NO170160B

NO170160B - Hydrogenabsorberende materiale og optiske fiberkabler og komponenter for disse med materialet innarbeidet

Info

Publication number: NO170160B
Application number: NO861419A
Authority: NO
Inventors: Alessandro Secco; Pietro Anelli; Franco Pasini
Original assignee: Pirelli Cavi Spa
Priority date: 1985-04-12
Filing date: 1986-04-11
Publication date: 1992-06-09
Also published as: IT8520310A0; IT1184428B; JPS61251808A; ES554221A0; NZ215689A; ES554222A0; EP0200914B1; US4741592A; NO861419L; EP0200914A1; GR860946B; BR8601501A; AU5559386A; ATE66010T1; NO170160C; CA1262715A; MX169177B; AU584409B2; ES8706766A1; ES8900203A1

Description

Oppfinnelsen angår et hydrogenabsorberende materiale

for telekommunikasjonskabler med optiske fibre.

Oppfinnelsen angår også kabler og komponenter for

disse som inneholder det nevnte materiale i en hvilken som helst form.

Hydrogen er skadelig for optiske fiberkabler uavhengig av hvilken type disse kan være, fordi dersom de optiske fibre skulle komme i kontakt med hydrogen, vil alvorlige ulemper kunne oppstå, som f.eks. mekanisk nedbrytning av de optiske fibre og også en svekkelse av de transmitterte signaler, spesielt innen områdene for de bølgelengder som anvendes for telekommunikasjonene.

Hydrogen kan nå frem til en kabel enten ved at det skriver seg fra eksterne omgivelser eller ved at det skriver seg fra inne i selve kabelen.

Hydrogenet kan dannes inne i en kabel for eksempel ved et elektrisk-kjemisk fenomen som finner sted med vann i

.forbindelse med de metalliske komponenter som er laget

f.eks. av galvanisert stål eller av aluminiumlegeringer for den ovenfor definerte type av kabel, eller også på grunn av den kjemiske reaksjon som finner sted mellom vann og plast-materialene som andre kabelkomponenter er laget av.

En annen grunn til at hydrogen dannes inne i en kabel, skyldes at det blir avgitt av materialene som sådanne som kabelen er sammensatt av og som har absorbert hydrogen i

løpet av deres fremstillingsprosess.

Mens hydrogenmengden som kan skrive seg fra inne i kabelen er liten, kan det samme ikke sies hva gjelder hydrogenmengden som når frem til en kabel utenifra, ta for

eksempel de store hydrogenmengder som kan

dannes i spesielle omgivelser, f.eks. i kjernekraftvarme-verk, eller ellers i forbindelse med undervannsutstyr som er forsynt med katodisk beskyttelse, som plattformer for undersjøiske boringer, eller petroleumsførende rørledninger etc .-

I italiensk patentsøknad nr. 23729A/84 i navn av den

samme patentsøker er et materiale beskrevet som er basert på umettede siliconforbindelser som virker som "fyllstoffer"

for optiske fiberkabler og som er egnet til kjemisk å absorbere alt og ethvert spor av hydrogen, hvorved dette på denne måte hindres fra å nå frem til de optiske fibre.

Materialet i henhold til den nevnte italienske patent-søknad er på en meget effektiv måte istand til å beskytte de optiske fibre i en kabel mot en hydrogenmengde av samme størrelsesorden som det hydrogen som avgis fra de materialer som kabelen er dannet av.

Imidlertid synes ikke det nevnte materiale å gi en til-fredsstillende beskyttelse i slike tilfeller hvor en optisk fiberkabel er anordnet i en omgivelse som er mettet med hydrogen.

Det tas ved den foreliggende oppfinnelse sikte på å tilveiebringe beskyttelse mot enhver beskadigelse som kabler vil kunne utsettes for og som er forårsaket av hydrogenet.

Det tas ved oppfinnelsen spesielt sikte på å tilveiebringe en beskyttelse som på grunn av kjemisk blokkering av hydrogenet i selve beskyttelsen gjør at denne er istand til å virke som en beskyttende barriere for de optiske fibre i en kabel mot såvel det hydrogen som kan dannes inne i selve kabelen som mot det hydrogen som i store mengder kommer fra omgivelsene utenfor kabelen.

Oppfinnelsen angår et hydrogenabsorberende materiale for optiske fiberkabler og komponenter for disse, dannet av en blanding som omfatter en umettet polymer, og materialet er særpreget ved de i krav l's karakteriserende del angitte trekk.

