NO165940B - Fremg. til omkasting og gjenopprettelse av et nyttesignali en videosignallinje, samt anordninger til utfoerelse av fremg. og et system hvor slike anordninger kommer til anv.for overfoering eller kringkasting av fjernsynsbilder. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte til omkasting og gjenopprettelse av et videosignal i en samplet videosignallinje i henhold til innledningen av krav 1, anordninger til utførelse av fremgangsmåten i henhold til innledningen av henholdsvis krav 7 og 8, samt et system hvor disse anordninger kommer til anvendelse, for overforing eller kringkasting av fjernsynssig-naler, i henhold til innledningen av krav 9.

Det skal minnes om at omkastede fjernsynssendinger er bestemt for brukere som er utstyrt med passende gjenopprettelsesanordninger som setter dem i stand til å få tydelige bilder på mottagerskjermen, mens de bilder som fås på andre brukeres mottagerskjermer, er ugjenkjennelige og vanskelige for ikke å si pinefulle å betrakte. De omkastede signaler kan fares på en hvilken som helst overføringsvei, hvis gjeldende standarder de må overholde uansett om det dreier seg om fjernover-føring langs jordoverflaten, over kabler eller via satelitt-nett.

I praksis fås en god tilsløring med kombinasjon av flere omkastingsformer. På teknikkens nåværende stadium er der kjent tre slike typer.

En første omkastingstype gjør bruk av inversjoner i modulasjonspolaritet. I så måte kan man henvise til de metoder som er beskrevet i patentskriftene FR-A 2 330 236, DE-A 1 907 580, FR-A 1 034 776, US-A 2 972 009 og DE-A 1 254 676.

Annen og tredje omkastingstype gjor bruk av posisjons-forskyvninger i den informasjon som føres av en fjernsynsbilde-linje, i forhold til synksignalene. Disse forskyv-

ninger gjelder enten hele informasjonen i linjen for å bevirke en enkel forsinkelse, eller deler av linjen for å bevirke sirkulære forskyvningseffekter.

De enkle forsinkelseseffekter som inngår i den annen omkastingsmetode, gjør det vanskelig, for ikke å si pinefullt å skulle oppfatte sendingen, men alene sikrer de ikke hemmeligholdelse av budskapet. Dette skyldes det forhold at standardene for overføring av fjernsynbiIder ikke tillater betydelige forskyvninger mellom synkinformasjonen og billed-

informasjonen uten at den sistnevnte blir skåret bort over en lengde lik maksimal forskyvning. Enkle forskyvningseffekter skaffes ved metodene ifølge FR-A 2 330 236, DE-A 1 907 580,

US-A 2 510 046, US-A 2 619 530 og DE-A 1 254 676. Man kan likeledes til denne type føye den effekt som fås ifølge US-

A 2 892 882, hvor man lar synklinjens pulsbredde variere

mellom to verdier.

Sirkulære forskyvningsvirkninger som oppnås ifølge FR-

A 2 431 809 og FR-A 2 320 676, sikrer en god hemmeligholdelse

av budskapet. Imidlertid fører anvendelsen av sirkulær forskyvning i tilfellet av ekko i overføringen til at der gjenstår en feil i videosignalet like bak fargesynksignalet.

Endelig foreslås det i WO patentpublikasjon nr.

WO 81/02499 en rekke former for omkasting, hvor det enten benyttes en normal overføringsretning, men forskjellig rekkefølge av linjene, eller en normal rekkefølge, men med endret overføringsretning for noen av linjene, slik at denne publikasjonen viser et system lik. det kjent fra ovennevnte FR-PS nr. 2 320 676.

En hensikt med oppfinnelsen er å gi anvisning på en omkastingsmetode som sikrer bedre eller like gode hemmeligholdelse sammenholdt med metoder som bare gjør bruk av en enkelt av de tre ovennevnte omkastingstyper eller kombina-sjoner av disse.

Forøvrig har studiet av utplasseringen av kringkastings-satellitter ført til at visse europeiske myndigheter har innført overføringsstandarder som er forskjellige fra de aktuelle standarder SECAM eller PAL for overføring av flerfargebilder. Spesielt har der vært foreslått et annet system som består

i forbigående å komprimere luminanssignalet fra 52 mikrosekunder til 40 mikrosekunder for under normal varighet av en linje på 64 mikrosekunder å levne plass for overføring av et krominanssignal som opptar 20 mikrosekunder. Dette system er i angel-saksisk terminologi kjent under betegnelsen "Multiplexed analogue component signals" eller forkortet "MAC", og har vært beskrevet i en artikkel med tittelen "Standards for

Broadcasting Satellite Services" av K. Lucas og M. Windram

i det engelske tekniske tidsskrift "IBA Technical Review",

nr. 18, mars 1982, side 12-27, offentliggjort av det engelske selskap "Independent Broadcasting Administration" eller IBA.

