NO170156B - Etylenpolymeriseringskatalysator og fremgangsmaate for polymerisering av etylen - Google Patents

Etylenpolymeriseringskatalysator og fremgangsmaate for polymerisering av etylen Download PDF

Info

Publication number
NO170156B
NO170156B NO882374A NO882374A NO170156B NO 170156 B NO170156 B NO 170156B NO 882374 A NO882374 A NO 882374A NO 882374 A NO882374 A NO 882374A NO 170156 B NO170156 B NO 170156B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
carbon atoms
alkyl
catalyst
complex
ethylene
Prior art date
Application number
NO882374A
Other languages
English (en)
Other versions
NO170156C (no
NO882374L (no
NO882374D0 (no
Inventor
Mary Therese Zoeckler
Frederick John Karol
Original Assignee
Union Carbide Corp
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Union Carbide Corp filed Critical Union Carbide Corp
Publication of NO882374L publication Critical patent/NO882374L/no
Publication of NO882374D0 publication Critical patent/NO882374D0/no
Publication of NO170156B publication Critical patent/NO170156B/no
Publication of NO170156C publication Critical patent/NO170156C/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C08ORGANIC MACROMOLECULAR COMPOUNDS; THEIR PREPARATION OR CHEMICAL WORKING-UP; COMPOSITIONS BASED THEREON
    • C08FMACROMOLECULAR COMPOUNDS OBTAINED BY REACTIONS ONLY INVOLVING CARBON-TO-CARBON UNSATURATED BONDS
    • C08F4/00Polymerisation catalysts
    • C08F4/42Metals; Metal hydrides; Metallo-organic compounds; Use thereof as catalyst precursors
    • C08F4/44Metals; Metal hydrides; Metallo-organic compounds; Use thereof as catalyst precursors selected from light metals, zinc, cadmium, mercury, copper, silver, gold, boron, gallium, indium, thallium, rare earths or actinides
    • C08F4/60Metals; Metal hydrides; Metallo-organic compounds; Use thereof as catalyst precursors selected from light metals, zinc, cadmium, mercury, copper, silver, gold, boron, gallium, indium, thallium, rare earths or actinides together with refractory metals, iron group metals, platinum group metals, manganese, rhenium technetium or compounds thereof
    • C08F4/62Refractory metals or compounds thereof
    • C08F4/68Vanadium, niobium, tantalum or compounds thereof
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C08ORGANIC MACROMOLECULAR COMPOUNDS; THEIR PREPARATION OR CHEMICAL WORKING-UP; COMPOSITIONS BASED THEREON
    • C08FMACROMOLECULAR COMPOUNDS OBTAINED BY REACTIONS ONLY INVOLVING CARBON-TO-CARBON UNSATURATED BONDS
    • C08F10/00Homopolymers and copolymers of unsaturated aliphatic hydrocarbons having only one carbon-to-carbon double bond

