NO167573B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive (5r, 6s,)-6-((r)-1-hydroksyetyl)-2-azacykloalkyltio-2-penem-3-karboksyl-syrederivater. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse er rettet mot en analogifremgangs-

måte for fremstillingen av en familie av terapeutisk aktive midler omfattende en 2-azetidinon (P-laktam)-ring. Kjemisk identifiseres de antibakterielle midler som fremstilles ifølge foreliggende oppfinnelse som 6-a-l-hydroksyetyl-2-substituert-2-penem-3-karboksylsyreforbindelser.

Selv om visse 2-substituert-2-penem-3-karboksylsyreforbin-

delser tidligere er beskrevet, er det et kontinuerlig behov for nye forbindelser med ønskelige antibakterielle terapeutiske egenskaper.

Foreliggende oppfinnelse gjelder en fremgangsmåte for

fremstilling av en forbindelse med formelen:

eller et farmasøytisk godtagbart salt derav, hvor R er:

A er en alkylen med 2-4 karbonatomer, alkylen med 2-4

karbonatomer hvor et karbonatom har en okso-substituent eller alkylen med 2-4 karbonatomer hvor en metylengruppe er

erstattet med oksygen eller svovel;

B er karbonyl eller metylen;

R^er hydrogen eller danner en estergruppe som hydrolyseres

in vivo;

R2er hydrogen, formyl eller alkyl med 1-4 karbonatomer;

alk er alkylen med 1-4 karbonatomer; og

n er null eller 1,

med det forbehold at når B er metylen og A er alkylen med 2-4 karbonatomer, da er R2formyl; og når B er metylen, kan A ikke ha betydningen alkylen med 2-4 karbonatomer hvor et karbonatom

har en okso-substituent og nevnte karbonatom ikke er i nabostilling til nitrogenatomer i R, eller alkylen med 2-4 karbonatomer hvor en metylen er erstattet med oksygen eller svovel.

Foretrukne forbindelser med formlene I omfatter de hvor A er alkylen, B er karbonyl, R2er hydrogen eller metyl og n er null. Spesielt foretrukne er forbindelser hvor R^er hydrogen og R er 2-pyrrolidon-3-yl, 2-pyrrolidon-4-yl, piperidin-2-on-3-yl, l-metyl-piperidin-2-on-3-yl eller 2-piperidon-5-yl.

Foretrukne er også forbindelser hvor A er alkylen, B er metylen, R2er formyl og n er null. Spesielt foretrukken er den forbindelse hvor R^er hydrogen og R er l-formyl-3-pyrrolidinyl eller l-formylpiperidin-3-yl.

Videre er forbindelser foretrukne hvor A er karbonyletylen eller karbonylpropylen, B er karbonyl, R2er hydrogen eller metyl, med den betingelse at etylen eller propylen i A er bundet til B, spesielt forbindelsene hvor R^er hydrogen og R er pyrrolidin-2,5-dion-3-yl.

I tillegg er forbindelser foretrukne hvor A er 1-oksaalkylen, B er karbonyl, R2er hydrogen eller metyl og n er1, med den betingelse at oksygenet i 1-oksaalkylen er bundet til B, spesielt hvor R^er hydrogen og R er (3-metyl-l,3-oksazolidin-2-on-4-yl)-metyl, (3-metyl-l,3-oksazolidin-2-on-5-yl)metyl, (1,3-oksazolidin-2-on-4-yl)metyl eller (1,3-oksazolidin-2-on-5-yl)metyl.

Omfattet av foreliggende oppfinnelse er fremstillingen av forbindelser hvor A er 1-oksaalkylen og B er karbonyl, R2er hydrogen eller metyl og n er null, spesielt når R-^ er hydrogen og R er 3-metyl-perhydro-l,3-oksazolidin-2-on-5-yl.

Også omfattet av foreliggende oppfinnelse er fremstillingen av forbindelser hvor A er 1-tiaalkylen, B er karbonyl, R2er hydrogen eller metyl og n er 1; spesielt når R^er hydrogen og R er (i,3-tiazolidin-2-on-4-yl)metyl.

I JP 57-176988 har, med unntagelse av eksempel 72, alle de der eksemplifiserte forbindelser grupper som er bundet til det exocykliske svovelatom med substituenter som medfører at forbindelsene danner zwitterioner. Forbindelsen ifølge eksempel 72er i andre henseender meget forskjellig fra forbindelsene fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse, eftersom forbindelsen ifølge nevnte eksempel er usubstituert i 6-stilling.

Hverken EP 2210 eller EP 70204 beskriver eller antyder grupper bundet til det exocykliske svovelatom, som har en karbonylgruppe i nabostilling til ring-nitrogenet. Betydningen av karbonyl-substituenten er at dens tilstedeværelse i R gjør denne gruppe nøytral. Videre beskriver EP 2210 bare hetero-cykliske grupper som er aromatiske (det vil si ringstruktur med dobbeltbindinger) bundet til det exocykliske svovelatom.

