NO169421B - Absorberende produkt til engangsbruk - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår et absorberende produkt til engangsbruk, såsom en bleie, et sanitetsbind, en inkontinensbeskyttelse, en bandasje eller lignende, av den art som er angitt i innledningen til det etterfølgende selvstendige krav 1.

Hittil har det væskegjennomtrengelige overflatelag på slike gjenstander hovedsaklig vært bygget opp med en fiberholdig materialbane. Det var å foretrekke at en bane av denne type ikke skulle ha noen absorbsjonsevne overfor væske, men bare skulle slippe strømmen av væske gjennom inn i den absorberende kjerne som befant seg på innsiden. Videre skulle det væskegjennomtrengelige overflatelag som utgjør den bane som vender mot bærerens hud når gjenstanden er i bruk, fortrinnsvis være utført myk, glatt og luftig, men allikevel med en tilstrekkelig grad av strekkfasthet.

Betydningen av at det overflatelag på en bleie som er i kontakt med legemet, skal være mykt, luftig og ikke-irriterende for bærerens hud, har man lenge vært klar over, for eksempel fra europeisk patentansøkning 0059498 som omhandler en absorberende gjenstand med et væskegjennomtrengelig overflatelag bestående av et laminat av to forskjellige baner der en er laget av ubundne termoplastfibre og den annen av et fibertekstil eller netting, for eksempel slik at det dannes en bane som tjener til å bære det først-nevnte lag. Termoplastfibrene i det førstnevnte lag er smeltebundet til det annet lag eller bærebanen, fortrinnsvis i et bindingsmønster dannet av kryssende linjer slik at det fremkommer et rutemønster. Formålet med et slikt laminat er å få til et overflatelag som er mykt i berøring med legemet uten hudirriterende virkninger, samtidig med at man bidrar til hurtig gjennomstrømning av kroppsvæske inn i gjenstandens absorberende kjerne.

Strekkfastheten for et ubundet fiberlag vet man imidlertid er overordentlig liten, selv når det er bundet til en bærebane slik tilfellet er i det nevnte tidligere kjente laminat. Risikoen for opprivning eller trevling av fibrene som er knyttet til denne type materialer er klar hvis man ikke, som en forholdsregel, bindingsmønsteret til bærebanen gis en tilstrekkelig tett oppbygning. Jo tettere bindingsmønsteret er, jo stivere og mer ukomfortabelt blir det laminerte overflatelag, samtidig med at det blir mindre gjennom-trengelig for væske, hvorved det blir uegnet for sitt formål.

Håndterings- og transportproblemer som er knyttet til ubundne fiberbaner er ytterligere ulemper når det gjelder fremstil-ling av absorberende gjenstander såsom bleier.

Det er i og for seg kjent å anordne et eller flere materialsjikt mellom det væskegjennomtrengelige overflatesjikt og absorpsjonslegemet ved bleier eller lignende. Eksempel på slike artikler gis i de tyske utlegningsskriftene 27 14 552 resp. 32 44 234 samt EP-søknad 176 305. Videre er det vanlig å forsyne bleier med benelastikk, hvilket kan eksemplifiseres med sistnevnte skrift samt EP-59 015 og SE-utlegningsskrift 453.880. Bleiene i de to sistnevnte skrifter omfatter endog deler av væsketett materiale festet til det væskegjennomtrengelige overflatesjikt for å forhindre endelekkasje ved disse bleier.

Det mest vanlige absorberende materiale som benyttes i absorberende produkter av bleietypen, er såkalt cellulosevatt som består av mange korte fibre som av nærliggende årsaker er vanskelig å holde samlet i en sammenhengende absorberende kjerne. Denne faktor er av særlig viktighet ved mekanisk behandling av fibrene. Ved bruk av en engangsbleie med en absorberende kjerne laget av cellulosevatt, har for eksempel en absorberende kjerne tilbøyelighet til å dele seg opp slik at fibrene i kjernen danner klumper og på denne måte etterlater seg store områder av bleien som er helt tomme for absorberende materiale. Denne uheldige virkning av den lave sammenheng mellom cellulosevattfibrene er i alminnelighet mest merkbar i bleiens skrittparti, det vil se det området av bleien som under bruk skal ligge mellom bærerens ben som er det området der man har de største mekaniske påkjenninger på grunn av bærerens bevegelser. Dette er også det området som mottar størstedelen av den utkommende urin under bleiens bruk. Det faktum at det absorberende materiale har tilbøye-lighet til å briste oftest i dette spesielle området, innebærer en alvorlig ulempe.

