NO168788B - Stikkobling - Google Patents

Description

Anordning for tekstsetting ved televisjonssending.

Oppfinnelsen vedrdrer anordning for tekstsetting ved televisjonssending, ved hvilken teksten angis ved hjelp av fortrinnsvis lyse bokstaver innen et horisontalt, fortrinnsvis morkt bakgrunnsbånd på billedflaten, ved automatisk innstilling av hoyde så vel som hoydebeliggenhet av båndet, slik at teksten i sin helhet faller innenfor det morke bakgrunnsbåndet.

Det er blitt vanlig at man ved televisjonssendinger når lyden oppebæres på et fremmed sprog, tilforer tekst i den nedre del av billedflaten, hvilken tekst representerer en oversettelse til landets eget sprog. Man har derved vanligvis ikke direkte overfort teksten til den gjengitte originalfilm, f.eks. en spillefilm, men man har avspilt filmen separat ved hjelp av en filmavsoker og man har avsokt teksten separat ved hjelp av en diaavsoker. Med en diaavsoker menes i dette tilfelle en avsoker som avsoker et kort, et blad eller lignende, som kan være gjennomsiktig og ofte er utfort som diapositiv eller dianegativ. Begge signaler som stammer fra de respektive avsokere mikses deretter sammen.

Teksten har som regel vært lys, mens bildene er blitt forutsatt

å være morke. Bildene skulle om denne forutsetning tilfredsstilles, danne en tilfredsstillende bakgrunn for den lyse teksten. Erfaring har imidlertid vist at dette ikke alltid stemmer, men at det kan inntreffe at bilder er lyse på det sted der den lyse teksten tilfores og at kontrastvirkningen svekkes slik at teksten ikke blir synlig eller i et hvert fall blir meget vanskelig lesbar. For å unngå denne ulempe har man foreslått at samtidig som teksten tilfores bildet, forsynes bildet også med et morkt bakgrunnsbånd på hvilket teksten foreligger, og hvilket loper tvers over billedflaten i horisontal retning, fortrinnsvis i billedflatens nedre del.

Det er for oppfinnelsen uvesentlig om det morke bakgrunnsbåndet strekker seg over hele billedflaten i horisontal retning eller om det kun har en lengde som mer eller mindre noyaktig stemmer overens med den skrevne tekstens lengde.

Ved hittil kjente anordninger av den ovenfor angitte art har man manuelt tilfort bakgrunnsbåndet, og man har derved forsokt å inn-passe bakgrunnsbåndets hoyde såvel som dets beliggenhet i hoyden slik at det eksakt skal tilsvare teksten. Dette innebærer imidlertid at hver gang tekst og bakgrunnsbånd tilfores billedflaten, må en umiddelbar kontroll iverksettes på grunn av at det kan inntreffe at bakgrunnsbåndet og teksten ikke stemmer overens med hverandre, og man har da måttet manuelt justere bakgrunnsbåndets beliggenhet i hoyden og eventuelt også bakgrunnsbåndets hoyde. Dette juster-ingsarbeid må da finne sted under den pågående sending, og jus-teringsarbeidet har forstyrret bildet for tilskuerne. En ennu storre ulempe kan imidlertid inntreffe i det tilfelle at teksten som vanligvis tilfores på særskilte kort, hvilke innfores i tekst-diaavsokerens avsokningsområde, ved skrivningen av teksten er blitt skråttstilt. En slik skråstilling av teksten kan forekomme, og ofte settes teksten så kort tid for gjengivelsen, eksempelvis ved aktuell reportasje og lignende, at man ikke har mulighet og tid til å skrive om teksten dersom den skulle vise seg å være skråttstilt. En slik skråstilling av teksten betyr at enten den nedre del av tekstens begynnelse eller slutt vil ligge nedenfor det morke bakgrunnsbåndet, eller den ovre del av tekstens begynnelse eller slutt vil komme til å ligge over det morke bakgrunnsbåndet. Også dette virker forstyrrende.

