NO170609B - Fremgangsmaate til sikret overfoering av radiosignaler - Google Patents

Description

TEKNISK OMRÅDE

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte til sikret overføring av digitale resp. digitaliserte signaler over radioforbindelser hvor overføringen av de eventuelt chiffrerte signaler skjer blokkvis (burst-drift) med blokkvis pseudo-tilfeldig skiftende radiobærefrekvenser (frekvenssprang) og hver av de på hinannen følgende signalblokker er forsynt med en feilsikring, og hvor synkroniseringen mellom to stasjoner skjer i forbindelse med på stasjonene anordnede kvartsur med stor nøyaktighet ved hjelp av ettidssignal som sendes i det minste ved begynnelsen av en signaloverføring og har form av en kodesekvens med gode auto-korrelasj onsegenskaper.

KJENT TEKNIKK

Fremgangsmåter av den angitte art er f.eks beskrevet

i publikasjonen DE 32 30 726 Al. Etter hva det har vist seg, strekker de i årtier anvendte diversity-teknikker i forbindelse med feilsikringstiltak ikke lenger til for å sikre driften av en radiooverføringsstrekning når overføringsstrekningen utsettes for tilsiktede forstyrrelser med elektroniske midler. For med hell å kunne avbøte slike tilsiktede forstyrrelser

er det nødvendig å endre den for signaloverføringen anvendte radiobærefrekvens pseudo-tilfeldig i raskest mulig takt. For ved en slik frekvenssprangdrift å sørge for de signalpauser som behøves for omkoblingen av radiobærefrekvensene, blir de signaler som foreligger på sendesiden og skal overføres, først, tidskompandert og så overført til mottagningssiden i suksessive signalblokker med radiobærefrekvens skiftende fra blokk til blokk. Vanligvis er hver- signalblokk forsynt med en feilsikring så hver signalblokk på mottagningssiden kan kontrolleres på

om den er brukbar for en videre tolkning eller også må forkas-tes som forstyrret. Den synkronisering mellom to endestasjoner som behøves for upåklagelig overføring, blir ved hjelp av ytterst nøyaktige kvartsur på disse stasjoner på enkel måte opp-nådd ved at der i det minste ved begynnelsen av en overføring blir overført et tidstegn fra den sendende til den mottagende

stasjon. Ved hjelp av et slikt tidstegn blir også de nøkkel-apparater som i tilfellet av en signalchiffrering befinner seg på stasjonene, indirekte synkronisert.

De upåklagelige driftsegenskaper av en radiooverførings-strekning blir i alminnelighet influert av såkalte fadings som skyldes overlagring av flere radiosignaler som stammer fra samme kilde. Ved mobil anvendelse av radiostasjoner kan sterke variasjoner i mottagningsfeltstyrke også bli fremkalt av stedsbetingede skyggevirkninger. Den negative innflytelse av slike fadings og skyggevirkninger på signalmottagningen blir mildnet ved at radiobølger i regelen brer seg ut på flere veier og det derfor for det meste også i dette tilfelle er mulig å motta signalene, om enn med vesentlig lavere mot-tagningsf eltstyrke , når den mottagningsvei som der nettopp mottas på, forbigående faller fullstendig ut. Dette fenomen av utbredelse på flere veier ytrer seg nu ved anvendelse av en frekvenssprangdrift ytterst uheldig på en upåklagelig drift av en radiostrekning, fordi sumnivået også forandrer seg i av-hengighet av de anvendte radiobærefrekvenser, og frekvensselek-tive fadings som de nevnte derfor fører til at mottageren blir nødt til pga. de stadig skiftende radiobærefrekvenser å motta de på hinannen følgende ankommende signalblokker på forskjellige overføringsveier avhengig av radiofrekvensen. Da de forskjellige overføringsveier kan ha differanser i gangtid lenger enn 1/2 bit, kan de ankommende signalblokker til tross for bit-taktsynkronisering undertiden ikke lenger behandles korrekt. Med andre ord kan signalblokkfasen springe over en eller flere bitperioder fra signalblokk til signalblokk alt etter om den ankommende signalblokk kommer til mottageren på den direkte over-føringsvei eller på en vesentlig lengre omvei.