Oppfinnelsen angår også en optisk fiberkabel som har minst én mekanisk resistent komponent og omfattende en over-føringsenhet og en mantel som inhyller overføringsenheten, og den optiske fiberkabel er særpreget ved at den har innarbeidet et umettet polymermateriale i henhold til krav 1.

Oppfinnelsen angår også en komponent for optiske fiberkabler, og komponenten er særpreget ved at den har innarbeidet et hydrogenabsorberende materiale ifølge oppfinnelsen.

I denne sammenheng skal betegnelsen "polymer" angi et materiale som består av molekyler som er dannet ved sammen-binding av minst to monomerenheter.

I denne sammenheng skal dessuten med betegnelsen "konjugert dienmonomer" angis en monomer hvis molekyl er dannet av en rekke carbonatomer som er direkte bundet til hverandre og inneholder to dobbeltbindinger som befinner seg på nabocarbonatomer, eller nærmere bestemt på carbonatomene i stillingene 1 og 3.

Den foreliggende oppfinnelse vil bli nærmere beskrevet nedenfor i forbindelse med endel utførelsesformer.

I en kabel i henhold til oppfinnelsen oppnås beskyttelsen mot beskadigende påvirkning av de optiske fibre på grunn av hydrogenet, ved hjelp av et materiale som inne i seg kjemisk blokkerer hydrogenet.

Dette materiale utgjøres av en blanding hvis to vesentlige komponenter er beskrevet nedenfor.

Den første komponent er en umettet polymer oppnådd ved polymerisasjon av i det minste konjugerte dienmonomerer.

Den umettede polymer kan være en homopolymer, en kopolymer, en terpolymer eller én av disse podet med monomerer som hver inneholder minst én umettet gruppe.

Dersom den umettede polymer skulle være en homopolymer, blir denne oppnådd ved polymerisasjon av monomerer bestående av butadien, pentadien, methylbutadien eller 2-klorbutadien.

I den umettede homopolymer kan monomerene være bundet på forskjellige måter. Monomerene kan alle være bundet i stillingene 1 og 4 eller samtlige monomerer kan være bundet til hverandre i stillingene 1 og 2. Et alternativ er at én del av monomeren er bundet i stillingene 1 og 4 og at en annen del er bundet i stillingene 1 og 2.

Eksempler på homopolymerer som er egnede for å danne den første komponent av blandingen, er 1,4-polybutadien. 1,2-polybutadien, 1,4-1,2-polybutadien, polyisopren, natur-gummi eller polykloropren.

Dersom den umettede polymer er en kopolymer, fås denne ved polymerisasjon mellom en første monomer bestående av butadien, pentadien, methylbutadien eller 2-klorbutadien, og en annen monomer bestående av styren, 4-vinylpyridin eller acrylnitril.

Eksempler på kopolymerer som er egnede for å danne

den første komponent for en blanding i henhold til oppfinnelsen, er butadien-styren-kopolymeren og butadien-acryl-nitrilkopolymeren.

Når den umettede polymer er en terpolymer, fås denne ved polymerisasjon av styren, 4-vinylpyridin eller acrylnitril som den annen og den tredje monomer og en første monomer bestående av butadien, pentadien, methylbutadien eller 2-klorbutadien.

Et eksempel på en terpolymer som er egnet for å danne den første komponent for en forbindelse i henhold til oppfinnelsen, er en butadien-styren-acrylnitrilterpolymer.

Når den umettede polymer er podet med monomerer som inneholder minst en umettet gruppe valgt fra vinyl, allyl og blandinger derav, fås polymeren ved podning av en homopolymer, en kopolymer eller en terpolymer (valgt blant dem som er definert ovenfor) med en slik monomer, for eksempel valgt blant divinyl-sulfon og vinyl-crotonat, idet monomerene efter podningstrinnet inneholder minst én umettet gruppe.

Et eksempel på en podet umettet polymer som er egnet til å danne den første komponent av en blanding i henhold til oppfinnelsen, er butadien-styren som er podet med divinyl-sulfon og oppnådd ved hjelp av en radikalinitiator under anvendelse av i og for seg kjente metoder.

Den andre vesentlige komponent for blandingen som danner materialet ifølge oppfinnelsen, er en katalysator, som sådan eller båret av inerte materialer, som for eksempel animalsk sot eller vegetabilsk sot som av fagfolk er kjent under betegnelsen "trekull".

