NO169926B - Direktekoplet (on-line) verifisering av videofremvisningsgenerator - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremvisermonitor som omfatter et minne for lagring av fremvisningsinformasjon, avsøkningslogikk som aksesserer minnet på steder som tilsvarer posisjonen for monitorens avsøkningsstråle, en generator som mottar fremvisningsinformasjon fra minnet og genererer fremvisningsstyreinformasjon, og en styreenhet. En slik fremvisermonitor er egnet for den direktekoplete (On-Line) verifisering av funksjonaliteten hos de forskjellige delsystemer innenfor et videofremvisningssystem.

Foreliggende oppfinnelse kan relateres til det som er omhandlet i norsk patentsøknad 860489 samt i US-patent nr. 4490797.

I eksisterende videofremvisningssystemer som omfatter logikk slik som rasteravsøkingslogikk, tellere, videominner og skiftregistre„ skjer verifisering av systemet mens det fortsatt er direktekoplet ved å fremvise et testmønster som brukeren skal granske og overlater det til brukeren å observe__ testmønsteret og konkludere at alt funksjonerer riktig hvis testmønsteret samsvarer med den forventede fremvisning. Denne teknikk har virket når brukeren ser etter noe galt, men den første ulempen er at brukeren må tenke at noe er galt. Den foreliggende oppfinnelse bringer brukeren ut av kretsingen m.h.t. bestemmelse om noe er galt og bekrefter at systemet funksjonerer riktig direktekoplet uten å forstyrre med den informasjon som fremvises og uten inngripen fra brukerens side.

Det er et formål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe direktekoplet verifisering av et fremvisnings-system, fortrinnsvis uten å innvolvere en menneskelig operatør, og uten å forstyrre den normale fremvisnings-operasjon for fremvisningssystemet.

Den innledningsvis nevnte fremvisergenerator kjennetegnes ifølge oppfinnelsen ved at minnet har en aktiv del som lagrer testdata, og under vertikale blankeperioder når avsøknings-strålen hos monitoren omplasseres til starten, avsøknings-logikken aksesserer nevnte testdata,

at nevnte testdata er ført gjennom generatoren til et testregister, og

at innholdet i testregisteret er innrettet til å bli ført til styreenheten for kontrollering mot det forventede resultat for derved å detektere eventuell feilfunksjonering hos fremvisermonitoren.

En testmønster og videostimuli generator er blitt beskrevet av B.F. Wilensky og J.A. Maggi, med tittel "Programmable Video Test Pattern Generator for Avionic CRT Displays", i 1982 IEEE International Automatic Testing Conf., Dayton, Ohio, 1982, sidene 526-535. Et diagnostikksystem for en fremviseranordning av rasteravsøkningstypen er beskrevet i EP-A-132925. De beskriver frakoblet (off-line) testing. Testmønstre fremvises under den nyttige eller synlige del av rasteret. Testingen skjer under et stort antall av sukses-sive rasteravsøk, hvilket utelukker bruk av avsøkningen under slik tid. Testmønsterdata lagres i delen av frem-viserens RAM som ellers anvendes for lagringen av nyttige data som skal fremvises.

EP-A 132925 gir en begrenset mulighet for direktekoblet (on-line) testing, hvorved diagnostikker initieres ved å innføre et testmønster, som spenner over kun åtte bildeelementer, ved slutten av en rasterlinje i den synlige fremvisning med den mulige forringelse av fremvisningsbildet i den direktekoblede modus. Det er imidlertid ønskelig å utføre en mer signi-fikant test av fremviserkretsene ved å teste en vesentlig del av rasteret, ikke bare noen få bildeelementer på slutten av en linje. For å oppnå dette må testmønsteret beveges om rasteret, og denne bevegelse gjennomføres, i henhold til ovennevnte EP-dokument, ved vertikal og horisontal jevn forskyvning (smooth scrolling). P.g.a. at testmønsteret i vesentlig grad forstyrrer fremvisningsbildet i denne forskyvningsmodus dersom den foretas direktekoblet, kan en effektiv testing av rasteret kun foretas i en frakoblet modus.