REDEGJØRELSE FOR OPPFINNELSEN

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave for tilfellet av radionett, særlig områderadionett med frekvenssprangdrift å gi anvisning på en løsning for en fremgangsmåte som gjør det mulig å behandle de mottagningssidig ankommende signalblokker upåklagelig selv i tilfellet av at signalblokkfasen av de på hinannen følgende signalblokker oppviser fasesprang som ligger i størrelsesorden 1 bit og mer.

Denne oppgave blir med utgangspunkt i en fremgangsmåte av den innledningsvis angitte art ifølge oppfinnelsen løst med de trekk som er angitt i karakteristikken i patentkrav 1.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den erkjennelse at

den springende signalblokkfase hensiktsmessig best blir elimi-nert ved at de mottate signalblokker etter å være regenerert, under samtidig bitsynkronisering av den mottagningssidige takt blir kontrollert på sin respektive korrekte blokktaktfase og denne blokktaktfase blir bestemt på ny for hver signalblokk når det gjelder den videre behandling av den.

For kontrollen av blokkfasen foreligger der prinsipielt to muligheter. Inneholder signalblokkene en til signalinnholdet referert feilsikring i form av informasjon som er kodet i til-legg, slik det f.eks. er tilfellet ved den såkalte FEC (for-lengs- feil-korreksjon), kan den korrekte blokkfase så bestem-mes på den måte som er angitt i patentkrav 2.

Ved den annen mulighet går man ut fra at signalblokkene som skal overføres, for feilsikring blir overført med et spesielt tidssignal som så på sendesiden tolkes i samsvar med patentkrav 3 for bestemmelsen av den respektive korrekte blokkfase .

Særegenheter ved fremgangsmåten ved overføring av signalblokker med spesielt tidssignal er angitt i de ytterligere patentkrav 4-7.

Er signalblokkene som skal overføres, med hensyn til sitt innhold talesignaler, er det for den mottagningssidige rekon-struksjon av det overførte talesignal tilstrekkelig om en signalblokk som er fastslått å være forstyrret, blir erstattet med en uforstyrret signalblokk, slik det er angitt i patentkrav 8.

En ytterligere gunstig gjennomførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er angitt i patentkrav 9.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGEN

Tegningen tjener til nærmere belysning av oppfinnelsen.

Fig. 1 er et oversikts-blokkskjerna for et radiosystem

som gjør bruk av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 er et mer detaljert blokkskjema over den sendesidige signalpreparering for en første utførelsesform for radio-systemt på fig. 1.

Fig. 3 er et likeledes mer detaljert blokkskjema over

den mottagningssidige signalgjenvinning for den første utførel-sesform for radiosystemet på fig. 1.

Fig. 4 er et mer detaljert blokkskjema over den sendesidige signalpreparering for en annen utførelsesform for radiosystemet på fig. 1. Fig. 5 er et mer detaljert blokkskjema over den mottagningssidige signalgjenvj-nning for en annen utf ørelsesf orm for radiosystemet på fig. 1. Fig. 6 er et tidsdiagram over en første form for signalblokker til nærmere belysning av den første utførelsesform for' radiosystemet på fig. 1 betraktet sammen med fig. 2 og 3. Fig. 7 er et tidsdiagram over en annen form for signalblokker til nærmere belysning av en første utførelsesform for radiosystemet på fig. 1 betraktet sammen med fig. 2 og 3. Fig. 8 er et tidsdiagram over signalblokkene til nærmere belysning av den annen utførelsesform for radiosystemet på

fig. 1 betraktet sammen med fig. 4 og 5.

