NO173251B - Omkoplingsanordning for bevegelige skinner av en sporveksel i en sporveksels avboeyningsomraade - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en omkoblingsanordning for bevegelige skinner av en sporveksel i en sporveksels avbøyningsområde, særlig av tungeskinner, en-skinneavbøyningsanordninger eller bevegelige stokkskinner, hvor de bevegelige skinner kan bringes til anlegg mot stive sporvekseldeler, og hvor de bevegelige skinner er avstøttet i sin anleggsstilling av støttestenger, som forløper i skinnenes lengderetning og er forskyvbart ført i skinnenes lengderetning på skinnenes sviller hhv underlagsplater.

Ved en konstruksjon som er kjent fra AT-PS 328 488 for avstøtting av vingeskinnene, ble omkoblingen av sporvekselen gjennomført på konvensjonell måte, og med de deler som skulle forskyves ble det til enhver tid forbundet en skyvestang som forløper i forskyvningsretning. Fra US-PS 1 269 444 er det kjent en anordning, hvor bevegelige skinnedeler som vekselvis kan bringes i anlegg mot en krys-ningsspiss, ble forskjøvet via kiler som mellom faste motlagre var i anlegg mot svillene og skinnenes steg. Ved slike anordninger må drivanordningen for forskyvning ha leddet påvirkningskontakt med kilene, da kilene må holdes i anlegg mot skinnesteget. En eksakt føring av forskyv-ningsmekanismene er ikke uten videre mulig ved en slik anordning, og spesielt er en definert endestilling ikke uten videre sikret. Ved den kjente anordning må kilene svinges med de bevegelige skinner, og på grunn av hengslingens geometri vil det ved denne forskyvning opptre lengdeforandringer drivforbindelsen. Den kjente anordning synes derfor ikke på noen måte å gi den nødvendige sikkerhet for strekninger hvor det kjøres med stor hastighet.

For forskyvning av bevegelige deler av en sporveksel i avbøyningsområdet til en veksel, spesielt tungeskinner, er det hittil utviklet en rekke sporveksel-drivanordninger, som ble virksomme i retning av tungeskinnenes forskyvningsbevegelse, hvor den til enhver tid oppnådde endestilling ble låst med tilsvarende låseinnretninger. Et kjent eksempel på en slik låseinnretning er tungeklemlåsen ("Klammerzungenver-

schluss").

Særlig for sporveksler for store hastigheter og med store krumningsradier, vil det ved slike, konvensjonelle drivanordninger for sporveksler oppstå en rekke hittil uløste problemer for korrekt omkobling. For slike sporveksler for stor hastighet vil f eks omkobling av vekselen på bare ett sted med en konvensjonell vekseldrivanordning som regel ikke være tilstrekkelig for opprettholdelse av den ønskede, store kurveradius over et lengre område og for sikker kjøring med stor hastighet. De mange, konvensjonelle sporveksel-drivanordninger for tungeskinner medfører imidlertid en rekke justeringsproblemer, idet de tilsvarende drivanordninger som er tilordnet samme tungeskinne i dennes lengderetning, må drives under opprettholdelse av den nødvendige kurveradius.

Oppfinnelsen går ut på å tilveiebringe en omkoblingsanordning av innledningsvis nevnte type for de bevegelige deler av en sporveksel i avbøyningsområdet til en veksel, spesielt for tungeskinner eller bevegelige stokkskinner og især for veksler som kan passeres med stor hastighet, ved hjelp av hvilken det er mulig å opprettholde den ønskede kurveradius eksakt under omkobling, samtidig som en sikrere overholdelse av sporet trygges. Spesielt skal omkoblingsanordningen ifølge oppfinnelsen også redusere det oppbud som ville kreves ved et flertall låseinnretninger av konvensjonell konstruksjon, og vesentlig redusere antallet nødvendige drivanordninger, især ved det lange, forskyvbart lagrede område av tungeskinnene for oppnåelse av store kurveradier.

For at denne oppgave skal løses, består oppfinnelsen i det vesentlige i at støttestengene er utformet som still-ledd for omkobling og har skyvestøtter, som samvirker med skyvestøtter på de bevegelige skinner for forskyvning av skinnene, og at minst en av de innbyrdes samvirkende flater av skyvestøttene på skinne og/eller støttestang dannes av en kileflate, som går over i en støtteflate, som i det vesentlige er parallell med støttestangens lengderetning og som i skinnens anleggsstilling samvirker med skinnens skyvestøtte.