For å stabilisere og styrke de absorberende kjerner for å øke deres sammenheng under bruk, går tidligere kjent teknikk ut på å lime de to overflatelag som omslutter den absorberende kjerne direkte til det absorberende materiale. Liming på denne måte kan for eksempel utføres ved sprøyting eller eks-trudering av et tynt nettverklag av varmtsmeltende bindemiddel over den absorberende kjerne eller over overflate-lagene før de bringes sammen.

Ved liming av det væskegjennomtrengelige overflatelag til den absorberende kjerne har man videre en tett kontakt mellom overflatelaget og den absorberende kjerne og øker på denne måte den hastighet hvormed kroppsvæsken kommer inn i den absorberende kjerne siden kroppsvæsken da øyeblikkelig blir oppsuget av det absorberende materiale stort sett uhindret av overflatelaget.

Som et resultat av det tette forhold mellom det væskegjennomtrengelige overflatelag og den absorberende kjerne, vil imidlertid kroppsvæsken som inneholdes i den absorberende kjerne, komme i direkte kontakt, gjennom overflatelaget, med den bleieside som vender mot bærerens legeme, noe som er en meget betydelig ulempe. Resultatet er at bleiens overflatelag vil føles fuktig for bæreren når den absorberende kjerne er gjennomfuktet. I tillegg vil den mer eller mindre intime kontakt mellom det våte overflatelag og bærerens hud hindre dette området i å bli tilstrekkelig ventilert. Den tette tilpasning av den absorberende kjerne til bærerens hud og de dårlige ventilasjonsmuligheter er faktorer som til slutt vil øke risikoen for oppskrubbing og hudirritasjon. På grunn av den fuktighet som hersker på undersiden av bleien etter oppsamling av urin og transpirasjon, vil også huden bli fuktet slik at den blir overordentlig følsom overfor rødhet og irritasjon når den utsettes for mekaniske påkjenninger. Hudirritasjon oppstår lett, særlig som et resultat av oppskrubbing og dårlig ventilasjon i bleier som har elastiske deler for god tetning rundt bærerens lår. De elastiske deler av slike bleier blir i alminnelighet festet på den ene eller annen side av den absorberende kjerne og festes ved liming mellom bleiens overflatelag som er føyet sammen utenfor de langsgående kanter av den absorberende kjerne. For å hindre det absorberende materiale i å tvinge seg ut mellom de to overflatelag, må disse lag være fullstendig sammenlimt, for eksempel ved hjelp av varmesmeltende bindemiddel som beskrevet tidligere. Slik liming vil imidlertid gjøre bleiens kanter forholdsvis stive og derved danne skarpe og oppskrubbende folder i området ved de elastiske deler.

Det har derfor vist seg hittil å være vanskelig å få til et væskegjennomtrengelig overflatelag på absorberende gjenstander med en tilfredsstillende funksjon i alle henseender. De mer eller mindre motstridende krav som stilles til et slikt lag når det gjelder mykhet, glatthet, overflatetørrhet, lufting og styrke, er vanskelig å oppfylle ved bruk av ett og samme materiale slik det fremgår av det som er fremholdt ovenfor. Når det gjelder det væskegjennomtrengelige overflatelag, må dette også festes til den absorberende kjerne for å forsterke denne og for å sørge for tilfredsstillende væsketransport inn i kjernen og kravene til brukerens komfort har det hittil ikke vært mulig å imøtekomme.

Den tidligere nevnte EP-søknad 176.305 viser en absorberende artikkel i overensstemmelse med det innledningsvis nevnte absorberende produkt og som angitt i innledningen til det etterfølgende selvstendige krav 1.