Katalysatorer kan være platinapulver, palladiumpulver, kobberkromitt, jernpentacarbonyl eller blandinger av to eller flere av disse.

Blandingen for å danne det hydrogenabsorberende materiale ifølge oppfinnelsen kan foreligge i flytende eller fast tilstand. Blandingen kan dessuten anvendes som sådan eller stoffer som ikke reagerer med hydrogen kan tilsettes til denne i alle situasjoner som krever dette, og dette er vanlig teknisk kunnskap for gjennomsnittsfagmannen, for å tillate innføring av blandingen i en kabel.

Dersom imidlertid inerte materialer er tilstede i blandingen, er det av vesentlig betydning at blandingen alltid er istand til kjemisk å blokkere alt hydrogen som kan nå frem til de optiske fibre i en kabel eller som kan bli dannet inne i denne.

Gjennomsnittsfagmannen er istand til for hver kabel å bestemme den hydrogenmengde som utfolder seg. Straks denne mengde er blitt bestemt, e-r-gjennomsnittsfagmannen istand til å fastslå for hvert mulig materiale i henhold til oppfinnelsen (og uten spesielle instruksjoner) minstemengden av umettet polymer med kjennskap til støkiometrien og kinetikken for hydrogeniseringen av de umettede grupper som forekommer i den valgte polymer.

Visse spesielle utførelsesformer av materialer i henhold til oppfinnelsen vil nu bli beskrevet idet disse foreligger i flytende eller i fast tilstand. Videre vil resultatene av forsøksprøvninger såvel som deres utførelsesmetodeif i forbindelse med de angjeldende materialer bli beskrevet som viser disse materialers evne til ved omgivelsestempera-turen å absorbere såvel spormengder som store mengder av hydrogen.

Eksempel 1

Det hydrogenabsorberende materiale ifølge dette eksempel foreligger i flytende tilstand og dets oppskrift er som følger: 100 vektdeler 1,2-1,4-polybutadien med en molekylvekt av 1800 og inneholdende 80% 1,2-butadienenheter og 20% 1,4-butadienenheter.

0,3 vektdeler kullpulver inneholdende 5% palladium, som utgjøres av granuler med dimensjoner under 40^um.

Eksempel 2

Det hydrogenabsorberende materiale ifølge dette eksempel foreligger i flytende tilstand, og dets oppskrift er som følger: 100 vektdeler butadien-styrenkopolymer med en molekylvekt av 3400 og inneholdende 25% styrenenheter, 15% 1,2-butadienenheter og 60% 1,4-butadienenheter.

0,3 vektdeler kullpulver inneholdende 5% palladium som utgjøres av granuler med dimensjoner under 40^um.

Eksempel 3

Det hydrogenabsorberende materiale ifølge dette eksempel foreligger i flytende form, og dets oppskrift er som følger: 100 vektdeler butadien-styren-acrylnitrilterpolymer med en molekylvekt av 2500 og inneholdende 10% styrenenheter, 25% acrylnitrilenheter, 52% 1,2-butadienenheter og 13% 1,4-butadienenheter.

0,3 vektdeler carbonpulver inneholdende 5% palladium som utgjøres av granuler med dimensjoner under 40^,um.

Eksempel 4

Det hydrogenabsorberende materiale ifølge dette eksempel foreligger i flytende form, og dets oppskrift er som følger: 100 vektdeler butadien-styren-divinylsulfon med en molekylvekt av 13750 og inneholdende 43% 1,4-butadienenheter, 37% styrenenheter og 20% divinylsulfonenheter. 0,3 vektdeler kobberkromittpulver med granuler med dimensjoner under 40^um.

Eksempel 5

Det hydrogenabsorberende materiale ifølge dette eksempel foreligger i fast tilstand, og dets oppskrift er som følger: 10 0 vektdeler 1,2-1,4-polybutadien med en molekylvekt av 2460 00 og inneholdende 77% 1,2-butadienenheter og 23% 1,4-butadienenheter.

0,3 vektdeler carbonpulver inneholdende 5% palladium som utgjøres av granuler med dimensjoner under 40^um.

Eksempel 6

Det hydrogenabsorberende materiale ifølge dette eksempel foreligger i fast tilstand, og dets oppskrift er som følger: 100 vektdeler butadien-styrenkopolymer med en molekylvekt av 400000 og inneholdende 23% styrenenheter og og 77% butadienenheter, hvorav 90% er 1,2-butadien. 0,3 vektdeler carbonpulver inneholdende 5% palladium som utgjøres av granuler med dimensjoner under 40^urn.