EP-A-125181 vedrører testing av CRT-fremvisningskretser under kun frakoblet diagnose. Således blir testing utført under frakoblet-modusen når databehandlingssystemets sentralenhet sender simulerte datasignaler til videofremvisningsdel-systemet. Under diagnostikkrutinen blir videosignaler som utsendes av tegngeneratoren ikke fremvist (fremviseren er tilsiktet blank). Dessuten blir rasterfrekvensen redusert under diagnostikkrutinen. Følgelig er en indusering av skjermblankingen ved hjelp av testingsprosessoren del av selve testen.

Den foreliggende oppfinnelse skal nå nærmere beskrives i det etterfølgende med henvisning til de vedlagte tegninger, der like henvisningstall angir like deler.

Fig. 1 viser et fremvisergeneratorsystem.

Fig. 2 viser en organisering av bildeelementminne i fremvisningssystemet. Fig. 3 viser en utførelsesform av en katodestrålerør (CRT)-fremviser for systemet slik det korresponderer med bilde-elementminneorganiseringen. Fig. 4 viser noe av logikken i systemet anvendt for å fremvise den informasjon som er lagret i fremviserminnene. Fig. 5 viser et delvis funksjonelt logisk blokkskjema over rasteravsøkslogikken i systemet. Fig. 6 viser et blokkskjema over fremvisermonitor tilføyet til systemet for å gi den direktekoplede verifiseringsfunksjonen.

Den foreliggende oppfinnelse omfatter anordning for den direkteko<p>lede verifisering av funksjonaliteten i et videofremvisningssystem. Et fremvisningsgenereringssystem har en monitor for å tilveiebringe en visuell fremvisning som projiseres på en fremviseroverflate ved hjelp av en avsøkende stråle som er tilhørende monitoren som reaksjon på posisjons-styringssignaler og informasjonsstryringssignaler, og anordning for direktekoblet verifisering av fremvisningsgenereringssystemet, omfattende et minne med en fremvisningsdel og en inaktiv del, idet fremvisningsdelen av minnet anvendes for å lagre fremvisningsinformasjon som skal fremvises på monitoren, og den inaktive delen anvendes for lagring av testdata. Avsøkningslogikk, som er forbundet med minnet, styrer monitoren, innbefattende å gi posisjons-styringssignaler til monitoren. Avsøkningslogikken aksesserer minnet på et forutbestemt sted som tilsvarer en forutbestemt posisjon av avsøkningsstrålen for monitoren. En generator, koblet til minnet, genererer fremvisningsstyreinformasjon fra fremvisningsinformasjonen, idet fremvisningsstyreinformasjonen er koblet til monitoren for å gi informa-sjonsstyresignalene til avsøkningsstrålen for derved å gi den visuelle fremvisning som overensstemmer med fremvisningsinformasjonen som er lagret i minnets fremvisningsdel. Et register som er koblet til generatoren,, lagrer fremvisningsstyreinformasjon som genereres fra testdata som er lagret i den innaktive delen av minnet, idet registeret klargjøres ved hjelp av et styresignal som genereres fra avsøkningslogikken som er angitt ved slutten av en f remvisningsramme. Styresignalet korresponderer i tid til når testdataene aksesseres av avsøkningslogikken. Avsøkningslogikken er operativ under en tidsperiode som monitoren blankes, idet monitoren blankes for å tillate avsøkningsstrålen hos monitoren å bli plassert til et begynnelsespunkt på den visuelle fremvisning. Et element som er koblet til registeret sammenligner fremvisningsstyreinformasjonen som er lagret i registeret som tilsvarer testdata med et forventet resultat, Idet sammenligningen utføres under den tidsperiode som monitoren blankes, for derved å verifisere direktekoblet at fremvisningsgenereringssystemet fungerer korrekt og angir en feil når tilpasningen svikter.

