NO169605B - Tekstil-mykningsmiddelblanding og vaskemiddelblanding omfattende denne - Google Patents

Abstract

Vaskemiddeltorlikelig tekstil-mykningsblanding omfattende en vannløselig kvaternær ammoniumforbindelse, en leire som har en ionebytte-kapasitet på minst 50 mekv/100 g og et eller flere amider, imider og urinstoffderivater i henhold til fire spesifikt definerte formler.En foretrukket gruppe av amider som skal anvendes er slike som har følgende formel:. hvor Ri representerer en Ci-C22 -alkylgruppe og hvor Rog R, uavhengig, representerer hydrogen, Ci-C22 -alkyl, -(CH0)H eller -(CaHsOlxH hvor x har en verdi på 1 til 25, med de forbehold at summen av karbonatomene i to radikaler av Ri, Rog Rer minst 16 og Rog Rikke på samme tid hydrogen. Mer foretrukket er N-stearylstearamid eller N-oleylpalmitamid.I tillegg vedrører oppfinnelsen vaskemiddelblandinger som omfatter disse mykningsmidler.

Description

Fremgangsmåte og innretning for røsting

av fin sulfidisk fIotasjonsmalm.

Røsting av kornet sulfidisk malm etter hvirvelsjikt-prosessen til Badiske Anilin- og Soda-Fabrikk er allerede i lang tid kjent. Herved oppnås ved stor gjennomgang en tilfredsstillende, jevn temperatur i hvirvelsjiktet, hvorved reaksjonsvarmen ved av-rustning av den sulfidiske malm for en overveiende del umiddelbart blir trukket ut av hvirvelsjiktet. Deretter forbinder man røste-

ovnen med en omløpskjele og anordner flere rør til bortføring av varmen i området ved hvirvelsjiktet. Røstegassen passerer så beroligelsessonen som befinner seg derover og går så på kjent måte over i de videre avdelinger av rørsystemet i omløpskjelen. Herved blir det avgitt varme i flere trinn. Røstegassen forlater systemet med ca. 350°C.

Hovedmengden av.det utfelte røstegods blir trukket di-rekte ut av hvirvelsjiktet og bare ca. 30-40% passerer sonen i det ettersjaltede rørsystem som fint støv, hvorved til slutt den rest-erende støvandel blir utfelt i en elektrostatisk gassrenser.

Ved slike metoder har man også foreslått, istedet for kornet kis, å forarbeide finkis og fIotasjonskis, d.v.s. kis med en kornstørrelsesandel på 6o-80% under 1 mm. Mens man ved kornkis kan regne med en temmelig jevn kornstørrelse mellom 1 og 6 mm, er egenskapene til de forskjelligste fin- og fIotasjonskiser meget forskjellig. Ved røstereaksjonen lykkes det å gjennomføre avrøst-ingen tilfredsstillende. Ved finkiser og spesielt ved fIotasjonskiser forskyver imidlertid hvirvelsjiktet, som røstingen foregår i, seg til det deroverliggende beroligelsesrom. Dette forløp gir vel en tilfredsstillende avrøsting, men det blir ikke avfyrt røstegods fra hvirvelsjiktet i røsteovnen mer; tvert imot går hele røstegodset ut av røsteovnen sammen med røstegassen. Det strømmer nå med det samlede frembragte røstegods inn i kjeleavdelingene bak røsteovnen. Dette medfører, på grunn av røstegassens økede støvinnhold, en rekke vanskeligheter som medfører en sterk påkjenning av rørveggene i kjeleavdelingene, og det blir uunngåelig også en sterkere belastning for den derpå sjaltede elektrostatiske gassrenser. Imidlertid syn-ker også hvirvelsjiktets lagringstemperatur umiddelbart ovenfor risten meget sterkt, og det er et vesentlig problem. Temperatur-gradienten mellom rist og<1>ovnsutgangen stiger meget sterkt, og en jevn varmefordeling over hele ovnssystemet er ikke mer garantert. Man kan korrigere disse forholdene i røsteovnen noe, hvis man for-minsker gjennomgangen. I. dette tilfelle virker den innblåste for-brenningsluften som kjølegass, noe som innvirker ugunstig på så vel gjennomgangen som SOg-innholdet i røstegassen.