Eksempel 7

Det hydrogenabsorberende materiale ifølge dette eksempel foreligger i fast tilstand, og dets oppskrift er som følger: 100 vektdeler butadien-styren-acrylnitrilterpolymer med en molekylvekt av 10500 og inneholdende 25% 1,2-butadienenheter, 50% styrenenheter og 25% acrylnitrilenheter.

0,5 vektdeler kobberkromittpulver hvis granuler har dimensjoner under 40^um.

Eksempel 8

Det hydrogenabsorberende materiale ifølge dette eksempel foreligger i fast tilstand, og dets oppskrift er som følger: 100 vektdeler butadien-styren-divinylsulfon med en molekylvekt av 140000 og inneholdende 43% 1,4-butadienenheter, 37% styrenenheter og 20% divinylsulfonenheter. 0,3 vektdeler kobberkromittpulver hvis granuler har dimensjoner under 40^um.

Eksempel 9

Det hydrogenabsorberende materiale ifølge dette eksempel er en forbindelse i det vesentlige i fast tilstand, og dets oppskrift er som følger: 100 vektdeler 1,2-polybutadien, 0,3 vektdeler carbonpulver som inneholder 5% palladium som utgjøres av granuler med dimensjoner under 40^um, 50 vektdeler

plastifiserende mineralolje (for eksempel paraffinolje) og 100 vektdeler mineralske fyllstoffer (for eksempel kalsiumcarbonat).

De ovenfor angitte materialer er blitt fremstilt på følgende måte. Materialene er i flytende tilstand blitt fremstilt ved jevnt å dispergere katalysatoren i den flytende polymer ved hjelp av mekanisk agitering.

Materialene i fast tilstand er blitt fremstilt ved å behandle materialenes bestanddeler i et mekanisk blande-apparat av i og for seg kjent type anvendt for fremstilling av forbindelser.

Forsøksprøvninger ble utført med samtlige materialer ifølge de ovenstående eksempler for å bestemme deres

.absorpsjonsevne overfor hydrogen.

Utførelsesmetodene for forsøksprøvningene for å bestemme hydrogenabsorpsjonsevnen til materialene ifølge oppfinnelsen, er som følger: Det anvendte utstyr omfatter en glassampulle på 17 5 cm<3 >hvorfra et glassrør er avtettet avgrenet og avsluttet med en to-veis kran hvis ene utløp står i forbindelse med en luft-pumpe, mens det annet utløp står i forbindelse med en liten flaske som inneholder hydrogen.

Et kvikksølvmanometer er innført i rørets mellomstill-ing.

For materialer i flytende tilstand (eksemplene 1-4) ble 1 g av disse smurt på ampullens vegger, om nødvendig med tilsetning av en silicagel ganske enkelt for å øke materi-alets viskositet og for at dette skulle hefte til ampulle-veggen.

For materialer i fast tilstand (eksemplene 5-9) ble

en rektangulær film på 1 g med sider på 330 mm og 30 mm inn-ført i ampullen.

Efter at en prøve av materialet var blitt innført i ampullen, ble denne forseglet, og derefter ble ved hjelp av luftpumpen et barometrisk vakuum dannet inne i denne, og vakuumet ble bekreftet ved hjelp av kvikksølvmanometeret.

På dette stadium ble luftpumpen koblet ut, og ampullen ble forbundet med den lille flaske som inneholdt hydrogenet, slik at det sistnevnte kunne strømme inn . i selve ampullen og komme i kontakt med og reagere kjemisk med materialet i denne.

Prøvningene ble utført ved en temperatur av 20°C idet på forhånd fastsatte hydrogenmengder ble innført i ampullen, målt på basis av hydrogentrykket i ampullen, og idet for-løpet av trykkreduksjon i ampullen ble notert som funksjon av tiden.

Det ble nærmere bestemt utført to prøvninger med anvendelse av forskjellige opprinnelige hydrogenmengder innført

. i ampullen.

Den første prøvning ble utført ved at det i ampullen ble innført hydrogen ved et trykk av 7 60 mm Hg som svarer til en hydrogenmengde av 0,152 g som svarer til 160 N cm<3 >hydrogen.

