NO170733B - Polyketonpolymermateriale, samt fremgangsmaate for dets fremstilling - Google Patents

Description

Anordning for demping av oversvingningsforlopet for strompulser

i en drivtråd til en magnetisk'hukommelseskjerne.

Den foreliggende oppfinnelse vedrorer en anordning for dempning av oversvingningsforlopet for strompulser i en drivtråd til en magnetisk "hukommelseskjerne.

Til magnetkjernene i en magnetkjernehukommelse mates via en leder strompulser hvilke må ha en bestemt amplitude. På grunn av lederens fordelte induktans og fordelte kapasitans til jord vil det imidlertid oppstå oversvingninger ved pulsenes begynnelse og opphor. Oversvingningenes amplituder vokser med avstanden fra pulskilden og når sin storste verdi ved lederens ende hvis denne er jordet på konvensjonell måte. Oversvingningsamplitudenes storrelse er avhengig av dels ledningens totale kapasitet til jord, dels av den spenning som oppstår ved ledningens nærmest pulskilden beliggende ende. For å minske amplitudens oversvingninger lar man pulskilden mate primærviklingen hos en transformator hvis sekundærvikling tilkobles lederens ender. Herved blir spenningen mellom lederens ender symmetrisk i forhold til jord, og såvel sekundærviklingens midtpunkt som lederens midtpunkt vil ligge på null-potensial. Derved halveres såvel de innvirkende kapasiteter som potensialet ved lederens ender, hvorved oversvingningenes amplituder minsker kraftig. Imidlertid oppstår det ved pulsens opphor i primærviklingen en strom i sekundærviklingen, hvilken strom er motsatt rettet den som opptrer i sekundærviklingen ved pulsens begynnelse. Denne motsatt rettede strom kan, hvis pulsene i primærviklingen" kun har en polaritet, elimineres med en likeretter. Hvis derimot de til primærviklingen matede pulsene har vekslende polaritet, kan dette ikke skje, hvorfor en forstyrrende strom opptrer i magnet-kj ernehukommelsen.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å eliminere nevnte ved pulsens opphor opptredende motsatt rettede strom.

Dette oppnås ifolge oppfinnelsen ved en anordning av den innled-ningsvis nevnte art som kjennetegnes ved at den omfatter en transformator som er differensialkoblet på en slik måte at primærviklingens ene ende er tilkoblet en stromgenerator som genererer nevnte strompulser, at sekundærviklingen har sin tilsvarende ende tilkoblet jord og drivtråden er koblet mellom de gjenstående ender på primær- resp. sekundærviklingen slik at spenning som på grunn av drivtrådens impedans oppstår over drivtråden, blir symmetrisk til jord.

Oppfinnelsen skal nærmere beskrives nedenfor ved hjelp av to ut-forelseseksempler undér henvisning til de vedlagte tegninger på hvilke

fig. 1 viser et koblingsskjema over en fra en strbmpulskilde direkte matet leder/

fig. 2 viser skjematisk strømpulsenes form i forskjellige punkter

på lederen,

fig. 3 viser et koblingsskjerna over en leder som blir matet via en transformator,

fig. 4 viser et koblingsskjerna over en anordning ifolge oppfinnelsen,

fig. 5 viser en utforelsesform av anordningen ifolge fig. 4,

fig. 6 viser et eksempel på en annen utforelsesform av en anordning ifolge oppfinnelsen, og

fig. 7 viser et spenningsdiagram over tilstanden i anordningen ifolge fig. 6.