I NO-patent 158.540 beskrives forbindelser med den generelle formel I hvor imidlertid R ikke er eller omfatter en heterocyklisk gruppe slik som i henhold til foreliggende oppfinnelse, men er derimot en eventuelt hydroksy- eller karboksysubstituert alkylgruppe.

Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen kan danne karboksylatsalter eftersom R er nøytral, og ikke zwitterioner. Den kjemiske oppførsel og de biologiske egenskaper hos zwitterion-forbindelser er helt forskjellige fra de som er i stand til å danne karboksylatsalter. De farmakokinetiske parametre og serumprotein-bindingsevnen hos forbindelser som kan danne karboksylatsalter, må vente å være forskjellig fra de tilsvarende egenskaper hos zwitterion-forbindelser. Se Singhvi, S. M. et al., Chemotherapy 24:121-133 (1978) hvor proteinbindingen til cephalexin og cephradine, cefalosporiner som er i stand til å danne zwitterioner, og ampicillin, et penicillin som er i stand til å dannet et zwitterion, er vist så vel som protein-bindingen til andre, ikke-zwitterion-dannende forbindelser.

Et farmasøytisk preparat kan omfatte en forbindelse med formel I og en farmasøytisk godtagbar fortynner eller bærer, og en fremgangsmåte for behandling av en bakterie-infeksjon i et pattedyr omfattende administrering av en antibakterielt effektiv mengde av en forbindelse med formel I.

Forbindelsene med formelen I er anvendbare som antibakterielle midler og er derivater av den bicykliske kjernen med

formelen:

I denne beskrivelse identifiseres kjernen med formel III med navnet "2-penem", og ringatomene nummereres som vist. Karbonatomet som er festet til ringkarbonatom 6 gis nummeret 8. I foreliggende beskrivelse anvendes forkortelsen "PNB" for p-nitrobenzylgruppen.

Forholdet mellom hydrogenatomet på brohodet karbon 5 og det gjenværende hydrogenatomet på karbonatom 6 i forbindelser med formel I er trans, men cis-isomeren kan lett omdannes til trans-isomeren.

Generelt vil karbonatom 5 ha den absolutte stereokjemi-betegnelsen R ved bruk av den Prelog-Ingold R, S- stereokjemiske betegnelsen, som anvendes i foreliggende søknad. Således kalles eksempelvis en forbindelse med formel I hvor R^. er hydrogen og R er 2-pyrrolidon-3-yl, (5 R, 6 S)-6-[(R)-1-hydroksyetyl]-2-(2-pyrrolidon-3-y1)tio-3-karboksy1-2-penem.

Som det vil forstås er forskjellige optisk aktive isomerer av de nye forbindelsene mulige. Foreliggende oppfinnelse omfatter fremstillingen av slike optisk aktive isomerer såvel som blandingen derav.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen karakteriseres ved at en forbindelse med formelen:

omdannes til den tilsvarende forbindelse med formel I ved hydrogenolyse, hvor R4er en karboksylsyrebeskyttende gruppe som fjernes ved hydrogenolysen, og eventuelt dannes det farmasøytisk godtagbare salt på i og for seg kjent måte, eller eventuelt fremstilles en hydrolyserbar ester av karboksylsyren.

Foreliggende oppfinnelse omfatter fremstillingen av de penemer i hvilke 3-karboksylgruppen forestres med en ikke-toksisk estergruppe som hydrolyseres in vivo. Disse estere spaltes raskt i pattedyrblod eller -vev for å frigjøre den tilsvarende penem-3-karboksylsyre. Typiske eksempler på slike lett hydrolyserbare ester-dannende rester er alkanoyloksymetyl med 3-8 karbonatomer, l-(alkanoyloksy)etyl med 4-9 karbonatomer, l-metyl-l-(alkanoyloksy)etyl med 5-10 karbonatomer, alkoksy-karbonyloksymetyl med 3-6 karbonatomer, 1-(alkoksykarbonyloksy)-etyl med 4-7 karbonatomer, 1-metyl-l-(alkoksykarbonyloksy)-etyl med 5-8 karbonatomer, N-(alkoksykarbonyl)aminometyl med 3-9 karbonatomer, l-(N-[alkoksykarbonyl]etyl med 4-10 karbonatomer, 3-ftalidyl, 4-krotonolaktonyl,'y-butyrolakton-4-yl, karboksy-alkylkarbonyloksymetyl med 4-12 karbonatomer eller 5-metyl-2-okso-1,3-dioksolen-4-yl-metyl.

For å fremstille forbindelser med formel I hvor R^er en gruppe som danner en ester som hydrolyseres in vivo, omsettes syren med formel I (R^er hydrogen) med en base for å danne det tilsvarende anion. Egnede kationer omfatter natrium, kalium, kalsium, tetra-alkylammonium og lignende. Anionet kan fremstilles ved lyofilisering av en vandig løsning av I, for eksempel en vandig løsning inneholdende tetrahydrofuran, og natriumbikarbonat eller tetrabutylammoniumhydroksyd.