Den annen prøvning ble utført ved at hydrogen ble inn-ført i ampullen ved et trykk av 200 mm Hg, hvilket svarer til

-2 3 en hydrogenmengde av 0,38 x 10 -g som svarer til 48,6 N cm

hydrogen. Ved hver prøvning ble hydrogentrykket bestemt efter 360 timer. Den tilsvarende hydrogenmengde ble derefter beregnet, uttrykt ved N cm 3, som ble kjemisk absorbert av 1 g av materialet.

Resultatene av de to forsøksprø<y>ninger er gjengitt i

Tabellene I og II.

Resultatene i Tabell I viser at materialene ifølge eksemplene 1-9 (1 g mengde og ved • værelsetemperatur) er istand til å absorbere en virkelig spesifikk hydrogenmengde.

Materialene 1, 3, 5, 6 absorberte hele hydrogenmengden som ble anvendt under prøvningen, mens de øvrige materialer bare absorberte en del av dette hydrogen. Ved propor-sjonalt å øke vekten av materialene 2, 4, 7, 8 og 9 kan en total absorpsjon av hydrogenet oppnås.

Hva gjelder resultatene vist i Tabell II, har samtlige materialer absorbert den totale hydrogenmengde som ble anvendt for denne prøvning.

Prøvningene viser således at materialene i henhold til oppfinnelsen er istand til å gi en effektiv barriere mot enhver diffundering av store mengder (Tabell I) og små mengder (Tabell II) hydrogen og at de derfor når de inn-føres i optiske fiberkabler, uaktet på hvilken måte dette gjøres, er istand til å beskytte fibrene mot hydrogenpå-virkning.

Som angitt ovenfor omfatter også den foreliggende oppfinnelse kabler som på en hvilken som helst måte innbefatter de hydrogenabsorberende materialer ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Som eksempler er på de vedføyede Figurer enkelte ut-førelsesformer av kabler vist, og nærmere bestemt viser

Fig. 1 skjematisk et perspektivriss av en lengde av en kabel i henhold til oppfinnelsen som er forsynt med metallisk armering som omgir mantelen, Fig. 2 skjematisk et tverrsnitt gjennom en optisk fiberkabel i henhold til oppfinnelsen, Fig. 3 skjematisk et perspektivriss av en alternativ ut-førelsesform av en optisk fiberkabel ifølge oppfinnelsen og Fig. 4 et perspektivriss av en del av en optisk fiberkabel-komponent ifølge oppfinnelsen.

Et mekanisk resistent element er tilstede i samtlige typer av optiske fiberkabler. I denne sammenheng skal betegnelsen "mekanisk resistent element" angi et element som sådant, f.eks. en armering hvis eneste formål er å motstå mekaniske påkjenninger, eller en hvilken som helst komponent-del av kabelen som foruten å gi den beregnede funksjon også er egnet for å virke som et mekanisk resistent element, som f.eks. mantelen, rørene for mottagelse av optiske fibre eller en konstruksjonsform som er forsynt med spor for å mot-ta optiske fibre etc.

På Fig. 1 er en kabel i henhold til oppfinnelsen vist.

Kabelen ifølge Fig. 1 omfatter en transmitterende enhet 1 som kan være kjernen i en hvilken som helst type av optisk fiberkabel.

Den transmitterende enhet 1 er omhyllet av en metallmantel eller plastmantel 2 rundt hvilken en armering 3 er anordnet.

Armeringen 3 er dannet av en rekke metalltråder 4,

for eksempel av stål, og mellom disse er konstruksjonsformer

eller tråder 5 innført som er dannet av eller inneholder et hydrogenabsorberende materiale ifølge oppfinnelsen. Fortrinnsvis, men ikke nødvendigvis, er en konstruksjonsform eller tråd 5, av den ovenfor beskrevne type, anordnet mellom to metalliske nabotråder 4.

I henhold til en alternativ utførelsesform (ikke vist) av kabelen vist på Fig. 1 mangler konstruksjonsformene eller trådene 5, og i det minste en del av ledningene 4 er dekket med et lag av det hydrogenabsorberende materiale ifølge oppfinnelsen.

I henhold til en annen alternativ utførelsesform

(ikke vist) av kabelen ifølge Fig. 1 er armeringen 3 dannet utelukkende av nakne metalledninger 4, og mantelen 2 er foret med en foring av et materiale med det hydrogenabsorberende materiale ifølge oppfinnelsen eller med en plastforbindelse som, s.om en komponent, inneholder et hydrogenabsorberende materiale ifølge oppfinnelsen.