I fig. 1 betegner 1 en strompulsgenerator som mater strompulser over en leder eller drivtråd D til langs drivtråden fordelte hukommelseskjerner (ikke vist på figuren). Drivtrådens totale induktans representeres av en spole L,og dens totale kapasitet til jord representeres av to like store kondensatorer C ved drivtrådens ender. Drivtrådens D fra pulsgeneratoren vendte ende er tilkoblet jord. Som skjematisk antydet i fig. 2, der ledningens lengde betegnes med 1 og kjernen nærmest pulskilden har ordensnummer 1 og kjernen nærmest den jordede ende har ordensnummer n, kommer oversvingningenes amplitude til å oke langs drivtråden og nå sin storste verdi ved dennes jordede ende. Denne storste verdi er avhengig av dels det potensial som oppstår ved drivtrådens begynnelsespunkt som en folge av pulsens stigetid, dels av ledningens totale kapasitet til jord.

I fig. 3 betegnes med T en transformator hvis primærvikling er tilkoblet mellom en pulskilde I og jord. Sekundærviklingen er tilkoblet endene av en tilsvarende drivtråd som i fig. 1, ved hvilken induktansen og kapasiteten til jord pr. lengdeenhet er konstant. Med A betegnes et punkt på drivtråden på begge sider av hvilken trådens kapasitans til jord og induktans er like. Trådens deler Dl og D2 er blitt erstattet med sine ekvivalente skjemaer på samme måte som i fig. 1, hvorved kondensatorenes Cl kapasitansverdi og spolenes LI induktansverdi halveres i forhold til C resp. L i fig. 1. Når pulskilden avgir en puls, oppstår en spenning U over primærviklingen og også over sekundærviklingen som forutsettes å ha samme antall viklingsvindinger. Hvis kapasitansen til jord er konstant pr. lengdeenhet hos drivtråden, kommer imidlertid sekundærspenningen til å ligge symmetrisk om-kring null-potensial, dvs. sekundærviklingens ene ende har potensialet + U/2 og dens andre ende potensialet - U/2. Herved får midtpunktet A potensialet 0 og de storste oversvingningene opptrer der. Amplituden hos disse oversvingninger kommer til å bli betydelig mindre enn de som opptrer i det jordede punkt på tråden i fig. 1, eftersom både spenningsfallet og de innvirkende kapa-sitanser halveres. Ulempen med denne kjente anordning er at matningen til tråden fra sekundærviklingen blir lav-ohmig, hvorfor det ved pulsens opphor på primærsiden genereres en strom i sekundærkretsen, hvilken strom er motsatt rettet den strom som opptrer ilopet av pulstiden. Denne motsatt rettede strom kan elimineres med en likeretter i sekundærkretsen hvis pulsene i primærviklingen har konstant polaritet. Har derimot pulsene vekslende polaritet, kan denne losning ikke anvendes, hvorfor den forstyrrende strom ikke kan elimineres.

I fig. 4 vises en utforelsesform av anordningen ifolge oppfinnelsen ved hvilken komponentene er identiske med komponentene i fig. 3 og har samme betegninger. Som det fremgår er imidlertid transformatoren differensialkoblet på en slik måte at strømpul-sene mates via primærviklingen til drivtråden og fra denne via sekundærviklingen til jord. Ved pulsens begynnelse vil potensialet U på primærviklingens inngang forlope på samme måte som i fig. 3. Folgelig blir potensialene ved primærviklingens resp. sekundærviklingens til drivtråden tilkoblede ender +U/2 resp. -U/2. Spenningsfallene er nemlig like store over primær- og sekundær-viklingene hvilke har det samme antall viklingsvindinger, og kapasitansen til jord antas å være jevnt fordelt langs ledningen på samme måte som i fig. 3. Man får således en til jord symmetrisk matningsspenning som ved matningen ifolge fig. 3. Imidlertid blir matningskretsen ved anordningen ifolge oppfinnelsen hoy-ohmig, hvorved den motsatt rettede strom som opptrer i drivtråden i anordningen ifolge fig. 3 ved pulsens opphor, elimineres, hvorved anordningen ifolge oppfinnelsen gir samme minskning av over-svingningsamplituden som anordningen ifolge fig. 3, men kan dess-uten anvendes for pulser av vekslende polaritet.