Det resulterende anion av I omsettes med det tilsvarende kloridet eller bromidet av R^i et reaksjonsinert løsningsmiddel som f.eks. aceton eller dimetylformamid ved 20 til 50"C, fortrinnsvis 25<*>C. ;Forbindelsene med formel I kan syntetiseres ifølge skjemaene A-C. ;Som vist i skjema A, kan en forbindelse med formel I fremstilles ifølge fremgangsmåten til Yoshida et al, Chem. Pharm, bull., 29, 2899-2909 (1981), fra det kjente dibrom-penamet med formel IV. Dibrom-penamet (IV) undergår en utvekslings-reaksjon med t-butyl-magnesiumklorid ved en temperatur på ;mellom -90 og -40 °C fortrinnsvis ca. -78*C i et reaksjonsinert løsningsmiddel som f.eks. tetrahydrofuran, dietyleter eller toluen, fortrinnsvis tetrahydrofuran. Andre organo-metalliske reagenser kan også anvendes. Reaksjonsblandingen behandles in situ med det passende aldehydet, f.eks. acetaldehyd for 1-hydroksyetyl-derivatet. Aldehydet tilsettes ved mellom

80 og -60°C, fortrinnsvis ca. -78"C for acetaldehyd.

Det resulterende bromhydroksvpenamet V hydrogeneres for

å fjerne 6-brom-substituenten. En passende hydrogeneringskata-lysator er en edelmetallkatalysator som f.eks. palladium. Reaksjonen utføres i et protisk løsningsmiddel som f.eks. 1:1 metanol-vann eller 1:1 tetrahydrofuran-vann, fortrinnvis 1:1 metanol-vann, ved et trykk Då 1 til 4 atm, fortrinnsvis 4 atm oa en temperatur på mellom 0 oa 30°C_, fortrinnsvis ca. 25°C.

Den resulterende alkohol med formel VI kan beskyttes

med et trialkylhalogensilan med formel:

hvor Rg ved hver opptreden er en alkylgruppe med 1-6 karbonatomer og Q er klor, brom eller jod. Således danner dimetyl-t-butylklorsilan i nærvær av en aminprotonakseptor, som f.eks. imidazol, i et polart, aprotisk løsningsmiddel som f.eks. N,N-dimetylformamid i et temperaturområde på mellom 5 og 40°C, fortrinnsvis ca. 25°C, en trialkylsilyl-hydroksylbeskyttende

gruppe som vist i formel VII.

Behandling av VII med merkuriacetat i eddiksyre ved en

temperatur på ca. 90°C gir olefinet VIII.

For å oppnå det ønskede azetidinon IX ozoniseres olefinet VIII i et reaksjonsinert løsningsmiddel som f.eks. diklormetan ved en temperatur på mellom -80 og -40°C, fortrinnsvis ca. -78°C. Reaksjonsproduktet behandles med en alkanol som f.eks. metanol for å gi azetidinet IX. Som vist i skjema B behandles en forbindelse med formal IX méd tritiokarbonatsaltet med formelen M<+>RlQ-S-C(S)-S~ hvor R1Qer alkyl med 1-4 karbonatomer, fortrinnsvis etyl, og M er et metall som f.eks. natrium eller kalium for å oppnå en forbindelse med formel X. Denne omdannelse av IX til X utføres i et organisk løsningsmiddel eller vann, fortrinnsvis en blanding av vann og diklormetan, i et temperaturområde på 0-35°C, fortrinnsvis ca. 25°C.

Forbindelsen med formel X kondenseres med p-nitrobenzyl-klor-oksalat i nærvær av et tertiært alkylamin hvor hver alkyl eksempelvis har 1-4 karbonatomer, som f.eks. etyl-di-isopropyl-amin, for å oppnå forbindelsen med formel XI. Denne kondensa-sjon sr eaksj onen utføres i et reaksjonsinert løsningsmiddel, fortrinnsvis diklormetan, i et temperaturområde på 5-25°C, fortrinnsvis ca. 10°C.

Den resulterende forbindelse med formel XI ringsluttes ved bruk av et trialkylfosfitt hvor hver alkyl har 1-4 karbonatomer som f.eks. trietylfosfitt i et reaksjonsinert løsningsmiddel som f.eks. triklormetan i et temperaturområde på 40-80°C, fortrinnsvis ca. 60°C, for å oppnå penemet med formel XII.

Tio-gruppen i forbindelse XII oksyderes til det tilsvarende sulfoksyd XIII med et oksydasjonsmiddel som f.eks. m-klor-perbenzosyre i et reaksjonsinert løsningsmiddel som f.eks. diklormetan, i et temperaturområde på -10 til -30°C, fortrinnsvis -20°C.