Foreliggende oppfinnelse vedrorer en anordning for eliminering

av de ovenfor angitte ulemper derved at det morke bakgrunnsbåndet såvel i hoyde som i beliggenhet i hoyden helt automatisk innstill-es på en slik måte at teksten stadig faller innenfor dette morke bakgrunnsbåndet. Ifolge en særskilt fordelaktig utforelsesform av oppfinnelsen er anordningen dessuten slik at ovenfor det hoyeste punktet på teksten foreligger det et smalt stykke av bakgrunnsbåndet like såvel som det foreligger et smalt stykke av bakgrunnsbåndet også under den laveste delen av teksten slik at teksten helt omsluttes av den morke flaten som utgjores av bakgrunnsbåndet .

Oppfinnelsen tar også hensyn til den mulighet at teksten kan være oppdelt på mer enn en linje. Normalt forekommer det imidlertid sjel-den eller aldri innen televisjonsteknikken slik innlagt tekst på mer enn to linjer. Grunnen til dette er at teksten må ha en viss hoyde for å være vel synlig. Videre må det mellom linjene forefinnes en rimelig avstand for at ikke linjene skal smelte sammen. Det er nemlig ikke onskelig at man har linjene' så nær hverandre at begge morke bakgrunnsbånd som representerer to forskjellige tekstlinjer, sammensmelter, for herved går alt for mye av det bilde tapt som man vil gjengi. Av denne grunn pleier man stadig mellom linjene å ha et mellomrom som er i størrelsesorden av samme bredde som det morke bakgrunnsbåndet. Med denne anordning ville tre morke bånd med hver sin tekstlinje dekke alt for meget av det bilde som skal gjengis samtidig med teksten til at en slik teksting skulle kunne tillates.

Selvfølgelig forekommer tekst uten bilde, og denne kan da gå over et vilkårlig antall linjer, men sistnevnte art av teksting er ikke noe som berores av den foreliggende oppfinnelse.

Ifolge oppfinnelsen er ledningen fra tekstdiaavsokeren tilsluttet et organ som ad elektronisk vei iakttar på hvilken billedlinje teksten innkommer. Dette organ er med sin utgående ledning tilkoblet et telleverk, fortrinnsvis et digitaltelleverk, hvilket teller opp et antall linjer som ligger i samme størrelsesorden som linjeantallet i delbildet. Når dette opptelte linjeantall i lopet av nærmest følgende eller et nær etterfølgende bilde er fullstendig opptelt, sendes en puls til en utslukningsforsterker hvilken slukker ut det egentlige bilde for å gi plass til det morke bakgrunnsbåndet. Videre er anordnet en teksthoydeavfoler som startes av telleverket og måler hvor hc<i>y teksten er. Denne teksthoydeavfoler er også forbundet med en billedutslukker slik at den til billedutslukkeren avgir en utlosningspuls for forhindring av at det morke bakgrunnsbåndet gjengis med ytterligere bredde utover den som angis av teksthoydeavfoleren.

Oppfinnelsen skal nedenfor nærmere beskrives under henvisning til den vedlagte tegning i hvilken Fig. 1 gjengir en televisjonsmottakers billedflate med tekst og morkt bakgrunnsbånd mens Fig. 2 viser et blokkdiagram over en anordning ifolge den foreliggende oppfinnelse.

Ved anordningen ifolge fig. 1, betegner 10 det gjengitte billed-felt i hvis nedre kant et morkt bakgrunnsbånd 11 gjengis, hvilket med lyse bokstaver bærer den foreliggende tekst. Denne tekst kan bestå av flere ord i rekke etter hverandre, og som eksempel på dette er valgt uttrykket "TEXT TEXT TEXT TEXT". Det bilde som samtidig gjengis, er ikke fremstilt i fig. 1.

