NO167788B - Fremgangsmaate for fremstilling av pastaer. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av pastaer som er ment for fremstilling av karbonholdige agglomerater.

Karbonagglomerater tilveiebringes ved koking av stykker som formes fra en karbonpasta som skriver seg fra en blanding av et organisk bindemiddel og et karbonholdig produkt med kalibrerte korn. Alt efter bruken av agglomeratet kan arten bindemiddel (olje dekk, petrol dekk, flytende eller fast dekk) og karbonkornene (olje koks, petrol koks eller antrasitt og så videre) varierer vesentlig, men man går i alle tilfeller gjennom et langt blandetrinn mellom binde-mldlet og karbonkornene (hvor kornstørrelsefordelingen kontrolleres nøyaktig) ved en temperatur hvor bindemidlet er tilstrekkelig flytende (for eksempel 60 - 180°C) og en varighet som sikrer en så høy grad av impregnering som mulig mellom karbonkornene og bindemidlet. Kvaliteten på elek-trodene (spesielt målt ved å registrere den geometriske tetthet, geometrisk motstand og motstand mot sprekking) efter kokingen er nøye bundet til effektiviteten av blandingen.

I moderne bedrifter for fremstilling av karbonpasta - det gjelder spesielt ved fremstilling av anoder for fremstilling av Al ved Hall-Héroult-elektrolysen av aluminiumoksyd i kryolitt - utføres blandingen mellom bindemidlene og karbon i en kontinuerlig blandingskjede som omfatter en eller helst to blandere i serie.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til de ledsagende tegnlner der:

i

figur 1 er et horisontalsnltt gjennom en meget forenklet blander som kan benyttes ved oppfinnelsens fremgangsmåte , og

figurene 2 og 3 beskriver selve oppfinnelsen.

En type blandere som benyttes idag er den som er vist i figur 1 og som består av et rørformet legeme (1) utstyrt med faste tenner (2) som er skråttstilt i forhold til en akse (3) av rørform og der det i de indre i en frem og tilbake-gående bevegelse synkronisert med en rotasjonsbevegelse beveger seg en aksel (4) som selv har tenner (5) som samvirker med de faste tenner og som sikrer elting og strømning av karbon-massen. De faste tenner er plassert i spirallinje og amplituden for frem og tilbake-gående bevegelsen for akselen er Justert i overensstemmelse med de faste tenner. Utløpet av blanderen eller blanderne omfatter en dyse (6) som er lukket av motoriserte klaffer (7). Åpningen og lukkingen av klaffene gjør det mulig å regulere den til enhver tid virkende kraft som en funksjon av yttergrenser for å sikre en tilstrekkelig blanding av pastaen og unngå "tilstopping" av apparatet, det vil si blokkering av massen som en konsekvens av for sterk fyllingsgrad.

Denne type blandere beskrevet spesielt i CH-A-515 061, CH 606 498 og FR-A-038 173.

Reguleringen av åpningsgraden av klaffene i utløpet utføres manuelt, men i det siste har man begynt å benytte en regulering basert på verdien av den midlere kraft som forbrukes av motoren for en kort tidsperiode (analogiregulering av typen PID - proporsjonal integral derivat).

Hvis man observerer intensitetskurvens forløp som en funksjon av tiden (i dette tilfellet direkte proposjonalt med kraften siden matnlngen av blanderen utføres i en kontinuerlig strøm), kan man konstantere at denne har en pseudo-slnusform hvor amplituden varierer med funksjon av forskjellige parametre (klaffenes stilling, fyllingsgraden av blanderen, pastaens egenskaper og så videre).

Perioden for denne pseudo-sinuskurven tilsvarer perioden for den frem og tilbake-gående bevegelsen i blandeaksen som er i størrelsesorden ett sekund eller noe over.

På grunn av den doble mekaniske bevegelsen og når man bruker en PID-regulator, kan man tilføre et filter med tldskonstant RC for å Jevne ut osclllasjonene med kort periode som skyldes blanderens cyklus (fremføring og tilbakeføring av hoved-akselen).