En annen hensikt med oppfinnelsen består derfor i å skaffe en omkastingsmetode som er anvendelig ved det omtalte MAC-system.

De ovennevnte hensikter og fordeler oppnås i henhold til den foreliggende oppfinnelse med en fremgangsmåte kjennetegnet ved de trekk som fremgår av krav 1. En anordning til omkasting ved utførelsen av fremgangsmåten er kjennetegnet ved de trekk som fremgår av krav 7, mens en anordning til gjenopprettelse ved utførelse av fremgangsmåten er kjennetegnet ved de trekk som fremgår av krav 8. Et system hvor slike anordninger kommer til anvendelse for overføring eller kringkasting av fjernsyns-bilder, er kjennetegnet ved de trekk som fremgår av krav 9. - Ytterligere trekk og fordeler ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige krav 2-6.

De ovennevnte og andre særtrekk ved oppfinnelsen vil fremgå klarere ved lesning av den følgende beskrivelse av et utførelseseksempel, hvor der henvises til tegningen. Fig. 1 er et skjematisk diagram over en videosignallinje og gjør det mulig å identifisere visse uforanderlige, forbigående posisjoner av signalet. Fig. 2 er et skjematisk diagram over en videosignallinje før koding.

Fig. 3a-3c er skjematiske diagrammer for tre eksempler

på videosignallinjer som er omkastet i samsvar med oppfinnelsen.

Fig. 4 er et blokkskjema over en omkastingsanordning for en sendingskilde. Fig. 5 er et blokkskjema over en gjenopprettelsesanordning hos en mottager. Fig. 6 er et skjematisk diagram over en MAC-signallinje, og

fig. 7 og 8 er skjematiske diagrammer over signalet

på fig. 6 før og etter omkasting ved hver sin variant av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

På fig. 1 er der vist en videosignallinje med positiv polaritet, omfattende horisontalsynkpulsen S, slukketrinnet P, fargesynksignalet CH og videosignalet V. Tidens origo tO tilsvarer forreste flanke av synksignalet S. Mellom tidspunktet t2, som svarer til begynnelsen av slukketrinnet, og tidspunktet ti like før fargesynksignalet blir videosignalet alltid sendt direkte, dvs. riktignok samplet, men uten å passere noe minne. Den tid som forløper mellom tO og ti, er 5,24 mikrosekunder. Fargesynksignalet CH, som slutter 5,24 mikrosekunder etter ti, blir samplet og så registrert i minne, likedan som resten av linjen, men ikke omkastet. Omkasting skjer vesentlig på videosignalet V, som slutter på tidspunktet t2, dvs. 52 mikrosekunder etter slutten av fargesynksignalet CH. Signalet V blir således samplet og deretter skrevet i minne for i det minste partielt å leses ut i en annen rekkefølge enn den innskrivningen skjer med. Det kombinerte signal CH pluss V blir samplet i 1014 sampler, og samplingen skjer f.eks. med en frekvens av 17,7 34 MHz, svarende til 1135 ganger linjefrekvensen HL. Under disse forhold svarer samplene V1-V92 til fargesynksignalet CH, mens samplene V93-V1014 danner videosignalet V.

Det sier seg selv at fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen likegodt ville kunne anvendes ved et videosignal med negativ polaritet. På fig. 1 har signalet V fått en vilkårlig valgt konstant form, i og med at fig. 1 vesentlig tjener til å markere referansetidspunktene tO, t1 og t2 for videosignalet. På fig. 2, som likeledes viser et fullstendig videosignal, har videosignalet V fått en vilkårlig valgt, lineært tiltagende form, siden denne figur sammenholdt med fig. 3a-3c gjør det mulig å anskueliggjøre omkastingsmetoden ifølge oppfinnelsen på meget enkel måte.

Det vil således bemerkes at omdannelsen i samsvar med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen gjelder et samplet videosignal. Samplene kan ha analog eller digitalt kodet form. Samplingsfrekvensen på 17,734 MHz tar selvsagt hensyn til Shannon-regelen avhengig av signalets passbånd. I et fjernsyn-system ifølge standardene med 625 linjer og 25 bilder pr. sekund, altså en varighet av 64 mikrosekunder, kan en minste samplingsfrekvens på 12 MHz være tilstrekkelig. For å forenkle filtreringen og for å gjøre det mulig å benytte minner med vanlig kapasitet, har man imidlertid valgt en høyere samplingsfrekvens som gir 1024 sampler hvorav 1014 nyttige.

