgrenser et lag av innestengt luft under trykk, karakterisert ved at hvelvingen er dannet av flere tilstøtende, individuelt oppblåsbare, hule bjelker (A, B, C) anordnet side ved side, idet hver av disse består av langsgående vegger (1, 2, 3, 4) som befinner seg inntil hverandre langs i det minste to langsgående kanter, at en langsgående kantflik (6) er tettende forbundet med hver av veggene langs en spalt mellom disse, at en langsgående, fleksibel membran (11) tettende forbinder de langsgående kanter av nabovegger, og at veggene (1, 2, 3, 4) i hver bjelke er sammenføyd med hverandre og med de tilstøtende vegger til nabobjelker, via kantflikene (6), ved hjelp av midler for hurtig sammenkobling, hvilke midler omfatter profiler (12;14) med langsgående, underskårne spor (13a, 13b, 13c;14a, 14b, 14c), for sperrende innføring av langsgående vulster (8) på kantflikene (6), hvilke vulster er dannet av en sylindrisk stang (9) av fleksibelt materiale, innført i en langsgående kanal (10) i hver kantflik (6).

2. Hvelving som angitt i krav 1, karakterisert ved at profilene (12;14) består av separate profilseksjoner som er anordnet etter hverandre, og at kantflikene (6) er inndelt i tilsvarende kantflik-seksjoner, idet hver profilseksjon har en lengde som er lik eller mindre enn den tilhørende kantflikseksjon.

3. Hvelving som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at hvert spor (14a, 14b, 14c) er dannet av to delsylindriske hulrom (15a, 15b) med forskjellige diametre, idet diameteren til det innerste hulrommet (15b) er større enn diameteren til den langsgående vulsten (8) på hver kantflik (6), mens diameteren til det ytterste hulrommet (15a) er litt mindre enn diameteren til den langsgående vulsten (8).

4. Hvelving som angitt i hvilke som helst av kravene 1-3, karakterisert ved at hver av membranene (11) er festet til innsiden av veggene (1, 2, 3, 4), nær kant-fliken (6) på disse.

5. Hvelving som angitt i hvilke som helst av kravene 1 - 4, karakterisert ved at hver av membranene (11) danner en sløyfe, sett i tverrsnitt, og at tverrsnittlengden til hver av membranene (11) er større enn avstanden mellom deres festeområder på to nabovegger (1, 2, 3, 4) når naboveggene er sammenkoblet.

6. Hvelving som angitt i hvilke som helst av kravene 1-5, karakterisert ved at membranene (11) er lufttette.

7. Hvelving som angitt i hvilket som helst av kravene 1-6, karakterisert ved at hver av bjelkene (A, B, C) er en kassebjelke dannet av fire vegger (1, 2, 3, 4) som er sammenføyd langs bjelkens hjørner, idet to av disse vegger (1, 2) utgjør gurter og danner en av ribbene på den indre vegg og en av ribbene på den ytre vegg av hvelvingen, mens de to øvrige, mellomliggende vegger (3, 4) utgjør steg og danner sammenbindende vegger som sikrer tetning av hvelvingen mellom to tilstøtende vegger.

8. Hvelving som angitt i krav 7, karakterisert ved at hver av bjelkene (A, B,C) ved sine ender (21) er utstyrt med bevegelige opplagringer (22; 74) som er festet til de to stegveggene (3, 4) og samvirker med et fast fundament utstyrt med føringsorganer (29; 71) med en profil som bestemmer i det minste en bane (23; 60; 70) for oppsetting og nedtagning av hver av bjelkene.

9. Hvelving som angitt i krav 8, karakterisert ved at den, når alle bjelkene (A, B, C) er oppblåst, har en tverrsnittsform, sett vinkel-rett på bjelkene, som tilsvarer formen til hver av førings-organene (29;71) .

10. Hvelving som angitt i krav 9, karakterisert ved at pr of ilen-^til oppsettingsbanen (60) og profilen til tverrsnittene (61) av hvelvingen parallelt med banen er kurvhåndtakbuer som består av i det minste to sirkelbuer (RI, R2 og R3, R4) som har forskjellige krumningsradier og er sammenhengende, og at hvelvingen består av kassebjelker (A, B, C) som har like stegvegger (3, 4), idet bredden til den øvre vegg (la, lb) og bredden til den nedre vegg (2a, 2b) i det samme snitt står i forskjellige forhold, avhengig av hvorvidt bjelkene befinner seg i en sone som tilsvarer den ene eller den annen av krumningsradiene (R3, R4) .

11. Hvelving som angitt i ett av kravene 9 eller 10, karakterisert ved at hver av oppsettings-banene (70) er en stiv, bjelkeformet bue som langs kantene er utstyrt med i det minste en styreflate (71a, 71b), på hvilken kan forskyves i det minste en sko (72a, 72b) anordnet på hver av endeopplagringene (74) til de oppblåsbare bjelker (A, B, C) .

12. Hvelving som angitt i krav 7, karakterisert ved at hver av bjelkene (A, B, C), for å tilføres fluid under trykk, har i det minste en åpning (30) med stort tverrsnitt dannet i det minste i én av stegveggene (3,4).

13. Hvelving som angitt i krav 12, karakterisert ved at områdene ved åpningene (30) kan avstenges i forhold til bjelkerommene forøvrig, for å danne en enkelt tilførselskanal (31) i rommene (5) i bj eikene.

14. Hvelving som angitt i krav 13, karakterisert ved at det er anordnet midler for avstengning av rommene (5), omfattende ringformede, oppblåsbare blærer (32) inne i bjelkene (A, B, C) , hvilke blærer (32) er anordnet rundt en imaginær sylinder mellom åpningene (30) og kan blåses opp hver for seg.

15. Hvelving som angitt i krav 13, karakterisert ved at midlene for avstengning omfatter, inne i hver bjelke (A, B, C) mellom åpningene (30), en tett, flatleggbar og fleksibel slange (40), en ringformet passasje (42) i hver bjelke (A, B, C), mellom slangen (40) og resten av rommet (5) i hver bjelke-(A, B, C), og at en ringformet, oppblåsbar tetning (41) er anordnet i hver passasje, hvilke tetninger (41) kan blåses opp hver for seg.

16. Hvelving som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at veggene (1, 2, 3, 4) i bjelkene (A, B, C) er laget av en duk som omfatter i det minste ett lag av lufttett plastmateriale, i det minste ett lag av varmeforseglbart plastmateriale og et lag av tekstiltråder som er festet til i det minste ett av lagene av plastmateriale.