NO168270B - Sikringsanordning for en rotasjonsprosjektiltenner. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en sikringsanordning for en rotasjonsprosjektiltenner med et sperreverk som har en uro, der dreieaksen for uroen ved start av sperreverket sammenfaller med rotasjonsaksen.

Ved en kjent sikringsanordning av denne type (se EP-A-0046 906) består rotasjonssikringsorganet av et sylindrisk hus i hvilket en fjærbelastet, i en boring av rotoren innskyvbare kolbe er anordnet, hvilken under rotasjonen, mot fjærkraften, er forskyvbar ut av boringen 1 rotoren og i kolben er tre utsparinger for et sperrelegeme anordnet. Ut av den første utsparingen rager sperrelegemet i en boring av det sylindriske huset og ligger an mot en skulder av sikringsinn-retningens hus. Fra den andre utsparingen av kolben rager sperrelegemet kun i boringen av det sylindriske huset. I den tredje utsparingen av kolben befinner sperrelegemet seg fullstendig i denne kolbe, uten å rage ut av denne utsparing.

Med den foreliggende oppfinnelse lar det seg nå muliggjøre i vesentlig grad å forenkle den kjente sikringsinnretning for rotasJonsprosjektiltenneren.

Ifølge oppfinnelsen blir forenklingen oppnådd ved at uroen er utformet asymmetrisk slik at uroens tyngdepunkt befinner seg så langt utenfor denne uroens dreieakse at rotasjonsakselerasjonskraft som angriper i tyngdepunktet hindrer starten av sperreverket.

Denne asymmetrisk utformete uro bevirker at under rotasjonsakselerasjon kan sperreverket ikke i det hele tatt starte, hvilket nedenfor ytterligere er belyst. Rotasjons-akselerasjonen hindrer dermed en for tidlig tenning av prosjektiltenneren, ettersom rotasjonskreftene er nødvendige for at sperreverket i det hele tatt starter, mens på den annen side rotasjonsakselerasjonskreftene forhindrer at uroen kan bevege seg for tidlig.

Ved en asymmetrisk utformet uro, ved hvilken tyngdepunktet befinner seg utenfor dreieaksen, blir derfor det ovenfor angitte, i og for seg kjente rotasjonssikringsorgan ikke mer nødvendig. Av sikkerhetsgrunner må imidlertid enhver prosjektiltenner oppvise to innbyrdes uavhengige sikkerhets-organer. Som første sikkerhetsorgan blir eksempelvis anvendt et som reagerer på avfyringsakselerasjonen. Som andre sikkerhetsorgan blir eksempelvis anvendt et som baserer seg på rotasjonen. Dette andre sikkerhetsorgan kan utelates, når uroen er utformet asymmetrisk, ifølge oppfinnelsen.

Disse trekk ved sikringsanordnlngen, samt øvrige utførelses-form-trekk vil fremgå av de etterfølgende patentkrav, samt av den etterfølgende beskrivelse med henvisning til den vedlagte tegning.

Fig. 1 viser et snitt gjennom sikringsanordnlngen langs

linjen I-l i fig. 3 ifølge teknikkens stand.

Flg. 2 viser et snitt langs linjen II-lI i fig. 1 ifølge

teknikkens stand.

Fig. 3 viser et snitt langs linjen III-III i fig. 1 ifølge

teknikkens stand.

Fig. 4 viser et riss av uro ifølge den foreliggende

oppfinnelse i forstørret målestokk.

Før teknikkens stand ifølge fig. 1-3 skal belyses, skal først oppfinnelsesgjenstanden ifølge fig. 4 beskrives.