Disse ulemper^ lar seg nå unngå, idet man oppdeler avfør-ingen av røstereaksjonsvarme i røsteovnen selv og forskyver en del av rørregisteret som er ment for hvirvelsjiktet og anordner det i beroligelsessonen i ovnens øvre del.

Oppfinnelsen,vedrører en fremgangsmåte for røsting av fin sulfidisk fIotasjonsmalm etter hvirvelsjiktmetoden, hvorved avbrannen blir uttatt fullstendig oppad og hvor røstereaksjons-varme tas ut både i og ovenfor hvirvelsjiktet, og fremgangsmåten er kjennetegnet ved at temperaturen i den øvre del av ovnen blir regulert ved bortføring av en del av røstereaksjonsvarmen fra sonen ovenfor hvirvelsjiktet ved hjelp av en separat varmeveksler. Fortrinnsvis blir røstereaksjonsvarmen ifølge et videre trekk ved oppfinnelsen ført bort med omtrent like store deler fra det egentlige hvirvelsjikt over risten og fra sonen ovenfor hvirvelsjiktet. Innretningen til gjennomføring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen har tilsluttet et kjelesystem for bortføring av overskytende røste-reaks jons varme fra røste- eller sjaktovnen og er kjennetegnet ved at omløpskjelens varmebortføringssystem, som er anordnet i røste-ovnen er anbragt med en del av registeret umiddelbart over hvirvel-risten og med en annen del i sonen ovenfor hvirvelsjiktet.

De i sonen ovenfor hvirvelsjiktet anordnede registere,

de såkalte toppregistere bevirker i beroligelsessonen et ekstra varmetap. Dessuten beskytter de rørene i den etterinnsjaltede overheterdel av omløpskjelen mot for høye temperaturer. Derved lykkes det å trekke tilstrekkelig varme ut av røstegassen og å

oppnå normale avrøstingsresultater også ved fIotasjonskis. Den derved oppnådde jevne temperatur over hele ovnstverrsnittet viser ved ovnens utgang en tydelig senkning, som bekrefter at avrøstnings-prosessen er ferdig.

Ved forminskning av kjøleelementene i .ovnens undre del (hvirvelsjiktet) lykkes det å oppnå høyere starttemperatur og dermed lettere innledning av røsteprosessen. Således oppnås overfor risten f.eks. 95<0>°-955° mot temperaturer på 9700-°,8o°C nedenfor topp-registeret. Ved ovnens utgang oppnår gassene 925°-96o°C. Disse temperaturene blir så i den derpå følgende kjeleavdeling senket videre. I alle disse tilfeller blir det fra selve røsteovnen prak-tisk talt ikke tatt ut noe avrøstningsgods. De deretter sjaltede kjeleavdelinger utskiller ca. 15-25% av røstegodset, mens resten blir utskilt i det elektrostatiske gassrenseanlegg.

Denne metoden medfører en spesielt sterk belastning

for rørveggene i kjelen og spesielt pålegges rørsystemene i overhet-eren og fordamperen denne sterke belastning. Disse ulemper blir utelukket, idet man avdekker det øvre rør i denne kjeledelen med beskyttelseslister og siliciumkromstål. Spesielt hensiktsmessig har det vist seg å være en stållegering med følgende sammensetning: Sicromal 10, betegnelse: X 10 Cr Al l8, Materiale nr. 4742 Sammensetning: 0,12 C, 0,8-1,1 Si, 1,0 Mn, 0,8-1,1 Al,

' 17,0-19,0 Cr, resten jern.

Videre kan erosjonen så vel som slitasjen bli gjort mindre, idet man i denne ettersjaltede kjeleavdeling så vidt som mulig forhindrer ukontrollerte strømningsretninger. Dette skjer ved inn-føringen av loddrette lédeplater av sicromal 10-stål på rørbunten som bringer bort varmen,, derved kan slitasjen bli så meget mindre at levetiden for disse rør blir like stor som hvis ovnen var blitt drevet med kornet kis.