I fig. 1 er vist et fremvisningsgenereringssystem. En grafikkprosessor 10 omfatter en mikroprosessor, f.eks Motorola 68000, (ikke vist) og et tilhørende RAM (ikke vist). Grafikkprosessoren 10 danner tilpasning med en videofrem-visningsgenerator eller fremvisermonitor 11 som tilveie-bringer de nødvendige signaler til å generere fremvisninger på og styre en rasteravsøks CRT monitor (ikke vist). Videofremvisermonitoren 11 omfatter forskjellige frem-visnings- og styreminner 22, 16, en markørfremvisningslogikk 18, rasteravsøkings logikk 20, fargeoppslags adresse-genereringslogikk 28, og en D/A-omformer 32. En bilde-elementklokke 24 er innbefattet til å frembringe de ønskede klokkesignaler for videofremvisermonitoren. Låser (holdekretsen) og skiftregistre 26, 30 er operativt koplet til fremvisningsminnet 22, og blir sammen med klokkesignalene fra bildeelementklokken 24, forskjøvet på en synkron måte til å korrespondere med strålens avsøkning på CRT-monitoren for å frembringe den ønskede fremvisning.

I den foretrukne utførelsesform av foreliggende oppfinnelse er et tilbakeføringsregister 34 og et selektivt (snapshot) register 36 tilføyet. Tilbakeføringsregisteret 34 til-veiebringer evnen til at graf ikkprosessoren 10 kan skrive forskjellige datamønstre inn i tilbakeføringsregisteret 34 og lese de data tilbake som oppnår verifisering av dataveiene til og fra grafikkprosessoren 10. Det selektive registeret 36 lagrer en 8-bit utmatning generert ved hjelp av fargeoppslags adressegeneratoren 28 basert på en forutbestemt innmatning, idet den forutbestemte innmatningen er kjent informasjon lagret i fremvisningsminner 22 ved hjelp av grafikkprosessoren 10. Den 8-bit utmatning som er lagret i det selektive registeret 36 kontrolleres av grafikkprosessoren 10 for å bestemme om den korrekte utmatning er blitt generert, for derved å verifisere flere av de logiske blokker innenfor videofremvisermonitoren 11. Disse tilføyde registre tillater at videofremvisermonitoren 11 kan testes mens man fortsetter å tilveiebringe operasjonsmessige fremvisninger på CET-monitoren, dvs. testingen utføres i en direktekoplet modus.

Rasteravsøkslogikken 20 genererer samtlige av tidsstyrings og synkroniseringssignalene for rasteravsøkings CRT-monitoren (ikke vist) og de nødvendige tidsstyrings- og styresignaler for samtlige aksesseringer hos fremvisningsminnene 22. Tellere (ikke vist) i rasteravsøkingslogikken 20 bestemmer hvilket fremvisbare element på rasteravsøkings-CRT-monitoren som i øyeblikket fremvises og hvilken adresse som skal aksesseres i fremvisningsminnene 22.

Fremvisningsminnene 22 er organisert i to forskjellige former betegnet som bildeelementminnet 12 og det alfagrafiske minnet (også betegnet som det grafiske minnet) 14. En mer detaljert beskrivelse av formatet av bildeelementminnet 12 og det grafiske minnet 14 vil bli beskrevet nærmere nedenfor.

Markørfremvisningslogikken 18 genererer en synlig markør som kan plasseres hvor som helst på fremviseren under styringen fra grafikkstyreenheten 10. En mer detaljert beskrivelse av genereringen av markører for rastergrafikkfremvisning vil kunne fåes fra US-patentsøknad 522.140, inngitt 11. august 1983.