Ifølge fig. 4 består den oppfinneriske uro 14 av et skive-formet legeme 36, hvilket oppviser to symmetriske, trapes-formete utsparinger 37, samt en liten sentral boring 38, gjennom hvilken en aksel 15 rager, om hvilken uroen lar seg dreie i begge dreieretninger. Dessuten er det også tilstede en rund utsparing 39, hvilken kun har det formål å forskyve tyngdepunktet S utover fra midten. Tyngdepunktet S befinner seg dermed til høyre ved siden av dreieaksen 15. Når sperreverket, i hvilket denne uro 14 er innbygget, starter, så blir uroen 14, om sin aksel 15 dreiet frem og tilbake i retningen av dobbeltpilen E. Såfremt sperreverket med denne uro befinner seg i en rotasjonsprosjektiltenner, så virker ved avfyring av prosjektilet, dvs. så lenge prosjektilet befinner seg i våpenløpet, en rotasjonsakselerasjonskraft B, som angriper i punktet S, dvs. i tyngdepunktet på uroen 14. Såsnart prosjektilet forlater våpenløpet, virker ennu bare kraften D, hvilken likeledes angriper 1 punktet S på uroen 14. Det har nå vist seg at rotasjonsakselerasjonskraften er så stor, at sperreverket ikke kan starte. Dette betyr at sperreverket først begynner å starte, når rotasjonsakselerasjonskraften B forsvinner ved prosjektilets uttreden av våpenløpet. Kraften D er uten betydning, ettersom den går gjennom dreieaksen for uroen 14. Den ved rotasjonen frembragte kraft D står radiell på rotasjonsaksen, mens den ved rotasjonsakselerasjon frembragte kraft B angriper tangentielt på aksen 15 ved tyngdepunktet S og frembringer et dreiemoment, som hindrer en frem og tilbakesvingning av uroen, så lenge som kraften D er virksom. I stedet for utsparingen 39 kan et tilleggslegeme 40 festes på uroen 14, gjennom hvilket tyngdepunktet likeledes blir forflyttet, hvorved det vil komme på et annet sted.

Ifølge fig. 1-3 inneholder den kjente sikringsanordning 10 en rotor 11 (fig. 2) som er dreibart lagret om en aksel 12. I denne rotor 11 er en dreiekapsel 13 festet. Dessuten uroen 14, som også betegnes som svinganker, lagret i rotoren, og uroen 14 er dreibar om en bolt 15, som er forskyvbart anordnet i rotoren 11 og som i fig. 1 befinner seg i sin øverste stilling. I sikringsstillingen for rotoren 11 sammenfaller aksen for bolten 15 med prosjektilets rotasjonsakse, hvilket fremgår av fig. 2. Den om bolten 15 dreibare uro 14 virker sammen med et tannhjul 16. Ved hver dreie-bevegelse av uroen 14 kan tannhjulet 16 dreie seg en tann videre. Tannhjulet 16 blir drevet av et tannsegment 17 (fig. 3) over et drev, hvilket består av fire tannhjul (18, 19, 20, 21). Tannhjulet 18 er stivt forbundet med tannhjulet 16. Begge tannhjulene 16 og 18 er dreibart lagret om en aksel 22. Tannhjulene 19 og 20 er likeledes stivt forbundet med hverandre og dreibart lagret om en aksel 23, idet på den ene side tannhjulet 19 står i inngrep med tannhjulet og på den annen side tannhjulet 20 står i inngrep med tannhjulet 21. Tannhjulet 21 er dreibar om en aksel 24 og står i inngrep med tannsegmentet 17'. Etter avfyring av prosjektilet dreier tannsegmentet 17 seg under virkningen av rotasjonen ut av stillingen ifølge fig. 3 i retning av pilen A og driver derved over tannhjulene 21, 20, 19 og 18 tannhjulet 16, hvorved uroen 14 blir dreiet frem og tilbake. Tannsegmentet 17 er uavhengig av rotoren 11 lagret på akselen 12. Slik det fremgår av fig. 1 og 3, kan tannsegmentet 17 ved sin dreining i retning mot urviseren støte mot tennkapselen 13 og kan dreie rotoren 11 likeledes i retning av pilen A. Den nevnte bolten 15 rager med sitt kjegleformete hode 25 i en boring 26 i huset 27 ('fig. 1) hvorved rotoren 11 er sikret mot en utilsiktet dreining. Såsnart tannsegmentet 17 er kommet i stillingen ifølge fig. 1, befinner en boring 28 i tannsegmentet 17 seg.over bolten 15, hvorved denne ifølge fig. 1 lar seg skyve inn I denne boring 28 oppover. Denne forskyvning av bolten 15 blir på den ene side derved bevitøket at vedr rotasjonen rotoren 11 forsøker å dreie seg i' retningen av pilen A. Derved, blir hodet 25 av bolten 15 med sin kjegleformete flate trykket mot kanten av boringen 2.6 i huset 27,, hvorved bolten 15 blir forskjøvet oppo.ver i boringen 28 hos segmentet 17 (fig. 1). På den annen side blir prosjektilet,, p.g.a. luftmotstanden, forsinket, hvorved bolten 15 allikevel forsøker seg å bevege seg fremover1, dvs. oppover på tegningen. Rotoren 11 er ved den kjente anordning før avfyring sikret ved hjelp av to sikringsorganer 29 og 30 mot dreining, av hvilke det første sikringsorganet 29 reagerer på rotasjonen, til frigivelse av rotoren 11 i sin skarpstilling og av hvilke det andre sikringsorganet reagerer på avfyringsakselerasjonen, til frigivelse av rotoren 11 i sin skarpstilling. Ifølge fig. 2 oppviser det andre sikringsorganet 30 et sylindrisk hus 31, i hvilket en kule 32 befinner seg i en langsgående boring, og ved en ikke vist fjær blir trykket mot en andre, mindre kule 33. Denne lille kulen 33 kan rage inn i en utsparing 34 i rotoren 11 (fig. 2) samt også i en utsparing 35 i tannsegmentet 17, hvorved samtidig en del av kulen 33 rager inn i utsparingen 34 hos rotoren 11 og én del av kulen 33 i utsparingen 35 hos tannsegmentet 17 (fig. 3).