BESTE MÅTE Å UTFØRE OPPFINNELSEN PÅ

Ifølge blokkskjemaet på fig. 1 består radiosystemet sende-sidig av en signalkilde SQ, en signalbehandlingsenhet SA som slutter seg til kilden og tjener til å behandle signalet som skal overføres, samt senderen S med antennen A. Senderen S gjennomfører en burst-drift ved antennen A, hvor de suksessive signalblokker til enhver tid utstråles med en pseudo-tilfeldig skiftende radiobærefrekvens.

På mottagningssiden av radiosystemet på fig. 1 blir signalet som mottas med antennen A, tilført mottageren E, som om-setter de ankommende signalblokker under hensyntagen til deres radiobærefrekvens til et på forhånd gitt mellomfrekvensleie og avgir dem til regeneratoren RG. Denne regenerator RG har en taktgenerator som er synkronisert på bittakten for de ankommende signalblokker, og det egentlige regenereringstrinn. De bitsynkroniserte signalblokker som ved utgangen fra regeneratoren føres tilbake til signalgjenvinningsenheten SR, blir her kontrollert på den respektive korrekte blokkfase og derpå

i riktig blokkfase tilført signalsluket SS via omkobleren U.

Som fig. 1 viser, blir signalblokkene ved utgangen al fra signalgjenvinningsenheten SR tilført den ene koblingskontakt på omkobleren U direkte og tilført dennes annen koblingskontakt via forsinkelsesleddet 1 med en forsinkelse lik leng-den av en signalblokk. Det blir dermed mulig ved overførte signaler med redundans som dem der f.eks. forekommer ved talesignaler, å erstatte en slik signalblokk i signalstrømmen som signalgjenvinningsenheten har bestemt som forstyrret, med den umiddelbart forutgående uforstyrrede signalblokk. Til formålet kobler signalgjenvinningsenheten SR via sin annen utgang a2 for varigheten av en signalblokk omkobleren U om fra den koblingsstilling som er vist med fullt opptrukne linjer, til en koblingsstilling som er vist stiplet, og hvori så den med en sig-nalblokklengde forsinkede signalblokk for annen gang kommer til inngangen til signalsluket SS.

Som det ses i mottagningsdelen på fig. 1, har signalgjenvinningsenheten SR en returledning r til mottageren E. Over denne returledning r avgir signalgjenvinningsenheten SR et signal til mottageren E når den ved opptredende forstyrrelser som gjør det umulig å bestemme korrekt blokkfase, ved hjelp av en gangtidsintegrasjon av bestemmelsesresultater konstaterer at forbindelsen er brutt. Med dette signal blir mottageren E så overført til en forbindelsesfri driftstilstand hvor den utfører en søkedrift.

Som allerede omtalt tidligere foreligger der prinsipielt to muligheter for den mottagningssidige kontroll av de mottatte signalblokkers blokkfaser alt etter hvilken form signalene som skal overføres, får i signalbehandlingsenheten SA på sendesiden.

Ved den første utførelsesform for radiosystemet på fig.

1 til gjennomførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen blir de av signalkilden SQ leverte digitale signaler under avkall på en signalinnholdsavhengig ekstra feilkode forsynt med et spesielt tidssignal som er uavhengig av signalinnholdet. Det tilhørende blokkskjema for den sendesidigjs signalbehandlingsenhet SA på fig. 2 viser at de digitale signaler som le-veres av signalkilden SQ, blir tilført en kompander KP som har lagringsegenskaper, og hvori de suksessive signalbits blir innlest med en innlesningstakt Te og igjen utlest med en ras-kere utlesningstakt Ta. På denne måte dannes de signalandeler av signalblokkene som behøves for overføringen i frekvenssprangdrift. Det spesielle tidssignal blir frembragt i en tidssignal-giver ZSG. Utgangssignalet fra tidssignalgiveren ZSG og utgangssignalet fra kompanderen KP blir tilført hver sin koblingskontakt på en omkobler Ul hvis omkoblingskontakt er forbundet med modulasjonsinngangen til senderen S, altså avgir utgangssignalet fra signalprepareringsenheten SA. Utlesningstakten Ta er tilordnet både kompanderen KP og tidssignalgiveren ZSG. Til formålet tjener en omkobler U2 hvis ene koblingskontakt