Fargeoppslags-adressegenereringslogikken 28 bestemmer om det nåværende fremvisbare element er et bildeelement, alfagrafisk eller markørelement (basert på fremvisningsprioriteten) og anvender denne bestemmelse sammen med de riktige indeksbiter (bildeelement eller alfagrafisk) til å aksessere et lagersted i fargeoppslagsminnet 16. Fargeoppslagsminnet 16, på steder som har adresser som tilsvarer fargeadressene tilført av fargeoppslags adressegeneratorlogikken 28, har lagret fargestyresignaler som anvendes til å styre intensiteten av elektronstrålene hos fargekanonene i en vanlig CRT-farge-monitor (ikke vist) og som bestemmer fargen og intensiteten for hvert bildeelement i fremvisningsoppstillingen ettersom den avsøkes. En 8-bit bitgruppe lagres i fargeoppslagsminnet 16 på lagersteder som tilsvarer de anvendte fargeadresser. Synkront med avsøkningen av hvert bildeelement på fremviseren, blir fargestyresignalet lest ut av fargeoppslagsminnet 16 og tilført D/A-omformere 32. Nevnte D/A-omformere 32 omdanner 6 av de 8 binære signaler til analoge signaler for å styre intensiteten av henholdsvis rød, grønn og blå elektronstråle hos de respektive kanoner i den konvensjonelle CRT-monitoren. I tillegg blir, i den foretrukne utførelses-form, to biter i fargestyresignalet tilført en fjerde D/A-omformer som omdanner disse to biter til et monokromt analogt signal som kan anvendes til å frembringe en permanent regi-strering av rasterfremvisningen under anvendelse av konven-sjonelt utstyr, slik det er velkjent innenfor teknikken. En mer fullstendig beskrivelse av fargeoppslags adressegenereringslogikken 28 og det tilhørende fargeoppslagsminnet 16 vil kunne fås fra TJS-patent nr. 4.490.797.

Før man fortsetter med beskrivelse av den direktekoplete verifisering ifølge foreliggende oppfinnelse, er det nødvendig med en forståelse av operasjonen av visse av komponentene i videofremvisermonitoren 11.

Fig. 2 viser en organisering av bildeelementminnet 12 og fig.

3 viser en utformning av CRT-monitorfremvisningen. Idet det vises til fig. 2 og 3, vil forholdet til organiseringen av fremvisningsminnet 22 (selv om omtalen med hensyn til fig. 2 vil være særlig rettet mot bildeelementminnet 12, er der en tilsvarende organisering for det grafiske minnet 14) nå bli beskrevet. Det aktive fremvisningsareal på CRT-monitoren ifølge den foretrukne utførelsesform av foreliggende oppfinnelse er oppdelt i 640 horisontale elementer og 448 vertikale elementer. En tegnstørrelse valgt for fremvisningen ifølge den foretrukne utførelsesform er et 5x9 tegn i en 8x16 tegncelle (dvs. 8 horisontale bildeelementer ganger 16 vertikale bildeelementer). Bildeelementminnet 12 inneholder 5 plan, Pg, P^, ?2»<p>3°S <p>4« Hvert plan er en 8-bit bredt ganger 64K minne. Hvert sted i hvert plan inneholder 8 informasjonsbiter relatert til 8 korresponderende bildeelementer. Derfor inneholder stedet 0 i bildeelementminnet 12 informasjon relatert til bildeelementer 0,0 t.o.m. 0,7 i fremvisningen. Den første bit i sted 0 hos bildeelementminnet 12 inneholder informasjon relatert til bildeelement 0,0 hos fremvisningen, den andre biten for sted 0 i bildeelementminnet 12 inneholder informasjon relatert til bildeelement 0,1 i fremvisningen, .... For å fremvise informasjonen fra fremvisningsminnet 22, er det nødvendig at informasjonen i fremvisningsminnet 22 korresponderer med posisjonen for sveipen i CRT-monitoren (ikke vist). Ved rasteravsøkings CRT-monitorer, er sveipen generelt en horisontal sveip fra venstre mot høyre, topp til bunn, hvori sveipen starter på et sted 0,0 og beveger seg horisontalt over fremviseren til stedet 0,639. Således må den informasjon som hentes fra fremvisningsminnet 22 for fremvisning korrespondere med plasseringen av sveipen på CRT-monitoren. Således blir sted 0 i fremvisningsminnet 22 hentet som tilsvarer bildeelementene 0,0 t.o.m. 0,7, deretter blir sted 512 i f remvisningsminnet 22 hentet sont tilsvarer bildeelementene 0,8 t.o.m. 0,15, deretter blir sted 1024 hentet inntil stedet 40448 som tilsvarer bildeelement 0,632 t.o.m. 0,639. Den neste linjen i fremvisningen (bildeelement 1,0 t.o.m. 1,639 avsøkes og den korresponderende informasjon hentes fra fremvisningsminnet 22 på sted 1,513, 1025, .... Når linje 447 er fullført, er fremvisningen blitt fullført og avsøkningen startes påny på linje 0. Hullarealet i minnet tilsvarer fremvisningsarealet 448-511. Derfor har stedene 448 t.o.m. 511, 960 t.o.m. 1023, 1472 t.o.m. 1535, ... i fremvisningsminnet 22 ikke noe korresponderende aktivt fremvisningsareal. Hentingen av informasjonen fra frem-