Sulfoksydet i forbindelsen med formel XIII erstattes med merkaptidet med formel R-S ved eksempelvis å anvende natrium-eller kalium-saltet av det passende merkaptidet som omsettes med sulfoksydet XIII i et polart organisk løsningsmiddel som f.eks. etanol eller acetonitril i et temperaturområde fra

-10 til -50°C, fortrinnsvis ca. -35°C.

Startmerkaptaner med formel R-SH eller start-tioacetater med formelen R-S-CtOJCH^er kjent for mange av de verdiene av R og de som ikke er kjent, kan fremstilles ved hjelp av analo-ge metoder som er kjent på fagområdet. For en oversikt seJ.L.Wardell, "Preparation of Thiols", i The Chemistry of the Thiol Group, S. Patai, utgiver John Wiley&Sons, London,

1974, kapittel 4. Se også Volante, Tetrahedron Letters, 22, 3119-3122 (1981)for omdannelsen av alkoholer til tioler og tiolestere ved bruk av trifenylfosfin og et dialkylazodikarbok-sylar i nærvær av alkoholen og en passende tiolsyre.

For forbindelsene med formel XIV fjernes fortrinnsvis trialkylsilylgruppen før hydrogenolysen for å fjerne den syre-beskyttende gruppen (PNB) for å oppnå en forbindelse med formel XV. Trialkylsilylgruppen fjernes med et tetraalkylammonium-

fluorid i et eterløsningsmiddel, som f.eks. tetrahydrofuran,-

i et temperaturområde på 15 til 40°C, fortrinnsvis ca. 25°C.

Omdannelse av en forbindelse med formel XV til en forbindelse med formel I gjennomføres ved bruk av en konvensjonell hydrogenolysereaksjon, og den utføres på vanlig måte for denne type av omdannelse. Således omrøres eller rystes en løsning av en forbindelse med formel XV under en hydrogenatmosfære, eller hydrogen blandet med et inert fortynningsmiddel som f. eks. nitrogen eller argon, i nærvær av en katalytisk mengde av en edelmetall-hydrogenolysekatalysator, som f.eks. en palladium-på-kalsium-karbonat- eller en palladium-på-"Celite"(en diatoméjord)-katalysator. Hensiktsmessige løsningsmidler for denne hydrogenolysen er lavere alkanoler, som f.eks.metanol, etere, som f.eks. tetrahydrofuran og dioksan; estere med lav molekyl-vekt, som f.eks. etylacetat og butylacetat; vann; og blandinger av disse løsningsmidler. Det er imidlertid vanlig å velge be-tingelser under hvilke startmaterialet er løselig som f.eks. vandig tetrahydrofuran. Hydrogenolysen utføres vanligvis ved romtemperatur og ved et trykk på 0,5 til 5 kg/cm . Katalysatoren er vanligvis til stede i en mengde fra ca. 10 vekt% basert på startmaterialet opp til en mengde som er lik vekten av startmaterialet, selv om større mengder kan anvendes. Reaksjonen tar vanligvis ca. 1 time, hvoretter forbindelsen med formel I utvinnes ganske enkelt ved filtrering fulgt av fjern-ing av løsningsmidlet i vakuum. Dersom palladium-på-kalsiumkarbonat anvendes som katalysator, isoleres produktet som kal-siumsaltet og dersom palladium-på-Celite anvendes, isoleres produktet som natriumsaltet.

Forbindelsene med formel I kan renses ved kon-vensjonelle metoder for p<->laktam-forbindelser. Forbindelsen med formel I kan eksempelvis renses ved gel-filtrering på "Sephadex" eller ved omkrysta11isasjon.

En alternativ syntetisk fremgangsmåte er vist i skjema C. Azetidinet med formel IX omsettes med et tri-tiokarbonat med formelen M<+>R-3-C(S)-S~, hvor M er et metall som f.eks. natrium eller kalium ved å bruke den fremgangsmåten som tidligere er beskrevet for å fremstille X.

Det resulterende tritiokarbonat XVA behandles med

(p-nitrobenzyloksykarbonyl)(dihydroksy)metan i et aprotisk løsningsmiddel, som f.eks. benzen, toluen eller dimetylformamid, fortrinnsvis benzen, i et temperaturområde på 25-110°C, fortrinnsvis ca. 80°C, for å gi alkoholen med formel XVI.

Det tilsvarende klorid XVII fremstilles fra alkoholen

XVI ved behandling med tionylklorid i et reaksjons-inert organisk løsningsmiddel som f.eks. diklormetan i nærvær av et hind-ret amin som tjener som en syreakseptor som f.eks. 2,6-lutidin i et temperaturområde på -10 til 75°C, fortrinnsvis 0°C.

Kloridet XVII omsettes med et triarylfosfin, som f.eks. trifenylfosfin, i et reaksjons-inert løsningsmiddel som f.eks. tetrahydrofuran, i nærvær av et tertiært amin, som f.eks. 2,6-lutidin, ved en temperatur på ca. 25°C, for å oppnå forbindelsen med formel XVII som ringsluttes ved tilbakeløpsbehandling i et aromatisk løsningsmiddel som f.eks. toluen for å gi penemet med formel XIV.

