NO168685B - Dobbelt-vaeskepatron-dispenser - Google Patents

Abstract

Dobbeltpatrons-dispenser. Vanskeligheten med enkeltpatrons-dispensere er at når en betjeningspersjon berakter væskenivået i patronen, kan det forekomme at væsken bare befinner seg litt over nivåindikatorglasset, med det resultat at patronen blir helt oppbrukt innen betjenlngspersonen vender tilbake for å etterse dispenseren. Det vil derfor være ønskelig å kunne anvende to patroner, slik at brukeren først kan tømme den ene patron fullstendig og deretter begynne utporsjonering fra den andre patron. I anordningen (10) benyttes to patroner (lia, 11b), hver med en komprimerbar dispenserpumpe (25a, 25b). En bevegelig trykkdel (52) kan forflyttes glidende til en første posisjon ved pumpen (25b) i den første patron (11b) eller til den andre posisjon ved pumpen (25a) i den andre patron (lia), og det kan derved bare avleveres fluid fra én patron om gangen.

Description

Forstøvningstørkede vaskemiddelblandinger.

Foreliggénde oppfinnelse vedrorer forstdvningstorkede. vaskemiddelblandinger fremstilt av vannoppslemminger inneholdende overflateaktive etylenoksydaddukter og organiske og uorganiske vaskenjelpemidier (builders).

Vaskemiddelblandinger som er egnet for moderne vaskemaskiner og syntetiske tekstilmaterialer krever overflateaktive stoffer med spesielt gode egenskaper med hensyn til lav skumevne, kraftig avfett-ingsevne og dårlig affinitet til tekstilmaterialet. Agnede overflateaktive stoffer med slike egenskaper er etylenoksydaddukter og forskjellige kjemiske stoffer slik som alkylfenoler, fettalkoholer, fettsyrer, fettsyrealkanolamider og alkylmerkaptaner samt etylenoksydpropylenoksydsegmentpolymerisater.

Foruten de nevnte etylenoksydaddukter omfatter slike vaske-midler store mengder vaskehjelpemidler, som utgjores av organiske og/ eller uorganiske stoffer, rie uorganiske stoffene utgjores forst og fremst av salter slik som fosfater f.eks. alkalimetalltripolyfosfater, alkalimetallsilikater, alkalimetallborater, alkalimetallkarbonater og -bikarbonater, alkalimetallsulfater, alkalimetallklorider og så videre samt uorganiske peroksyder (blekemidler), mens de organiske stoffene utgjores av optiske lysgjoringsmidler, smussbærere slik som karboksy-metylcellulose, samt chelatdannere slik som etylendiamintetraeddiksyre osv. Ved fremstillingen av vaskemiddelblandingen blander man forst bestanddelene med vann og oppnår derved på grunn av den hoye stoff-konsentrasjon (40 til 65 vektprosent) en oppslemming som deretter torkes ved tilforing av varme til et pulver. Henne torking foretas ved forstovningstorking hvorved oppslemmingen sproytes gjennom et munnstykke under hoyt. trykk ut i toppen av et tårn og faller nedover og moter varmluft hvorved små korn av vaskemiddelblandingen dannes. Det er viktig at disse kornene i alt vesentlig har samme sammensetning for at det skal oppnåes reproduserbare og gode egenskaper hos vaskemidlet. Ved fremstilling av vaskemiddelblandingen inneholdende etylenoksydaddukter oppstår imidlertid store problemer ved forstovningstorking ved at den oppslemming som skal torkes ikke er tilstrekke-lig stabil, men separerer seg ofte i forskjellige sjikt hvorved den torkede blandingens homogenitet risikeres svekket og det oppstår også risiko for at sproytemunnstykkene tettes igjen. For å kunne sproytes kreves det at oppslemmingen er stabil i minst ett minutt selv uten omroring. Man har forsokt å avhjelpe disse problemer som i liten grad har forbindelse med komponentenes opploselighet i vann og i storre grad komponentenes evne til sammen å danne stabile oppslemm-inger eller.dispersjoner i vann, ved kraftig omroring eller ved tilsetning av forskjellige stoffer, men disse metoder har hittil gitt opphav til betydelige ulemper slik som bristende dispergering, 6ket skumming, nedsetting av komponentenes vaskeevne og hoy pris.