Ved foreliggende oppfinnelse er man imidlertid kommet frem til en absorberende gjenstand til engangsbruk av den art som er omhandlet i innledningen og ved hjelp av hvilken de overfor angitte problemer er løst.

En gjenstand utført i henhold til oppfinnelsen utmerker seg i første rekke ved at linjene i bindingsmønsteret krysser i det minste dé i produktets ene retning anbragte elastiske organer for samvirke med disse, og at det væskegjennomslippende overflatelaget på den bort fra absorpsjonslegemet vendende side oppviser luftfylte kanaler og en myk, bølget flate.

Herved oppnås en overraskende høy grad av mykhet i overflate-materialet. Bindingen i et forholdsvis åpent bindingsmønster har nemlig vist seg å gi materiallaget en romstruktur som foruten en ikke-skrubbende mykhet også gir et luftig overflatelag samtidig med at gjenstandens for anlegg mot brukeren beregnede overflatelag foldes slik på grunn av kombinasjonen av overflatelag og elastiske organer ifølge oppfinnelsen, at det dannes luftfylte kanaler mellom de i overflatelaget inngående to væskegjennomslippende sjikt. Ved anvendelsen av en ifølge oppfinnelsen utført gjenstand kan derved luft-veksling skje inne ved brukerens hud, noe som sammen med gjenstandens myke overflate, vesentlig minsker faren for at den absorberende gjenstand skrubber og irriterer huden. Spesielt merkbart er dette innen området for de i gjenstanden inngående elastiske organer, hvilke ved tidligere kjente absorberende gjenstander ofte har bevirket at brukerens hud er blitt rød og irritert.

I en annen utførelsesform for en gjenstand ifølge oppfinnelsen som er særlig egnet som engangsbleie med det væskegjennomslippende laget og det væskeugjennomtrengelige laget utstrakt utenfor det absorberende legemet, er det nærmest absorpsjonslegemet beliggende væskegjennomslippende materialsjiktet og det væskeugjennomtrengelige laget innbyrdes forbundet omkring bleiens periferi. Videre er de utenfor absorpsjonslegemet beliggende partier av de elastiske organer anbragt mellom det væskeugjennomtrengelige laget og det med dette forbundne væskegjennomslippende materialsjikt, og videre er de øvrige partier av de elastiske organene forbundet bare med det sistnevnte materialsjiktet.

Hvis de. elastiske organer er festet til det innerste væskegjennomtrengelige materialsjikt, ville man lettere få folde-dannelser i det ytre materialsjikt og størrelsen og antallet av disse folder bestemmes av strekket i de elastiske organer og strukturen i bindingsmønsteret mellom de væskegjennomtrengelige materialsjikt. Et åpent bindingsmønster mellom de væskegjennomtrengelige materialsjikt i kombinasjon med de elastiske organer, utgjør således en spesielt fordelaktig løsning på grunn av muligheten for at man da kan få til en hensiktsmessig kontroll med graden av mykhet og luftighet i det materialsjikt som vender mot bærerens hud.

I en fordelaktig utførelsesform av oppfinnelsen er bindingslinjenes innbyrdes avstand fortrinnsvis større enn 10 mm, men mindre enn 30 mm.

I en videre utførelsesform utgjøres det væskegjennomslippelige overflatelaget av et fibermaterialsjikt, en perforert plastfilm samt ytterligere et fibermaterialsjikt, regnet i retning fra absorpsjonslegemet.

Ved bruk av to adskilte materialsj ikt ved oppbygning av det væskegjennomtrengelige overflatelag i stedet for ett, noe som hittil har vært den vanlige metode, oppnår man en rekke ytterligere fordeler i tillegg til de som allerede er nevnt.