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Polymers & Plastics (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Materials Engineering (AREA)
  • Transition And Organic Metals Composition Catalysts For Addition Polymerization (AREA)
  • Solid-Sorbent Or Filter-Aiding Compositions (AREA)
  • Orthopedics, Nursing, And Contraception (AREA)
  • Revetment (AREA)
  • Organic Low-Molecular-Weight Compounds And Preparation Thereof (AREA)
  • Polyoxymethylene Polymers And Polymers With Carbon-To-Carbon Bonds (AREA)
  • Polyethers (AREA)
  • Addition Polymer Or Copolymer, Post-Treatments, Or Chemical Modifications (AREA)
  • Catalysts (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en etylenpolymeriseringskatalysator på vanadium-basis.
Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte for polymerisering av etylen eller etylen sammen med minst en komonomer og som omfatter å bringe monomer eller monomerer i gass- eller vaeskefase i kontakt med en katalysator.
Mens titan- og kromkatalysatorer vanligvis benyttes ved etylenpolymerisering har vanadiumkatalystorer fått meget mindre oppmerksomhet. Når vanadiumkatalysatorer tidligere ble benyttet, var dette ofte i en oppløsningsprosess ved bruk av oppløselige vanadiumkatalysatorer. Under slike oppløsnings-prosessbetingelser med oppløselige vanadiumkatalysatorer har polyetylenene som fremstilles, en meget snever molekylvektsfordeling.
Når bårede vanadiumkatalysatorer beskrives i litteraturen, har disse katalysatorer generelt vært basert på monomerer som VCI4, VCI3, VOCI3, triisobutylvanadat og vanadiumtris-acetylacetonat. Disse vanadiumforbindelser kan omsettes med overflaten av bærere som silisiumdioksyd for derved å gi kjemisk forankrede vanadiumformer. Etylenpolymerisering med disse katalysatorer gir polyetylener med middels eller bred molekylvektsfordeling. Bårede vanadiumkatalysatorer av den ovenfor beskrevne type viser kompleks kinetisk oppførsel som karakteriseres ved ubestemte reaksjonshastigheter, mangel på reproduserbarhet, tiltrekning til veggene av reaktoren med derav følgende tilgroing og generelt en oppførsel som ikke anses kommersielt egnet. Disse trekk er signifikante faktorer som er ansvarlig for mangelen på kommersiell anvendelse av vanadiumkatalysatorer for polyetylenfremstilling.
Teknikken har konstant lett efter katalysatorer som kombi-nerer kontrollerbar polymeriseringskinetikk, sterk hydrogenrespons for molekylvektskontroll og høye produktiviteter for polyetylenharpiksene med densiteter fra området 0,86 til 0,96. Katalysatorer som viser disse karakteristika og også gir polyetylenpartikler med høy massedensitet og attraktiv partikkelstørrelse, ville representere en vesentlig fordel. Sist, men ikke minst, er katalysatorer som inneholder diskrete isolerbare komplekser av veldefinert sammensetning spesielt gunstige å studere, dette er en ytterligere fordel fra et utviklingssynspunkt.
En gjenstand for foreliggende oppfinnelse er derfor å tilveiebringe en etylenpolymeriseringskatalysator som oppfyller ett og fortrinnsvis flere av de ovenfor nevnte karakteristika. Andre gjenstander og fordeler vil fremgå av det følgende.
I henhold til dette angår foreliggende oppfinnelse en etylenpolymeriseringskatalysator og denne kjennetegnes ved at den omfatter: (i) et kompleks med minst et kation og minst et anion der kationet er v"2X3(ED)m og anionet er MClfcRc hvori
X = Cl, Br eller I, eller blandinger derav;
ED = en elektrondonor valgt blant etere, fosfiner,
ketoner, isocyanider og estere, idet hver elektrondonor har 2 til 20 karbonatomer;
M = Al eller Mg;
R = en alkylrest med 1 til 14 karbonatomer;
m = et helt tall fra 3 til 6;
b =2 når M = Al og 3 når M = Mg;
c =2 når M = Al og 0 når M er Mg;
idet komplekset er impregnert på en uorganisk oksydbærer;
(ii) en halogenkarbonpromoter; og
(iii) en hydrokarbylaluminiumkokatalysator, hvorved komplekset fortrinnsvis er impregnert på en Si02-bærer.
Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte av den innlednings-vis nevnte art og denne fremgangsmåte katalyseres ved at man som katalysator benytter en som beskrevet i det foregående avsnitt.