visningsminnet 22 utføres ved hjelp av logikk i rasteravsøks-logikken 20. Ved å tilføye 1 til bit 9 (dvs. til 512 bitposisjonen) i en adresseteller, blir den riktige adresser-ingsplanen generert tilsvarende CRT-strålen ettersom den sveipes over en horisontal linje. Ved å tillate hullarealet i minnet, blir realiseringen med inkrementering av telleren i rasteravsøkslogikken forenklet. Arealet i fremvisningen fra 640 til 1023 korresponderer også med et minnehullareal fra stedene 40960 til 64K (dvs. 65535). Den tilsynelatende ineffektive bruk av minne blir mer enn oppveiet av den forbedrede muligheten til å realisere en adresseringsplan som korresponderer med fremvisningsutformingen.

Selv om et linje for linjeavsøk av fremvisningsarealet er blitt beskrevet, er alternative vertikale avsøkningsteknikker velkjente. I den foretrukne utførelsesform av foreliggende oppfinnelse blir linjesprangavsøk realisert med organiseringen av det nettopp beskrevne fremvisningsminnet 22. Rasteravsøkslogikken realiseres slik at lavere ordens bitposisjonen for telleren for å aksessere fremvisningsminnet 22 vekselvis settes mellom en 1 og en 0 på vekselvis vertikale avsøk, slik det vil bli beskrevet nedenfor.

Det alfagrafiske minnet 14 korresponderer også med en fremvisning hvor der er 640 horisontale elementer og 448 vertikale elementer. Det grafiske minnet 14 består av to minneplan med hvert plan organisert slik at hver 8-bit bitgruppe korresponderer med 8 horisontale elementer ganger 1 vertikalt element. I et første plan, betegnet et punktminne, bestemmer hver bit om bildeelementet er en forgrunns eller bakgrunnsfarge. I et andre plan, betegnet oppførselsminne, bestemmer hvert 8-bit sted oppførselsindeksen for et fullstendig tilhørende sted i punktminnet, og fremvisningsprioriteten mellom bildeelementminnet 12 og det alfagrafiske minnet 14. Av de 8 biter, er en oppførselsindeks 6 biter og en fremvisningsprioritet 2 biter. De 6 biter som represen-terer oppførselsindeksen og 1-bit identifiseringen av hver forgrunns- eller bakgrunnsfarge resulterer i en 7 bit verdi som anvendes som en indeks inn i fargeoppslagsminnet 16. De 2 prioritetsbitene bestemmer prioriteten av bildeelement-fremvisningen med hensyn til den alfagrafiske fremvisning. Prioriteten er ett av tre nivåer som er mer fullstendig beskrevet i de tidligere nevnte henvisninger. Bildeelementminnet 12 lagrer karakteristisk informasjon for hvert bildeelement, nemlig plan 0-2 som inneholder farge-informasjon, plan 3 som inneholder intensitetsinformasjon, og plan 4 som inneholder blinkinformasjon.