På fig. 2 er der i et løpende punkt av kurven for signalet

V avmerket et sampel Vp såvel som sampler V(p+k') og

V(p+k) samt et sampel V(1014-k). Betydningen av k

og k<1> vil fremgå av det følgende.

Fig. 3a viser linjen på fig. 2 omdannet i henhold til

en utførelsesform for oppfinnelsen. Det omdannede linjesignal omfatter et første stykke som er sammensatt av samplene V(p+k) til V93, og et annet stykke som er sammensatt av

samplene V(p) til V(1014-k). Det sier seg selv at samplet V(p) følger like etter samplet V93. I en annen form består omdannelsen som fører til linjen på fig.

3a, i å snu avsnittet V93 til V(p+k) og å beholde stykket V(p) til V(1014) nesten uforandret i og med at man ikke gjør annet enn å skjære bort k sampler av det ved forenden V( 1014).

På fig. 3b ses en linje som fås ved omdannelse av linjen

på fig. 2 på en annen måte i samsvar med oppfinnelsen. Videosignalet i den omdannede linje omfatter et første stykke som er sammensatt av samplene V(p+k) til V93, og et annet stykke som er sammensatt av samplene V(1014-k) til V(p).

Samplet V(1014-k) følger selvsagt umiddelbart på samplet V93. I en annen form, som likeledes fører til linjen på fig. 3b, snur man de to stykker uten å flytte dem.

På fig. 3c ses en linje som fås ved omdannelse av linjen på fig. 2 på en tredje måte i samsvar med oppfinnelsen. Videosignalet på den omdannede linje omfatter et første stykke som er sammensatt av samplene VI til V(p+k), og et annet stykke som er sammensatt av samplene V(1014-k) til V(p). Det sier seg selv at samplet V(1014-p) igjen følger like etter samplet V(p+k). Her er første avsnitt beholdt uforandret og annet

snudd.

Rangen p på det sampel Vp som bestemmer skillet

mellom avsnittene, varierer fra linje til linje på pseudotilfeldig måte takket være en generator for pseudotilfeldige tallsekvenser. I praksis er det ikke ufravikelig å

ta vare på like mange verdier p som der finnes sampler i videosignalet, idet det er nok med 2<1> grupper av verdier,

hvor hver gruppe omfatter et antall 2^ sampler og j

f.eks. kan være lik 2, 3 eller 4, samtidig som i = 10-j i det beskrevne eksempel. Som fig. 2 og 3a-3c viser, står der i virkeligheten fire avsnittskombinasjoner til rådighet for overføringen av hver linje.

Ved mottagningen blir de bakvendte avsnitt igjen snudd til opprinnelig retning. For at dette resultat skal oppnås, må mottageren kjenne rangen p på hver linje og hvilken kombinasjon blant de fire mulige som har vært benyttet.

I omkasterkoblingen på fig. 4 blir det analoge videosignal som skal omkastes, via tilslutningen E innført i filtrerings- og tilpasningskretsen 1. Kretsen 1 er for det første et filter som utfører frekvenskalibrering av signalet på 0-6 MHz. Denne filtrering behøves før samplingen for at overbretting i bildet skal unngås. Kretsen 1 utfører også en tilpasning og leverer ved sin utgang et signal under liten impedans.

Utgangen fra kretsen 1 er parallelt tilkoblet inngangene til en begrenserkrets 2 og til en synk-uttakskrets 3. Begrenserkretsen 2 er bestemt til å gi en kontinu-

erlig referanse for det analoge videosignal. Den mottar via forbindelsen 5 fra kretsen 3 kommuteringssignalet på det referansenivå som bunnen av horisontalsynksignalene S retter seg inn på.

Kretsen 3 uttar fra det innkommende analoge videosignal forbigående informasjoner som utgjør horisontalsynksignalene og vertikalsynksignalene, og frembringer kommuteringssignalet som via forbindelsen 5 overføres til begrenserkretsen 2. En slik krets er å få i handelen under betegnelsen TDA 9400 eller TDA 9500, som markedsføres av selskapet ITT Semiconductors. Kretsen 3 har en klokkestyrt vertikalsynkutgang FT og en horisontalsynkutgang FH. Disse utganger er forbundet med en krets 6 til linjeidentifika-s jon-

Kretsen 6 utgjøres .av en linjeteller hvis utgang 7 leverer karakteristiske-identifikasjonssignaler for linjene 17 og 623, en utgang 8 samt en utgang 11 som identifiserer ver-tikalslukkelinj ene.

Utgangen FH er forbundet med styreinngangen til drift av en oscillator 9 som fortrinnsvis er av funksjonsavhengig type, og som tjener til å frembringe en klokkefrekvens for

FH-frekvensen 1135, igjen på 17,734 MHz. Oscillatoren 9 har

en utgang H som leverer samplingsfrekvens eller generell klokkefrekvens.