Tritiokarbonatsalter med formelen M<+>R-S-(C=S)-s" fremstilles fra det passende merkaptanet med formelen R-SH eller ved behandling av et tioacetat med formelen RSCtOJCH^med et alka-limetallalkoksyd fulgt av karbondisulfid.

Ved å anvende den foran nevnte fremgangsmåte til Yoshida et al. er stereokjemien med karbon 6 i penemet såvel som den hydroksyetylgruppe som er festet til karbon 6 den som er vist

i formel I. Således er hovedstereokjemien for produktet ved ringslutningen ved bruk av skjemaene B eller C den hvor hydrogenet ved penemringstilling 5 er trans til hydrogenet på karbon 6 og i a-konfigurasjonen. Alternativt kan stereokjemien beskrives som 5R,6S; 6-(R)-1-hydroksyetyl.

Forbindelsene med formel I er sure og vil danne salter ved basiske midler. Fremstillingen av slike salter ansees å være innenfor oppfinnelsesområdet. Disse salter kan

fremstilles ved standard teknikker, som f.eks. å bringe de su-re og basiske bestanddelene i kontakt med hverandre, vanligvis i et støkiometrisk forhold, i et vandig,ikke-vandig eller del-vis vandig medium, slik det passer. De gjenvinnes så ved filtrering, ved utfeining med et ikke-løsningsmiddel fulgt av filtrering, ved fordampning av løsningsmidlet eller i tilfel-

le av vandige løsninger ved lyofilisering, slik det passer. Basiske midler som passende anvendes ved saltdannelsen, til-hører både de organiske og uorganiske typene, og de omfatter

ammoniakk, organiske aminer, alkalimetallhydroksyder, -karbonater, -bikarbonater, -hydrider og -alkoksyder, såvel som jordalkalimetall-hydroksyder, -karbonater, -hybrider og -alkoksyder. Representative eksempler på slike baser er primære aminer, som f.eks. n-propylamin, n-butylamin, anilin, cyklo-heksylamin, benzylamin og oktylamin; sekundære aminer, som f. eks. dietylamin, morfolin, pyrrolidin og piperidin; tertiære aminer, som f.eks. trietylamin, N-etylpiperidin, N-metylmorfo-lin og 1,5-diazabicyklo-[4,3,0]non-5-en; hydroksyder, som f. eks. natriumhydroksyd, kaliumhydroksyd, ammoniumhydroksyd og bariumhydroksyd; alkoksyder som f.eks. natriumetoksyd og kal-iumetoksyd; hydrider, som f.eks. kalsiumhydrid og natriumhyd-rid; karbonater, som f.eks. kaliumkarbonat og natriumkarbonat; bikarbonater, som f.eks. natriumbikarbonat og kaliumbikarbonat; og alkalimetallsalter av langkjedede fettsyrer, som f.eks. natrium-2-etylheksanoat.

Foretrukne salter av forbindelsene med formel I er natrium-, kalium- og kalsiumsalter.

De farmasøytiske godtagbare saltene med formel I er de som er frie for signifikante uheldige bivirkninger ved ordinære bruksmengder og omfatter, f.eks. natrium-, kalium- eller kalsium-saltene derav.

In vitro antibakteriell aktivitet for forbindelsene med formel I og salter derav kan påvises ved å måle deres minimale inhiberende konsentrasjoner (MIC) i mkg/ml mot forskjellige mikroorganismer. Den fremgangsmåten som følges er den som er anbefalt av International Collaborative Study on Antibiotic Sensitivity Testing (Ericcson og Sherris, Acta. Pathologica et Microbiologia Scandinav, Supp. 217, del B; 64-68 [1971]), og an-vender hjerne-hjerte-infusjons (BHI)-agar og impodningsreproduk-sjonsanordningen.

Rør som har vokst over natten fortynnes 100 ganger for bruk som standard inokulum (20 000 - 10 000 celler i ca.

0,002 ml plasseres på agaroverflaten; 20 ml BHI-agar/skål). Tolv 2 gangers fortynninger av prøveforbindeIsen anvendes, med startkonsentrasjon av prøvemedisinen på 200 m>g/ml. Enkelt-kolonier oversees når platene avleses etter 18 timer ved 37°C. Følsomheten (MIC) for prøveorganismen aksepteres som den la-veste konsentrasjonen av forbindelse som er i stand til å gi

fullstendig inhibering av vekst ved vurdering av det blotte øye.