Idet det vises til fig. 4 er der vist noe av logikken for videofremvisermonitoren 11 som anvendes for å fremvise den informasjon som er lagret i fremvisningsminnene 22. Rasteravsøkslogikken 20 leser det alfagrafiske minnet 14 og bildeelementminnet 12 på det samme stedet, idet i eksemplet vist i fig. 5 stedet 0 leses. De 8 bitene fra punktminnet 14' lastes inn i et skiftregister 26B og de 8 bitene fra stedet 0 i oppførselsminnet 14'' lastes inn i en lås eller holdekrets 26A. Likeledes blir innholdet hos sted 0 i hvert plan hos bildeelementminnet 12 lastet inn i et korresponderende skiftregister. Således blir de 8 biter i sted 0 fra plan 0 lastet inn i skiftregister SR-0, de 8 bitene fra sted 0 i plan 1 lastet inn i SR-1, ..., og de 8 biter fra sted 0 i plan 4 lastet inn i CR-4. Samtlige skiftregistre forskyves slik at fargeoppslags adressegenereringslogikken 28 behandler den informasjon som er relatert til bildeelement 0,0 fra både bildeelementminnet 12 og punktminnet 14'. Behandlingen utføres til å tilsvare den informasjon som befinner seg i låsen eller holdekretsen 26A. På dette punkt i tid er sveipen hos CRT-monitoren på stedet 0,0 i fremvisningen. Synkronisert av klokkesignalet, beveger fremvisningen seg til den neste posisjon, dvs. bildeelement 0,1 på fremviseren og likeledes blir den informasjon som korresponderer med sted 0,1 forskjøvet inn i fargeoppslags adressegenereringslogikken 28 fra skiftregistrene 30 og skiftregisteret 26B. Påny blir denne informasjon behandlet av fargeoppslags adressegenereringslogikken 28 som definert ved den informasjon som låses i låsen 26A, hvilket er gyldig for de 8 bitene i sted 0. Prosessen fortsetter inntil sveipen på CRT-monitoren har fremvist de 8 bildeelementene i en horisontal linje. Det neste elementet som skal fremvises er sted 0,8 som korresponderer med adressen 512. Rasteravsøkslogikken 20 bevirker en lesning av sted 512 fra traf ikkminnet 14 og bildeelementminnet 12 inn i skiftregisterne og låsen (holdekretsen) og ovennevnte prosess fortsetter inntil hele linjen er fremvist, og fortsetter så som beskrevet ovenfor inntil hele fremvisningsarealet er blitt behandlet for fremvisning.

Idet det vises til fig. 5, er der vist et delvis funksjons-logikk-blokkskjema over rasteravsøkslogikken 20. Tellerne som er vist i fig. 5 er en del av rasteravsøkslogikken 20 som verifiseres av verifiseringsanordningen ifølge foreliggende oppfinnelse og omfatter en del-med-åtte krets 42 for bildeelement klokkesignalet, horisontal adresseteller 44, vertikal adresseteller 46, en oddetall/partallrammeteller 48, en linjesluttdetektor 50, og en rammesluttdetektor 52. Utgangene fra den horisontale adressetelleren 44, den vertikale adressetelleren 46, og oddetall/partallramme-telleren 48 er koplet til fremvisningsminnet 22 for adres-sering av fremvisningsminnet. Utmatningene fra den horisontale adressetelleren 44, den vertikale adressetelleren 46, og oddetalls/liketallsrammetelleren 48 utgjør fremvisningsminneadressen. Utmatningen fra oddetalls/partallsramme-telleren 48 utgjør den minst signifikante bitdelen, de 8-biter utmatet fra den vertikale adressetelleren 46 utgjør de nest minste signifikante biter i minneadressen, og de 7-bitene utmatet fra den horisontale adressetelleren utgjør den mest signifikante bitdelen i fremvisningsminneadressen. Bildeelementene leses fra fremvisningsminnet 22 i grupper av åtte bildeelementer av gangen og lastes inn i skiftregistre og låser (holdekretsen) 26, 30 som beskrevet ovenfor, og det kreves derfor at bildeelement klokkesignalet må deles med åtte når den horisontale adressetelleren 44 skal klokkes. Den horisontale adressetelleren 44 tillates å fortsette å telle under horisontalt tilbakeløp, idet tellingen anvendes til å generere synkroniseringssignaler. Tilbakeløpstellingen for den horisontale adressetelleren 44, ifølge den foretrukne utførelsesform av foreliggende oppfinnelse, er 16 celler som resulterer i en total telling av 768 for hver horisontale linje. Når linjesluttdetektoren 50 bestemmer at den horisontale adressetelleren 44 er ved slutten av en foreliggende avsøkningslinje, vil linjesluttdetektoren 50 gjøre gjeldende et linjesluttsignal tilbake til den horisontale adressetelleren 44 som tilbakestiller tellerne til en verdi av -14. Mens tellerne inkrementeres fra -14 til 0, blir fremviseren slukket og videofremvisermonitoren 11 genererer horisontale synkroniseringssignaler til CRT-monitoren (ikke vist). Også, når linjesluttdetektoren 50 sender linjesluttsignalet, blir den vertikale adressetelleren 46 inkrementert. Videofrem-visermonitorenn 11 danner et linjesprangsystem, hvor to rammer på fremvisningen omfatter en enkelt fullstendig fremvisning. En ramme er samtlige av partalls horisontal-1injer i fremvisningen og den andre rammen er samtlige av oddetalls horisontallinjer i fremvisningen. Under hvert vertikale avsøk hos CRT-monitoren, blir rammene vekslet som et resultat av oddetalls/partallsrammetelleren 48. Den vertikale adressetelleren 46 er lik i operasjon med den horisontale adressetelleren 44, bortsett fra at den vertikale adressetelleren 46 kun inkrementeres ved slutten av hver horisontal avsøkningslinje. Når rammesluttdetektoren 52 avføler at fremvisningen er ved slutten av rammen, blir et rammesluttsignal generert, den vertikale adressetelleren 46 tilbakestilles til -16, og oddetalls/partallsrammetelleren 48 vippes om. Mens den vertikale adressetelleren 46 teller fra tellingen -16 til 0, er CRT-fremviseren slukket og videofrem-visermonitorenn 11 genererer synkroniseringssignalene til CRT-monitoren.