Oppfinnelsen er uavhengig av det televisjonssystem som anvendes, og særlig er det uavhengig av linjeantallet. Oppfinnelsen skal nedenfor beskrives under henvisning til et televisjonssystem hvilket anvender 625 linjer, målt i vertikal retning, men det er åpenbart at oppfinnelsen ikke skal oppfattes å være begrenset til dette system eller med hensyn til andre detaljer, men at mange modifikasjoner kan forekomme innen oppfinnelsens ramme, særlig med hensyn på det faktum at forskjellige televisjonssystemer anvender forskjellige linjeantall, at teksten kan ha forskjellig bredde, at det morke felt som foreligger ovenfor tekstens overste punkt resp. under tekstens nederste punkt kan være av forskjellig bredde o.s.v.

I fig. 1 er bokstavhoyden angitt med 15, mens det sammenhengende morke båndets hoyde ovenfor bokstavenes hoyeste punkt er betegnet 13, og det sammenhengende morke båndets hoyde under bokstavenes laveste punkt er betegnet 14. Den totale hoyden på det morke bakgrunnsbåndet blir således summen av de bredder som i fig. 1 betegnes med 13, 14 og 15.

Anordningen for tilveiebringelse av dette morke bakgrunnsbånd gjengis i fig. 2. Det forutsettes at de elektriske pulsene fra tekstdiaavsokeren kommer inn over ledningen 16. De tilfores da en delbildesperre 17 hvilken så snart pulse r som indikerer en tekst, foreligger i ledningen 16, frembringer en puls for start av digitaltelleverket. Ledningen til digitaltelleverket går over ledningsdelen 18, ledningsdelen 19, ledningsdelen 20, kontakten 21 og ledningsdelen 22. Kontakten 21 inngår i en vekselkontakt hvis ene kontaktpunkt således betegnes 21, og hvis andre kontaktpunkt hvis funksjon nærmere skal beskrives nedenfor, betegnes 38. Digitaltelleverket er i dette tilfelle betegnet 23. Digitaltelleverket 23 er slik utfort at det teller det totale linjeantall, d.v.s. det totale antall horisontaldrivpulser, i bildet minus det linjeantall eller horisontaldrivpulsantall som representeres av bredden 13 i fig. 1.

Som eksempel kan antas at det totale linjeantallet er 625 slik

at et delbilde inneholder 312, 5 linjer, samt' at bredden på stri-pen 13 i fig. 1 representeres av vekselvis to og tre linjer. I dette tilfelle vil således digitaltelleverket telle 310 linjer.

Etter at digitaltelleverket på denne måte er startet, beveger

den effektive gjengivelseslinjen seg fra overkanten på teksten, d.v.s. begrensningslinjen mellom begge delbåndene 13 og 15 i fig. 1, helt til bildets nedre kant, hvoretter linjegjengivelsen igjen begynner med neste delbilde fra den ovre kant på billedflaten. Folgelig vil digitaltelleverket, når det igjen kommer til den ovre kant på delbåndet 13, ha tellet opp 310 linjer fra idet linjen passerte overkanten på båndet 15 inntil den etter å ha vendt ved bildets nedre kant og på nytt ha begynt å gjengis ved bildets ovre kant, kommer frem til den ovre kant på delbåndet 13.

I dette oyeblikk frembringer digitaltelleverket 23 en puls som overfores gjennom lederen 24, en teksthoydeavfoler 25 hvis arbeidsmåte nærmere skal beskrives nedenfor, samt ledningen 26 til billedutslukkeren i televisjonssenderen. Også arbeidsmåten til denne billedutslukkeren skal nærmere beskrives nedenfor, men det skal bemerkes at når pulsen fra digitaltelleverket 23 over den beskrevne vei 24, 25 og 26 tilfores billedutslukkeren 27, dannes umiddelbart det morke bakgrunnsbåndet 13-15-14.