Utgangen FH fra 3 er videre forbundet med et halveringsledd 10 hvis utgang FH/2 gir en midlere frekvens for horison-talsynkfrekvensen til et formål som vil fremgå av det følgende.

Utgangen fra begrenserkretsen 2 er forbundet med inngangen til en analog/digital omformer 12 hvis klokkeinngang er forbundet med utgangen fra 9. Således sampler A/D-omformeren 12 videosignaler med 1135 FH og kvantiserer de oppnådde sampler.

Den digitale utgang fra omformeren 12 er ved en databuss 13 som har et antall tråder lik antall bits pr. sampel, forbundet med to minner 14 og 15 og med en inngang til en multiplekser 16. Minnene 14 og 15 er i sin tur ved databusser henholdsvis 17 og 18 forbundet med de to øvrige innganger til multiplekseren 16.

Utgangen fra multiplekseren 16 er forbundet med inngangen til en ELLER-port 60 hvis utgang er tilkoblet inngangen til en digital/analog-omformer 19 hvis klokkeinngang H er forbundet med 9. Analogutgangen fra D/A-omformeren 19 .er tilkoblet inngangen til et korreksjons- og filterledd 26. Leddet 26 korrigerer dempningen av videosignalets høye frekvenser og undertrykker de øvrige restkomponenter som frembringes ved samplingen.

Omkasterkretesen på fig. 4 omfatter ennvidere en adresse-innskrivningsteller 20 og en adresse-utlesningsteller 21. Utgangen fra innskrivningstelleren 20 er forbundet med de første innganger til to multipleksere 22 og 23, som står i forbindelse med hvert sitt av minnene 14 og 15. På tilsvarende måte er utgangen fra utlesningstelleren 21 tilsluttet de andre innganger til multiplekserne 22 og 23. Styreinngangen til multiplekseren 22 er forbundet med utgangen fra divisjons-leddet 10.

Innskrivningstelleren 20 har sin aktiveringsinngang tilkoblet utgangen 61 fra en linjetidsbasis 25 og sin klokkeinngang forbundet med H. Når telleren 20 er parat, teller den fra 93 til 1014.

Utlesningstelleren 21 har sin aktiveringsinngang forbundet med utgangen 61 fra linjetidsbasisen 25, sin klokkeinngang forbundet med H og en mateinngang forbundet med utgangen

fra en pseudoslumpsekvensgenerator 24. Når telleren 21

er parat, teller den i avhengighet av tallet p som leveres av generatoren 24, på en måte som vil bli beskrevet senere.

Pseudoslumpsekvensgeneratoren 24 har en nøkkel-mateinngang 27 forbundet med en tilsvarende utgang fra en krets 4.

Multiplekseren 22 har sin styreinngang direkte forbundet med utgangen FH/2 fra halveringsleddet 10, mens multiplekseren 23 har sin styreinngang forbundet med den samme utgang FH/2 via en inverter 29. For et sett likeverdige linjer overfører således multiplekseren 22 skriveadressene fra 20 til minnet 14, mens multiplekseren 23 overfører leseadressene fra 21

til minnet 15, og for det annet sett av likeverdige linjer blir disse tilstander invertert.

Kretsen 4 er en slik som frembringer de data mottageren behøver for å kunne gjenfinne nøkkelen for gjenopprettelse. Via forbindelsen 8 mottar den fra linjeidentifiseringskretsen 6 informasjon om den momentane posisjon av linjene 310 og 622. Den leverer ved 27 dels til generatoren 24 dataene ved-rørende omkastningsnøkkelen og dels til en datainnskuddskrets 30 de samme nøkkeldata. Kretsen 4 har en annen utgang 28

som setter den i stand til å melde enhver endring i nøkkel til mottageren. Til formålet er utgangen 28 forbundet med en.inngang til en ELLER-port 62 hvis utgang er tilkoblet en inngang til en OG-port 63 med tre innganger, hvorav den annen er forbundet med klokken H og den tredje via en inverter 64 er forbundet med utgangen fra linjetidsbasisen 25, samt hvis utgang er forbundet med den annen inngang til ELLER-porten 60. Den annen inngang til ELLER-porten 62 er forbundet med utgangen 7 fra linjeidentifiseringskretsen 6. Når det gjelder utformingen av kretsen 4, kan der henvises til FR-

A- 2 459 595.

Linjetidsbasisen 25 har ennvidere sin utgang 65 forbundet med en første inngang til en logikkobling 32 hvis utgang er tilsluttet styreinngangen til multiplekseren 16. Annen og tredje inngang til logikkoblingen 32 er forbundet med henholdsvis utgangen FH/2 fra halveringsleddet 10 og utgangen 11 fra 1 injetelleren 6.