Som følge av støttestengenes avstøtting på svillene hhv underlagsplatene, sikres en eksakt føring av disse støtte-stenger. Som følge av anordningen av skyvestøtter på støttestangen hhv den bevegelige skinne, kan det samtidig realiseres en still-drivanordning som i sin respektive endestilling bevirker sikring av de bevegelige skinner mot horisontalkrefter. Samtidig med denne sikring mot horison-tale krefter som særlig opptrer når sporvekslene passeres med stor hastighet, kan omkoblingen ved valg av de skyve-støtteflater som til enhver tid trer i aktivt samvirke med hverandre, skje på en slik måte at omkoblingen på et flertall av de delområder av de bevegelige skinner som ligger ved siden av hverandre i skinnens lengderetning, skjer under opprettholdelse av den nødvendige, store krumningsradius, slik at kjøring med stor hastighet trygges. Den avstøtting som til enhver tid inntreffer i endestillir.g, er sikret av støtteflåtene, som blir aktive i endestilling og i det vesentlige forløper parallelt. Etter inngrep med støtteflåtene som slutter seg til de skrå flater og forløper i det vesentlige parallelt med skinnelengderetningen, sikres en definert omkoblingsstrekning for forskyvning av de bevegelige skinner. Dette skjer også, dersom det eksempelvis på grunn av temperatursvingninger oppstår lengdeforandringer i støttestangen eller den bevegelige skinnen. Slike lengdeforandringer på grunn av temperatursvingninger er av spesiell betydning, særlig på grunn av det delområde av tungeskinnen til en sporveksel for stor hastighet som er forskyvbart over en stor skinnelengde.

For at friksjonstapene på skyvestøttene skal reduseres, kan en av de to samvirkende skyvestøtter med fordel omfatte en rulle. Selve kileflåtene kan utgjøres av plane kileflater, og det er selvsagt mulig at kileflatene er utformet som krummede flater, spesielt konkavt krummede flater.

Særlig på grunn av de store kurveradier ved sporveksler for store hastigheter og fordi det glidende førte delområde av de bevegelige skinner ved slike store kurveradier er tilsvarende langt, er anordningen med fordel slik at i lengderetning anordnede skyvestøtter av støttestangen eller -stengene og/eller av de bevegelige skinnedeler har forskjellig høyde og/eller skråstilling av kileflåtene. Ved bruk av konvensjonelle drivanordninger for sporveksler ville det ved slike utformninger for sporveksler for store hastigheter uten videre måtte brukes tre eller endog fire drivanordninger av konvensjonell konstruksjon. Deres tilpasning og styring med gjensidig referanse ville være forbundet med betydelig større oppbud. I tilfelle av temperatursvingninger og tilsvarende lengdeforandringer, kunne det ved slike konvensjonelle anordninger bare oppnås påvirkningsinngrep med tungeskinnene med tilsvarende klaring.

Anordningen er med fordel slik at hver støttestang og hver skinne omfatter minst tre skyvestøtter. Dermed kan lengre, bevegelige skinnepartier forskyves i en eksakt definert grad og den ønskede kurveradius kan innstilles nøyaktig. Selve skinnene kan på konvensjonell måte være forbundet med hverandre via sporstenger, slik at forskyvning av en av de bevegelige skinner i retning av anlegg mot en stiv vekseldel, samtidig medfører forskyvning av motstående, bevegelige skinne med overholdelse av en forhåndsbestemt avstand fra den aktuelle motstående, stive vekseldel. I prinsippet kan det for hver bevegelig skinne anordnes separate støtte-stenger. Driften må da på en måte skje faseforskjøvet, slik at det for forskyvning av en skinne til anlegg mot en stiv vekseldel først må sørges for frigivelse av motstående skinne, som til enhver tid må fjernes fra fastlåst stilling inntil den stive vekseldel.