Stillingen for klaffene styres således av en middels intensivitetsverdl som avhenger av kretsens tldskonstant RC. Tldskonstanten T - RC velges slik at den minst tilsvarer den frem og tilbake-gående bevegelse for blandekaselen. Denne enkle regulering har imidlertid i visse tilfeller ulemper ved at den ikke er tilstrekkelig rask til å unngå tilstopping av apparatet, spesielt når man søker en høy midlere kraft for blandingen som ligger nær det maksimum som motoren kan gi. Brukeren vil av sikkerhetsgrunner videre anvende blanderen vesentlig under maksimalkapasiteten slik at man i til-stoppingstilfeller kan ha en tilstrekkelig reservekraft på motoren for å overvinne tilstoppingen og bringe blanderen i drift igjen.

For et visst antall fremstillinger som krever en høy regularitet og høye egenskaper på det agglomererte karbon, for eksempel anmoder til aluminiumsfremstilling, tillater Ikke analogireguleringen av blanderen alltid å nå det optimale kvalitetsnivå og den optimale jevnhet, som anode-brukerne krever, og underutnyttelsen av en tilgjengelig kapasitet er en generende begrensning.

Man har videre konstantert at det for å tilveiebringe gode anodekvaliteter er nødvendig å optimalisere og/eller maksimere blandekraften i kWh/tonn pasta og iegge denne kraften på homogen måte på all pasta som kommer fra blanderen eller kjeden av blandere.

Det er derfor nødvendig med en meget fin regulering av blanderen, det vil si praksissiden, åpningssiden av klaffene ved blanderens utløp som en funksjon av den til ethvert tidspunkt absorberte kraft 1 motoren, hvor analogiregulering bare virker utilstrekkelig siden den integrerer intensitets-variasjonene en eller flere rotasjonssirkler for blanderens aksel.

Oppfinnelsen er basert på en analyse av blanderens virkemåte og på observasjon av variasjoner i den absorberte intensitet av motoren i efter hverandre følgende frem og tilbake-gående bevegelser av den roterende aksel i forskjellige sirkler (figur 2).

I henhold til dette angår oppfinnelsen en fremgangsmåte for fremstilling av pastaer som er ment for fremstilling av karbonholdige agglomerater, i en kontinuerlig blandesekvens, der pastaen består av en blanding av karbonholdige partikler og et organisk bindemiddel som innføres i fast eller flytende tilstand, i en elter omfattende et rørformet legeme som på den indre overflate er utstyrt med et antall faste tenner som er skrådd stilt i forhold til aksen til det rørformede legeme, og, montert i det rørformede legeme, en roterende aksel som er koaksialt med det rørformede legeme og satt i drift i en frem- og tilbakegående bevegelse som er synkronisert med en roterende bevegelse oppnådd ved hjelp av tenner som samarbeider med de faste tenner for å gi blanding og flyt i den karbonholdige pasta, idet elteren er utstyrt med en utslippsmunning for pastaene og der åpnlngsgraden for utløpsmunningen reguleres ved hjelp av motoriserte klaffer, og denne fremgangsmåte karakteriseres ved at de følgende trinn suksessivt gjennomføres for den kontinuerlige kontroll av elteenergien: verdien av elteenergien som skal anvendes på den karbon holdige pasta, fastlegges i kWh/tonn og matnlng pr. time av elteren og referanseintenslteten C for strømtil-førselen til motorene;

elteren startes;

absorbert intensitet (ampére), proposjonal med energien,

måles Idet motoren mates med likestrøm under 1 det

vesentlige konstant spenning; 4 intensltetsverdler fastlegges under hver cyklus av akselens frem- og tllbakegående bevegelse:

IV1 og IV2 når akselen er 1 fremre posisjon og

IA1 og IA2 når akselen er i bakre posisjon, hvorved IVI måles i det øyeblikk når hver tann 1 bevegelse så og si er kommet til stans, ved hjelp av et sjikt av karbonholdig pasta, med den tilsvarende faste tann og når pastaen ekstruderes ut av elteren,

IV2 måles når intensiteten overskrider et første minimum i det vesentlige tilsvarende starten av den tllbakegående bevegelse av akselen,

IA1 måles når den bevegelige tann på akselen, når denne beveges bakover, begynner å presse den karbonholdige pasta mot den tilsvarende faste tann som befinner seg bakerst, og

IA2 måles når intensiteten passerer et andre minimum tilsvarende det øyeblikk når, idet akslingen har reversert sin bevegelse, den bevegelige tann passerer mellom de faste tenner; hvorved verdien In for intensiteten IV2 som måles under forløpet av cyklus n innføres i kontrollalgoritmen hvorfra man bestemmer åpnlngsgraden av ventilene i henhold til ligningen: (1000/P [(C - In) + T. U (1/1000) (C-In)] + 500

der P og I er proposjonalintegralkontrollparametre,

C er referanseverdien for intensiteten,

In er intensitetsverdien IV2 i løpet av cyklusen n,

n er det angjeldende cyklusnummer, og

500 er en justerbar konstant i kontollsystemet;

og hvis verdien IAln er høyere enn fiksert maksimalterskel SB under forløpet av cyklusen n, tas nødsforholdsregler for å forhindre at elteren overfylles ved åpning av ventilene og/eller ved å øke rotasjonshastigheten.