Vesentlig ved den beskrevne utformning av uroen 14, er kun at det første sikringsorganet 29 ikke lenger er nødvendig og derfor her ikke er ytterligere beskrevet.

Claims (4)

1. Sikringsanordning for en rotasjonsprosjektiltenner med et sperreverk, som har en uro (14), der dreieaksen (15) for uroen (14) ved start av sperreverket sammenfaller med rotasjonsaksen, karakterisert ved at uroen (14) er utformet asymmetrisk slik, at uroens (14) tyngdepunkt (S) befinner seg så langt utenfor denne uroens (14) dreieakse (15), at en rotasjonsakselerasjonskraft (B) som angriper i tyngdepunktet (S) hindrer starten av sperreverket.

2. Sikringsanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at uroen (14) oppviser en utsparing (39) til forskyvning av tyngdepunktet (S) utenfor dreieaksen (15).

3. Sikringsanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at det er festet et tilleggslegeme (40) på uroen (14) til forskyvning av tyngdepunktet (S) utenfor dreieakselen (15).

4. Sikringsanordning som angitt i ett av de foregående krav, med en forsterkerladning og en tenner, inneholdende en rotor (11) som ved avfyring av prosjektilet lar seg bevege ut av en sperrestilling til en skarpstilling, og hvis aksel (12) er lagret utenfor prosjektilets rotasjonsakse, idet sperreverket (14-21) frigir rotoren (11) etter avfyring av skuddet til dreining til skarpstillingen, et første sikringsorgan (30-33) som reagerer på avfyringsakselerasjonen, til frigivelse av rotoren (11) for dens dreining til skarpstillingen, og et andre sikringsorgan (14, 36, 39) som reagerer på rotasjonen av prosjektilet, til frigivelse av rotoren (11) for dens dreining til skarpstilling, idet sikringsanordnlngen (10) er anordnet i et hus (27), dvs. rotoren (11), sperreverket (14-21), det første og det andre sikringsorganet (30, 36) befinner seg i dette hus (27) og danner en konstruksjonsenhet, som kan anordnes mellom forsterkerladningen og tenneren for rotasjonsprosjektilet, og hvor det første sikringsorganet (30) likeledes er anordnet i et eget hus, som er innebygget som en egen konstruksjonsenhet i huset (27) for sikringsanordnlngen (10), karakterisert ved at det andre sikringsorganet er dannet ved hjelp av sperreverkets (14-21) asymmetrisk utformede uro (14).