For eksempel er risikoen for fukting fra bæreren tilbake fra absorpsjonslegemet nesten fullstendig opphevet. Årsaken er for det første at de dobbelte sjikt vil sørge for mer plass og luft mellom absorpsjonslegemet og bærerens hud og for det annet at materialet i de to sjikt kan velges slik at man tar hensyn til den ideelle kombinasjon av kvaliteter. Det kan for eksempel være mulig å nytte et materiale med en høyere grad av hydrofobisitet i det ytre sjikt enn i det indre sjikt og derved få til en "tilbakeslagsventilvirkning" som resulterer i at den væske som er opptatt i absorpsjonslegemet holdes tilbake.

Ved å velge materiale med et høyt volum pr. vektenhet for det indre væskegjennomtrengelige sjikt, vil dette sjikt få en økt luftighet og høyere væskeisolasjonskapasitet. For bleier med elastiske benmans jetter får man også en høyere grad av polstring over de elastiske tråder, noe som er en fordel.

Disse og andre trekk og fordeler ved en gjenstand utført i henhold til oppfinnelsen vil bli forklart mer i detalj i det følgende under henvisning til en utførelsesform som er vist på tegningene og der: Fig. 1 viser en bleie sett fra siden og utført ifølge oppfinnelsen betraktet fra den side som vender mot bæreren når bleien brukes,

fig. 2 viser bleien som er vist på fig. 1 betraktet fra den side som vender bort fra bæreren når bleien er i bruk,

fig. 1 viser et langsgående snitt gjennom bleien på fig. 2, tatt etter linjen III-III, mens

fig. 4 viser et snitt tatt langs linjen IV-IV gjennom bleien på fig. 2.

Bleien 1, ifølge oppfinnelsen som er vist på tegningen, omfatter et væsketett overflatelag, heretter i tegningsbeskrivelsen benevnt plastfilm 2, som er anbragt på den side av bleien som vender bort fra bæreren under bruk, to væskegjennomtrengelige fibermaterialsjikt, heretter i tegningsbeskrivelsen benevnt fibermaterialbaner 3,4, på den side av bleien som vender mot bæreren under bruk og et absorpsjonslegeme, heretter i tegningsbeskrivelsen benevnt en absorberende kjerne 5, av cellulosevatt innlagt mellom fibermaterialbanene 3,4 og plastlaget 2.

Bleien 1 har videre et bredt, såkalt maveparti 6 som er beregnet til når bleien 1 er i bruk å bli plassert over bærerens mage, et bredt såkalt bakstykke 7 som under bruk av bleien er beregnet på å bli anbragt over bærerens sete såvel som et smalt såkalt skrittparti 8 som ligger mellom magedelen 6 og bakstykket 7 og er beregnet på å bli plassert i skrittområdet mellom bærerens ben når bleien brukes.

Bleien 1 skal under bruk ligge tettende an rundt bærerens mage på samme måte som en bukse og er for dette formål forsynt med båndfliker 9,10 som tjener til å feste bleiens ryggstykke 7 til magepartiet 6.

For å sikre en god tetning rundt bærerens lår, er bleien 1 også forsynt med elastiske organer i form av elastiske tråder 11 - 14 som danner et V-formet mønster med mønsterets topp-punkt liggende ved midtpunktet av midjekanten 15 på magepartiet 6. I bleiens mageparti 6 er de elastiske tråder 11-14 fastlimt mellom den absorberende kjerne 5 og de to væskegjennomtrengelige fibermaterialbaner 3, 4, mens, i bleiens bakstykke 7, de elastiske tråder 11 - 14 strekker seg forbi og langs begge sider av den absorberende kjerne 5, idet de er limt fast mellom den væskegjennomtrengelige plastfilm 2 og de to væskegjennomtrengelige fibermaterialbaner 3, 4.

Fibermaterialbanen 3 som ligger nærmest den absorberende kjerne 5 er limt til denne ved anvendelse av en teknikk ved hjelp av hvilken varmesmeltende bindemiddel ekstruderes over fibermaterialbanen 3 som en tynn film som deretter strekkes ut for å briste og etterlater seg en nettlignende finmasket struktur som på denne måte danner en god forsegling mellom de flater som er limt sammen, uten å blokkere strømmen av fluidum inn i den absorberende kjerne 5. Den indre fibermaterialbane 3 strekker seg langs bleien 1 utenfor den absorberende kjerne 5, der den er limt til deler 16, 17 av den væsketette plastfilm 2, hvilke deler strekker seg utenfor den absorberende kjerne 5. Delene 18 - 21 av de elastiske tråder 11 - 14 som strekker seg forbi den absorberende kjerne 5 er limt mellom plastfilmen 2 og den indre fibermaterialbane 3.