For å måle Intensiteten kontinuerlig som ved analogiregulering, måled intensiteten ved prøvetaking av fire øyeblikksverdier for hver cyklus.

Prinsippet for hver regulering ved prøvetaking ér følgende: Man måler intensiteten som absorberes av motor for to spesielle stillinger av blandeakselen i dens frem og tilbake-gående bevegelse, disse stillinger registreres ved hjelp av to faste måleinstrumenter (8), (figur 1). To intensitets-målinger IV1 og IV2, utføres når akselen er 1 "fremre" stilling, og to målinger IA1 og IA2 når akselen er i "bakre" stilling. Kurven som viser variasjonen av intensiteten som en funksjon av tiden på hver cyklus er gjengitt i figur 2.

Den første målingen IV1 utføres i det øyeblikk hver bevegelig tann i akselen i praksis møter en fremre stoppkånt som består av et lag av karbonholdig pasta, mot de korresponderende faste tenner, og hvor esktruderingen av pasta ut av blanderen finner sted.

Den annen måling IV2 utføres når den absorberte intensiteten passerer det første minimum av den korresponderende kraft stort sett i begynnelsen av tilbakebevegelsen av akselen; når de bevegelige tenner på grunn av akselens rotasjon befinner seg i intervallet mellom to faste tenner. Det er på dette tidspunkt ingen sammenpressing av pasta mellom faste og bevegelige tenner, men simpelthen blanding og kraften som kreves av motoren vil redusere noe.

Den tredje målingen IA1 utføres når de bevegelige tenner på akselen befinner seg i sin tllbakegående bevegelse, begynner å komprimere den karbonholdige pasta mellom de korresponderende faste tenner i bakkant.

Endelig utføres den fjerde måling IA2 når kraften absorberes av motoren passerer et annet minimum som tilsvarer det øyeblikk hvor akselen på ny har snudd sin bevegelsesretning og de bevegelige tenner passerer mellom de faste tenner.

De to viktigste verdier for reguleringen er IA2 og IV2, det vil si de to minimumsverdiene. Det er således viktig å justere stillingen av de to faste måleinnretninger (8) for å la målingene av IA2 og IV2 falle sammen med de to intens i-tetsminima.

Hovedparametrene for reguleringen er IV2 som kan forbindes med størrelsen av ekstruderingstrykket for pastaen gjennom blanderen. Denne verdi innføres i reguleringslogaritmen som bestemmer åpnlngsgraden av klaffene, og spesielt på følgende måte som er et ikke-begrensende eksempel for utøvelsen av oppfinnelsen.

Åpnlngsgraden for klaffene i promille under cyklusen n er gitt av forholdet:

hvor:

- P og I er reguleringsparametre for PID-reguleringen (proposjonal Integral derivat), D settes = 0

In er den siste målte verdi for intensiteten IV2, under

cyklusen n

- C er styringsintensiteten

500 er en Justerbar konstant

- n er nummeret på den betraktede cyklus.

Men man har konstantert at for høye verdier for kraftens som absorberes av motoren, har variasjonene IV2 mindre amplitude enn for IA2 (figur 3) som kan betraktes som en parameter som representerer fyllingsgraden av blanderen.

Dette har to konsekvenser:

a) Erfaring viser - og dette forklares når man analy-serer virkingen av blanderen - at rask økning av IA2 er en

indikasjon på en tendens til "tilstopping" av blanderen. Dette betyr at ved begynnelsen av fremføringen av akselen bil de bevegelige tenner praktisk talt ikke ha fritt volum og at den karbonholdige pasta om Ikke lenge vil fylle opp praktisk talt hele blanderen. Hvis man i dette tilfellet ikke griper raskt inn, vil akslingen blokkere seg, sikkerhetssystemet vil bryte den elektriske tilførselen til motoren og for å få systmet i gang er det nødvendig å fjerne manuelt en del av pastaen - som er oppvarmet til 160°C. Denne operasjonen som er lang og vanskelig fører ofte til at brukerne undermater og overdimensjonerer blanderne eller tilfører en motor som er sterkt overdimensjonert for å unngå tilstopping eller for å kunne møte konsekvensen av en slik tilstopping, noe som medfører en vesentlig økning av produksjonskostnadene.