Det som er blitt beskrevet så langt er den normale operasjon for videof remvisermonitoren 11. Idet der vises til fig. 6, er der vist et blokkskjema over en anordning som med videofremvisermonitoren 11 vil gi den direktekoplete verifiseringsfunksjonen. For å tillate den direktekoplete verifisering av videofremvisermonitoren 11, blir rammeslutt-signalet anvendt som et vertikalt tilbakeløps avbruddssignal tilbake til mikroprosessoren i grafikkprosessoren 10. Idet det vises til fig. 2 og 3, når videosveipen har nådd punktet 447,639, er oddetallsrammen fullført og det vertikale tilbakeløpssignalet genereres (punkt 446,639 er det siste punktet for partal1srammen). Ettersom den horisontale adressetelleren 44 og den vertikale adressetelleren 46 fortsetter å telle under tilbakeløp, vil logikken adressere sted 449 i fremvisningsminnene 22 som korresponderer med punktene 449,0 t.o.m. 449,7 (for partallsramme er stedet som skal adresseres og aksesseres sted 448 som tilsvarer punktene 448,0 t.o.m. 448,7). Selv om stedene 448,0-7 og 449,0-7 er i "hull"-arealet hos fremvisningsminnet 22 (dvs. det finnes ikke noe korresponderende aktivt fremvisningsareal for visse steder) blir testdata forlagret i stedene 448 og 449. Når logikken i videofremvisermonitoren 11 er aktiv, vil tellerne i rasteravsøket 20 telle under tilbakeløpsperioden, og stedene i hullarealet blir aksessert.