Hensikten méd oppfinnelsen er å komme frem til forstovnings-tQrkede blandinger som ikke forårsaker de ovenfor nevnte mangler som forekommer ved fremstilling av forstovningstSrkede vaskemiddelblandinger av vahnoppslemminger inneholdende overflateaktive etylenoksydaddukter og anvendelige vaskehjelpemidler.

Ifolge foreliggende oppfinnelse er det således tilveiebragt forstSvningstorkede vaskemiddelblandinger av vannoppslemminger inneholdende overflateaktive etylenoksydaddukter og organiske og uorganiske vaskehjelpemidler, kjennetegnet ved at vaskemiddelblandingen for forstovningen er tilsatt en eller flere sure fosfatestere med den generelle formel: eller alkali- eller ammoniumsalter derav, hvor R-^ og Rg er like eller forskjellige og er et hydrogenatom eller en gruppe

hvor n er 0 - 30, fortrinnsvis 5-25, og R er et mettet eller umettet, rett eller forgrenet alkylradikal med tilsammen 4-22, fortrinnsvis 8 - 18 karbonatomer, eller en mono-, di- eller trialkylsubstituert fenolrest med tilsammen 6-24, fortrinnsvis 8 - l8 karbonatomer i alkyldelen, hvorved dog R-^ og TL^ ikke samtidig utgjores av hydrogen,

og at den oppnådde oppslemming er forstovningstorket på i og for seg kjent måte.

Anvendelse av slike fosfatestere har vist seg å gi oppslemmingen en meget god stabilitet samtidig som vaskemiddelblandingens vaskeevne ikke nedsettes og samtidig som det ikke oppstår noen skum-_ dannelse. Forbindelsene kan fremstilles til relativt lav pris og har en sterk virkning slik at det bare kreves små tilsetningsmengder og behovet for ytterligere tilsetninger av andre stoffer slik som hydro-trope og opploseliggjorende stoffer unodvendiggjores.

De ifSlge oppfinnelsen benyttede fosfatestere kan fremstilles ved fosfatering på i og for seg kjent måte av forbindelser inneholdende en rest med den generelle formel:

hvor R og n har den ovenfor angitte betydning. Slike egnede forbindelser er etylenoksydaddukter av mono-, di- eller trialkylsubstituerte fenoler med fra 6-24, fortrinnsvis fra 8 - 18 karbonatomer i alkyldelen og fortrinnsvis 6-30 mol etylenoksyd slik som f.eks. nonylfenol med fra 8 - 16 mol etylenoksyd, dinonylfenol med 8 - 16 mol etylenoksyd, tri-sek.-butylfenol med 10 - 30 mol etylenoksyd, oktyl-fénol med 8 - 16 mol etylenoksyd, oktylkresol med 8 - 20 mol etylenoksyd.

Andre egnede forbindelser er etoksylerte, mettede eller umettede, primære alifatiske alkoholer med fortrinnsvis 8 - 18 karbonatomer og fortrinnsvis 3-20 mol etylenoksyd, f.eks. kokosfettalkohol med 6-10 mol etylenoksyd, oleylalkohol med 10 - 20 mol etylenoksyd, tridecylalkohol med 10 - 20 mol etylenoksyd, cetylstearylalkohol med 10 - 30 m°l etylenoksyd osv.

Ytterligere egnede forbindelser til fremstilling av fosfatestrene er slike hvor n i formelen ovenfor er 0, dvs. ikke-etoksylerte forbindelser inneholdende resten R med samme betydning som angitt ovenfor, slik som mono-, di- eller tri-alkylsubstituerte fenoler, og mettede eller umettede primære alifatiske alkoholer. Eksempler på slike forbindelser er nonylfenol, dinonylfenol, tri-sek.-butylfenol, 2-etylheksanol, dodecylalkohol, cetylalkohol, stearylalkohol, oleylalkohol, tridecylalkohol osv.