Ifølge oppfinnelsen kan anordningen imidlertid også realiseres på en særlig enkel måte ved at det på begge sider av en støttestang er anordnet skyvestøtter, hvor de støtteflater som i det vesentlige er parallelle med støttestangens lengderetning, er forskutt anordnet. Ved en slik anordning kan det med bare en støttestang samtidig oppnås at en bevegelig skinne føres mot en stiv vekseldel og en motstående, bevegelig skinne fjernes fra den stive vekseldel. For dette formål kan anordningen f eks på en særlig enkel måte være slik at skyvestøttene påvirker koplingsledd på bevegelige skinner som er tilordnet hverandre. Anordningen kan også være slik at skyvestøtter som er forbundet med en støttestang, har vinkelbøyde lister som strekker seg på tvers av støttestangens lengdeakse og hvis flanker som vender mot og fra skyvestøtten, samvirker med hver sitt minst ene motanslag, spesielt en rulle, av skinnens skyvestøtte. Også med en slik utførelse kan to bevegelige skinner forskyves samtidig med bare en støtte-stang på en slik måte at en skinne til enhver tid kommer i anlegg mot en stiv vekseldel og den andre skinnen fjernes fra et slikt anlegg mot stive vekseldeler.

I tillegg til skyvestøttens støtteflater som i det vesentlige er parallelle med skinnenes lengderetning, kan en enkel avstøtting mellom skyvestøttene på en enkel måte åppnås ved at det mellom skyvestøtter av en støttestang og/eller en skinne er anordnet anslag for avstøtting av den bevegelige skinne i anlegg mot en stiv vekseldel. Disse anslag går ut av inngrep ved forskyvning av støttestengene i deres lengderetning, slik at de bevegelige skinnenes forskyvningsstrekning blir frigitt.

De nødvendige sikrings- og kontrollanordninger for posi-sjonskontroll kan på en enkel måte være utformet slik at støttestengene er forbundet med innretninger for registre-ring av støttestengenes stilling, som f eks elektromag-netiske endestillingsindikatorer eller induktive approk-simasjonsbrytere.

På en foretrukket måte kan støttestangen/stengene ifølge oppfinnelsen være forskyvbart ført i føringer, f eks vinkelprofiler, som er forbundet med svillene hhv underlagsplatene og strekker seg i skinnenes lengderetning, hvor vinkelprofilene med fordel kan være sammensveiset med underlagsplatene. Slike vinkelprofiler støtter og fører støttestengene og tar i tillegg opp tverrkreftene.

For at glidefriksjonen skal reduseres og drivanordningenes dimensjoner skal kunne holdes små, særlig ved lange støttestenger, som synes å være nødvendige for vekseldrivan-ordninger som er tilrettelagt for ekstremt store kurveradier, er utformningen ifølge oppfinnelsen med fordel slik at støttestangen/stengene i føringen er glidende og/eller fjærende avstøttet over ruller. En slik fjærende avstøtting sikrer spesielt trygg føring av støttestengene, selv over store lengder ved dårlig stampet ballast og dermed ikke fluktende overkanter av svillene.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere under henvisning til noen utførelseseksempler som er skjematisk vist i tegningene. Her viser

fig. 1 en omkoplingsanordning ifølge oppfinnelsen for de

bevegelige tungeskinnene i en veksel;

fig. 2 en annen utførelsesform av en omkoplingsanordning ifølge oppfinnelsen for bevegelige tungeskinner i

en veksel;

fig. 3 en omkoplingsanordning ifølge oppfinnelsen for

bevegelige stokkskinner i en veksel;

fig. 4 en første utførelsesform av en støttestang med skyvestøtter anordnet på begge sider, i større

målestokk, og

fig. 5 en annen utførelsesform av en dobbelt støtteanordning

i en gjengivelse som svarer til fig. 4.

I fig. 1 er stive stokkskinner, som er skrudd fast til ikke nærmere viste sviller under mellomkopling av underlagsplater e 1, betegnet med 1 og 2, og bevegelige tungeskinner er betegnet med 3. For omkopling og avstøtting av tungeskinnene 3, er det anordnet støttestenger 4, som er anordnet i den rettlinjet forløpende stokkskinnens 1 lengderetning og er ført i skjematisk antydede føringer 5, som f eks er fiksert på svillene. Til betjening av støttestengene 4 for omkopling av tungeskinnene er det anordnet drivanordninger 6, som eksempelvis kan utgjøres av elektriske løftemotorer eller hydrauliske sylindre. Til forskyvning og avstøtting av tungeskinnene er støttestengene 4 forsynt med skyvestøtter 7, som hver har en kileflate 8 som går over i en støtteflate 9, som i det vesentlige er parallell med støttestengenes 4 lengderetning. Skyvestøttenes 7 kileflater 8 hhv støtte-flater 9, som i det vesentlige forløper parallelt med støttestengene 4, samvirker med skyvestøtter 10 som er anordnet på tungeskinnene 3. Tungeskinnene er forbundet med hverandre via skjematisk antydede tungeforbindelser 11. I fig. 1 er det videre antydet tungestøtter 12 mellom stokkskinnene 1 hhv 2 og tungeskinnene 3.