Forbindelsene med formel I og de farmasøytisk godtagbare salter derav, er egnet for bekjempelse for bakterie-infeksjoner hos pattedyr, inkludert mennesker. De vil finne

-anvendelse ved bekjempelse av infeksjoner forårsaket av føl-somme bakterier hos mennesker, f.eks. infeksjoner forårsaket av følsomme stammer av Staphylococcus aureus. Følgende eksempler og" fremstillinger anføres bare for yt-terligere illustrasjon. Infra-røde (IR) spektra ble målt enten som kaliumbromid-skiver (KBr-skive), Nujol-"mulls" eller som løsninger i kloroform (CHCl^)/metylenklorid (CH2C12) eller dimetylsulfoksyd (DMSO), og diagnostiske absorpsjonsbånd angis enten i nm eller bølgetall (cm ^). Kjernemagnetisk resonans (NMR)-spektra ble målt for løsninger i deuterokloroform (CDCl^), perdeuterometanol (CD^OD) eller perdeuterodimetylsulfoksyd (DMSO-dg), eller blandinger derav og toppavlesninger uttrykkes i deler pr. million i nedstrøm fra tetrametylsilan. Følgende forkortninger for former av toppene anvendes: s, singlett; d, dublett; t, triplett; q, kvartett; m, multi-plett, b, bred; c,- kompleks. Forkortelsene "ss" og "sss" betegner at et spesielt proton viste seg som henholdsvis 2 eller 3 singletter, beroende på nærværet av diastereoisomerer. I eksemplene og fremstillingene representerer forkortelsen "PNB" p-nitrobenzylgruppen.

EKSEMPEL 1

Natrium-(5R, 6S)-6-[(R) -1-hydroksyetyl]-2-(2-pyrrolidon-3-yl)tio-2-penem-3-karboksylat

pH i en suspensjon av 73 mg 10% Pd på diatoméjord i en blanding av 20 ml tetrahydrofuran og 20 ml destillert vann ble justert til 8,3 med 0,02M vandig natriumbikarbonatløsning. En løsning av 73 mg p-nitrobenzyl-(5R, 6S)-6-[(R)-1-hydroksyetyl] -2- (2-pyrrolidon-3-yl) tio-2-penem-3-karboksy lat i en blanding av 8 ml tetrahydrofuran og 8 ml vann ble så tilsatt og den resulterende blanding ble hydrogenert ved 3,9 kg/cm<2>hydrogen i 75 min. 73 mg til av 10% Pd på diatoméjord ble så tilsatt og pH i blandingen ble justert til 7,0 med 0,02M vandig natriumbikarbonatløsning. Blandingen ble hydrogenert ved 3,9 kg/cm i 75 min. Katalysatoren ble så fjernet ved filtrering og filtratet ble konsentrert i vakuum for å fjerne tetrahydrofuran. pH i den resulterende vandige løsningen ble justert til 7,0 og løsningen ble ekstrahert med to 15 ml porsjoner av etylacetat. Den vandige løsning ble så lyofili-sert og ga 38 mg (69 % utbytte) av tittelforbindelsen som et amorft faststoff.

Det infrarøde spektrum til tittelforbindelsen som en kaliumbromidskive hadde absorpsjoner ved 2,94, 5,6 5 og 6,3 nm.

EKSEMPEL 2

Fremgangsmåtene fra eksempel 1 ble anvendt ved bruk av passende forbindelser med formel XV for å oppnå natriumsaltene av forbindelser med formel II, hvis utbytte, infrarøde spektrum som kaliumbromidskive (om ikke annet er angitt) og R er som vist i tabell 1.

EKSEMPEL 3

Natrium-i5R,6S) -6- [ (R) -1-hydroksyetyl] -2- (pyrro.lidin-2,5-dion-3-yl)tio-2-penem-3-karboksylat

Fremgangsmåtene fra eksempel 1 ble anvendt bortsett fra at start-pH var 7,5 og i startforbindelsen med formel XV var R pyrrolidin-2,5-dion-3-yl.. Forbindelsen ble oppnådd i 90 %ig utbytte og hadde infrarøde spektrumabsorpsjoner, som kaliumbromidskive, ved 2,92, 5,63, 5,8 og 6,2 "mn.

EKSEMPEL 4

Fremgangsmåtene fra eksempel 3 ble anvendt ved bruk av passende forbindelser med formel XV for å oppnå natriumsaltene av forbindelsene med formel II hvis utbytte, infrarødt spektrum i kaliumbromidskive (om ikke annet er angitt) og R er som vist i tabell IA.

FREMSTILLING A

p-nitrobenzyl(5R,6S)-6-[(R)-1-hydroksyetyl]-2-(2-pyrrolidon-3-yl)tio-2-penem-3-karboksylat

Til en løsning av 118 mg (0,204 mol) p-nitrobenzyl(5R,6S)-6-[(R)-l-t-butyldimetylsilyloksyetyl]-2-(2-pyrrolidon-3-yl)-tio-2-penem-3-karboksylat i 6 ml tetrahydrofuran ble det tilsatt 0,11 ml (2,04 mmol) eddiksyre og 0,612 ml (0,612 mol) av en IM løsning av tetrabutylammoniumfluorid i tetrahydrofuran. Etter omrøring i 20 timer under nitrogen ved romtemperatur ble 50 ml etylacetat tilsatt og den resulterende løsning ble vis-ket med 40ml mettet vandig natriumbikarbonatløsning, 40 ml vann og 40ml mettet vandig natriumkloridløsning. Etylacetatsjiktet ble tørket over vannfritt natriumsulfat og konsentrert i vakuum. Råproduktet (110 mg) ble kromatografert på silikagel (50 g), og eluert med 95 t5 etylacetat/metanol, for å gi 73 mg (77% utbytte) av tittelforbindelsen som et amorft faststoff.