Som utgangsmateriale ved fosfateringen kan det også benyttes blandinger av de ovenfor nevnte forbindelser, f.eks. blandinger av etoksylerte forbindelser og også blandinger av etoksylerte og ikke etoksylerte produkter. I forbindelse med slike blandinger er det spesielt egnet å fosfatere blandinger av etoksylerte alkylfenoler med 6 - 24, fortrinnsvis 8 - 18 karbonatomer i alkyldelen og primære, alifatiske, uforgrenede eller forgrenede alkoholer med 4-8 karbonatomer, hvorved molforholdet etoksylert alkylfenol/alifatisk alkohol er fra 1:1 til 1:9.

Et eksempel på en slik blanding er en blanding inneholdende nonylfenol med 6 mol etylenoksyd og 2-etylheksanol i molforholdet ca. 1:2. Et annet eksempel er en blanding av oleylalkohol med 14 mol etylenoksyd og tridecylalkohol med 8 mol etylenoksyd i molforholdet 1:1.

Som fosfateringsmiddel ved fremstilling av fosfatestrene kan det benyttes kjente fosfateringsmidler som polyfosforsyre (parti-elt hydratisert P2°5^> P2^5 og H3P°4* ^et kan °£så brukes blandinger av forskjellige fosfateringsmidler. Ved forestringsreaksjonen bringes fosfateringsmidlet ved forhoyet temperatur, fortrinnsvis 50° - 100°C, til å reagere med den.eller de forbindelser som skal fosfateres, fortrinnsvis i en tid på fra 0.5 - 4 timer, hvoretter det dannede sure produkt fortrinnsvis nøytraliseres med alkalihydroksyd eller NH^ og denne nøytralisering kan ,skje for eller under tildannelsen av den oppslemming som skal forstovningstorkes. Molforholdet fosfateringsmiddel/fosfateringsblanding er av stor betydning og varierer alt etter fosfateringsblandingens sammensetning og det anvendte fosfateringsmiddel. I alminnelighet omsettes 1-5 mo1 fosfateringsmiddel med 1-5 mol av den organiske forbindelse. Ved bruk av polyfosforsyre f73 - 85 vektprosent P2<-)5^ som fosfateringsmiddel for fosfatering av etoksylerte alkylfenoler og/eller primære alifatiske alkoholer, er det spesielt egnet at mengden av polyfosforsyre utgjor fra 1 til 1.5 mol per mol etoksylert alkylfenol. Ved bruk av fosforsyre som fosfateringsmiddel er det når det gjelder fosfatering av blandinger av etoksylerte alkylfenoler og primære alifatiske alkoholer spesielt fordelaktig hvis molforholdet mellom P2°5 og fosfateringsblanding er fra 1:3 til 1.5:3 og at molforholdet mellom etoksylert alkylfenol og primær alifatisk alkohol ligger mellom 1:1 og 1:9» Spesielt fordelaktig er det også hvis molforholdet mellom P20^ og etoksylert alkylfenol er mindre enn 1:2. Ved fosfateringsreaksjonen oppnår man som regel en blanding av fosfatestrer med den ovenfor angitte formel, hvorved man alt etter reaksjonsbetingelsene, reaksjonsdeltagerne og mengden av fosfateringsmiddel, oppnår mono-, di- eller triestrer.

Ved fosfatering med polyfosforsyre av en alkohol eller et etylenoksydaddukt oppnåes som regel en blanding av mono- og diestrer hvor mengden av mono-estrer er i overvekt. Ved en slik fosfatering oppnåes også mindre mengder polyfosforsyreestrer f.eks. av typen pyrofosforsyre-diester, pyrofosforsyretriester, trifosforsyrediester osv., som naturligvis også kan benyttes ifcJlge foreliggende oppfinnelse. Ved fosfatering av en blanding av etylenoksydaddukter og alifatisk alkohol med ortofosforsyre oppnåes en blanding inneholdende i alt vesentlig - diestrer. Det er ikke mulig å oppnå noen noyaktig oppgave om fosfa-teringsblandingenes sammensetning på grunn av at man fremdeles mangler egnede analysemetoder for dette. Ved slike fosfateringsreaksjoner dannes også ubetydelige mengder triestrer, som selvfolgelig kan inngå i den ifolge oppfinnelsen benyttede tilsatte fosfateringsblanding.