Ved den anordning som er vist i fig. 1, påvirkes støttesten-gene hhv skyvestøttene 4 av drivanordninger 6 til enhver tid i samme retning. For omkopling fra den stilling som er vist i fig. 1, er det med pilen 13 antydet en bevegelse av de rette skyvestenger 4 som bare beveger seg i lengderetning. Ved samtidig bevegelse av skyvestengene 4 i samme retning, løsnes først den sikrede stilling ved at skyvestøttene 10 til den tungeskinne 3 som er i anlegg mot stokkskinnen 1, går ut av inngrep med flatene 9 som forløper parallelt med skyvestangen 4. Ved ytterligere forskyvning av skyvestengene 4 i pilens 13 retning, går de kileflater 8 til skyvestøtte-ne 7 som er tilordnet den andre tungeskinne 3, i inngrep med denne tungeskinnes skyvestøtter 10 og bevirker en omkopling av sporvekselen ved formidling av tungeforbindelsene 11. Låsing i endestilling skjer igjen ved at flate 9 er i anlegg mot skyvestøttene 10 i skyvestangens 4 endestilling. For å ta hensyn til tungeskinnenes krumningsforhold ved skyvestenger 4 som er anordnet i det vesentlige parallelt med stokkskinnen, er skyvestøttene 10, som er anordnet på tungeskinnene 3 og samvirker med skyvestøttene 7, utformet med forskjellige dimensjoner. Skyvestøttene 7 har forskjellig skråstilte kileflater 8, tilsvarende tungeskinnenes 3 krumningsforhold og er forsynt med støtteflater som forløper i forskjellig avstand fra skyvestengene 4 og parallelt med disse.

Ved en tilsvarende anordning av skyvestøttene 7 på skyvestengene 4, er en motsatt rettet bevegelse av skyvestengene ved omkopling og låsing av tungeskinnene også uten videre tenkelig. For å redusere friksjonen av skyvestøttene 10 mot kileflatene 8 ved omkoplingen, kan det f eks være anordnet ruller i området for skyvestøttenes 10 anleggsflater. For at slike ruller skal rulle lettere, kan det videre velges kileflateforløp som avviker fra en rettlinjet kileflate 8. Videre kan skyvestøttene 10, i det minste over et delparti være utformet med en skråstilling som svarer til den samvirkende skyvestøttes skråstilling.

Ved anordningen ifølge fig. 2 er henvisningstallene fra fig. 1 bibeholdt for like konstruksjonsdeler. For omkopling av tungeskinnene 3, anordnes igjen støttestenger som i det vesentlige forløper i stokkskinnens 1 lengderetning. I den utførelsesform som er vist i fig. 2, er disse støttestenger gitt en delt utformning og støttestengenes deler er betegnet med 14 hhv 15. På støttestengene 14 og 15 er det igjen anordnet skyvestøtter 7 med kileflater og støtteflater, som i det vesentlige forløper parallelt med støttestengenes 14,15 lengderetning, og som samvirker med skyvestøtter 10 for forskyvning og låsing av tungeskinnene i en stilling i anlegg mot stokkskinnene. Drivanordningen ved utførelsen ifølge fig. 2 utgjøres av en motor 16, som er skjematisk antydet omtrent midt på lengden av de samlede støttestenger 14 og 15. Det er videre antydet drev 17. Omsetningen av motorens dreiebevegelse til en rent translatorisk bevegelse av støttestengene 14,15 skjer f eks via tannstenger 18, ved hjelp av hvilke støttestengene 14,15 er forbundet med hverandre.