Hoyden på dette morke bånd skal nu også bestemmes slik at den tilsvarer summen av de tre delbåndhoydene 13, 15 og 14. Det er åpenbart at så lenge tekstpulser kommer inn over ledningen 16, etter at en puls er overfort fra delbildesperren 17 gjennom ledningene 18, 19 og 20, kontakten 21 og ledningen 22 til digitaltelleverket 23, og dette har tellet opp det fulle antall linjer og sendt en startpuls over ledningen 24 til teksthoydeavfoleren 25, skal denne kontinuerlig befinne seg i funksjon. Teksthoyde-avfbleren 25 består av et digitaltelleverk, hvilket imidlertid kun teller et lite antall linjer.

Hver puls som fra digitaltelleverket 23 over ledningen 24 tilfores teksthoydeavfoleren 25, antas derfor å lede til at denne teller linjer. I den tid i lopet av hvilken denne telling skjer, holder billedutslukkeren 27 på en måte som skal beskrives nærmere nedenfor, det morke bakgrunnsbåndet bestående tvers over billedflaten. Når ytterligere tekstpulser ikke lenger forekommer, teller digitaltelleverket 25 opp sitt fulle antall linjer, hvoretter billedutslukkeren 27 over ledningen 26 stanser dannelsen av bakgrunnsbåndet.

Så lenge tekst foreligger, overfores tekstpulser også over ledningen 16, delbildesperren 17 og ledningene 18, 19 og 33 til teksthoydeavfoleren 25. I lopet av hele denne tiden vil, etter at pulsen er begynt å innkomme over ledningen 16, spenning tilfores billedutslukkeren 27 over ledningen 26, og denne spenning forblir således kontinuerlig. Men også etter at teksten ikke . lenger foranlediger noen pulser over ledningen 16, forblir spenn-ingen på ledningen 26 til billedutslukkeren 27 i så lang tid som medgår for at teksthoydeavfoleren 25 skal rekke å telle opp det sist påbegynte antall fire linjer. Herved oppnår man således at et smalt bånd 14, se fig. 1, vil bestå også etter at underkanten av teksten er passert.

Det skulle fremgå av det ovenfor stående at den nu beskrevne arbeidsmåte kontinuerlig gjentas for hvert delbilde. Om f.eks. billedantallet er 50 delbilder pr. sekund, vil digitaltelleverket 23 startes for hvert delbilde, d.v.s. 50 ganger i lopet av ett sekund. Det vil telle opp 310 linjer, og det vil overfore en puls til teksthoydeavfoleren 25 som igjen på en måte, som skal beskrives nærmere nedenfor, over ledningen 26 tilforer forspenning til billedutslukkeren 27 for frembringelse av det morke bakgrunnsbåndet .Teksthoydeavfoleren 25 avslutter deretter sin funksjon ved fullt å telle opp et påbegynt antall fire linjer. Den tid i lopet av hvilken det morke bakgrunnsbåndet for opptakelse av teksten foreligger, vil således utelukkende være avhengig av den tid i lopet av hvilken tekstpulser overfores over ledningen 16.

De over ledningen 16 tilforte pulsene som angir teksten, overfores over ledningen 28 til en tekstmikser som er slik anordnet at de foreliggende tekstpulsene frembringer den onskede hvite tekst på det morke bånd som igjen er frembragt av billedutslukkeren 27.