NMR-spektret av en deuterokloroformløsning av tittelforbindelsen hadde topper ved 1,32(d,3H); 2,0-3,2 (c,3H);

3,2-4,37 (c,5H) ; 5,3(q,2H); 5,6(d,lH); 6,64(b,lH); 7,6(d,2H) og 8,2(d,2H) ppm. Det infrarøde spektrum av en diklormetanløsning av tittelforbindelsen hadde absorpsjon ved 5,58, 5,85 og 6,57 Mm.

FREMSTILLING B

Fremgangsmåtene fra fremstilling A ble anvendt ved bruk

av forbindelser med formel XIV for å oppnå forbindelser med formel XV hvis egenskaper og R er som vist i tabell 2. Løs-ningsmidlene som spektrumet ble målt i, er i parenteser.

FREMSTILLING C

p-nitrobenzyl-(5R,6S)-6-[(R)-1-hydroksyetyl]-2-(3-metyl-perhydro-l,3-oksazin-2-on-yl)tio-2-penem-3-karboksylat

Tetrabutylammoniumfluorid (1,25 ml av en IM løsning i tetrahydrofuran, 1,25 mmol) og eddiksyre (0,25 ml) ble tilsatt en løsning av p-nitro-benzyl- (5R, 6S)-6-[(R) -1-t-butyldimetyl-silyloksyetyl]-2-(3-metyl-perhydro-l,3-oksazin-2-on-5-yl)-tio-2-penem-3-karboksylat (0,24 g, 0,39 mmol) i 2 ml vannfritt tetrahydrofuran. Den resulterende løsning ble omrørt ved 25°C under nitrogen i 20 timer. Reaksjonsløsningen ble så fortynnet med 100 ml etylacetat og vasket med 10 ml vann, to 20 ml porsjoner av saltløsning, 20 ml vann og 20 ml saltløs-ning, tørket over vannfritt natriumsulfat og konsentrert i vakuum. Det gjenværende faststoff ble utgnidd med 5 ml metanol, så ble 15 ml dietyleter tilsatt og den resulterende blanding ble filtrert for å gi 71 mg av den mindre løselige diastereomer som et lysebrunt farvet faststoff. Filtratet ble konsentrert i vakuum og resten ble kromatografert på silikagel

(75 g) og eluert med 9:1 etylacetat/metanol for å gi den mer løselige diastereomeren som et faststoff. Utgnidning av fast-stoffet med 1:1 dietyleter/petroleter og filtrering ga 52 mg av den mer løselige diastereomeren som et lysebrunt farvet faststoff. (Totalutbytte 63%).

Mindre løselig diastereomer

(NMR(DMSO-dg, 250 MHz): 1,2 (d, 3H); 2,86 (s, 3H); 3,4 (dd, 1H); 3,83 (dd, 1H); 3,9-4,1 (c, 3H); 4,25 (dd, 1H); 4,51 (dd, 1H); 5,26 (d, 1H); 5,38 (q, 2H); 5,8 (d, 1H);

7,7 (d, 2H) og 8,26 (d, 2H) ppm.

Mer løselig diastereomer

NMR(DMSO-dg, 250 MHz): 1,2 (d, 3H); 2,86 (s, 3H); 3,35

(dd, 1H); 3,81 (dd, 1H); 3,9-4,1 (c, 3H); 4,29 (dd, 1H);

4,54 (dd, 1H); 5,26 (d, 1H); 5,39 (q, 2H); 5,83 (d, 1H);

7,7 (d, 2H) og 8,26 (d, 2H) ppm.

IR (KBr); 2,92, 5,61, 5,85, 5,91 og 6,61 Mm.

FREMSTILLING D

p-nitrobenzyl(5R,6S)-6-[(R)-1-t-butyldimetylsilyloksy-etyl]-2-(pyrrolidon-3-yl)tio-2-penem-3-karboksylat

NaLrium-metoksyd (27 mg, 0,5 mmol) ble tilsatt til en løs-ning av 80 mg (0,5 mmol) 2-pyrrolidoh-3-yl-tid-acetat i 5 ml vannfri etanol avkjølt til -30°C under nitrogen. Etter 30 minutter ved -30°C ble det tilsatt en løsning av 300 mg (0,5 mmol) rått p-nitrobenzyl-5R,6S)-6-[(R)-1-t-butyldimetylsilyl- oksyetyl]-2-etylsulfinyl-2-penem-3-karboksylat fra fremstilling I i 5 ml vannfritt tetrahydrofuran som var avkjølt til -50°C. Den resulterende løsning ble omrørt ved -30°C i 60 minutter og så ble 0,029 ml (0,5 mmol) eddiksyre tilsatt og løsningen ble konsentrert i vakuum. Resten ble oppløst i 50 ml etylacetat og den resulterende løsning ble vasket med 40 ml mettet vandig natriumbikarbonatløsning, 40 ml vann og 40 ml mettet vandig nat-riumkloridløsning. Etylacetatsjiktet ble tørket over vannfritt natriumsulfat og konsentrert, i vakuum. Kromatografi av råproduktet (370 mg) på silikagel (120 g) og eluering med 1:1 kloroform/etylacetat ga 118 mg (41 % utbytte) av tittelforbindelsen som en viskøs gummi.