Man kan selvfolgelig seriekoble et antall anordninger ifolge

fig. 4 slik som det fremgår av fig. 5,for derved å oppnå en opp-deling av spenningsfallet over drivtråden. Ulempen med en slik anordning er at spenningene blir suksessivt avtagende i differen-sialtransformatorene Tl, T2 og T3. Som det umiddelbart innses, opptrer spenningsfallet over viklingene i transformator Tl 5U/6,

i T2 3U/6 og i T3 U/6. Dette vanskeliggjør en optimal dimensjo- , nering av transformatorene eftersom antallet viklingsvindinger må stå i et visst forhold til spenningsfallet over den respektive vikling.

For å lose nevnte problem foreslås det ifolge en utforelsesform av oppfinnelsen at når man onsker å oppdele en drivtråd i et antall seksjoner, anvendes på samme måte som i fig. 4 en differensialtransformator, mens de ovrige innlegges mellom seksjonene som eksempelvis vist i fig. 6, der disse er utfort som toroidkjerner Q1-Q4. Herved oppdeles drivtråden og de på drivtråden tredde kjernene K i fem like store seksjoner. Ifolge eksemplet antas hver seksjon å være så liten at spenningsfallet over sek-sjonen muliggjor at toroidkjernen som kun har en viklingsvinding, kan fungere som en differensialtransformator. Forholdene belyses ved hjelp av fig. 7 som viser spenningen på forskjellige steder i trådsloyfen. Som det fremgår av fig. 7, er spenningen ved differensialtransformatorens T til drivtråden tilkoblede viklings-ender +U/2 resp. -U/2. Tilsvarende spenningsfallet mellom punktene 2c og 2d som er forårsaket av spenningsfallet i de inntil liggende trådseksjoner 0 - 2c resp. 2d - Q, oppstår det mellom punktene 2a og 2b et spenningsfall U/5. Mellom punktene lb - la oppstår det på tilsvarende måte et spenningsfall U/5, hvilket tilsvarer spenningsfallet mellom punktene lc og ld, hvilket er forårsaket av spenningsfallet i trådseksjonene 0 - lc og ld - 0. Tilsvarende forhold råder i toroidkjernene Q3 og Q4. Som det fremgår av fig. 7, får man over hver av seksjonene en like stor og til jord symmetrisk spenning som er en femtedel av hele den oppstående spenning, samtidig som spenningene over de som diffe-rensial transformatorer fungerende toroidkjerner blir like store.

Claims (2)

1. Anordning for dempning av oversvingningsforlopet for strompulser i en drivtråd til en magnetisk hukommelseskjerne, karakterisert ved at den omfatter en transformator som er differensialkoblet på en slik måte at primærviklingens ene ende er tilkoblet en stromgenerator som genererer nevnte strompulser, at sekundærviklingen har sin tilsvarende ende tilkoblet jord og drivtråden er koblet mellom de gjenstående ender på primær- resp. sekundærviklingen slik at den spenning som på grunn av drivtrådens impedans oppstår over drivtråden, blir symmetrisk til jord.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at den foruten nevnte differensialkoblede transformator inneholder n differensialkoblede transformatorer hvilkes primær-og sekundærviklinger utgjbres av like antall vindinger av drivtråden, hvilken herved danner en slbyfe på en slik måte at slby-fen oppdeles i n+1 seksjoner, innen hvilke drivtråden lbper i to motsatte retninger, hvorved seksjonene inneholder et antall hukommelseskjerner gjennom hvilke drivtrådens i den ene retningen lbpende del passerer 1 gang slik at den spenning som oppstår over en differensialtransformator som en folge av spenningsfallet i inntil-liggende seksjoner i den slbyfegren som inneholder hukom-melsesk j ernene, medfbrer en like stor og motsatt rettet spenning over differensialtransformatoren i- den andre slbyfegrenen.