NO170303B

NO170303B - Pakningsanordning for en ventilspindel

Info

Publication number: NO170303B
Application number: NO860581A
Authority: NO
Inventors: Tep Ungchusri; William J Jakubowski
Original assignee: Fmc Corp
Priority date: 1985-07-09
Filing date: 1986-02-17
Publication date: 1992-06-22
Also published as: EP0208048A2; NO170303C; EP0208048A3; JPS6213870A; US4576385A; CA1260510A; NO860581L; SG4291G; JPH0474586B2; EP0208048B1; BR8601087A; DE3675825D1

Abstract

En fluidumpakningsanordning omfattende. en stablet sammenstilling av V-ringtetningselementer (220), spesielle støtte/. energiseringsringer (222) som er innskrudd. mellom tetningselementene, og en fjærenergisert leppetetningsring (224) som holdes. på plass i funksjonsstilling ved hjelp. av en adapterring (226) som har en i hovedsaken T-formet tverrsnittsform. Etter. hvert som sammenstillingen monteres i. et spindelpakningskammer (208) i en ventil. eller struper, eller i pakningskammere. i en brønnhode-låseskrue (202), med T-adapterringen (226) ved sammenstillingens. ene ende og en støttering (222) for V-ringtetningselementene (220) ved den andre. ende, komprimeres leppetetningsringen. (224) og V-ringtetningselementene (200). radialt for å etablere en innledende tetning mellom spindelen eller skruen (202). og kammerveggen. Når sammenstillingen utsettes for indre trykk i ventilen, struperen eller brønnhodet, blir V-ringtetningselementene (200) og leppetetningsringen. (224) ytterligere komprimert og deformert. for å fylle ringrom som fremdeles kan. eksistere mellom tetningselementene, disses støtte/energiseringsringer (222) og leppetetningsringen (224), slik at det tilveie-bringes en i hovedsaken hulromsfri, dynamisk pakning mellom spindelen eller skruen. (202) og kammerveggen, hvilken pakning. er i stand til å stå imot en stor grad av spindel- eller skruebevegelse.

Description

Fremgangsmåte for å befri en suspensjon av fibermateriale

i væske fra i det minste en vesentlig del av forurensninger.

Foreliggende oppfinnelse vedrorer en fremgangsmåte for å befri en suspensjon av fibermateriale i væske fra i det minste en vesentlig del av forurensninger som danner langstrakte (eller flate), lette partikler, spesielt såkalte splinter og lignende i papirmassesuspensjoner forekommende partikler ved separering i et eller flere trinn i et anlegg, omfattende en eller flere hydrosyklonseparatorer av konvensjonelt slag med fortrinnsvis i det minste delvis konisk separeringsrom med tangential til-førsel av separeringsmaterialet og aksial uttagning av separeringskomponentene gjennom et avlop for lett fraksjon i den ene ende av separeringsrommet og et avlop for tung fraksjon i den mot-

satte ende av separeringsrommet.

Ved fremstilling av cellulose stilles det nu meget hoye krav

til produktets renhet. En stor del av forurensningene i det ferdige produkt stammer fra misfarvende barkpartikler eller fiberknipper. Disse fiberknipper kan f.eks. oppstå ved at visse deler av veden på grunn av særlig tett struktur blir utilstrekkelig impregnert under den kokeprosess, som massen underkastes ved fremstillingen, eller ved at oppsluttingen av veden i den herfor anvendte koker av andre grunner blir ujevn. Ved den efter kokingen folgende kvistseparering fraskilles normalt kvist med eventuelt omgivende vedsjikt, samt storre vedstykker, som ikke er blitt så godt delignifisert, at de med letthet defibreres. Ved den efterfolgende siling, som massen normalt underkastes, fraskilles ytterligere vedfragmenter, samt eventuelle barkpartikler.

Avhengig av hvor godt silingen gjennomfores kan massen bli mer eller mindre fullstendig befridd for nevnte forurensninger,

men okonomiske faktorer setter selvsagt en grense for hvor langt rensingen av massen ved siling kan drives. I praksis viser det seg at også en masse renset ved en ytterst omhyggelig siling, inneholder en storre eller mindre mengde fiberknipper med vekslende storrelse, hvis farge kan variere fra gulbrun til nesten sort.

De fiberknipper som forekommer i den rensede, ublekte masse bevirker prikker i det derav fremstilte papir, samt forurenser ofte også bleket masse, eftersom disse fiberknipper ikke blir helt bleket under normale blekingsforhold.