I stedet for de drivanordninger som er vist i fig. 1 og 2, kan det foreligge andre, kjente drivanordninger. i stedet for drivanordningene 6 i fig. 1, kan det f eks foreligge en felles drivanordning for en translatorisk bevegelse av støttestengene 4, idet støttestengene er koplet sammen. Videre kan det benyttes vinkelarmer for overføring av en forskyvningsbevegelse fra en drivanordning til en rent translatorisk bevegelse av støttestengene, hvor vinkelarmene på i og for seg kjent måte omfatter egnede kulisseføringer eller uttagninger. Disse vinkelarmene kan også være anordnet på dreieskiver e 1, som f eks er koplet med en konvensjonell omkoplingsanordning som er anordnet på tvers av skinnenes lengderetning.

Fig. 3 viser en omkoplingsanordning for en-enskinneavbøy-ningsanordninger med bevegelig stokkskinne. Her er de bevegelige partier av stokkskinnen betegnet med 19 og de stive mellomskinnene, som er fiksert til ikke nærmere viste sviller hhv underlagsplater, er betegnet med 20 og 21. Mellomskinnene 20 utgjør deler av stokkskinnene og mellomskinnene 21 er å betrakte som tungeskinner, sammenlignet med figurene 1 og 2. Videre er det vist forbindelsesskinner 22. De bevegelige partier av stokkskinnene 19 er forbundet med hverandre via forbindelsesstenger 23 i likhet med forbindelsesstengene 11 ifølge fig. 1 og 2. For omkopling hhv låsing av stokkskinnene 19 er det igjen i lengderetning anordnet støttestenger 24, som er ført og avstøttet i skjematisk antydede føringer 5. Som drivanordninger er det igjen anordnet elektriske løftemotorer eller hydrauliske sylinder-stempelaggregater 25. Støttestengene 24 har igjen skyvestøtter 7 med kileflater 8 og støtteflater 9, som i det vesentlige forløper parallelt med støttestengenes 4 lengderetning. Skyvestøttene 10 til stokkskinnenes 19 bevegelige partier som samvirker med skyvestøttene 7, er likesom de enkelte skyvestøtter, innbyrdes forskjellig utformet, svarende til stokkskinnens krumningsforhold.

Til avstøtting av den respektive endestilling av de bevegelige stokkskinner 19 er det videre på mellomskinnene 22 anordnet anslag 26 og anslag 27, som på ikke nærmere vist måte er festet på svillene eller underlagsplatene. Ved omkopling av sporvekselen, styres drivanordningene 25 slik at fastlåsingen som er oppnådd ved samvirke mellom skyve-støttene 10 og støtteflåtene 9, først blir løst, hvorpå det som følge av en forskyvning av støttestengene 24 ved samvirke av kileflåtene 8 med skyvestøttene 10, skjer en omkopling av stokkskinnene til den andre endestilling. For en slik omkopling av bevegelige stokkskinner, blir store krefter overført på disse, slik at støttestengene 24 må gis en tilsvarende stabil og massiv utformning med en tilsvarende drivanordning.

I fig. 4 er en tungeskinne 28 vist i anlegg mot en stokkskinne 29 i større målestokk enn de ovenfor omtalte figurer. Med tungeskinnen 28 er en skyvestøtte 30 forbundet, hvori det er lagret ruller 31 som samvirker med skyvestøtter 32 til en støttestang 33, som bare er bevegelig i skinnens lengderetning. Skyvestøttene 32 har også her skråstilte kileflater 34, samt støtteflater 35 som i det vesentlige forløper parallelt med støttestangen 33.