Vanadiumkomplekset kan syntetiseres som angitt av Cotton et al., "Mononuclear and Binuclear Cations Complexes of Vanadium (II)", "Journal of the American Chemical Society", 1985, vol. 107, p. 3850 til 3855.
En annen prosedyre for syntese av vanadiumkomplekset følger: En 0,06 til 0,10 molar oppløsning av VCl3(THF)3 i tetrahydrofuran fremstilles først. Denne oppløsning behandles med dietylaluminiumetoksyd for å oppnå et aluminium:vanadium-atomforhold mellom ca. 0,5 og 3,0, fortrinnsvis mellom ca. 0,7 og 3,0. Oppløsningen kokes så under tilbakeløp under en inert atmosfære som nitrogen inntil den er blitt lysegrønn. Tilbakeløpstiden kan ligge innen området ca. 15 minutter til ca. 3 timer avhengig av Al:V-atomforholdet som velges. Der et hydrid benyttes for å tilveiebringe anionet, kan reaksjonen gjennomføres ved romtemperatur og ikke ved tilbakeløps-temperatur. Så lenge reaktantene befinner seg i oppløsning, er molariteten ikke vesentlig for resultatet. Valget av molaritet er da et praktisk spørsmål. Den lysegrønne oppløsning avkjøles og heksan eller et annet hydrokarbon-oppløsningsmiddel tilsettes for å felle ut grønne krystaller av det dimere vanadiumsalt, det vil si [V2Cl3(THF)^]<+>[AlCi2-(C2H5)2]~, der THF er tetrahydrofuran. Krystallene isoleres og vaskes med kald heksan. Komponentene som benyttes for å oppnå komplekset kan varieres som antydet nedenfor.
Mens det ikke er nødvendig å bære komplekset, gir bårede komplekser overlegen ytelse og er foretrukket. Silisiumdioksyd er den foretrukne bærer. Egnede andre uorganiske oksyder er aluminiumfosfat, aluminiumoksyd, silisiumdioksyd-aluminiumoksyd-blandinger, silisiumdioksyd modifisert med en organoaluminumforbindelse som trietylaluminium (TEAL), silisiumdioksyd modifisert med dietylsink, og en blandingav silisiumdioksyd og kalsiumkarbonat. En typisk bærer er et fast partikkelformig porøst materiale, i det vesentlige inert mot polymerisering. Det benyttes som et tørt pulver med en midlere partikkelstørrelse på ca. 10 til 250 jjm og fortrinnsvis ca. 30 til 100 pm; et overflateareal på minst ca. 3 m<2>/g og fortrinnsvis minst ca. 50 m2 /g og en porestørrelse på minst ca. 80 Å og helst minst ca. 100 Å.
Generelt er mengden bærer som benyttes den som gir ca. 0,05 til ca. 0,5 og fortrinnsvis ca. 0,2 til ca. 0,3 mmol vanadium pr. g bærer. Den bårede katalysator kan fremstilles som følger: (i) En silikagel aktiveres først ved ca. 600°C under tørr, deoksygenert nitrogen i ca. 20 timer for derved å gi en bærer som er fri for adsorbert vann og inneholder mindre enn ca. 0,7 mmol overflatehydroksygrupper pr. g silisiumdioksyd. Vanadiumkomplekskrystallene, fremstilt som ovenfor, gjen-oppløses i nyoppløst tetrahydrofuran. Denne oppløsning av renset dimer tilsettes til silisiumdioksydet i en mengde tilstrekkelig til å gi ca. 0,3 mmol vanadium pr. g silisiumdioksyd. Den resulterende oppslemming omrøres ved romtemperatur, ca. 20°C, i ca. 30 minutter under nitrogen. Tetrahydro-furanet blir så (partielt) fjernet under vakuum for derved å gi en frittrislende, pulverformig katalysator med et molforhold elektrondonor (i dette tilfellet tetrahydrofuran) : vanadium på ca. 3 til ca. 15. Det bemerkes at komplekset per se inneholder 3 til 6 mol av elektrondonoren og at resten er overskudd.
Fremstillingen av den bårede katalysator kan forenkles betraktelig ved å utelate isolasjonstrinnet. I dette trinn blir den lysegrønne reaksjonsoppløsning tilsatt til silisiumdioksydet i en mengde tilstrekkelig til å gi ca. 0,3 mmol vanadium pr. g silisiumdioksyd og prosedyren i det foregående avsnitt fortsettes så. Denne teknikk efterlater overskytende dietylaluminiumetoksyd i den bårede katalysator. Nærværet av dette overskudd er fordelaktig fordi det resulterer i forbedret hydrogenrespons. Hydrogenresponsen kan også økes ved blandetankbehandling med dietylaluminiumklorid. I dette tilfellet blir også smelt/flyt-forholdsverdiene redusert.