Anvendelsen av at regluleringstrinnet ifølge oppfinnelsen gjør det mulig å påvise at tilstopping er i ferd med å skje når IA2 går over en absolutt på forhånd bestemt terskel SB, og å reagere umiddelbart, enten ved å åpne utløpsklaffene eller ved å akselerere rotasjonshastigheten på blanderen eller å gjøre begge deler samtidig.

b) For i reguleringssystemet å kunne beregne fyllingsgraden ved verdien IA2, sammenlikner man i hver cyklus

verdien av parameteren IA2 med en flytende terskel P2, som bestemmes fra styringsintensiteten C. Når IA2 < P2 er reguleringsparameteren In lik IV2 som angitt foran.

Hvor IA2 blir > enn P2, beregnes reguleringsparameteren efter en økning av IV2 med en på forhånd bestemt størrelse, for eksempel:

I figur 3 har man for eksempel: IV2 - 465 A

IA2 - 240 A

P2 - 210 A

og: In - 465 + (240 - 210) 0 495 A.

Det er således denne verdi 495 A (1 stedet for 465 A) som innføres i reguleringen og hvor reaksjonen som ble meget rask, medfører en større åpning av klaffene enn det som ville vært tilfelle for IV2 er lik 465 A, noe som har som virkning at tilstopping hindres. Man kan således, når dette benyttes hele tiden, uten risiko la blanderen arbeide i nærheten av sin maksimale kraft.

I tillegg til den flytende terskel P2, benyttes likeledes to faste terskler Sl og S2, som har verdier større enn P2 og som IA2 likeledes sammenlignes med hele tiden.

Når IA2 passerer den første (henholdsvis den annen S2) faste terskel Sl, legges differansen mellom IA2 og Sl (henholdsvis S2) x ganger, for eksempel 3 ganger (henholdsvis y ganger for eksempel 4 ganger) til verdien for In beregnet som nedenunder (likning 2). Under disse betingelser blir reguleringsparameteren In (i A):

Hvis IA2 < SB, bør man ikke påvirke In. Man får en "krise-reaksjon" mot tilstopping ved åpning av utløpsklaffen og/eller økning av blanderens hastighet.

De respektive nivåer (uttrykt i A) for parameter C og tersklene P2, Sl, S2 og SB bestemmes av brukeren som en funskjon av den blanderen som benyttes og driftsbetingelsene (for eksempel ved sammensetning og temperatur i den karbonholdige pasta). Det er det samme for multiplikatorene x og y (henholdsvis 3 og 4 i eksemplene nedenfor) for øknings-verdiene for korreksjonene (IA2-S1), (S2-S1), (IA2-S2) som er gitt som lkke-begrensende eksempler.

Denne reguleringsinnretning innsatt i en programbar automat, gjør det således mulig å regulere stilling på utløpsklaffene 1 blanderen eller andre tilsvarende innretninger som kontrollerer strømmen av karbonholding pasta ut av blanderen - for å optimalisere eller maksimere kraften i kWh absorbert pr tonn pasta som fremstilles, uten å risikere tilstopping og ved anvendelse av blanderen i nærheten av sin maksimale kapasitet.

I praksis utøves oppfinnelsen under følgende betingelser:

- man fastsetter blandeenergien man vil tilføre karbonholdig pasta 1 kWh/tonn, - man fastsetter ytelsen pr time for blanderen, det vil si i prinsipp den nominelle ytelse som fastsatt av tilvirkeren og som korresponderer med den totale vekt koks + bindemiddel som tilføres ved begynnelsen av blandekjelen, - man fastsetter den maksimale intensitet for C for å styre åpningsstrømmen for blandemotoren, - man setter blanderen 1 kraftig drift og tilfører koks + bindemiddel, - man måler ved prøvetaking for hver cyklus øyeblikksverdier for intensivitet IV1, IV2, IA1, IA3 som angitt foran,

for hver cyklus n:

a) man sammenlikner verdien for IA2(n) med verdien P2 beregnet for funksjonssysternet av styringsparameteren

C og likeledes på forhånd bestemte faste terskler Sl, S2 og S3, b) hvis IA2(n) < P2, forblir reguleringsvariabelen In lik IV2(n). c) hvis IA2(n) < P2, beregnes reguleringsvariabelen In av automaten, ved å tillegge IV2(n) en bestemt størrelse på grunnlag av verdien av IA2(n) i forhold til de forskjellige terskler P2, Sl og S2 som angitt foran (likningene 3-6).