Den limeteknikk som anvendes skaper en tett kontakt og en meget effektiv binding mellom den absorberende kjerne 5 og det indre f ibermaterialbane 3 som er limt fast til denne. Man oppnår dermed den ønskede stabilisering og forsterkning av den absorberende kjerne 5, mot at den brytes opp når bleien er i bruk. Samtidig danner den væsketette film 2 og den indre fibermaterialbane 3 sammen en omhyldning som omgir den absorberende kjerne 5, slik at eventuelt absorbert væske fra kjernen hindres av omhyldningen fra å finne sin vei ut av bleien.

Som best vist på fig. 1 og 3, blir den annen væskegjennomtrengelige fibermaterialbane 4 påført ved hjelp av limstrenger 22 på utsiden av den indre fibermaterialbane 3 som ligger nærmest den absorberende kjerne 5, noe som vil gi bleien en luftig, behagelig og noe bølget struktur, slik at den blir meget myk, men allikevel sterk.

Det forhold at den ytre f ibermaterialbane 4 er limt til den indre bane 3 med forholdsvis spredtliggende limstrenger 22 som også strekker seg over delene 18 - 21 av de elastiske tråder 11 - 14 som finnes ved bleiens sidekanter, gjør også bleiens kant overaskende myk og luftig. I stedet for at det dannes en rekke tynne, skarpe og skrapende folder rundt de elastiske deler, slik tilfellet er ved størstedelen av de vanlige bleier med elastiske benmansjetter, oppviser den kontaktflate som er i anlegg mot legemet på en bleie 1 utført i henhold til oppfinnelsen en boblelignende og meget myk struktur. Med de elastiske tråder 11 - 14 ustrukket eller bare moderat strukket, trekkes benlinningene sammen. Etter liming vil den ytre fibermaterialbane 4 bule ut fra den indre fibermaterialbane 3 mellom limstrenger 22 og fører dermed til dannelsen av luftfylte kanaler mellom de to baner 3 og 4, der luft kan passere til bærerens hud når bleien er i bruk. Kombinasjonen av en myk kontaktflate mot legemet og en god ventilasjon er en faktor som i høy grad reduserer risikoen for oppskraping og andre typer hudirritasjoner når bleien anvendes.

For at de elastiske tråder 11 - 14 skal bringe ytre limte f ibermaterialbaner til å bule som ønsket, må trådene krysses av lims trengene 22. På denne måte vil den limte ytre f ibermaterialbane bli festet til de elastiske tråder 11 - 14 i et antall punkter i avstand fra hverandre. Da sammenlim-ning ved strengene finner sted med de elastiske tråder 11- 14 strukket på forhånd, vil de trekke seg sammen når strekket oppheves og dermed vil avstanden mellom festepunktene til den fastlimte ytre fibermaterialbane avta. Resultatet er at denne bane vil bule ut mellom festepunktene og dermed gi bleien 1 dens ønskede bølgeformede flate.

Forsøk med varierende avstander mellom limstrengene 22 har vist at den beste samvirkning mellom de elastiske tråder 11-14 og limstrengene oppnås når limstrengene står i en avstand fra hverandre på mer enn 10 mm, men mindre enn 13 mm.

For ytterligere å øke mykheten i det væskegjennomtrengelige overflatelag av bleien 1, vil det naturligvis være mulig å benytte en løsere bundet indre materialbane siden det ikke kreves noen særlig styrke for denne. Som materiale i den ytre bane 4 bør man imidlertid velge et tynt, glatt materiale med liten friksjon mot huden og med høy styrke.