Ved den stilling som er vist i fig. 4, skjer låsing av tungeskinnene ved samvirke mellom støtteflaten 35 som vender mot skinnen, og en anslagsflate 36 som er anordnet i rullens 31 plan. For åpning hhv omkopling av tungeskinnen, vil det ved bevegelse av støttestangen 33 i pilens 37 retning først skje en frigivning av flatene 35 og 3 6 fra gjensidig anlegg, hvorpå den rulle 31 som er fjernere fra tungeskinnen 28 går i inngrep med den eksternt beliggende kileflate 34 og dermed trekker tungeskinnen 28 fra stokkskinnen 29. Til avstøtting av tungeskinnen 28 over dennes totale lengde, er det på samme måte som ved de tidligere omtalte figurer, i lengderetning anordnet et flertall skyvestøtter på støttestangen 33. Ved en slik anordning av en dobbelt skyvestøtteanordning kan en sammenkopling av tungeskinnene som vist i fig. 1 og 2, falle bort, idet det via skyvestøttene ikke bare skjer en omkopling og låsing, men via den skyvestøtte som er anordnet på den andre siden av støttestangen også skjer en frigivning av respektive tungeskinne. Hvis støttestangen har tilsvarende stabilitet og det foreligger en tilsvarende effektsterk drivanordning, kan en utførelse av en støttestang med skyvestøtter 32 anordnet på begge sider av stangen også samvirke med en forbindelsesstang hhv sporstang mellom tungeskinnene. Da kan man nøye seg med en støttestang for omkopling av begge tungeskinnene. For dette formål er skyvestøtten 30 som er vist i fig. 4 og er forbundet med tungeskinnen 28, utformet som tungeforbindelse, f eks som betegnet med 11 i fig. 1.

Ved utførelsen ifølge fig. 5 er tungeskinnen 28 igjen vist i anlegg mot en stokkskinne 29 og forbundet med en skyvestøtte 38. Skyvestøtten 38 har ruller 39 og 40, som er lagret i en fortsettelse 41 av skyvestøtten 38 og griper om en list 42, som er forbundet med en skyvestøtte 43, som er forbundet med støttestangen 33. Listen 42 som eksempelvis forløper utenfor støttestangens 33 plan, har her en første kileflate 44, som går over i en støtteflate 45, som forløper i det vesentlige parallelt med støttestangen 33 og som rullen 39 samvirker med, samt en andre kileflate hhv skrådd flate 46, som går over i en andre støtteflate 47. Ved bevegelse av støttestan-gen 33 i pilens 37 retning for frigivning hhv omkopling av tungeskinnen 28, går først rullen 39 ut av inngrep med støtteflaten 45, hvorpå tungeskinnen 28 fjernes fra stokkskinnen 29 ved samvirke mellom rulle 40 og listens andre kileflate 46. Til føring av støttestangen 33 er det antydet en føring 48, som er forbundet med ikke nærmere viste sviller og har føringsruller 49 for friksjonsfri glidning av støttestangen 33. Bedret føring kan oppnås ved anordning av ytterligere antydede føringsruller 50. Som ved utførelsen ifølge fig. 4, kan forbindelsesstenger hhv sporstenger mellom tungeskinnene unnværes ved den viste utførelse med en støttestang med skyvestøtter, hvor hver tungeskinne er tilordnet en slik skyvestøtte. Det er også mulig å nøye seg med en enkelt slik støttestang for omkopling av sporvekselen, hvis det er anordnet en forbin-delse mellom de to tungeskinnene. Også ved utførelsen ifølge fig. 5 vil det nemlig som følge av utformningen og anordningen av kileflatene og støtteflåtene oppnås både omkopling og samtidig frigivningsbevegelse ved forskyvning av støttestangen.

Bruken av omkoplingsanordninger for en sporveksel med støttestenger som ifølge oppfinnelsen forløper i skinnenes lengderetning og bare beveges translatorisk, er særlig fordelaktig for sporveksler med store buer, hvor det må foreligge flere låseinnretninger ved en konvensjonell konstruksjon. Med omkoplingsanordningen ifølge oppfinnelsen kan man for omkopling og sikring nøye seg med støttestenger som er tilordnet bevegelige skinner. Målrettet avstøtting og innstilling av krumningen av sporvekselens bevegelige partier kan på en enkel måte oppnås ved hjelp av et ønsket antall tilsvarende utformede skyvestøtter på disse støtte-stengene, som samvirker med tilsvarende dimensjonerte anslag på de bevegelige sporvekselpartier. Videre oppnås de fordeler at det ikke er nødvendig med låsefelter for anordning av atskilte låseinnretninger, at ingen deler rager ned i ballasten og at det ved bruk av drivanordninger, som vist i fig. 1 og 3, ikke må anordnes drivanordninger og lagringer for drivanordninger på sidene. Ved omkopling og låsing av de bevegelige skinnepartiers endestilling via skyvestøttene som har kileflater og støtteflater, som i det vesentlige forløper parallelt med støttestengenes lengderetning, blir det videre mulig å redusere tungeåpningen til et minimum og til enhver tid sikre den snevreste passasje. Ved bruk av omkoplingsanordningen til omkopling av en tun-geanordning i den utførelsesform som er vist i fig. l og 2, blir tungeskinnen fastspent mellom skyvestøttene ved formidling av forbindelsesstengene, ved egnet anordning av anslagene på tungeskinnene, slik at forvridning eller fordreining av tungeskinnene blir utelukket og det korrekte anlegg av tungeskinnene på ethvert sted og det nøyaktige forløp av kjørekanten til enhver tid er garantert.