Egnede overflateaktive etylenoksydaddukter som kan anvendes i vaskemiddelblandingene ifolge oppfinnelsen, er etylenoksydaddukter av alkylfenoler, fettsyrer, fettalkoholer, fettsyrealkanolamider, alkylmerkaptaner og etylenoksyd/propylenoksydsegmentpolymerisater. Som eksempler på slike addukter kan nevnes mono-, di- og trialkyl-fenoler med 1-50 mol etylenoksyd og tilsammen 8-22 karbonatomer i alkyldelen, primære, alifatiske alkoholer med 1 - 100 mol etylenoksyd og en mettet eller umettet, uforgrenet eller forgrenet alkyldel med tilsammen 8-22 karbonatomer, alkylmerkaptaner med 1 - 50 mol etylenoksyd, fettsyremono- eller dialkanolamider med 1-10 mol etylenoksyd og mettet eller umettet, uforgrenet eller forgrenet alkyldel med tilsammen 8-22 karbonatomer og tilhorende. alkanoldel med etanol-, pro-panol- eller butanolgrupper, etylenoksyd/propylenoksydsegmentpolymeri-sater hvor polypropylenoksyddelen eller -delene utgjor den hydrofobe delen og polyetylenoksyd den hydrofile. Ifolge oppfinnelsen er også blandinger av ovenfor nevnte produkttyper egnet. Virkningen av fos-fatestertilsetningen ifolge oppfinnelsen foreligger naturligvis også når det overflateaktive etylenoksydaddukt brukes sammen med overflateaktive stoffer av en annen type, f.eks. sammen med såpe, alkylaryl-sulfonat, alkylsulfat, alkylsulfonat, alkylisothionat, alkyltaurider, alkylfenoletersulfonat, alkylfenoletersulfat, alkyletersulfat, alkyl-naftalensulfonat, sulfonat av naftalenformaldehydkondensater, karbok-symetylerte alkyl- eller alkylfenoletylenoksydaddukter osv.

I vaskemiddelblandingen utgjor det ovenfor angitte vaske-hjelpemiddel som regel 30 - 60 % av oppslemmingens vekt. Typiske sammensetninger for oppslemmingens bestanddeler er som folger:

Egnet mengde fosfatester for oppnåelse av den ifolge oppfinnelsen tilsiktede virkning, er fra 1 til 50 % beregnet på vekten av den mengde overflateaktivt stoff som finnes i sammensetningen, og fortrinnsvis brukes fra 5 til 25 vektprosent. Tilsetningen av fosfatestrene kan skje under hele oppslemmingen, dvs. i lopet av hvilket som helst trinn i sammenblandingen av de forskjellige bestanddelene, men det er også mulig å tilsette fosfatestrene til noen av bestanddelene, f.eks. det overflateaktive stoff, f5r tildannelsen av oppslemmingen, og det er også mulig å tilsette de aktuelle fosfatestrene til den ferdiglagede oppslemmingen. Fosfatestrene tilsettes fortrinnsvis under dannelsen av oppslemmingen, hvilket gir den fordel at det iblandede overflateaktive etylenoksydaddukt aldri utsaltes under til-lagingen.

Selv om tilsetninger av meget små mengder fosfatester som regel gir et tilfredsstillende resultat, hvilket fremgår av de nedenfor angitte utforingseksempler, er det klart at man om Snskelig til oppslemmingen også kan tilsette andre stoffer av typen benzensulfonat, alkylbenzensulfonat ; toluensulfonat, xylensulfonat, alkylnaftalen-sulfonat, karbamid, dicyanamid, aminoksyder, propylenglykol, heksylen-glykol, hvilke oker etylenoksydadduktenes opploselighet i opplosnings-midler slik som f.eks. vann. Det bor imidlertid være klart at virkningen av slike stoffer er av en annen natur enn virkningen av de ifolge foreliggende•oppfinnelse tilsatte fosfatestrer, som har en spesiell og overraskende virkning i vannoppslemminger inneholdende overflateaktive etylenoksydaddukter og hoye konsentrasjoner av elek-trolytter.