For at bleiens 1 væskegjennomtrengelige overflatelag 4 som er i berøring med legemet skal føles tørt av bæreren selv etter absorpsjon av betydelige væskemengder, må i det minste det ytre 4 av de væskegjennomtrengelige fibermaterialbaner 3,4 hindres i å absorbere noen særlig væskemengde og bare tillate strøm av væsken inn i den absorberende kjerne 5. Dette hindrer også vandring av væske i bleiens ytre f ibermaterialbane 4 og dermed lekkasje ut forbi de elastiske tråder 11-14 ved bleiens benmansjetter.

Som materiale for den indre fibermaterialbane 3, har det vist seg hensiktsmessig å benytte "spun laced" fibermateriale eller en kardet, smeltebundet fiberbane med 4 - 10% bundet overflate, der smeltebindingen utføres ved hjelp av kalan-drering eller ved behandling av den kardede fiberbane med varm luft.

Et egnet materiale for den ytre fibermaterialbane 4 vil være et smeltebundet eller spinnebundet fibermateriale med 15-20$ bundet overflate. Materialet i et slikt lag kan være polypropylen, eller blanding av polyetylen og polypropylen.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til utførelseseksemplene som er beskrevet ovenfor, da en rekke modifikasjoner er tenkelige innenfor rammen av patentkravene.

For eksempel er oppfinnelsen ikke begrenset til bruken av to væskegjennomtrengelige fibermaterialbaner, da i visse tilfeller bruk av tre eller flere tilsvarende baner kan være å foretrekke.

Det er ikke nødvendig for de forskjellige fibermaterialbaner å ha like utstrekninger. I visse tilfeller er det for eksempel tilstrekkelig at den indre bane strekker seg over bleiens skrittparti.

Claims (4)

1. Absorberende produkt til engangsbruk, såsom en bleie, et sanitetsbind, en inkontinensbeskyttelse, en bandasje eller lignende, med et væsketett overflatelag (2) og et væskegjennomslippende overflatelag (4,3), og et mellom disse to overflatelag anbragt absorpsjonslegeme (5), samt med elastiske organer (11-14) anbragt i forspent tilstand i produktets tverr- og/eller lengderetning, der det væskegjennomslippende overflatelaget (4,3) er oppbygd av i det minste to separate materialsjikt (4,3) av samme eller for-skjellig materiale hvilke to materialsjikt (3,4) er innbyrdes forbundet med et bindingsmønster bestående av vesentlig parallelle, kontinuerlige eller avbrutte linjer (22), karakterisert ved at linjene i bindings-mønsteret krysser i det minste de i produktets ene retning anbragte elastiske organer (11-14) for samvirke med disse, og at det væskegjennomslippende overflatelaget (4,3) på den bort fra absorpsjonslegemet (5) vendende siden oppviser luftfylte kanaler og en myk, bølget flate.

2. Produkt ifølge krav 1, karakterisert ved at bindingslinjenes (22) innbyrdes avstand er større enn 10 mm, men mindre enn 30 mm.

3. Produkt Ifølge krav 1,karakterisert ved at det i det væskegjennomslippelige overflatelaget (4,3) inngår, i følgende orden fra absorpsjonslegemet (5): et fiber-materialsj ikt , en perforert plastfilm samt ytterligere et fibermaterialsjikt.

4. Produkt ifølge ett eller flere av foregående krav, i form av en for engangsbruk beregnet bleie (1) med det væskegjennomslippende laget (3,4) og det væskeugjennomtrengelige laget (2) utstrakt utenfor det absorberende legemet (5), karakterisert ved at det nærmest absorpsjonslegemet (5) beliggende væskegjennomslippende materialsjiktet (3) og det væskeugjennomtrengelige laget (2) er innbyrdes forbundet omkring bleiens (1) periferi, at utenfor absorpsjonslegemet (5) beliggende partier (18-21) av de elastiske organene (11-14) er anbragt mellom det væskeugjennomtrengelige laget (2) og det med dette forbundne væskegjennomslippende materialsjiktet (3), samt at øvrige partier av de elastiske organene (11-14) er forbundet bare med det sistnevnte materialsjiktet (3).