Elektrondonorene som innarbeides i vanadiumkomplekset er valgt blant etere, fosfiner, ketoner, isocyanider og estere, idet hver elektrondonor har 2 til 20 karbonatomer. Blant disse elektrondonorer er de foretrukne alkyl- og cykloalkyletere med 2 til 20 karbonatomer; alkyl- og arylfosfiner med 3 til 20 karbonatomer; dialkyl-, diaryl- og alkylarylketoner med 3 til 20 karbonatomer; alkyl- og arylisocyanider med 2 til 20 karbonatomer; og alkyl-, alkoksy- og alkylalkoksyestere av alkyl- og arylkarboksylsyrer med 2 til 20 karbonatomer. De mest foretrukne elektrondonorer tetrahydrofuran og trietylfosfin. Andre eksempler på egnede elektrondonorer er metylformat, etylacetat, butylacetat, etyleter, dioksan, di-n-propyleter, dibutyleter, etylformat, metylacetat, etylanisat, etylenkarbonat, tetrahydropyran og etylpropionat. Elektrondonoren vil ha den riktige valens når den innarbeides i komplekset på samme måte som kationet og anionet. I sin forbindelsesform er elektrondonoren fortrinnsvis oppløsnings-midlet for vanadiumforbindelsen som benyttes for å fremstille komplekset og inneholder en lik ligand. Vanadiumforbindelsen er reaksjonsproduktet av en forbindelse med formel VX3 og en av elektrondonorforbindelsene nevnt ovenfor. Der VCl3(TEF)3 er den opprinnelige vanadiumforbindelse, benyttes tetrahydrofuran som oppløsningsmiddel. Alternativt kan elektrondonoren innføres i en ligandbyttereaksjon med et på forhånd dannet kompleks, for eksempel ved å behandle [V2Cl3(THF+-ionet med trietylfosfin for derved å oppnå [V2C13(trietyl-f osf in+-ionet.
Forbindelser som kan benyttes for å tilveiebringe aniondelen av komplekset har formelen R2AIOR eller R2AIH, der R er en alkylrest med 1 til 14 karbonatomer og fortrinnsvis 1 til 4 karbonatomer og hver R er like eller forskjellige. Foretrukne alkylrester er etyl og isobutyl. Eksempler på egnede aniontilveiebringende forbindelser er dietylaluminiumetoksyd, diisobutylaluminumetoksyd, dimetylaluminiumetoksyd, dietyl-aluminiummetoksyd, dietylaluminiumpropoksyd, dietylaluminium-butoksyd, dietylaluminiumhydrid og diisobutylaluminiumhydrid.
Halogenpromoteren kan ha den følgende formel:
der R = hydrogen eller en usubstituert eller halogensubsti-tuert alkylrest med 1 til 6 karbonatomer;
X = et halogen; og
x = 0, 1 eller 2.
Foretrukne promotere fluor-, klor- og bromsubstituert metan eller etan med minst 2 halogenatomer bundet til et karbon-atom, for eksempel metylendiklorid, 1,1,1-trikloretan, kloroform, CBr4, CFC13, CH3CCI3 og CF2C1CC13. De første tre nevnte promotere er spesielt foretrukket. Ca. 0,1 til ca. 10 og helst ca. 0,2 til ca. 2 mol promoter kan benyttes pr. mol kokatalysator.
Hydrokarbylaluminiumkokatalysatoren kan representeres ved formelen R3AI der hver R er en alkyl-, cykloalkyl-, aryl-eller hydridrest; minst en R er en hydrokarbylrest; to eller tre R-rester kan være forbundet til en cyklisk rest som utgjør en heterocyklisk struktur; hver R kan være like eller forskjellige; og hver R som er en hydrokarbylrest har 1 til 20 karbonatomer og helst 1 til 10 karbonatomer. Videre kan hver alkylrest være rett eller forgrenet og en slik hydrokarbylrest kan være en blandet rest, det vil si at resten kan inneholde alkyl-, aryl- og/eller cykloalkylgrupper. Eksempler på egnede rester er: metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, isobutyl, tert-butyl, pentyl, neopentyl, heksyl, 2-metyl-pentyl, heptyl, oktyl, isooktyl, 2-etylheksyl, 5,5-dimetyl-heksyl, nonyl, decyl, isodecyl, undecyl, dodecyl, fenyl, fenetyl, metoksyfenyl, benzyl, tolyl, xylyl, naftyl, naftal, metylnaftyl, cykloheksyl, cykloheptyl og cyklooktyl.
Eksempler på egnede hydrokarbylaluminiumforbindelser er for eksempel de følgende: triisobutylaluminum (TIBA), triheksyl-aluminium, di-isobutylaluminiumhydrid, diheksylaluminium-hydrid, isobutylaluminiumdihydrid, heksylaluminiumdihydrid, di-isobutylheksylaluminium, isobutyldiheksylaluminium, trimetylaluminium, trietylaluminium, tripropylaluminium, triisopropylaluminium, tri-n-butylaluminium, trioktyl-aluminium, tridecylaluminium, tridodecylaluminium, tribenzyl-aluminium, trifenylaluminium, trinaftylaluminum og tritolyl-aluminium.
Kokatalysatoren og promotoren kan tilsettes til det bårede vanadiumkompleks enten før eller under polymeriseringsreaksjonen. De kan tilsettes sammen eller separat, samtidig eller sekvensielt. Kokatalysatoren og promotoren tilsettes fortrinnsvis separat som oppløsninger i et inert oppløsnings-middel som isopentan til polymeriseringsreaksjonen samtidig som strømmen av etylen initieres. Kokatalysatoren er nødvendig for å oppmå noe vesentlig polymerisering. Promoteren kan på den annen side ses som en eventuell mulighet. Ca. 5 til 500 og fortrinnsvis ca. 10 til ca. 40 mol kokatalysator kan benyttes pr. mol vanadiumforbindelse.