Claims (10)

1. Omkoblingsanordning for bevegelige skinner (3,19,28) av en sporveksel i en sporveksels avbøyningsområde, særlig av tungeskinner, en-skinneavbøyningsanordninger eller bevegelige stokkskinner, hvor de bevegelige skinner kan bringes til anlegg mot stive sporvekseldeler (1,2,20,21,29), og hvor de bevegelige skinner (3,19,28) er avstøttet i sin anleggsstiling av støttestenger (4,14,15,24,33), som forløper i skinnenes lengderetning og er forskyvbart ført i skinnenes lengderetning på skinnenes sviller hhv underlagsplater, karakterisert ved at støtte-stengene er utformet som still-ledd for omkobling og har skyvestøtter (7,32,43), som samvirker med skyvestøtter (10,30,38) på de bevegelige skinner (3,19,28) for forskyvning av skinnene, og at minst en av de innbyrdes samvirkende flater av skyvestøttene på skinne og/eller støttestang dannes av en kileflate (8,34,44,46), som går over i en støtteflate (9,35,45,47), som i det vesentlige er parallell med støttestangens (4,14,15,24,33) lengderetning og som i skinnens anleggsstilling samvirker med skinnens skyvestøtte (10,30,38).

2. Omkoblingsanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at en av de innbyrdes samvirkende skyvestøtter (30,38) har en rulle (31,39,40).

3. Omkoblingsanordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at hver støttestang (4, 14,15,24) og hver skinne (3,19) har minst tre skyvestøtter (7).

4. Omkoblingsanordning som angitt i krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at det på begge sider av en støttestang (33) er anordnet skyvestøtter (32), hvis støtteflater (35), som forløper i det vesentlige parallelt med støttestangens lengderetning, er forskutt anordnet i støttestangens lengderetning.

5. Omkoblingsanordning som angitt i krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at skyvestøttene (43), som er forbundet med en støttestang (33), har vinkelbøyde lister (42) som strekker seg på tvers av støttestangens lengdeakse og hvis flanker (44,46), som vender mot og fra støttestangen samvirker med hver sitt minst ene motanslag, spesielt rulle (39,40) til skinnens (28) skyvestøtte (38).

6. Omkoblingsanordning som angitt i krav 4 eller 5, karakterisert ved at skyvestøttene (32,43) påvirker koplingsledd til innbyrdes tilordnede, bevegelige skinner.

7. Omkoblingsanordning som angitt i et av kravene 1-6, karakterisert ved at i lengderetningen anordnede skyvestøtter (7,10,30, 32,38,43) på støttestan-gen/stengene (4,14,15,24,33) og/eller på de bevegelige skinnepartier (3, 19, 28) har forskjellig høyde og/eller skråstilling av kileflatene (9,35,44,46).

8. Omkoblingsanordning som angitt i et av kravene 1-7, karakterisert ved at det mellom skyvestøt-tene (7,10) til en støttestang (4,14,15,24) og/eller en skinne (3,19) er anordnet anslag (27) for avstøtting av den bevegelige skinne (3,19) i anlegg mot stive skinnepartier (1,2,20,21), hvilke anslag ved forskyvning av støttestengene (4,14,15,24) i deres lengderetning, vil gå ut av inngrep, slik at de bevegelige skinners (3,19) forskyvningsstrekning blir frigitt.

9. Omkoblingsanordning som angitt i et av kravene 1-8, karakterisert ved at støttestangen/stengene (4,14,15,24,33) er forskyvbart ført i føringer (5,48), spesielt vinkelprofiler, som er forbundet med svillene hhv underlagsplatene og strekker seg i skinnenes lengderetning.

10. Omkoblingsanordning som angitt i krav 9, karakterisert ved at støttestangen/stengene (33) i føringene (48) er glidende og/eller fjærende avstøttet via ruller (49,50).