Linjetidsbasisen 25 har en klokkeinngang H og en null-stil 1 i ngsinngang forbundet med utgangen FH fra kretsen 3. Linjetidsbasisen 25 dannes av en teller hvis utgang 61 aktiveres ved en tellerstand svarende til t1 for å utløse tellerne 20 og 21, og hvis utgang 65 utgjøres av et "1" for de teller-stander som tilsvarer tO til t1 og t2 til tO.

Utgangen fra filteret 26 er forbundet med inngangen

til datainnskuddskretsen 30, hvis utgang leverer det omkastede videosignal mot mottagerne, idet dette signal tjener til modulasjon for en egnet bærebølge. Koblingen 30 er en konven-sjonell krets til innføyelse av data i et videosignal, som den der forekommer i DIDON-systemet. I det foreliggende til-felle er de innskutte data de nøkkeldata som mottas fra kretsen 4 ved 27.

I gjenopprettelseskoblingen på fig. 5 blir det omkastede analoge videosignal som mottas fra omkastingskoblingen på

fig. 4, innført. Gjenopprettelseskoblingen på fig. 5 omfatter tallrike enkeltkretser som er maken eller analoge til dem i omkastingskoblingen. Således gjenfinner man et inngangs-filter 33, en begrenserkrets 34, en analog/digital omformer 36, to sampelminner 37,38, en multiplekser 39 med tre innganger, en digital/analog omformer 40, et ut-

gangsfilter 41, en synk-uttakskrets 42, en linjeteller 43,

en styrt oscillator 44, et halveringsledd 45, to multipleksere 46, 47 med to innganger, en innskrivningsteller 48, en utlesningsteller 49, en linjetidsbasis 50, en logikkobling 51 og en slumpsekvensgenerator 52 - på fig. 4 svarende til kretsene henholdsvis 1, 2, 12, 14, 15, 16, 19, 26, 3,

6, 9, 10, 22, 23, 20, 21, 25, 32 og 24. Alle forbindelsene mellom tilsvarende kretser er praktisk talt maken. Imidlertid vil det ses at der mellom utgangen fra begrenserkretsen 34 og inngangen til A/D-omformeren 36 er seriekoblet en AGC-forsterker 35, og at utgangen fra multiplekseren 39 er direkte forbundet med inngangen til D/A-omformeren 40. Sluttelig utgjør utgangen fra filteret 41 gjenopprettelseskoblingens utgang. Forøvrig er kretsen 4 erstattet med to kretser 56,

58, mens kretsen 30 selvsagt er sløyfet.

Linjeidentifikasjonskretsen har stadig tre utganger

66, 67, 68, hvorav utgangen 66 leverer linjeidentifikasjons-signalene 17 og 623 og er forbundet med styreinngangen til forsterkeren 34, mens utgangen 37 leverer identifikasjons-signalene for linjene 310-622 og er forbundet med styreinn-

gangen til kretsen 56, og utgangen 68 leverer vertikal-slukkesignalet og er forbundet med inngangen til logikk-koblingen 51.

Pseuddslumpsekvensgeneratoren 52 har en initialiserings-kommandoinngang 55 som er forbundet med utgangen fra nøk-kelsynkdeteksjonskretsen 56, og en nøkkelmateinngang 57 som er forbundet med en aksesskontrollkrets 58 forsynt med et aksesskort 59. Inngangene til kretsen 56, 58 er forbundet med utgangen fra filteret 33.

I praksis er aksesskontrollkretsen 58 en DIDON-data-mottager som den der er beskrevet i FR-A 2 313 825. Kretsen 58 mottar det fullstendige videosignal fra filteret 33 og tar ut data overført i visse av vertikalslukkelinjene som inngår i dette system, og de overførte nøkkelberegnings-data samt kombinerer dem med de data som er registrert på abonnentkortet 59, som beskrevet i FR-A 2 459 595, og ved sin utgang leverer den sluttelig hva som er avtalt å betegnes som nøkkel.

Nøkkelsynkdeteksjonskretsen 56 mottar like-

ledes det fullstendige videosignal fra filteret 33. På den annen side aktiverer 1 injetelleren 53 den ved hver videolinje 310 eller 662, og når kretsen 56 konstaterer at denne linje på ny er hvit, overfører den til slumpsekvensgenera-

toren 52 et startsignal for i 52 å utløse innlegging av den nøkkel som opptrer ved utgangen fra kretsen 58.

Mellom to nøkkelinnlegginger arbeider skiftregisteret eller -registrene for generatoren 52 ved som klokke å benytte klokketiden fra linjefrekvensen FH. For hver fjernsynlinje leverer generatoren 52 således ved sin utgang et tall p_ som bestemmer skillet mellom avsnittene i diagrammet på fig.