For eksempel kan den transmitterende enhet 1 være den som er vist på Fig. 2, uten å utelukke at den sistnevnte som sådan vil kunne danne en optisk fiberkabel.

Det fremgår av Fig. 2 at kjernen utgjøres av en sylindrisk, plastisk konstruksjonsform 6 som på sin ytre overflate er forsynt med en rekke spor 7 som strekker seg i lengderetning i forhold til konstruksjonsformen og som har lukket eller åpen spiralform.

I hvert spor 7 finnes minst én optisk fiber 8 som er forsynt med en løs eller tett beskyttelse.

Rundt konstruksjonsformen 6 er en tildekning 9 anordnet som stenger sporene utad.

Tildekningen 9 kan være dannet av viklinger av plast-bånd eller av et lag av ekstrudert plastmateriale.

For kabelen ifølge Fig. 1 fås når den transmitterende enhet 1 er den som er vist på Fig. 2, en optisk fiberkabel som er forsynt med en metallisk, mekanisk resistent armering på utsiden av mantelen 2 for selve kabelen.

Selv for denne type av optiske fiberkabler, såvel som for den type som er vist på Fig. 2, er det vesentlige element i henhold til oppfinnelsen å innarbeide i dens struktur et hydrogenabsorberende materiale ifølge oppfinnelsen for å beskytte de optiske fibre som befinner seg inne i kabelen, mot absorpsjon av hydrogen.

For å beskytte de optiske fibre i en kabel mot absorpsjon av hydrogen som skriver seg innenifra kabelen eller som kommer fra omgivelser utenfor kabelen, er det tilstrekkelig at et hydrogenabsorberende materiale ifølge oppfinnelsen anordnes nær de optiske fibre i en avstand av ikke over 1 cm og fortrinnsvis slik at det i det minste delvis omgir de optiske fibre.

For å beskytte de optiske fibre endog mot hydrogenet som skriver seg fra inne i selve kabelen, er et fyllstoff, som for eksempel et viskøst fluid som i avpassede mengder inneholder et hydrogenabsorberende materiale ifølge oppfinnelsen, fortrinnsvis tilstede i sporene 7.

Som et alternativ eller i tillegg til dette kan den plastiske konstruksjonsform 6 eller tildekningen 9 eller begge være laget av et hydrogenabsorberende materiale ifølge oppfinnelsen eller r.de kan lages av en forbindelse av plastiske materialer som inneholder et hydrogenabsorberende materiale ifølge oppfinnelsen.

På Fig. 3 er vist i form av et eksempel en annen optisk fiberkabel i henhold til oppfinnelsen som er fri for metallisk armering som omgir mantelen.

Det fremgår av Fig. 3 at kabelen i overensstemmelse med dens egen lengdeakse oppviser et element 10 som utgjøres f.eks. av en konstruksjonsform av plast som eventuelt inneholder et transportresistent element eller et metallrep.

Rundt elementet 10 er en rekke rør 11 anordnet omkrets-messig og i lik avstand fra hverandre, og i ett av disse rør er minst én optisk fiber 12 løst mottatt.

Enheten av rør (11)-element (10) er omhyllet av en plastmantel eller en metallmantel 13, og eventuelle hulrom som er efterlatt mellom de nevnte materialer og den ovenfor angitte enhet, er fylt med et plastfyllstoff 14.

I den ovenfor beskrevne kabel i henhold til Figur 3 kan én, endel eller samtlige av komponentelementene, med den selvklare unntagelse av de optiske fibre og av eventuelle metalliske forsterkninger som det tas sikte på for disse, være dannet eller utgjøres av et hydrogenabsorber-

ende materiale i henhold til oppfinnelsen.

Når for eksempel elementet 10 har form av en kon-struks jonsf ormdel av plast, omfatter den et materiale i henhold til oppfinnelsen.

Som et alternativ eller i tillegg blir, dersom tubene

11 er laget av plast, disse dannet av eller innbefatter et hydrogenabsorberende materiale i den forbindelse av hvilken de er laget.

I henhold til en ytterligere alternativ utførelsesform eller i tillegg kan fyllstoffet 14 utgjøres av en pastalig-nende forbindelse, et pulver eller granuler laget av et materiale i henhold til oppfinnelsen.