er forbundet med utlesningstaktinngangen til kompanderen, og hvis annen koblingskontakt er forbundet med taktinngangen til tidssignalgiveren. Utlesningstakten Ta er tilkoblet omkoblingskontakten hos omkobleren U2. Omkoblerne Ul og U2 manøvreres i fellesskap av styreinnretningen STE, som i sin tur forsynes med systemets grunntakt To. For tilfellet av at signalene skal overføres chiffrert, er der foran inngangen til kompanderen KP innkoblet et nøkkelapparat SHG som er vist med fullt opp-trukken linje, og som styres via en nøkkelgiver anordnet i styreinnretningen STE. Styringen av omkoblerne Ul og U2 ved hjelp av styreinnretningen STE skjer på den måte at de utleste signalandeler ved opptreden av utlesningstakten Ta ved utlesningstaktinngangen til kompanderen KP og det spesielle tidssignal ved opptreden av utlesningstakten Ta ved taktinngangen til tidssignalgiveren ZSG blir avgitt via omkobleren Ul til modulatorinngangen til senderen S.

Den mottagningssidige signalgjenvinningsenhet SR som

er vist på fig. 3, og som tilsvarer den sendesidige signalpre-pareringsinngang SA på fig. 2 for en første utførelsesform for radiosystemet på fig. 1, oppviser inngangssidig et lager SP som de ankommende signalblokker innføres i for lagring.

På inngangssiden blir samtidig via en bryter Sl styrt av en også her anordnet styreinnretning STE, signalandelen av en ankommende signalblokk utblendet og det resterende spesielle tidssignal tilført tidssignalkorrelatoren ZSK. På utgangssiden av lageret SP finnes der tre utganger som er forbundet med de tre tilkoblingskontakter hos en treveisomkobler U3. Den lagrede signalblokk kan tas ut over hver av de tre utganger. Imidlertid har den forskjellige bitfaser ved de enkelte utganger. Referert til den midtre utgang oppviser signalblokken ved øvre utgang en faseforskyvning på + 1 bit og ved nedre utgang en faseforskyvning på - 1 bit. Alt etter hvilket resul-tat tidssignalkorrelatoren ZSK kommer til, avgir den over sin styreledning ST til styreinnretningen STE et signal som i denne styreinnretning STE for styringen av omkobleren U3 blir omsatt slik at omkobleren U3 til enhver tid blir bragt i den koblingsstilling hvori den signalblokk som er funnet å ha korrekt blokkfase, kan tas ut.

Omkoblingskontakten hos omkobleren U3 er over bryteren

s2 forbundet med inngangen til ekspanderen EP, som får innlesningstakten tilført over bryteren s3, som styres av styreinnretningen STE. Styretakten for bryteren s3 er på samme måte anordnet for bryteren s2 i forbindelsesveien mellom omkobleren U3 og inngangen til ekspanderen EP. Når begge bryterne s2 og

s3 er sluttet, blir signalandelen av den lagrede signalblokk i lageret SP i riktig blokkfase innlest i ekspanderen EP, som er utført med lagringsegenskaper. På denne måte blir det spesielle tidssignal som likeledes foreligger i signalblokken, utblendet fra signalstrømmen. De signalandeler som på denne måte er innført i ekspanderen EP med lagringsegenskaper, blir nu for gjenvinning av det opprinnelige kontinuerlige signal utlest fra ekspanderen EP med utlesningstakten Ta, som her til forskjell fra sendesiden er tilsvarende langsommere enn innlesningstakten Ti, samt, dersom signalet var chiffrert via nøk-

kelapparatet SHG, tilført utgangen al. Nøkkelapparatet SHG er også her bare antydet stiplet. Dette gjelder forøvrig også nøkkelapparatene på fig. 4 og 5. Svarende til mottagningssiden av radiosystemet på fig. 1 har signalgjenvinningsenheten SR enn videre utgangen a2 for omkobleren U samt returledningen r til mottageren E. Begge styreledningene blir likeledes betjent av styreinnretningen STE.