Man innfører verdien av reguleringsvariabel In i regulerings-alogoritmen og for denne bestemmer regulatoren den optimale åpningsgrad av klaffene og sikrer videre de forskjellige sikkerhetskrav. Når det dreier seg om en kjede av blandere som består av to blandere i serie, kontrollerer regulatoren likeledes den annen blander og sikrer forenelighet mellom utløp av den første og utløp av den annen, noe som minst må tilsvare utløp av den første dersom det ikke skal være rask tilstopping av den annen.

Generelt kan reguleringen ifølge oppfinnelsen legges enten på den første blander eller den annen, eller begge samtidig for å sikre forenelighet mellom den øyeblikkelige ytelse for hver slik at tilstopping unngås.

Man har utført en serie prøver for en kjede av blandere som består av to blandere av første type (K 600 og K 550 KE) fremstilt av BUSS A.G., som har en ytelse pr time som ligger i nærheten av et tredjedels tårn pr time og som er plassert i serie.

Pastaen som skal benyttes til fremstilling av forbrente anoder for aluminiumfremstilling består av petrolkoks med en densitet på 1,72 g/cm<5> og 14,5 % olje bekk med et myknings-punkt på 110°Mettler. Blandingen utføres ved ca 160°.

EKSEMPEL 1

For sammenlignings skyld fremstilles en serie på 100 anoder for aluminiumselektrolyse under kjente betingelser fra tidligere fremgangsmåter med en blandingsenergi på ca 3,8 kWh/tonn pasta (eller med en absorbert kraft av drivmotoren på 105 kW).

EKSEMPEL 2

En andre og tredje prøveserie som likeledes omfatter 100 anoder, utføres ved styre ifølge oppfinnelsen åpningen av klaffene for den første blandingen i overensstemmelse med kraften som forbrukes av motoren, slik at blandingsenergien blir 4,9 kWh/tonn pasta i den annen prøve, og 7,3 kWh/tonn pasta i den tredje prøven. Den absorberte kraften av drivmotoren er 135 kW i den annen prøve og 200 kW i den tredje prøven, det vil si praktisk talt maksimal kraft.

For de tre prøveseriene holdes klaffene i den annen blander i den samme stilling som tilsvarer en blandingsenergi på 2,5 kWh/tonn pasta (det vil si en absorbert kraft på 73 kW).

Den blandede pasta formes ved hjelp av vibro-stamping til anoder som kokes (ved ca 1100"C) under kjente betingelser, i en ovn med dreiede ildkamre.

Man tar ut prøver og måler egenskapen på de fremstilte anoder i de tre prøveserier og får følgende resultater:

Dette eksempel viser at anvendelsen av fremgangsmåten Ifølge oppfinnelsen medfører vesentlig forbedring i de. midlere verdier og likeledes i fordelingen av disse verdiene, hvor det siste resultet kan tilskrives en bedre homogenitet i pastaene, på grunn av stabiliseringen over tid av blandingsenergien.

Anvendelse av anodene fremstilt av karbonholdig pasta 1 et elektrolysekar gir vesentlige forbedringer i resultatene: opptil 40 kWh/tonn aluminium på grunn av senkning av