I den vedlagte tegning er innretningen ifølge oppfinnelsen kort forklart.<1>

På fig. 1 er, skjematisk gjengitt en røsteovn kombinert med en omløpskjele (La-Mont-kjele) i et loddrett snitt. Herved er selve ovnen, en røste- eller sjaktovn betegnet med" 1, tilførselen av røstegods med 2, tilførselen aV luft med 3> risten i røsteovnen med 4, oppvarmingsregisteret1 overfor risten med 5 og i beroligelsessonen 6 betegnet med 7« Røstegassen forlater sjaktovnen ved 8 og går over i kjeleavdelingen 9 gjennom avdelingene 10 og 11 og derfra etter å ha forlatt temperatursenkningskjelen ved 12 inn i den elektrostatiske gassrenser. Røstegodset blir tatt ut i kjelen ved 13

og også i den elektrostatiske gassrenser.

Fig. 2 viser igjen et snitt gjennom sjakt- eller røste-ovnen vinkelrett på snittplanen i fig. 1. Anordningen av denne kappeformede beskyttelseslisten 14 er likeledes å se i fig. 1.

I fig. 3. er avdeling 9 med rørregisteret 15 vist enda

en gang, hvorved man spesielt godt kan se den listeformede utfor-ming av beskyttelseskappen 14. Dessuten er over rørene og i påkomm-ende tilfelle for rørene i en rekke felles anordnede beskyttelses-plater av sicromal 10-stål, som på fig. 3 er betegnet med l6.

Disse kan strekke seg over hele lengden av rørene. Det er imidlertid nok i mange tilfeller hvis denne flaten bare er anordnet i øvre del av røret og i nedre del av røret. Derved blir de øvre platene ofte utformet som kapper med lange sideflater, som ganske enkelt blir hengt over rørene og over hvilke igjen de kappeformede korro-sjonsfaste beskyttelseslistene av siliciumstål er anbragt.

I fig. 4 °g 5"er disse hjelpeaggregater enda en gang fremstilt alene, hvorved fig. 5 fremstiller et snitt vinkelrett til fig. 4* Beskyttelsesplatene er her betegnet med 16 og på dem ligger de kappeformede beskyttelseslistene 14 av siliciumstål. Overheter- henholdsvis fordamperrørene selv er i fig. 4 synlig i lengdesnitt og i fig. 5 i tverrsnitt. Skottveggene er i fig. 5 betegnet med A-j_ - Ag. I fig. 4 kan man også meget tydelig se den takformede konstruksjon til beskyttelseslistene av siliciumstål.

For øvrig er i fig. 3 anordningen av de nedre stålplatene, som naturligvis må være åpne nedover, betegnet med 17. Det henvises til at hensikten med disse stålplatene er at strømningene av røste-gassene i mellomrommene mellom rørene skal bli holdt mest mulig jevn og lineær, hvorved errosjon på grunn av støvinnholdet i røste-gassene blir vesentlig forminsket. Beskyttelseslisten 14 har frem-for alt som oppgave å forhindre errosjon i den øvre, til dels på tvers forløpende del av overheter- eller fordamperrørene.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte for røsting av fin sulfidisk fIotasjonsmalm etter hvirvelsjiktmetoden, hvorved avbrannen blir uttatt fullstendig oppad, og hvor røstereaksjonsvarme taes ut både i og ovenfor hvirvelsjiktet, karakterisert ved at temperaturen i den øvre del av ovnen blir regulert ved bortføring av en del av røstereaksjonsvarmen fra sonen ovenfor hvirvelsjiktet ved hjelp av en separat varmeveksler.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at røstereaksjonsvarmen blir ført bort med omtrent like store deler fra det egentlige hvirvelsjikt over risten og fra sonen ovenfor hvirvelsjiktet.

3. Innretning til gjennomføring av fremgangsmåten ifølge kravene 1 og 2 med tilsluttet kjelesystem for bortføring av overskytende røstereaksjonsvarme fra røste- eller sjaktovnen, karakterisert ved at omløpskjelens varmebortføringssystem, som er anordnet i røsteovnen (1), er anbragt med en del av registeret (5) umiddelbart over hvirvélristen (4) og med en annen del (7) i sonen (6) ovenfor hvirvelsjiktet.