Billedutslukkeren 27 fungerer på en slik måte at en forspenning ad elektronisk vei tilfores et organ i den kjede av forsterkere som inngår i senderanlegget, og denne forspenning er derved slik at et elektronror, en transistor eller lignende overforingsorgan styres i sperreretning. Som et eksempel kan antas at man anvender et televisjonssystem ved hvilket et helt hvitt bilde fremkommer ved en spenning av + 1 volt, mens et helt morkt bilde oppnås med en spenning av 0 volt. Billedgjengivningsfrekvensen innen hver særskilt linje vil derfor komme til på en eller annen måte å pend-le mellom O-voltsverdien og 1-voltsverdien. For å forhindre at det overhodet overfores et bilde, kan man da tilfore en forspenning i serie med denne billedspenning, og forspenningen skal være så sterk negativ at ikke en gang ved den hoyest forekommende billedspenning summen av forspenning og billedspenning overstiger 0 volt ved hvilken spenning et morkt bilde oppnås. I det valgte eksempel i hvilket bildene pendler mellom 0 volt hvilket representerer et helt morkt bilde, og 1 volt hvilket representerer et helt lyst bilde, kan eksempelvis forspenningen være -3 volt. Det er således denne forspenning som overfores gjennom lederen 26 til billedutslukkeren 27. Billedutslukkeren 27 får billedspenningen over ledningen 30, og den avgir således billedspenning med pålagt ut-slukning over ledningen 31, hvilken går til de ovrige deler i senderanlegget hvilket er av konvensjonell art og hvilke således ikke danner noen del av den foreliggende oppfinnelse. I en vilkårlig del 32 av denne forsterker påfores deretter fra forsterkeren 29 den spenning som representerer teksten, slik at teksten påfores billedflaten innen det området der det morke bakgrunnsbåndet er tilveiebragt av billedutslukkeren.

Det skal bemerkes at teksthoydeavfoleren inneholder et telleverk for hvilket man i det viste utforelseseksempel forutsatte kontinuerlig telling linjer så lenge overhode tekstpulser innkom over lederen 16, samt deretter å telle ytterligere fire linjer.

Markering av at tekstpulser bestandig forekommer i ledning 16, får teksthoydeavfoleren således fra ledningen 19 over avgreningen 33.

Det kan nu inntreffe at teksten omfatter to forskjellige linjer, og det er da viktig at tellingen mellom disse linjer skjer på riktig måte. Innkoblingen av tekstpulsene over ledningen 16 skjer nemlig ikke synkronisert med billedfrekvensen, og folgelig kan det inntreffe at tekstpulsene over ledningen 16 innkommer ved et tilfelle da den for tilfellet gjengitte linje kan befinne seg mellom begge tekstlinjene. I dette tilfelle ville den nedre tekstlinjen forst startet i digitaltelleverket 23, og deretter ville denne tekstlinje komme inn på et feilaktig sted, hvoretter det blir et sporsmål om rene tilfeldigheter hvor den andre tekstlinjen kommer inn. Den tilsiktede, innbyrdes orientering av tekstlinjene ville i dette tilfelle derfor ikke inntre.

Det er på grunn av dette nodvendig at man innforer en synkroniser-ing mellom tekstpulsene over ledningen 16 og billedfrekvensen slik at delbildesperren 17 ikke kan overfore pulser videre til digitaltelleverket 23 og teksthoydeavfoleren 25 med mindre et gitt synkroniseringsforhold forekommer mellom billedfrekvensen og tekstfrekvensen på ledningen 16. Av den grunn er en leder 34 anordnet hvilken til delbildesperren 17 overforer en vertikaldrivpuls for hver gang linjevekslingen passerer bildets underkant. Vertikaldrivpulsene over ledningen 34 er således synkrone med billedfrekvensen. Forst etter at en slik vertikaldrivpuls er overfort i et gitt tilfelle etter at tekstpulser er innkommet over ledningen 16, utgår et signal over ledningen 18 for videre distri-busjon dels til digitaltelleverket 23, dels også til teksthoydeavfoleren 25.

Herved sikrer man således at den forste markering som finner sted over lederen 18, i et tilfelle når man har to tekstlinjer, foranlediges av overkanten på den ovre tekstlinje, og ikke av den ovre kant på den nedre tekstlinje eller på noen annen del av teksten.

For de tilfelle at det forekommer to tekstlinjer må det finne

sted en markering slik at det også dannes to morke bakgrunnsbånd. Dette skjer derved at man anordner en særskilt linjeteller 35. Denne linjeteller er slik utfort at når det over ledningene 19 og 23 markeres at tekst foreligger, sperrer linjetelleren den utgående ledning i en tid som er bestemt av den totale bredden på båndene 13, 15 og 14 samt i tillegg dertil et antall linjer om-trent tilsvarende halve den frie avstand mellom de to tekstlinjene.