Folgende utforingseksempler illustrerer tilberedning av blandinger ifolge oppfinnelsen.

Eksempel 1

I en beholder inneholdende 100 vektdeler vann ble folgende bestanddeler oppslemmet under omroring i den angitte rekkefolge:

Oppslemmingen ble deretter oppvarmet til 80°C hvorved etylenoksydadduktene ble utsaltet allerede etter 10 sekunder. Når 10 vektprosent av etylenoksydadduktene (1.5 vektdeler) ble utskiftet med natriumsaltet av et forestringsprodukt av 1.3 mol polyfosforsyre (beregnet som ?2^5^ °S 1 m°l nonylfenol med 8 mol etylenoksyd, men under forovrig like betingelser, kunne man ikke iakta noen utsaltning i lopet av en tid på 30 minutter, men oppslemmingen forble fullstendig stabil og intakt. Den ga ved forstovningstorking et homogent pulver.

Eksempel 2

Eksempel 1 ble gjentatt, men med en tilsetning av 10 vektprosent beregnet på mengden etylenoksydaddukt (1.5 vektdeler) av kaliumsaltet av en fosfatester oppnådd ved omsetning mellom 1.3 mol polyf osf orsyre (beregnet som Pg^5^ °S -1- mo^ nonylfen°l med 12 mo1 etylenoksyd. Ingen separering kunne registreres etter 30 minutter ved tilsetning av fosfatestrene ifolge oppfinnelsen. Oppslemmingen ga et homogent pulver ved påfolgende forstovningstorking.

Eksempel 3

Eksempel 1 ble gjentatt, men med en tilsetning av 10 vektprosent beregnet på mengde etylenoksydaddukt av kaliumsaltet av en fosfatester oppnådd ved omsetning mellom 1.3 mol polyfosforsyre (beregnet som ^ z®^ og 1 mol nonylfenol med 16 mol etylenoksyd. Det kunne ikke oppdages noen separering etter 30 minutter ved tilsetning av den ifolge oppfinnelsen benyttede fosfatesteren. Oppslemmingen ga et homogent pulver ved påfolgende forstovningstorking.

Eksempel 4

Det ble laget en oppslemming inneholdende 90 vektdeler vann og folgende bestanddeler ble tilsatt i nedenfor angitte rekkefQlge:

Ved oppvarming til 80 C oppsto separering allerede etter 10 sekunder. Når 30 vektprosent (3 vektdeler) av etylenoksydadduktene ble utbyttet med en fosfatester oppnådd ved omsetning mellom 0.34 mol ortofosforsyre og 1.5 mol PgO^ på den ene side og en blanding av 1.1 mol nonylfenol med 6 mol etylenoksyd og 1.9 mol 2-etylheksanol på den annen side, hvilket ble nøytralisert med NaOH til pH 8.5 (i 1%- lg vannopp-losning), oppsto det ingen utsalting selv etter 30 minutter. Den tilveiebragte oppslemming ga et homogent produkt ved forstovningstorking.

Eksempel 5

Det ble laget en oppslemming inneholdende 110 vektdeler vann og de nedenfor angitte bestanddeler. Tilsetningen av fosfatester ble foretatt som forste trinn, hvoretter bestanddelene ble tilsatt i nedenfor angitte rekkefolge:

Den tilveiebragte oppslemming var stabil under hele tildannelsen og ga ved oppvarming til 80°C ingen utsaltning selv etter 30 minutter. Den ga også et homogent pulver ved forstovningstorking.

Eksempel 6

Eksempel 5 ble gjentatt med den forskjell at det som overflateaktivt etylenoksydaddukt ble benyttet tri-sek.-butylfenol med 25 mol etylenoksyd, men med like betingelser forovrig. Den resulter-ende oppslemming var stabil under hele produksjonstiden og ga ved oppvarming til 80°C ingen utsalting selv etter 30 minutter. Tien ga også et homogent pulver ved forstovningstorking.