En fremgangsmåte som i moderne fabrikker generelt tilpasses

for ytterligere å oke massens renhet er å behandle denne i hydrosyklonseparatorer eller -rensere. I en slik separator av vanlig utforelse med helt eller delvis konisk separeringsrom, innfores suspensjonen tangentielt i den brede ende av separeringsrommet og oppdeles i dette i to fraksjoner, en lett og en tung. Den lette fraksjon, som tas ut sentralt i den brede ende av separeringsrommet, utgjor den rensede fibersuspensjon. -En

mindre del av suspensjonen, inneholdende stort sett relativt lettseparerbare forurensninger, slik som barkpartikler, korte fiberknipper og andre, fortrinnsvis tyngre partikler, slik som sandkorn og lignende, tas ut som tung fraksjon sentralt i den smale ende. Imidlertid evner syklonseparatorer av konvensjonell utfdreise ikke på denne måte i noen nevneverdig grad å fjerne de ovenfor nevnte forholdsvis tungt-separerbare, lette forurensninger, som består av mindre vel oppsluttede eller de-fibrerte, lange fiberknipper og lignende partikler i stor utstrekning i en eller to retninger. Disse ikke onskede forurensninger, som benevnes splinter, vil derfor tross alt folge med den lette fraksjon.

Ved oppfinnelsen er det nu mulig på en enkel måte å befri suspensjonen fra sistnevnte slag av forurensninger. Dette oppnås ved den fremgangsmåte som i innledningen er angitt som basis for oppfinnelsen og anordnes således at den kjennetegnes ved at separeringen utfores ved et slikt trykk- og/eller arealforhold mellom avlopene for lett og tung fraksjon, at mindre enn halvparten, fortrinnsvis mindre enn 40% av den i anlegget innstrommende fiberstromning avgår gjennom anleggets avlop for lett fraksjon, idet den ovrige del av den inngående fiberstromning avgår gjennom anleggets avlop for tung fraksjon.

Anleggets normale gjennomstromningslop bestemmes da av de i anlegget inngående komponenter, dvs. fortrinnsvis syklonsepara-torenes nominelle kapasitet. Fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen

■gjor det mulig praktisk talt helt å utnytte denne kapasitet.

Man kunne også vente seg at sannsynligheten for at splintene skulle folge med den tunge fraksjon, når fiberstromningen til avlopet for denne fraksjon i overensstemmelse med oppfinnelsen okes, burde bli storre, eftérsom splintene har samme spesifikke vekt som de mindre stumper av fiberknippene, som fores til dette avlop. Det er imidlertid ved forsok blitt klarlagt, at hoveddelen av splintene gjenfinnes i den lette fraksjon, også

når en storre del av de i normale tilfeller til den lette fraksjon horende gode fibre uttas som tung fraksjon, hvilket må ansees som meget overraskende. Disse forsok har således vist at man i en syklon-

separator kan få 80 - 90% av de i suspensjonen inngående splinter til å utskilles fra suspensjonen og å avgå som lett fraksjon sammen med bare 3-5% av hele fiberstromningen, som det vil fremgå av efterfolgende eksempel.

Forsok A

1000 g torrtenkt sulfitmasse inneholdende 1000 splinter ble behandlet i en syklonseparator ved 0,5% massekonsentrasjon ifolge oppfinnelsen på en sådan måte, at som tung fraksjon fikk man 950 g av fiberstromningen, mens resterende 50 g ble oppnådd som lett fraksjon. Antall splinter i begge tilfeller ble opptellet,

Forsok B

Tilsvarende forsok ble utfort ifolge konvensjonell fremgangsmåte, idet man som tung fraksjon tok ut 50 g av fiberstromningen, mens resterende 950 g ble tatt ut som lett fraksjon. Antall splinter i begge fraksjoner ble opptellet.

Resultatet ,av de to forsok vil fremgå av tabellen i det efterfolgende avsnitt.

Tilfort materiale; 1000 g torrtenkt masse med 1000 langstrakte splinter pr. kg torrtenkt masse ved 0,5% mas sekonsentrasj on.

Som det fremgår av denne tabell, avgikk det gjennom avlopet

for den lette fraksjon 85% av den mengde splinter som var tilfort separatoren, men bare 5% av den tilforte mengde fibre. Det har imidlertid vist seg at man bare i eksepsjonelle tilfeller turde kunne påregne en så hoy utskillingsgrad av splinter. En realistisk verdi for utskillingsgraden av splinter for en syklonseparator i ett trinn ifolge oppfinnelsen av normal utforelse synes derimot å være 70% ved et fiberinnhold av 20%

i den lette fraksjon. Slik splintutskilling innebærer altså

et relativt hoyt fibertap, som bare i enkelte spesielle tilfeller skulle kunne ansees forsvarlige.

Ved å utfore separeringen i flere trinn ved hjelp av på forskjellige måter kombinerte syklonseparatorer kan man imidlertid re-dusere fibertapene i tilstrekkelig grad, uten at utskillings-effekten av splinter i tilsvarende grad reduseres, hvilket fremgår nærmere av det efterfolgende.