Etylenpolymeriseringen kan gjennomføres i gass- eller væskefase ved bruk av konvensjonelle teknikker som hvirvelsjikt-, oppslemmings- eller oppløsningsprosesser. En kontinuerlig hvirvelsjiktprosess er foretrukket. Ved bruk av denne hvirvelsjiktprosess blir vanadiumkomplekset, kokatalysatoren, promoteren, etylenmonomeren og eventuelle komonomerer kontinuerlig matet til reaktoren og polyetylenproduktet fjernes kontinuerlig. Densiteten av etylenkopolymeren som fremstilles kan varieres over et vidt spektrum avhengig av mengden a-olefin-komonomer som tilsettes og avhengig av den . spesielle benyttede komonomer. Jo større mol-56 cx-olefin, jo lavere densitet.
Hvirvelsjiktpolymerisering gjennomføres ved en temperatur under sintringstemperaturen for produktet. Driftstemperaturen ligger generelt innen området ca. 10 til 115°C. Foretrukne driftstemperaturer varierer avhengig av den ønskede densitet. Høydensitetspolyetylener med mer enn ca. 0,94 g/cm<5> fremstilles ved drif tstemperaturer på ca. 85 til ca. 115, og fortrinnsvis ca. 90 til ca. 110°C. Lavdensitetspolyetylener med et densitetsområde fra ca. 0,91 til 0,94 g/cm<J> fremstilles fortrinnsvis ved en driftstemperatur på ca. 75 til ca. 90°C. Polyetylener med meget lav densitet på mindre enn ca. 0,91 g/cm<3> fremstilles fortrinnsvis ved en driftstemperatur av ca. 10 til 80° C. Når det gjelder polyetylener med meget lav densitet, er det nødvendig å fortynne reaksjons-blandingen med en stor mengde av en fortynnende gass for å forhindre dannelse av polymeragglomerater og å undertrykke polymerisering på kontinuerlig basis.
Hvirvelsjiktreaktoren kjøres karakteristisk ved trykk på opptil ca. 6,895 x IO<3> KPa og fortrinnsvis ca. 344,7 til 2413,2 x IO<3> Pa. Et kjedeoverføringsmiddel slik som hydrogen kan benyttes for å avslutte polymerkjeden. Vanligvis vil forholdet hydrogen:etylen variere mellom ca. 0,001 og ca. 2,0 mol hydrogen pr. mol etylen.
Oppfinnelsen skal illustreres ved følgende eksempler.
EKSEMPEL 1
Fremstilling av katalysatorforløpere (THF = tetrahydrofuran): (i) I en tørr, nitrogenspylt kolbe utstyrt med tilbakeløps-kondensator og nitrogeninnløp settes 20 ml VCl3(THF)3 (0,06 molar oppløsning i THF, 1,2 mmol V) og 2,65 ml (C2H5)A10C2H5 (1,36 molar oppløsning i heksan, 3,6 mmol Al). Reaksjonsoppløsningen kokes under tilbakeløp under nitrogen i 35 minutter i løpet av hvilket tidsrom fargen endrer seg til lys grønn. Oppløsningen avkjøles til romtemperatur og et likt volum heksan tilsettes. Lysegrønne krystaller av vanadium(II)dimerkomplekset isoleres, vaskes med kald heksan og gjenoppløses i nydestillert THF.
Silisiumdioksyd, fortørket og aktivert ved 600°C, oppslemmes i THF under nitrogen. Det benyttede silsiumdioksyd er et tørt pulver med en midlere partikkelstørrelse på ca. 30 til ca. 100 pm. Det har et overflateareal på over eller lik ca. 50 m<2>/g og porestørrelser på mer enn eller lik ca. 100 Å. En andel av oppløsningen av renset dimer tilsettes for å gi en vanadiumladning på 0,30 mmol vanadium pr. g silisiumdioksyd. Oppslemmingen omrøres ved romtemperatur i 30 minutter og tørkes til et frittflytende blekgrønt pulver under vakuum. (ii) Man gjennomfører den samme prosedyre som beskrevet under avsnitt (i) bortsett fra at man benytter 50 ml VC13(THF)3 (0,07 molar oppløsning, 3,5 mmol V) og 1,80 ml (C2H5)2A10C2H5 (1,36 molar oppløsning, 2,4 mmol Al). Ved det lavere Al:V-forhold er 4 timer ved tilbakeløp nødvendig for en fullstendig reaksjon for å danne dimeren. I stedet for å isolere den krystallinske dimer, blir reaksjonsoppløsningen avkjølt til romtemperatur og tilsatt direkte til en oppslemming av silisiumdioksyd i THF. Efter omrøring i 30 minutter ved romtemperatur blir katalysatorforløperen tørket under vakuum til et frittrislende blekgrønt pulver. (iii) Den prosedyre som er beskrevet under (ii) ovenfor følges bortsett fra at 15 ml