Ved den annen prinsipielle mulighet for kontroll av blokkfasen går man ut fra at hver signalblokk er forsynt med en for signalinnholdet spesifikk feilsikring i form av en ekstra feilkode. Den sendesidige signalpreparering i samsvar med denne annen utførelsesform er anskueliggjort i blokkskjemaet på fig. 4. Inngangssidig består prepareringsenheten av to blokker som styres med en innlesningstakt Te og en utlesningstakt Ta, nem-lig et lager SP og en feilsikringsinnretning FSE som er koblet parallelt med hverandre på inngangssiden, og som på utgangssiden er forbundet med hver sin av de to koblingskontakter på omkobleren U4, som samtidig styres av feilsikringsinnretnin-gen FSE. Denne feilsikringsinnretning FSE bestemmer for den signalandel som skal overføres i en signalblokk, den tilhørende feilkode og føyer denne til den tilhørende signalandel ved å koble om omkobleren U4 fra den koblingsstilling som er vist fullt opptrukket, til den koblingsstilling som er vist stiplet. De således dannede signalblokker blir fra omkoblingskontakttil-slutningen på omkobleren U4, eventuelt via nøkkelapparatet SHG, tilført modulasjonsinngangen til senderen S på fig. 1. Nøkkelapparatet SHG får sin nøkkel fra nøkkelgenerator PNG,

som likeledes styres av utlesningstakten Ta. Taktforsyningen er ikke vist særskilt.

Den mottagningssidige signalgjenvinningsenhet SR som tilsvarer signalprepareringsenheten SA på fig. 5, innbefatter inngangssidig en gangtidskjede av to gangtidsledd 1^ som for-sinker den ankommende signalblokk med en og en bit. Gangtids-kj eden av de to gangtidsledd ^ har tre uttak hvor samme signalblokk i en og en bit forskjøvne faser tilføres en feildetektor, eventuelt via et nøkkelapparat SHG som foretar dechiffrerin-gen. De tre feildetektorer FD er på utgangssiden forbundet med utgangen al via en treveis omkobler U5. Feildetektorene FD skiller ved hver signalblokk signalandelen fra feilkoden

og kontrollerer ved hjelp av feilkoden korrekt mottagning av signalblokken. Stemmer blokkfasen ikke, melder feildetektoren en feil, som fra hver feildetektor tilføres en felles tolke-logikk AL. På denne måte kan tolkelogikken AL bestemme korrekt blokkfase og styre omkobleren U5 tilsvarende til den koblingsstilling hvor signalandelen av den opprinnelige signalblokk opptrer i korrekt blokkfase ved utgangen fra den tilhørende feildetektor FD. Analyselogikken AL betjener svarende til styreinnretningen ST på fig. 3 den med utgangen a2 forbundne styreledning for omkobleren U samt styrereturledningen r for mottageren E på fig. 1. De eventuelt benyttede nøkkelapparater SHG blir alle forsynt med samme nøkkelsignal, som i sin tur frembringes av den likeledes stiplet viste nøkkelgenerator PNG som styres av innlesningstakten Te.

Tidsdiagrammet for en signalblokksekvens på fig. 6 viser syv suksessive signalblokker Bl, B2...B7 som har en blokklengde Lb, og som hver er forsynt med et spesielt tidssignal ZS i form av endelblokk som er inntegnet skravert. For at det ikke skal bli for lett å fastslå det spesielle tidssignal som ikke er chiffrert, i signalblokken, blir dets stilling innen en signalblokk i forhold til signalblokkens begynnelse pseudo-tilfeldig undergitt en forskyvning i sekvensen av signalblokkene Bl, B2...B7. Denne pseudo-tilfeldige forskyvning kan lett styres ved hjelp av den grunnkobling som er vist på fig. 2, da der jo alltid når omkoblerne Ul og U2 manøvreres av styreinnretningen STE, referert til utgangen fra signalbehandlingsenheten SA skjer frakobling av signalet og innkobling av tids-signalet og omvendt. Ved hjelp av synkroniseringen mellom sende- og mottagningsside blir det sikret at også styreinnretningen STE for signalgjenvinningsenheten SR på mottagningssiden i henhold til fig. 3 kan styre bryteren S synkront, slik at det i forbindelse med stadig skiftende plass av det spesielle tidssignal ZS i en signalblokk er sørget for at alltid bare dette