Linjetelleren 35 gir derved over ledningen 36 en puls til en omkobler 37. Omkobleren 37 hvilken i virkeligheten fortrinnsvis bor være rent elektronisk, er på figuren for forenkling av forholdene vist som om den besto av et relé, hvilket styrer kontaktene 21 resp. 38. Etterat det forste pulstoget dels over ledningene 18, 19 og 20 og kontakten 21 samt ledningen 22 er tilfort digitaltelleverket 23, dels også over ledningen 19 er tilfort linjetelleren 35, vil denne således komme til å sende en puls over lederen 36 til omkobleren 37, og når neste tekstlinje innkommer, vil omkobleren 37 ha brudt kontakten 21 og i stedet sluttet kontakten 38. Pulssekvensen fra delbildesperren 17 vil da ledes over lederen 18, ledningen 19 og ledningen 20 samt videre over kontakten 38 og ledningen 39 til et andre digitaltelleverk 40. Den utgående ledningen 41 fra digitaltelleverket 40 er også fort til teksthoydeavfoleren 25, hvilken således er felles for begge digitaltelleverkene 23 og 40.

I det antatte tilfelle av to forekommende tekstlinjer blir derfor arbeidstrinnfolgen denne: Når tekstmarkering fra den ovre tekstlinjen innkommer på lederen 16, sendes umiddelbart deretter en puls via delbildesperren 17 og ledningen 18, 19 og 20, kontakten 21 og ledningen 22 til digitaltelleverket 23. Samtidig utgår et pulstog over ledningen 181 til linjetelleren, og da dette av den forste tekstlinjen foranledig-ede pulstog opphorer, brytes kontakten 21 og sluttes kontakten 38. Når neste pulstog kommer inn over lederen 16, foranlediget av den andre tekstlinjen, sender delbildesperren 17 på samme måte ut en startpuls til telleverket, men denne dirigeres til digitaltelleverket 40. Når dette pulstog opphorer, omstilles omkobleren 37 på nytt slik at kontakten 38 brytes og kontakten 21 sluttes. Begge digitaltelleverkene 23 og 40 arbeider nå, og mellom dem foreligger en forskjell, svarende til antallet billedlinjer mellom den ovre kant på forste tekstlinje og den ovre kant på den andre tekstlinje. Folgelig rekker digitaltelleverket 23 forst å telle ppp 310 linjer, og forst nå utgår en puls over ledningen

• 24 til teksthoydeavfoleren 25 som straks starter en stadig gjen-tatt opptelling av pulser svarende til antall billedlinjer. I

lopet av dette forlop, foranlediget av den ovre tekstlinje, fort-setter opptellingen av linjepulser i lopet av hele tiden for den ovre tekstlinjens pulstog og deretter til den ytterligere påbegynte opptelling av et antall på fire linjer er blitt avsluttet. Forst heretter blir digitaltelleverket 40 ferdig med sin opptelling av 310 pulser, og da sendes på nytt en startpuls til teksthoydeavfoleren som straks begynner å telle opp billedlinjer på nytt. Innen disse billedlinjer er fullstendig blitt opptelt, starter det pulstog over ledningen 16, som foranlediges av den andre tekstlinjen, og teksthoydeavfoleren gjentar for den andre tekstlinjens vedkommende den ovenfor beskrevne funksjon.

I lopet av tiden for det forste delbilde markeres teksten hvit uten morkt bånd på grunn av tekstoverforingen over ledningen 28. Denne tilstand varer dog kun i lopet av 1/50 sekund, fordi det forste delbilde har startet digitaltelleverkene 23 og 40, og disse tilveiebringer at fra og med det andre delbilde dannes de morke bånd.

Mens på denne måte de morke bånd dannes i lopet av det andre delbilde, innkommer nye pulstog over ledningen 16, hvilke sikrer at de morke bånd også består under det tredje delbilde o.s.v. Ved underkanten av bildet tilbakestilles for hvert delbilde linjetelleren 35 over ledningen 34 til sin opprinnelige stilling i hvilken kontakten 21 er sluttet.