VC13(THF)3 (0,06 molar oppløsning, 0,9 mmol V) og 1,6 ml (C2H5)2A1H (1,0 molar oppløsning, 1,6 mmol Al) benyttes. Reaksjonen er ferdig etter 20 minutter under tilbakeløp. (iv) Idet man fulgte prosedyren fra avsnitt (ii) bortsett fra at 20 ml VC13(THF)3 (0,06 molar oppløsning , 1,2 mmol V) og 1,6 ml (isobutyl)2A1H (1,0 molar oppløsning, 1,6 mmol Al) kombineres og omrøres ved romtemperatur under nitrogen i 1 time. Det dannes en mørk grønn oppløsning. Denne oppløsning tilsettes til en oppslemming av 3,8 g silisiumdioksyd i THF. Oppslemmingen omrøres i 10 minutter ved romtemperatur, derefter tørkes den under vakuum til et frittrislende blekgrønt pulver.
EKSEMPEL 2
Fremstilling av katalysatorforløper:
En 0,06 molar oppløsning av VC13(THF)3 fremstilles ved å oppløse 23,60 g VC13 (0,15 mol) i 2 500 ml THF ved 70°C under nitrogen i løpet av flere timer. Oppløsningen avkjøles til 60° C og (C2H5)2A10C2H5 (25 vekt-# i heksan) tilsettes for å oppnå et atomforhold Al:V = 0,7. Blandingen omrøres ved 70°C under 6,89 x IO<3> Pa nitrogen i 24 timer, noe som resulterer i en klar grønn oppløsning. 500 g silisiumdioksyd, aktivert ved 600°C, tilsettes. Etter omrøring i 30 minutter blir kataly-satorf orløperen tørket ved 70°C under langsom nitrogenspyling og man oppnår et THF-nivå på 12 vekt-%. Den tørkede katalysator er et frittrislende pulver med blek beige farge.
EKSEMPLENE 3 TIL 17
Til en oppslemmingsreaktor tilsettes tilstrekkelig kataly-satorf orløper til å gi 0,03 mmol vanadium, fremstilt ved en av prosedyrene i eksempel 1 eller 2; 480 ml heksan; 20 ml 1-heksen som komonomer; 40 ekvivalenter trietylaluminium; 40 ekvivalenter CFC13; etylen ved et partialtrykk på 924 x 10<3>Pa og hydrogen under et partialtrykk på 6,89 x 10<3>Pa.
De følgende variabler er angitt i tabell I nedenfor:
1. I eksempel 3 er kokatalysatoren triisobutylaluminium i stedet for trietylaluminium.
2. I eksempel 12 benyttes trietylfosfin i stedet for THF.
3. Reduksjonsmidle! og bæreren er de som benyttes ved fremstilling av katalysatorforløperen.
4. Aktiveringstemperaturen er gitt for bæreren.
5. Katalysatoraktiviteten måles i g polyetylen pr. mmol vanadium pr. time pr. 689,5 x IO<3> Pa etylen. 6. Smelteindeks: ASTM D-1238, betingelse E. Målt ved 190°C og angitt som g pr. 10 minutter. 7. Smelt/flyt-forhold: Flytindeks:smelteindeks-forholdet. Flytindeks: ASTM D-1238, betingelse F. Målt ved 10 ganger vekten benyttet i smelteindeksprøven ovenfor. 8. Polymerdensitet: ASTM D-1505-prosedyren følges for polymerer med en densitet på mindre enn 0,94 g/cm<5> og en modifisert prosedyre benyttes for polymerer med densitet lik eller større enn 0,940 g/cm<5>. For lavdensitets-polymerer lages det en plakk som kondisjoneres i en time ved 100°C for tilnærmet likevektskrystallinitet. For høydensitetspolymerer blir denne plakk kondisjonert i en time ved 120° C for å gi likevektskrystallinitet og den avkjøles så hurtig til romtemperatur. Densitetsmålingene gjennomføres i en densitetsgradientkolonne og densitetsverdiene angis som g/cm5 . 9. Katalysatorfremstillingen henviser til prosedyren i eksemplene 1 og 2.
10. Aluminium:vanadium-forholdet er et atomforhold.
11. i-Bu = isobutyl
12. Silisiumdioksyd er som beskrevet i eksempel l(i).
EKSEMPLENE 18 TIL 21 I Etylenpolymeriseringen gjennomføres i et hvirvelsjikt som beskrevet ovenfor ved bruk av katalysatoren fremstilt ved prosedyren i eksempel 2, komonomeren er 1-heksen og kokatalysatoren er en trietylaluminium, mens promoteren er CFCI3.
Variablene er angitt i tabell II.
Bemerkninger til tabell II:
1. Vanadiumladningen er gitt i mmol vanadium pr. g katalysator . 2. Dietylaluminiumklorid tilsettes til katalysatorforløperen ved en blandetankbehandling før anvendelse i polymeri-seringsprosessen.
3. Hvirvelsjikttrykk er 241,3 x IO<3> Pa.
4. Smelteindeks, flytindeks, smelt/flyt-forhold og polymerdensitet er beskrevet ovenfor. 5. Massedensitet: ASTM D-1895, metode B. Harpiksen helles via en trakt med diameter 0,95mm til en 400 ml gradert sylinder til 400 ml linjen uten å ryste sylinderen og veies så ved differanse. Densitetsverdiene er angitt som
kg/m<3>.
6. Tetrahydrofuran er gitt i vekt-#, beregnet på katalysatoren .