2, og et tall mellom 0 og 3 som angir om signalet på fig.

2 har vært overført intakt eller har undergått en av de tre omdannelser som fører til de omkastede signaler på fig. 3a-3c.

I praksis utføres behandlingen av data i kretsene 4

og 58 ved hjelp av logikken hos en mikroprosessor inneholdt i hver av disse kretser.

Der skal nå gjøres rede for virkemåten av koblingen

på fig. 4. Linjetelleren 6 bestemmer først vertikalslukkesig-nalet hvorunder bildet ikke er omkastet. Dette signal overføres via forbindelsen 11 mot logikkoblingen 32, som

så styrer multiplekseren 16 slik at de digitale signaler som leveres av A/D-omformeren 12, blir overført direkte til D/A-omformeren 19.

Forøvrig må signalet mellom tidspunktene t2 og ti som omtalt i beskrivelsen av fig. 1, likeledes overføres uomkastet. Til formålet aktiverer linjetidsbasisen 25, som settes tilbake på null av FH på hvert tidspunkt tO, sin utgang 65 under den tilsvarende telling i intervallet t2-t1, likedan som logikkoblingen 32 styrer multiplekseren 16 slik at den over-fører samplene fra 12 direkte mot 19 likedan som for ver-tikal slukke samplene .

Det skal antas at signalet FH/2 i tilfellet av ulike-tallige linjer er på høyt nivå, og multiplekseren 22 styres slik at de sampler som kommer ut fra omformeren 12, blir innskrevet i minnet 14 under styring fra innskrivningstelleren 20, mens multiplekseren 23 bringer minnet 18 i avhengighet av utlesningstelleren 21, og at logikkoblingen 32 styrer multiplekseren 16 slik at den slipper de i minnet 15 utleste sampler igjennom mot D/A-omformeren 19. For liketallige linjer fås selvsagt en praktisk talt symmetrisk tilstand,

og multiplekseren 16 slipper de i minnet 14 utleste sampler igjennom.

På tidspunktet ti nullstiller linjetidsbasisen 25 innskrivningstelleren 20, som da leverer adressene for inn-skrivning av samplene i minnet 14 eller 15, idet inn-skrivningsadressene opptrer i naturlig rekkefølge.

På tidspunktet t1 nullstiller linjetidsbasisen 25 likeledes utlesningstelleren 21. Denne teller i naturlig rekkefølge til 92, likesom fargesynksignalet CH overføres uten omkasting ut fra minnet 14 eller 15. Så foretar telleren 21 et sprang som avhenger både av det antall £ som leveres av 24, og av den omdannelsesform som er valgt blant de fire mulige. I den ikke omdannede form på fig. 2 fortsetter telleren 21 å telle naturlig uten sprang.

Ved den omkastingsmetode som er vist på fig.

3a, skjer utlesningen av minnet etter adressen 92 frem til adressen (p+k), deretter nedtelles telleren 21 frem til adressen 93, hvorpå adressen springer til £ og telleren sluttelig teller oppover til adressen (1014-k). Det skal her bemerkes at pseudoslumpsekvensgeneratoren 24 kan levere et hvilket som helst tall £ mellom 1 og 1024, noe som uten sær-

skilte tiltak kunne plassere skillet utenfor området V93

til V1014 på fig. 1. Av den grunn omfatter utlesningstelleren 21 organer til å addere 128 til det tall p. som leveres

av 24, når dette er mindre enn 93, og til å trekke 16 fra dette leverte tall når det er høyere enn 1014.

Ved den omkastingsmetode som er vist på fig.

3b, skjer utlesningen av minnet etter adressen 92 først frem til adressen (p+k), hvoretter telleren 21 nedtelles til adressen 93 og så springer til adressen (1014-k) samt sluttelig nedtelles til adressen p_.

Ved den omkastingsmetode som er vist på fig.

3c, skjer utlesningen av minnet etter adressen 92 først frem til adressen 93, hvoretter telleren teller oppover frem til adressen (p+k), og adressen så springer til (1014-k) og telleren sluttelig nedfeller til adresse p_.

Virkemåten av mottagerkretsen på fig. 5 er selvsagt analog med den som nettopp ble beskrevet. Linjetelleren 43, i injetidsbasisen 50, logikkoblingen 51 og multiplekserne 46 og 47 virker som henholdsvis 6, 25, 32, 22 og 23 når det gjelder vertikalslukkingen og intervallene t2 til ti.