Folgen blir at hvis teksten kun inneholder en linje, vil kontakten stadig være sluttet, men hvis teksten skulle inneholde to linjer, så vil kontakten 21 være sluttet helt fra bildets overkant til overkanten på den forste tekstlinje slik at digitaltelleverket 23 startes. Ved overgang til den andre tekstlinjen vil omkobleren 37 bli omstilt, og digitaltelleverket 40 vil bli startet slik at også dette digitaltelleverk teller opp 310 linjer. Begynnelses-stadiet for begge digitaltelleverkene 23 og 40 er imidlertid forskjellig, og folgelig vil også teksthoydeavfoleren som er felles, starte ved forskjellige tilfelle enten over digitaltelleverket 23 for den forste linjen og lederen 24, eller over digitaltelleverket 40 for den andre tekstlinjen og ledningen 41.

Det fremgår således av det ovenstående at man med den nu beskrev-

ne anordning oppnår at et morkt bånd dannes for hver tekstlinje.

Teksten kan bestå av kun en linje, men den kan også bestå av to

linjer. I hvert tilfelle startes det morke båndet litt for teks-

ten begynner i hvert bånd, representert av avstanden 13 i fig. 1,

hvilken i det angitte eksempel har den samme bredde som tre lin-

jer. Likeså kommer den nedre kant på teksten i hver tekstlinje til å ligge litt ovenfor den nedre kant på det morke båndet, re-

presentert av delbåndet 14 i fig. 1.

Hvis tekstlinjene ved trykningen på tekstdiapositivet står full-

komment horisontalt og hvis tekstdiapositivene innsettes i tekst-

diaavsokeren i helt korrekt stilling og hvis samtlige bokstaver i teksten har identisk samme hoyde så vel som identisk samme hoydestilling på tekstdiapositivet, kan man selvfolgelig oppnå

et fullgodt resultat med den i innledningen nevnte manuelle re-

gulering. Derimot forringes dette resultat hvis på grunn av et eller annet teksten på tekstdiapositivet skulle ha blitt skrevet i en mer eller mindre skrå stilling eller tekstdiapositivet skulle ha blitt innsatt i tekstdiaavsokeren i en mer eller mindre skrå stilling, eller hvis bokstavene skulle ha forskjellig hoyde.

Dette kan den manuelle reguleringsanordning som er kjent, ikke

ta noe hensyn til, men med den foreliggende anordning tas det fullt hensyn til forekomsten av slike uregelmessigheter i tekst-

ingen. Hele innstillingen av de morke bånd for teksten skjer så-

ledes helt automatisk og på en slik måte at teksten i sin helhet kommer til å ligge innenfor det morke bånd.

I fig. 1 er båndet 11 vist lyst og teksten 12 mork, dette ute-

lukkende for tydelighets skyld. I virkeligheten er selvfolgelig båndet 11 morkt og teksten 12 lys som ovenfor nevnt.

Claims (9)

1. Anordning for tekstsetting ved televisjonssending, ved hvilken teksten angis ved hjelp av fortrinnsvis lyse bokstaver (12) innen et horisontalt, fortrinnsvis morkt bakgrunnsbånd (11) på billedflaten, ved automatisk innstilling av hoyde så vel som hoydebe-