tidssignal innen en på forhånd gitt mulig forskyvningsbredde

kan komme til inngangen til tidssignalkorrelatoren ZSK.

Hensiktsmessig utgjøres dette tidssignal, som representerer et spesielt tidstegn, av en kode som er fastlagt slik med hensyn til sine autokorrelasjonsegenskaper at der ved sammenligningen i tidstegnkorrelatoren mellom den mottagningssidige fast lagrede og det mottagningssidige spesielle tidstegn ikke bare ved overensstemmende bitfase, men i det minste også ved en gjensidig faseforskyvning på — n bits (for n et helt positivt tall 2) opptrer en korrelasjonsspiss. Avstanden fra den riktige korrelasjonsspiss til den ytterligere korrelasjonsspiss ved en faseforskyvning på n bits blir å bestemme slik at det blir mulig til enhver tid på mottagningssiden å fastslå korrekt blokkfase upåklagelig og de ytterligere korrela-sjonsspisser bare vil narre en uberettiget lytter. En kode som oppviser slike autokorrelasjonsegenskaper, har f.eks. det i det følgende anførte bitmønster for n = 3: 0 11 00 10 11 01

Det ytterligere tidsdiagram på fig. 7 tilsvarer det på fig. 6 med den forskjell at det spesielle tidssignal her på

en måte er plassert "utspredt" på flere steder innen hver av de på hinannen følgende signalblokker Bl, B2...B7. Plasseringen er i dette tilfelle fast for alle blokkene. Et slikt utspredt spesielt tidssignal leverer riktignok et bedre "overalt godt-kriterium" for en signalblokk, men vanskeliggjør autokorrela-sjonen, da sammenligningen må gjennomføres mot støy. Overførin-gen av det spesielle tidssignal ZS på fig. 6 tillater riktignok en pålitelig autokorrelasjon, siden sammenligningen av tidsteg-nene her skjer mot et forskjøvet tidstegn. Feilfri mottagning gir imidlertid ingen garanti for at signalandelen av denne blokk likeledes er uforstyrret. På grunn av den gunstigere realisering blir dog overføringen av det spesielle tidstegn ZS i samsvar med fig. 6 i alminnelighet å foretrekke.

Ved tidsdiagrammet på fig. 8 har man gitt avkall på å bruke noe spesielt tidssignal som er uavhengig av signalet, så diagrammet tilsvarer den annen utførelsesform for radiosystemet på fig. 1 i samsvar med fig. 4 og 6 for den sendesidige signalbehandlingsenhet SA og den mottagningssidige signalgjenvinningsenhet SR. Feilsikringskoden FS er hver gang hengt på enden av signaldelen og danner sammen med denne en og en signalblokk med blokklengde *Lb. På fig. 8 er feilsikringskoden FS markert skravert. Konstatering av den i signalet lar seg på enkel måte forebygge ved der ved anvendelse av en chiffrert overføring foretas chiffrering og dechiffrering av den sam-lede signalblokk på henholdsvis sendesiden og mottagningssiden.