Idet det vises til fig. 6, vil rammeslutt signal et (eller vertikalt tilbakeløpsavbrudd som er aktivt under åtte bildeelementtidspunkter eller åtte biter) klargjøre et serie-til-parallell skiftregister 39 under en del av tilbakeløps-perioden mens sted 449 adresseres (sted 448 for liketalls-rammen). Adresseinformasjonen som befinner seg på data-linjene fra fargeoppslagsgeneratoren 28 korresponderer med de åtte bitene av adresseinformasjon som genereres av tellerne og skiftregistrene i logikken hos videofremvisningsgeneratoren 11 basert på de testdata som er lagret i sted 449 (sted 448 for liketallsrammetilbakeløpet). En avbruddsrutine i grafikkprosessoren 10 setter tilbakeføringsregisteret 34 opp slik at MTJX 37 sekvensmessig innmater den genererte adresseinformasjonen fra fargeoppslagsadressegeneratoren 28 inn i serie-til-parallell skiftregisteret 39. Når skiftregisteret 39 er fullt, blir nevnte data lest av graf ikkprosessoren 10 og sammenlignes med et forventet resultat. Testdataene som lagres i fremvisningsminnet 22 varieres ved hjelp av grafikkprosessoren 10 til forskjellige mønstre for å sikre at samtlig logikk hos videofremvisningsgeneratoren 11 blir adekvat testet. Ettersom fargeoppslagsminnet er en RAM, kan fargeoppslagsminnet 16 testes ved å lese og skrive inn i nevnte RAM. Tilbakeføringsregisteret 34 anvendes til å verifisere dataveiene fra grafikkprosessoren 10 til videofremvisermonitoren 11. Slik verifisering kan foretas i en frakoplet samt en direktekoplet modus. Således kan samtlig logikk i videofremvisningsgeneratoren 11 verifiseres direktekoplet opp til inngangene til D/A-omformerne 32. Hvis nevnte data som leses fra skiftregisteret 39 ikke inneholder det forventede resultat, kan et feilsignal oppstå, eller et antall nye forsøk kan utføres inntil en fast funksjonsfeil signaleres, idet bestemmelsen av den faste funksjonsfeilen er et konstruksjonsvalg. Med fast funksjonssvikt forstås her det engelske uttrykket (hard failure).

I den foretrukne utførelsesform av foreliggende oppfinnelse er åtte vertikale rammer nødvendige for å verifisere testordadressene som er generert av fargeoppslagsadressegeneratoren 28. Valget med å fange de genererte adresser på den ovenfor beskrevne måte medfører mindre maskinvare og er et spørsmål om konstruksjonsvalg. Således blir eksempelvis i den foretrukne utførelsesform av foreliggende oppfinnelse, under det første tilbakeløp tilbakeføringsregisteret 34 satt opp til å velge bit 0 i utmatningen fra fargeoppslags adressegeneratoren 28, og resultatene lagret i skiftregisteret 39 er for den første bildeelementbit 0, den andre bildeelementbit 0, ..., åttende bildeelementbit 0. For det neste vertikale tilbakeløp, settes tilbakeføringsregisteret opp ved hjelp av grafikkstyreenheten 10 til å lese bit 1, ... inntil det åttende tilbakeløp når bit 7 for samtlige åtte bildeelementer i testordet er lest.

Selv om der er blitt vist hva som ansees som den foretrukne utførelsesform av foreliggende oppfinnelse, vil det forstås at mange endringer og modifikasjoner kan foretas deri uten å avvike fra den vesentlige idé og omfanget ved oppfinnelsen. Det er derfor hensikten i de vedlagte patentkrav å dekke samtlige slike endringer og modifikasjoner som faller innenfor oppfinnelsens sanne omfang.

Claims (1)

1. Fremvisermonitor (11) omfattende: et minne (22) for lagring av fremvisningsinformasjon, avsøkningslogikk (20) som aksesserer minnet på steder som tilsvarer posisjonen for monitorens avsøknlngsstråle, en generator (16, 26, 28, 30, 32) som mottar fremvisnings-inf ormas jon fra minnet og genererer fremvisningsstyreinformasjon, og en styreenhet (10),karakterisert ved at minnet har en aktiv del (HULL) som lagrer testdata, og under vertikale blankeperioder når avsøkningsstrålen hos monitoren omplasseres til starten, avsøkningslogikken aksesserer nevnte testdata, at nevnte testdata er ført gjennom generatoren til et testregister (36), og at innholdet i testregisteret er innrettet til å bli ført til styreenheten (10) for kontrollering mot det forventede resultat for derved å detektere eventuell feilfunksjonering hos fremvisermonitoren.