liggenhet av båndet (11), slik at teksten (12) i sin helhet faller innenfor det morke bakgrunnsbåndet (11), karakterisert ved at ledningen (16) fra en tekstdiaavsoker er tilkoblet et organ (17) som ad elektronisk vei registrerer ved hvilken billedlinje tekstdannende pulser innkommer, og at dette organ (17) med sin utgående ledning (18, 19, 20, 21, 22 resp. 18, 19, 20, 38, 40) er tilkoblet et telleverk (23, 40), fortrinnsvis et digitaltelleverk, hvilket teller opp et antall (310) linjer i samme stør-relsesorden som linjeantallet (312 a 313) i delbildet, og når dette opptelte linjeantall (310) i lopet av det folgende eller nærmest påfolgende bilde er fullstendig opptelt, sender en puls over ledningen (26) til en billedutslukker (27), hvilken slukker det egentlige bilde for å gi plass for det morke bakgrunnsbåndet (11), og det dessuten er anordnet en teksthoydeavfoler (25) som startes av telleverket (23, 40) og måler hvor hby teksten (12) er, hvilken teksthoydeavfoler (25) også er forbundet med billedutslukkeren (27) slik at den til billedutslukkeren (27) avgir en utlosningspuls for forhindring av at det morke bakgrunnsbåndet (11) gjengis med ytterligere bredde ut over den (13 + 15 + 14) som angis av teksthoydeavfoleren (25).

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at telleverket (23, 40) er anordnet for opptelling av et antall billedlinjer (310) hvilket kun ubetydelig understiger linjeantallet (312 a 313) i delbildet med det formål at derved et delbånd (13) skal foreligge ovenfor de hoyest beliggende del-ene av teksten (12).

3. Anordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at teksthoydeavfoleren er anordnet for kontinuerlig suksessivt å opptelle billedlinjer, å påbegynne denne opptelling så lenge tekstdannende pulser innkommer over ledningen (16) fra tekstdiaavsokeren og etter avslutning av den siste se-kvensen av disse linjer å avgi pulsen til billedutslukkeren (27) for avbryting av dennes dannelse av det morke bakgrunnsbåndet (11).

4. Anordning som angitt i kravene 2 og 3, karakterisert ved at et antall billedlinjer (4) er anordnet for etter pågående tekstsending å opptelles av teksthoydeavfoleren (25), hvilket antall billedlinjer er kun ubetydelig storre enn forskjellen mellom linjeantallet (312 a 313) i delbildet og det av telleverket opptellede linjeantall (310).

5. Anordning som angitt i noen av de foregående krav, karakterisert ved at det organ (17) som ad elektronisk vei iakttar ved hvilken billedlinje tekst innkommer, er utfort som en delbildesperre hvis utgangskrets dels er tilkoblet telleverket (23, 40) for starting av det samme når tekst innkommer over ledningen (16) fra tekstdiaavsokeren, dels også er tilkoblet teksthoydeavfoleren (25) for stopping av dennes funksjon etter full-fort opptelling av den i teksthoydeavfoleren (25) opptelte sekvens av billedlinjer etter at de tekstdannende pulsene over ledningen (16) fra tekstdiaavsokeren opphorer.

6. Anordning som angitt i noen av de foregående krav, karakterisert ved at flere, fortrinnsvis to telleverk (23, 40) forefinnes, hvert beregnet for en tekstlinje i samband med en omkobler (37) for suksessiv omkobling av de til telleverkene for-lopne ledningene (18, 19, 20) slik at den forste tekstlinjen alltid tilfores et forste telleverk (23), den andre tekstlinjen et andre telleverk (40) o.s.v.

7. Anordning som angitt i krav 6, karakterisert ved at en felles teksthoydeavfoler (25) er tilordnet de forskjellige nevnte telleverk (23, 40).

8. Anordning som angitt i krav 5, karakterisert ved at en linjeteller (35) er tilkoblet utgangssiden av delbildesperren (17), hvilken linjeteller (35) er anordnet for å danne en enhetlig puls for hver forekommende linje og for å overfore de fra linjetelleren (35) utgående pulser til omkobleren (37) for omkobling av det utgående signal fra delbildesperren (17) til de forskjellige nevnte telleverk (23, 40).

9. Anordning som angitt i noen av de foregående krav, karakterisert ved at delbildesperren (17) og/eller linjetelleren (35) er styrt fra en leder (34) hvilken avgir en puls for hvert bilde slik at delbildesperren (17) resp. linjetelleren (35) nullstilles ved oppståelse av hvert nytt bilde.