Dessuten kan et fyllstoff (som f.eks. i form av et fluid, endog et viskøst fluid, pulver, granuler eller endog en plastmasse) være tilstede i rørene 11, idet fyllstoffet omfatter et hydrogenabsorberende materiale ifølge oppfinnelsen.

Selvfølgelig kan kabelen som er vist på Fig. 3 utgjøre transmisjonsenheten 1 for kabelen ifølge Fig. 1. I dette tilfelle kan armeringen 3 sløyfes.

Oppfinnelsen angår dessuten kabelkomponenter når disse inneholder et hydrogenabsorberende materiale.

På Fig. 4 er en komponent for optiske fiberkabler vist, uten imidlertid å utelukke den kjensgjerning at denne komponent (eller en montasje av de nevnte komponenter) som sådan kan danne en optisk fiberkabel. Det fremgår av Fig.4

at komponenten utgjøres av et plastrør eller metallrør 15

i hvilket en optisk fiber 16 er løst anordnet. Hele rommet inn i røret er fylt med et fyllstoff som utgjøres av et hydrogenabsorberende fluidmateriale som endog kan være viskøst.

Dersom det er laget av plast, kan røret også være

laget av et fast hydrogenabsorberende materiale i henhold til oppfinnelsen eller det kan være laget av en plastforbindelse som inneholder disse materialer.

En annen komponent for kablene i henhold til oppfinnelsen utgjøres av en bærende formet gjenstand laget av et fast hydrogenabsorberende materiale i henhold til oppfinnelsen eller av en komponent som inneholder dette materiale, idet denne formede gjenstand skal være tilknyttet kabelens opp-bygning.

Eksempler på disse formede gjenstander er de som er gitt henvisningstallene henholdsvis 5, 6 og 10 på Fig. 1, 2 og 3.

En ytterligere komponent ifølge oppfinnelsen for optiske fiberkabler er et fyllstoff i flytende (endog viskøs) form eller i form av pulver eller granuler som alle er dannet av et hydrogenabsorberende materiale eller inneholder dette materiale.

Claims

1. Hydrogenabsorberende materiale for optiske fiberkabler og komponenter for disse, dannet av en blanding som omfatter en umettet polymer, karakterisert ved at den umettede polymer er valgt fra umettede homopolymerer oppnådd ved polymerisasjon av monomerer valgt fra butadien, pentadien, methylbutadien og 2-klorbutadien, umettede kopolymerer eller terpolymerer oppnåd ved polymerisasjon mellom en første monomer valgt fra butadien, pentadien, methylbutadien og 2-klorbutadien, og en annen monomer, eller en annen og en tredje monomer, valgt fra styren, 4-vinylpyridin og acrylnitril, og umettede polymerer oppnådd ved på de umettede homopolymerer, de umettede kopolymerer eller terpolymerer å pode monomerer som inneholder minst én umettet gruppe valgt fra vinyl, allyl og blandinger derav, idet monomerene inneholder minst én umettet gruppe efter podningstrinnet, og idet blandingen ytterligere omfatter en katalysator valgt fra palladiumpulver, platinapulver, jernpentacarbonyl, kobberkromitt og blandinger av to eller flere av disse, som sådan eller båret av inerte materialer.

2. Materiale ifølge krav 1, karakterisert ved at i den umettede homopolymer er samtlige komponentmonomerer bundet til hverandre i stillingene 1 og 4.

3. Materiale ifølge krav 1, karakterisert ved at i den umettede homopolymer er samtlige komponentmonomerer bundet til hverandre i stillingene 1 og 2.

4. Optisk fiberkabel med minst én mekanisk resistent komponent (3) og omfattende en overføringsenhet (1) og en mantel (2) som omhyller overføringsenheten, karakterisert ved åt den har innarbeidet et umettet polymermateriale i henhold til krav 1.

5. Komponent for optiske fiberkabler, karakterisert ved at den har innarbeidet et hydrogenabsorbentmateriale i henhold til krav 1.

6. Komponent ifølge krav 5, karakterisert ved at den består av en formet plastgjenstand som innbefatter i det minste det hydrogenabsorberende materiale.

7. Komponent ifølge krav 6, karakterisert vedat den formede gjenstand er et rør i hvilket minst én optisk fiber befinner seg.

8. Komponent ifølge krav 5 som utgjøres av et fyllstoff i form av pulver og/eller et viskøst fluid, karakterisert ved at den omfatter det hydrogenabsorberende materiale.