Eksempel 7

Det ble laget en oppslemming av 100 vektdeler vann og folgende bestanddeler i nedenfor angitte rekkefolge:

Etter oppslemming av disse bestanddeler ble det tilsatt 2.0 vektdeler av natriumsaltet av en fosfatester oppnådd ved omsetning mellom 1.5 mol polyfosforsyre (beregnet som PgO^) og 2.3 mol 2-etylheksanol. Ved oppvarming til 80°C forekom ingen utsalting i oppslemmingen selv etter 30 minutter og det ble ved forstovningstorking oppnådd et homogent pulver.

Claims (6)

1. Forstovningstorkede vaskemiddelblandinger av vannoppslemminger inneholdende overflateaktive etylenoksydaddukter og organiske og uorganiske vaskehjelpemidler, karakterisert ved at vaskemiddelblandingen for forst<l>ovningen er tilsatt en eller flere sure fosfatestere med den generelle formel: eller alkali- eller ammoniumsalter derav, hvor R-^ og Rg er like eller forskjellige og er et hydrogenatom eller en gruppe hvor n er 0 - 30, fortrinnsvis 5-25, og R er et mettet eller umettet, rett eller forgrenet alkylradikal med tilsammen 4-22, fortrinnsvis 8 - l8 karbonatomer, eller en mono-, di- eller trialkylsubstituert fenolrest med tilsammen 6 - 24, fortrinnsvis 8 - 18 karbonatomer i alkyldelen, hvorved dog R-^ og R2 ikke samtidig utgjores av hydrogen, og at den oppnådde oppslemming er forstovningstorket på i og for seg kjent måte.

2. Vaskemiddelblanding ifolge krav 1, karakterisert ved at den sammenlagte mengde overflateaktivt etylenoksydaddukt og vaskemiddel utgjor opp til 4-0 - 65 % av oppslemmingens vekt og at mengden av vaskemiddel derved utgjor 30 - 60% av oppslemmingens vekt.

3. Vaskemiddelblanding ifolge krav 1-2, karakterisert ved at den sammenlagte mengde av fosfatestere eller alkali- eller ammoniumsalt derav utgjor 1 - 50%, fortrinnsvis 5 - 25%, beregnet på den mengde overflateaktivt stoff som inngår i oppslemmingen. '

4. Vaskemiddelblanding ifolge krav 1-3, karakterisert ved at oppslemmingen er tilsatt en nøytralisert blanding av fosfatestere oppnådd ved omsetning av 1 - 1.5 mol polyfosforsyre og 1 mol etoksylert alkylfenol med tilsammen 8 - 18 karbonatomer i alkyldelen og 6 - 30 mol etylenoksyd.

5. Vaskemiddelblanding ifolge krav 1- 3, karakterisert ved at oppslemmingen er tilsatt en noytralisert blanding av fosfatestere oppnådd ved omsetning av 1 - 1.5 mol polyfosforsyre og 1 mol etoksylert, mettet eller umettet, primær alifatisk alkohol med 8 - l8 karbonatomer og 3 - 20 mol etylenoksyd.

6. Vaskemiddelblanding ifolge krav 1-3, karakterisert ved at oppslemmingen er tilsatt en blanding av fosfatestere oppnådd ved fosfatering av en blanding av etoksylerte alkylfenoler med tilsammen 6 - 24, fortrinnsvis 8 - 18 karbonatomer i alkyldelen og en primær, alifatisk alkohol med 4-8 karbonatomer, hvorved molforholdet ?2^5 til fosfateringsblanding er fra 1:3 til 1.5=3.

7- Vaskemiddelblanding ifolge krav 6, karakterisert ved at molforholdet etoksylert alkylfenol/alifatisk alkohol er fra 1:1 til 1:9 og at molforholdet P2°5 ■*■ f°sfaterings-midlet til etoksylert alkylfenol er mindre enn 1:2.