Claims (4)

  1. Etylenpolymeriseringskatalysator, karakterisert ved at den omfatter: (i) et kompleks med minst et kation og minst et anion der kationet er V2X3(ED)m og anionet er MCltøRc hvori X = Cl, Br eller I, eller blandinger derav;
    ED = en elektrondonor valgt blant etere, fosfiner,
    ketoner, isocyanider og estere, idet hver elektrondonor har 2 til 20 karbonatomer;
    M Al eller Mg;
    R = en alkylrest med 1 til 14 karbonatomer;
    m = et helt tall fra 3 til 6;
    b =2 når M = Al og 3 når M = Mg;
    c =2 når M = Al og 0 når M er Mg;
    idet komplekset er impregnert på en uorganisk oksydbaerer; (ii) en halogenkarbonpromoter; og (iii) en hydrokarbylaluminiumkokatalysator, hvorved komplekset fortrinnsvis er impregnert på en SiC^-bærer.
  2. 2. Katalysator ifølge krav 1, karakterisert ved at ED er valgt blant alkyl- og cykloalkyletere med 2 til 20 karbonatomer; alkyl- og arylfosfiner med 3 til 20 karbonatomer; dialkyl-, diaryl- og alkylarylketoner med 3 til 20 karbonatomer; alkyl- og arylisocyanider med 2 til 20 karbonatomer; og alkyl-, alkoksy- og alkylalkoksyestere av alkyl- og arylkarboksylsyrer med 2 til 20 karbonatomer.
  3. 3. Katalysator som angitt i krav 1, karakterisert ved at ED er valgt blant tetrahydrofuran og trietylfosfin.
  4. 4. Katalysator ifølge krav 1, karakterisert ved at promoteren representeres ved formelen:
    der R = hydrogen eller en usubstituert eller halogensubsti-
    tuert alkylrest med 1 til 6 karbonatomer;
    X = et halogen; og
    x = 0, 1 eller 2. 5.
    Katalysator ifølge krav 4, karakterisert ved at promoteren er et fluor-, klor- eller bromsubstituert metan eller etan med minst 2 halogenatomer bundet til karbonatomet. 6.
    Katalysator ifølge krav 1, karakterisert ved at kokatalysatoren er representert ved formelen R3AI der hver R er en alkyl-, cykloalkyl-, aryl- eller hydridrest; minst en R er en hydrokarbylrest; to eller tre R-rester kan være forenet i en cyklisk rest som danner en heterocyklisk struktur; hver R kan være like eller forskjellige; og hver R som er en hydrokarbylrest har 1 til 20 karbonatomer. 7.
    Katalysator ifølge krav 6, karakterisert ved at kokatalysatoren er valgt blant trietylaluminium og tr i i sobutylaluminium. 8.
    Fremgangsmåte for polymerisering av etylen eller etylen sammen med minst en komonomer omfattende å bringe monomer eller monomerer i gass- eller væskefase i kontakt med en katalysator, karakterisert ved at man som katalysator benytter en som omfatter: (i) et kompleks med minst et kation og minst et anion der kationet er V2X3(ED)m og anionet er MC1^R<C> hvori
    X = Cl, Br eller I, eller blandinger derav;
    ED = en elektrondonor valgt blant etere, fosfiner,
    ketoner, isocyanider og estere, idet hver elektrondonor har 2 til 20 karbonatomer;
    M Al eller Mg;
    R = en alkylrest med 1 til 14 karbonatomer;
    m = et helt tall fra 3 til 6;
    b =2 når M = Al og 3 når M = Mg;
    c =2 når M = Al og 0 når M er Mg;
    idet komplekset eventuelt er impregnert på en uorganisk oksydbærer; (ii) en halogenkarbonpromoter; og (iii) en hydrokarbylaluminiumkokatalysator.
NO882374A 1986-09-30 1988-05-30 Etylenpolymeriseringskatalysator og fremgangsmaate for polymerisering av etylen NO170156C (no)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US91340486A 1986-09-30 1986-09-30
PCT/US1987/002462 WO1988002377A1 (en) 1986-09-30 1987-09-30 Ethylene polymerization catalyst