NYTTIG ANVENDELSE

Radiosystemer som arbeider med frekvenssprang, får særlig betydning til taktisk bruk ved troppsradio, siden der med dem alltid ennå kan gjennomføres en radiotrafikk selv under van-skelige driftbetingelser.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte til sikret overføring av digitale resp. digitaliserte signaler over radioforbindelser, hvor overførin-gen av de eventuelt chiffrerte signaler skjer blokkvis (burst drift) med blokkvis pseudo-tilfeldig skiftende radiobærefrekvenser (frekvenssprang) og de på hverandre følgende signalblokker hver forsynes med en feilsikring, og hvor synkroniseringen mellom to stasjoner i forbindelse med på stasjonene anordnede kvartsur med stor nøyaktighet tilveiebringes ved hjelp av et i det minste ved begynnelsen av en signaloverføring utsendt tidstegn i form av en kodesekvens med gode autokorrelasjonsegenskaper , karakterisert ved at hver mottatt signalblokk (Bl, B2 ... B7) etter å være regenerert i en regenerator (RG) styrt av bittakten, med hensyn til sin feilkontroll og en eventuelt påfølgende feilkorreksjon kontrolleres og tolkes i det minste for tre på hverandre følgende blokkfaser med en avstand på én bit fra sin riktige blokkfase og avhengig av det forekommende feilresultat for den feilkontrollerte og eventuelt feilkorrigerte signalblokk velges ut for videre behandling.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at hver mottagningssidig regenerert feilkontrollert og eventuelt feilkorrigert signalblokk (Bl, B2 ... B7) ved registrering av den riktige blokkfase bare velges ut for videre behandling når den er feilfri eller det fastlagte feilantall er så lite at det ennå ligger innenfor det feiltoleranseområde som sikrer dens brukbarhet.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at der på sendesiden til hver signalblokk (Bl, B2 ... B7) som skal overføres, for feilsikring føyes et spesielt tidssignal (ZS) i form av en kodesekvens med autokorrelasjonsegenskaper egnet for mottagningssidig bestemmelse av korrekt blokkfase , at dette spesielle tidssignal etter å være gjenvunnet fra den tilhørende signalblokk, i det minste for tre på hverandre følgende blokkfaser i avstander på en bit tolkes for bestemmelse av korrekt blokkfase ved hjelp av en feilkontroll, og at den i mellomtiden lagrede signalblokk derpå med sin således bestemte korrekte blokkfase igjen avgis for videre behandling.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at koden som representerer det spesielle tidssignal (ZS), fastlagt slik med hensyn til sine autokorrelasjonsegenskaper at der ved den mottagningssidige sammenligning mellom det mottagningssidig fast lagrede og det mottatte spesielle tidssignal opptrer en korrelasjonsspiss ikke bare ved overensstemmende bitfase, men i det minste også ved en gjensidig faseforskyvning på n biter (n lik et helt positivt tall = 2).

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 3 eller 4, karakterisert ved at det spesielle tidssignal (ZS) til enhver tid overføres i form av en blokkenhet på for-håndsbestemt plass innen en signalblokk (Bl, B2 ... B7).

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 3 eller 4, karakterisert ved at det spesielle tidssignal (ZS) til enhver tid overføres i oppdelt form på forskjellige fast forhåndsbestemte steder innen en signalblokk (Bl, B2 ... B7). .

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 3 eller 4, karakterisert ved at det spesielle tidssignal (ZS) til enhver tid over-føres i form av en blokkenhet innen en signalblokk (Bl, B2 ... B7) og dens plass i forhold til signalblokkens begynnelse pseudo-tilfeldig underkastes en forskyvning i sekvensen av signalblokkene.

8. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-7 hvor de digitaliserte signaler som skal overføres, er talesignaler, karakterisert ved at en som forstyrret konstatert signalblokk (Bl, B2 ... B7) på mottagningssiden under forløpet av den videre signal-behandling erstattes ved gjentagelse av den umiddelbart forutgående uforstyrrede signalblokk.

9. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-8, karakterisert ved at de på mottagningssiden ved opptredende forstyrrelser som gjør bestemmelse av korrekt blokkfase av signalblokkene (Bl, B2 ... B7) umulig, ved en gangtidsintegrasjon av resulta-tene av bestemmelsen blir fastslått når en forbindelse blir å anse som brutt og mottageren (E) derfor blir å overføre til en forbindelsesfri driftstilstand hvori den arbeider i en søkemodus.