På tidspunktet t1 nullstiller linjetidsbasisen 50 innskrivningstelleren 48. Denne teller i naturlig rekke-

følge til 92, likesom fargesynksignalet CH registreres uten tilsløring i minnet 37 eller 38. Så foretar telleren 48 et sprang i likhet med det som skjer ved innlesningen

1 sendekoblingen på fig. 4.

Nærmere bestemt blir telleren 48 i tilfellet av fig.

2 bragt til ut fra adressen 93 å telle opp til 1014.

I utførelsen på fig. 3a skjer innskrivningen i minnet etter adressen 92 til å begynne med til adressen (p+k), hvoretter telleren 48 teller ned til adressen 93 og så ikke sender noen innskrivningsadresse under k' klokkepulser, for så å springe til adressen (p+k'+1) og sluttelig teller oppover ti] adressen (1014-k).

I omkastingsmetoden ifølge fig. 3b skjer innskrivningen

i minnet etter adresse 92 til å begynne med til adressen (p+k), hvoretter telleren 48 teller ned til adressen 93 og så springer til adressen (1014-k) samt sluttelig teller ned t i 1 adresse (p+k' ).

Ved omkastingsmetoden ifølge fig. 3c skjer utlesningen

av minnet etter adressen 92 først til adressen 93, hvoretter

telleren 48 teller oppover til adressen (p+k), deretter springer til adressen (1014-k) og sluttelig teller ned til adressen (p+k').

Ved tidspunktet t1 nullstiller linjetidsbasisen 50 utlesningstelleren 49, som leverer utlesningsadressene for samplene i minnet 37 eller 38, og det i naturlig rekke-

følge .

Det sier seg selv at tallene k og k' kan reguleres f.eks. manuelt i tellerne 21 og 48 for å ta hensyn til de aktuelle forhold når det gjelder bølgeforplantningen.

I omkastingsanordningen på fig. 4 blir ved ankomst av f.eks. linje 17 utgangen 7 fra 1 injetelleren 6 aktivert og likeledes utgangen fra ELLER-porten 62. Når utgangen 65 fra linjetidsbasisen 25 avaktiveres, dvs. under fargesynksignalet CH og videosignalet V, aktiveres utgangen fra inverteren 64. OG-porten 63 overfører dermed klokkepulsene til ELLER-porten 60, som overfører dem videre til D/A-omformeren 19. Siden A/D-omformeren 12 i praksis forutsettes å omforme sampler å 8 bits, finnes der selvsagt åtte ELLER-porter 60. I en annen form blir for linje 17 mellom

t1 og t2 alle samplene som mottas av D/A-omformeren 19,

på maksimal verdi. Linjen 17 som utsendes av 19, går da i sin helhet til hvitt-nivå.

I gjenopprettelseskoblingen melder linjetelleren 43

ved 66 til forsterkeren 35 at den må ta i betraktning maksimalt overfart nivå på linje 17. Dermed kan AGC-forsterkeren 35 definere sin forsterkning slik at dynamikken av det signal som overføres til A/D-omformeren 36, blir forlikelig med denne.

I tilfellet av en nøkkelendring ved hjelp av kretsen

4 overfører forbindelsen 8 et identifikasjonssignal f.eks.

for linje 310, noe som så medfører aktivering av utgangen 28, som igjen aktiverer utgangen fra ELLER-porten 62. Man gjenfinner således for linje 310 en virkemåte maken til den som ble beskrevet for linje 17. Denne linje 310 blir således overført på hvitt-nivå. I mottageren blir kretsen 56 for hver linje 310 aktivert med forbindelsen 67. Når der mottas et sammenhengende hvitt-nivå, blir forbindelsen 55 aktivert og bevirker nøkkelendringen i 52. Selvsagt ble den nye nøkkel på forhånd overført fra 4 mot 58 via 30.

Fig. 6 viser et MAC-videolinjesignal som det der ble omtalt innledningsvis. Dette MAC-signal er sammensatt av et linjesynkord S', et krominanssignal med en varig-

het av 20 mikrosekunder og et luminanssignal med varighet 40 mikrosekunder. Disse signaler er adskilt av slukketrinn P',P'' og P'<1>'. MAC-signalet skiller seg f.eks. fra et SECAM-signal ved at krominansen ikke lenger frekvensmodu-lerer luminanssignalet, men forbigående er helt separat. For å gjennomføre denne adskillelse er luminanssignalene forbigående blitt komprimert fra 52 til 40 mikrosekunder, noe som selvsagt betyr en utvidelse av passbåndet, men levner under gjenopprettelsen av SECAM- eller PAL-fargesynksignalet 20 mikrosekunder frie for å gi plass til krominåns-

signalet. Dette blir forbigående sterkere komprimert enn luminanssignalet. Det sier seg selv at der til et hvilket som helst gitt tidspunkt i krominanssignalet svarer et tidspunkt i luminanssignalet.