motstanden i anodene,

opptil 5 kg karbon/tonn aluminium,

forlengelse på ca 1 dag av driftsvarigheten av anodene og således en tilsvarende senkning av omkostningene.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av pastaer som er ment for fremstilling av karbonholdige agglomerater, i en kontinuerlig blandesekvens, der pastaen består av en blanding av karbonholdige partikler og et organisk bindemiddel som innføres i fast eller flytende tilstand, i en elter omfattende et rørformet legeme som på den indre overflate er utstyrt med et antall faste tenner som er skrått stilt i forhold til aksen til det rørformede legeme, og, montert i det rørformede legeme, en roterende aksel som er koaksial med det rør-formede legeme og satt i drift i en frem- og tllbakegående bevegelse som er synkronisert med en roterende bevegelse oppnådd ved hjelp av tenner som samarbeider med de faste tenner for å gi blanding og flyt i den karbonholdige pasta, idet elteren er utstyrt med en utslippsmunning for pastaene og der åpnlngsgraden for utløpsmunningen reguleres ved hjelp av motoriserte klaffer, karakterisert ved at de følgende trinn suksessivt gjennomføres for den kontinuerlige kontroll av elteenergien: verdien av elteenergien som skal anvendes på den karbon holdige pasta, fastlegges i kWh/tonn og matning pr. time av elteren og referanseintensiteten C for strømtil-førselen til motorene; elteren startes; absorbert intensitet (ampére), proposjonal med energien, måles idet motoren mates med likestrøm under i det vesentlige konstant spenning;

4 intensitetsverdier fastlegges under hver cyklus av akselens frem- og tllbakegående bevegelse: IV1 og IV2 når akselen er i fremre posisjon og IA1 og IA2 når akselen er i bakre posisjon, hvorved IV1 måles i det øyeblikk når hver tann i bevegelse så og si er kommet til stans, ved hjelp av et sjikt av karbonholdig pasta, med den tilsvarende faste tann og når pastaen ekstruderes ut av elteren, IV2 måles når Intensiteten overskrider et første minimum i det vesentlige tilsvarende starten av den tllbakegående bevegelse av akselen, IA1 måles når den bevegelige tann på akselen, når denne beveges bakover, begynner å presse den karbonholdige pasta mot den tilsvarende faste tann som befinner seg bakerst, og IA2 måles når intensiteten passerer et andre minimum tilsvarende det øyeblikk når, idet akslingen har reversert sin bevegelse, den bevegelige tann passerer mellom de faste tenner; hvorved verdien In for intensiteten IV2 som måles under forløpet av cyklus n innføres i kontrollalgoritmen hvorfra man bestemmer åpnlngsgraden av ventilene i henhold til ligningen: (1000/P [(C - In) + E q (1/1000) (C-In)] + 500 der P og I er proposjonalintegralkontrollparametre, C er referanseverdien for intensiteten, In er intensitetsverdien IV2 i løpet av cyklusen n, n er det angjeldende cyklusnummer, og 500 er en Justerbar konstant i kontollsystemet; og hvis verdien IAln er høyere enn fiksert maksimalterskel SB under forløpet av cyklusen n, tas nødsforholdsregler for å forhindre at elteren overfylles ved åpning av ventilene og/eller ved å øke rotasjonshastigheten. 2. Fremgangsmåte for regulering ifølge krav 1, karakterisert ved at man fastlegger fire efter hverandre følgende, økende intensitetsterskler: P2, Sl, S2 og SB, som man sammenligner med IA2 for hver cyklus n, og hvis IA2 er mindre enn P2, setter man In = IV2(n) hvis P2 <IA2 <S1,setter man In = IV2(n) + (IA2 - P2) hvis IA2 ligger mellom Sl og S2 setter man In IV2(n) + (S1-P2) + x (IA1 - Sl) hvis IA2 ligger mellom S2 og SB, setter man In - IV2(n) + (S1-P2) + x (S2-S1) + y (IA2-S2)

3. Fremgangsmåte for regulering ifølge kravene 1 og 2, karakterisert ved at når kjeden av blandere omfatter to blandere i serie, føres reguleringen på første blandingen og man verifiserer at ytelsen til enhver tid for den andre minst tilsvarer ytelsen til enhver tid for den første.

4. Fremgangsmåte forregulering ifølge krav 3, karakterisert ved at man påvirker rotasjonshastigheten for den andre blanderen for å absorbere økning i ytelsen til enhver tid fra den første blanderen hvor åpning av klaffene eller hastigheten er øket for å unngå tilstopping.

5. Fremgangsmåte for regulering ifølge hvilke som helst av kravene 1-3, karakterisert ved at når kjeden av blandere omfatter to blandere i serie utføres reguleringen på den andre blanderen og man påvirker ytelsen av den første som bør være mindre eller på det høyeste lik ytelsen på den andre.

6. Fremgangsmåte for regulering ifølge hvilket som helst av kravene 1-4, karakterisert ved at når kjeden av blandere omfatter to blandere i serie, utføres reguleringen på beggede to blandere,og man påvirker ytelsen på enhver tid på den annen slik at den minst tilsvarer ytelsen på den første.