Publications (4)

Publication Number Publication Date
NO882374L NO882374L (no) 1988-05-30
NO882374D0 NO882374D0 (no) 1988-05-30
NO170156B true NO170156B (no) 1992-06-09
NO170156C NO170156C (no) 1992-09-16

Family

ID=25433238

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO882374A NO170156C (no) 1986-09-30 1988-05-30 Etylenpolymeriseringskatalysator og fremgangsmaate for polymerisering av etylen

Country Status (19)

Country Link
EP (1) EP0285640B1 (no)
JP (1) JPH01500911A (no)
KR (1) KR920004424B1 (no)
CN (1) CN1016427B (no)
AT (1) ATE69450T1 (no)
AU (1) AU594522B2 (no)
BR (1) BR8707475A (no)
CA (1) CA1306239C (no)
DE (1) DE3774569D1 (no)
ES (1) ES2005023A6 (no)
FI (1) FI882517A0 (no)
GR (1) GR871514B (no)
MA (1) MA21070A1 (no)
NO (1) NO170156C (no)
PL (1) PL267991A1 (no)
PT (1) PT85837B (no)
WO (1) WO1988002377A1 (no)
YU (2) YU46075B (no)
ZA (1) ZA877374B (no)

Families Citing this family (5)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US4918038A (en) * 1987-10-29 1990-04-17 Union Carbide Chemicals And Plastics Company Inc. Process for the production of polyethylene with a broad and/or bimodal molecular weight distribution
US4892853A (en) * 1988-09-30 1990-01-09 Union Carbide Chemicals And Plastics Company Inc. Ethylene polymerization catalyst
US4948771A (en) * 1988-12-07 1990-08-14 Union Carbide Chemicals And Plastics Company Inc. Ethylene copolymerization catalyst
US5030605A (en) * 1989-12-29 1991-07-09 Union Carbide Chemicals And Plastics Technology Corporation Catalyst for regulating the molecular weight distribution of ethylene polymers
WO2002048207A1 (fr) 2000-12-15 2002-06-20 China Petro-Chemical Corporation Catalyseur spherique pour (co)polymerisation d'ethylene, sa preparation et son utilisation

Family Cites Families (1)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
CA1225983A (en) * 1983-04-26 1987-08-25 Paul D. Smith Supported vanadium dihalide-ether complex catalyst

Also Published As

Publication number Publication date
CN1016427B (zh) 1992-04-29
PT85837B (pt) 1990-08-31
KR920004424B1 (ko) 1992-06-05
KR880701743A (ko) 1988-11-04
WO1988002377A1 (en) 1988-04-07
YU46479B (sh) 1993-10-20
AU8071587A (en) 1988-04-21
CA1306239C (en) 1992-08-11
ZA877374B (en) 1988-03-31
ATE69450T1 (de) 1991-11-15
YU181587A (en) 1989-10-31
FI882517A (fi) 1988-05-27
EP0285640B1 (en) 1991-11-13
YU46075B (sh) 1992-12-21
GR871514B (en) 1988-02-24
PL267991A1 (en) 1988-08-18
YU186588A (en) 1990-02-28
FI882517A0 (fi) 1988-05-27
BR8707475A (pt) 1988-09-13
NO170156C (no) 1992-09-16
MA21070A1 (fr) 1988-04-01
EP0285640A1 (en) 1988-10-12
CN87107589A (zh) 1988-05-18
DE3774569D1 (de) 1991-12-19
NO882374L (no) 1988-05-30
JPH01500911A (ja) 1989-03-30
ES2005023A6 (es) 1989-02-16
PT85837A (en) 1987-10-01
AU594522B2 (en) 1990-03-08
NO882374D0 (no) 1988-05-30

Similar Documents

Publication Publication Date Title
CA2094057C (en) Process for the production of polyethylene
CA1187470A (en) Solid catalyst component for olefin polymerization
US4665046A (en) Organoactinide polymer catalysts
US5258342A (en) Process for the preparation of a solid component of catalyst for the (co)polymerization of ethylene
US4833111A (en) Catalyst composition for polymerizing alpha-olefin polymers of narrow molecular weight distribution
NO152300B (no) Katalysatorsystem for oljefinpolymerisering, fremgangsmaate for dens fremstilling av anvendelse derav
US5561091A (en) High activity polyethylene catalyst prepared from an alcohol and silicon tetrachloride
JPH01308407A (ja) 分子量分布の狭いアルファオレフィンポリマー重合用触媒組成物
NO318716B1 (no) Katalysatorsystem for polymerisering
US4738942A (en) Catalyst composition for polymerizing alpha-olefin polymers of relatively narrow molecular weight distribution and high melt index
NO771961L (no) Polymeriseringskatalysator.
NO166946B (no) Fremgangsmaate for samtidig dimerisering av etylen og kopolymerisering av etylen med det dimeriserte produkt.
JP2002515085A (ja) 触 媒
NO170156B (no) Etylenpolymeriseringskatalysator og fremgangsmaate for polymerisering av etylen
KR0154875B1 (ko) 올레핀 중합 방법
US4364851A (en) Process for producing olefin polymers
Nowlin et al. Supported Magnesium/Titanium-Based Ziegler Catalysts for Production of Polyethylene
AU645531B2 (en) Catalyst composition for polymerizing olefins to polymers having good compositional homogeneity
EP1052266A1 (en) High activity polyethylene catalyst
JPS5837012A (ja) 触媒成分の製造方法
US5093443A (en) Alpha-olefins polymerization with chlorinated alcohol-containing catalyst composition
WO1998002245A1 (en) High activity catalysts for the preparation of polyethylene with an intermediate molecular weight distribution
US4954470A (en) Chlorinated alcohol-containing catalyst composition for polymerizing alpha-olefins
EP0865316B1 (en) Catalyst for the manufacture of polyethylene with a narrow molecular weight distribution
US4115318A (en) Olefin polymerization catalyst