På fig. 7 er signalforløpet på fig. 1 vist i omdannet

form på tilsvarende måte som på fig. 2.

Det ses på fig. 7 at det er mulig å tilsløre luminanssignalet på fig. 1 ved å legge inn et skille mellom samplene V286 og V1014. Koblingen på fig. 4 kan vise seg egnet

for denne operasjon ved at man i telleren 21 endrer logikk-beregningen av skillepunktet. Således er det her nødvendig å beregne f.eks. punktet m ved å addere 384 til det tall som leveres av pseudotilfeldighetsgeneratoren, når dette er under 286.

På fig. 8 ses signalet på fig. 7 omkastet ved metoden ifølge fig. 3a. Det sier seg selv at man i virkeligheten også ville sørge for overlappinger.

Som nevnt ovenfor, svarer luminanssamplet Vm til

et ensformet sampel i krominanssignalet. Man ville således kunne underkaste krominansen en omkasting, ensformet med den for luminansen eller ikke, ved bare å benytte en enkelt nøkkel og bare en enkelt pseudotilfeldighetsgenerator, men to sett skrive- og lesetellere.

De ovenstående betraktninger når det gjelder MAC-signaler, viser forøvrig at det til og med i et konvensjonelt signal lett lar seg gjøre å endre de grenser mellom hvilke signaler kan omkastes i samsvar med oppfinnelsen. Det viser at man etter valg vil kunne omkaste bare et vertikalt bånd av et fjernsynbilde, noe som undertiden kan være nyttig.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte til omkasting og gjenopprettelse av et videosignal (V) i en samplet videosignallinje hvor i det minste en del av videosignalet (V) er delt i to tilgrensende segmenter (V93 til Vp og Vp til V1014) som hvert omfatter minst to sampler og hvor delepunktet (Vp) mellom de to segmenter pseudotilfeldig og synkront er bestemt ved sending og mot-tagning, karakterisert ved at et av segmentene ved sendingen (fig. 3a eller 3c) overføres bakvendt, og at dette segment ved mottagningen snus tilbake til opprinnelig retning.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at de to segmenter ved sendingen snus uten forskyvning (fig. 3b) og deretter snus tilbake til sin opprinnelige retning ved mottagningen.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at der til den pseudo-tilf e Idige bestemmelse av delepunktet mellom segmentene føyes et pseudotilfeldig valg av det eller de segmenter som skal snus eller ikke.

4. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-3, karakterisert ved at segmentene ikke bare grenser til hverandre, men overlapper hverandre partielt (fra Vp til V(p+k)) i nærheten av delepunktet, slik at det omkastede signal kan overføres over et nett med et begrenset frekvens-bånd, f.eks. eksisterende nett, uansett modulasjon og bærer.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved at den forreste del (Vp til V(p+k')) av overlappingen i det annet segment ignoreres ved mottagningen når det snudde segment eller de snudde segmenter snus tilbake til opprinnelig retning.

6. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-5, karakterisert ved at ikke bare luminanssignalet, men også krominanssignalet blir kastet om.

7. Anordning til omkasting ved utførelse av en fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-5, omfattende to sampelminner (14,15) som hvert har kapasitet på en videosignallinje, et skrivekontrollorgan (20) for registrering i naturlig rekkefølge alternativt i et av minnene (14,15) av samplene av hver videosignallinje som skal kastes om, og et lesekontrollorgan (21) for utlesing fra minnene (14,15), karakterisert ved at de nevnte lesekontroll-organer (21) er innrettet til alternativt å lese ut i det minste en del av de lagrede sampler i en rekkefølge som er omvendt av den for registreringen.

8. Anordning til gjenopprettelse ved utførelse av en fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-5, omfattende to sampelminner (37,38) som hvert har kapasitet på en videosignallinje, et lesekontrollorgan (49) for utlesing av lagrede sampler i naturlig rekkefølge alternativt fra et av minnene (37,38), og et skrivekontrollorgan (48) for registrering av hver omkastet videosignallinje alternativt i et av minnene (37,38), karakterisert ved at skrive-kontrollorganet (48) er innrettet til å registrere i det minste en del av samplene i en rekkefølge som er omvendt av deri for deres ankomst.

9. System bestående av en omkasteranordning som angitt i krav 7 og en eller flere gjenopprettelsesanordninger som angitt i krav 8, karakterisert ved at det i tillegg i omkasteranordningen omfatter en nøkkelgenerator (4) og i gjenopprettelsesanordningen en nøkkelmottager (58) for en nøkkel som via pseudoslumpsekvensgeneratorer (24,52) henholdsvis anordnet i samtlige anordninger, bestemmer rangen (p) av samplene hvorimellom nevnte deling finner sted.