I fig. 1 - 4 på tegningene vises skjematisk fire syklonseparator-anlegg med forskjellige, som eksempler valgte kombinasjoner av syklonseparatorer for utforelse av fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen, mens fig. 5 viser som kurvdiagram de resultater, som kunne oppnås under de ovenfor angitte betingelser med hensyn til utskillingsgraden av splinter, dels med disse kombinasjoner,

dels ved splintanriking i ett eller flere trinn ifolge oppfinnelsen.

I fig. 1-4 betegner C den i anlegget innkommende fiberstromning, D den ene, fra splinter stort sett befridde sluttfraksjon og E den andre sluttfraksjon som inneholder en vesentlig del av splintene.

Kurvene I - IV i fig. 5 refererer seg i tur og orden til hver sin av kombinasjonene i fig. 1 - 4 og angir da, om betegnelsene a, b, p og r innfores, den funksjonelle forbindelse dels mellom a og p, dels mellom, b og r. Derved betegner:

a forholdet mellom antall splinter i sluttfraksjonen

E og i den innkommende fiberstromning C;

p splintutskillingsgraden pr. syklonseparator, dvs.

forholdet mellom antall avgående splinter i separatorens avlop for lett fraksjon og antall splinter som innkommer gjennom separatorens innlop;

b forholdet mellom mengden av gode fibre i sluttfraksjonen E og i den innkommende fiberstromning C;

r fiberutskillingsgraden pr. syklonseparator, dvs.

forholdet mellom mengxien av avgående gode fibre i separatorens avlop for lett fraksjon og mengden av innkommende gode fibre i separatorens innlop.

Storreisene a, p, b og r kan da f.eks. uttrykkes i prosent.

Tilsvarende kurve for forholdet mellom a og p samt b og r ved separering i ett trinn representeres av den rette linje V i f ig. 5.

I nedenstående tabell angis som eksempel seks spesifikke tilfeller av samhorige verdier for innlopstrykk p^, akseptavldps-trykk p 3. , rejektavlopsdiameter d IT, stromning Q faktorene p og r samt trykkforholdet px -/ pa^ ved tilpasning av fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen med anvendelse av et separeringstrinn.

Av kurvene i fig. 5 kan de til de forskjellige p- og r-verdier svarende a- og.b-verdier avleses. For p = 70% og r = 20%, hvilke verdier, som fremholdt ovenfor, i denne forbindelse kan ansees som realistiske, fåes altså teoretisk, dvs. bortsett fra eventuelle tap, i anlegget

ifolge fig. 1 (kurve I): a = 34 og b = 0,8, dvs. 34% av

splintene i sluttfraksjonen E inneholdende 0,8% av den innkommende fiberstromning C;

ifolge fig. 2 (kurve II) a = 59 og b = 1,2, dvs. 59% av splintene i sluttfraksjonen E inneholdende 1,2% av den innkommende fiberstromning C;

ifolge fig. 3 (kurve III) a = 84 og b = 5,9, dvs. 84% av splintene i sluttfraksjonen E inneholdende 5,9% av den innkommende fiberstromning C;

ifolge fig. 4 (kurve IV) a = 94 og b = 1,8, dvs. 94% av splintene i sluttfraksjonen E inneholdende 1,8% av den innkommende fiberstromning C: Den ifolge oppfinnelsen som lett fraksjon uttatte mindre fiberstromning, i hvilken de langstrakte splinter er blitt anriket, kan på kjent måte siles eller defibreres.

Claims

Fremgangsmåte for å befri en suspensjon av fibermateriale i væske fra i det minste en vesentlig del av forurensninger som danner langstrakte (eller flate), lette partikler, spesielt såkalte splinter og lignende i papirmassesuspensjoner forekommende partikler ved separering i et eller flere trinn i et anlegg, omfattende en eller flere hydrosyklonseparatorer av konvensjonelt slag med fortrinnsvis i det minste delvis konisk separeringsrom med tangential tilforsel av separeringsmaterialet og aksial uttagning av separeringskomponentene gjennom et avlop for lett fraksjon i den ene ende av separeringsrommet og et avlop for tung fraksjon i den motsatte ende av separeringsrommet, karakterisert ved at separeringen utfores ved et slikt trykk- og/eller arealforhold mellom avlopene for lett og tung fraksjon, at mindre enn halvparten, fortrinnsvis mindre enn 40% av den i anlegget innstrommende fiberstromning avgår gjennom anleggets avlop for lett fraksjon, idet den ovrige del av den inngående fiberstromning avgår gjennom anleggets avlop for tung fraksjon.