Det infrarøde spektrum av en diklormetanløsning av tittel-forbindelsen hadde absorpsjoner ved 5,58, 5,86 og 6,58 Mm. NMR-spektret av en deuterokloroform-løsning av tittelforbindelsen hadde topper ved 0,06 (s,3H); 0,1 (s,3H); 0,84 (s,9H);

1,24 (d,3H); 1,92-2,98 (c,2H); 3,23-4,4 (c,5H); 5,29 (q,2H); 5,6 (d,lE); 6,6 (b,lH); 7,55 (d,2H) og 8,16 (d,2H) ppm.

FREMSTILLING E

Fremgangsmåtene fra fremstilling D ble anvendt ved bruk av det passende tioacetatet for å oppnå forbindelser med formel XIV, hvis egenskaper og R er som vist i tabell 3.

FREMSTILLING F

Fremgangsmåtene fra fremstilling D ble anvendt ved bruk av renset p-nitrobenzyl-(5R,6S)-6-[(R)-1-t-butyldimetylsilyl-oksyetyl]-2-etylsulfinyl-2-penem-3-karboksylat fra fremstilling H og det passende tioacetatet for å oppnå forbindelser med formel XIV, hvis egenskaper og R er som vist i tabell 3A.

FREMSTILLING G

p-nitrobenzyl(5R,6S)-6-[(R)-1-t-butyldimetylsilyloksy-etyl]-2-(pyrrolidin-2,5-dion-3-yl)tio-2-penem-3-karboksylat

Natrium-metoksyd (54 mg, 1,0 mmol) ble tilsatt til en løsning av 87 mg (0,5 mmol) pyrrolidin-2,5-dion-3-y1-tioacetat i 5 ml vannfri etånol avkjølt til -35°C under nitrogen. Etter 40 minutter ved -35°C ble en løsning av 300 mg (ca. 0,5 mmol) rått p-nitrobenzyl-(5R,6S)-6-[(R)-1-t-butyldimetylsilyloksy-etyl]-2-etylsulfinyl-2-penem-3-karboksylat i 5 ml vannfritt tetrahydrofuran, som var avkjølt til -50°C. Den resulterende løsning ble omrørt ved -40°C til -35°C i 60 minutter, 0,058 ml (1,0 mmol) eddiksyre ble tilsatt og løsningen konsentrert i vakuum. Resten ble oppløst i 50 ml etylacetat og den resulterende løsning ble vasket med 40 ml mettet vandig natriumbi-karbonatløsning, 40 ml vann og 40 ml mettet vandig natrium-kloridløsning. Etylacetatsjiktet ble tørket over vannfritt natriumsulfat og konsentrert i vakuum. Kromatografi av råproduktet (360 mg) på silikagel (120 g) og eluering med 3:1 kloroform/etylacetat ga 123 mg (42 % utbytte) av tittelforbindelsen som en viskøs gummi.

Det infrarøde spektrum av tittelforbindelsen i en diklormetan-løsning hadde absorpsjoner ved 5,56, 5,72 og 6,5 um. NMR-spektret til en deuterokloroform-løsning av tittelforbindelsen hadde topper ved0,04 (s, 3H), 0,08 (s, 3H), 0,86 (s, 9H) ,

1,25 (d, 3H), 2,54-4,54 (c, 5H) , 5,3 (q, 2H), 5,7 (d, 1H),

7,6 (d, 2H) og 8,2 (d, 2H) ppm.

FREMSTILLING H

Rensing av p-nitrobenzyl-(5R,6S)-6-[(R)-1-t-butyldimetyl-siloksyetyl]-2-etylsulfinyl-2-penem-3-karboksylat

8,0 g av tittel-penemsulfoksydet fremstilt ifølge fremstilling I ble kromatografert på silikagel (500 g). Eluering med heksan/metylacetat (1:1) ga 4,6 g av renset tittelforbind-else som en blanding av diastereomerer.

FREMSTILLING I

p-nitrobenzyl-(5R,6S)-6-[(R)-1-t-butyldimetylsilyloksy-etyl]-2-etylsulfiny1-2-penem-3-karboksylat

En løsning av 970 mg (4,78 mmol, 85 % renhet) m-klor-perbenzosyre i 25 ml metylenklorid ble tilsatt til en løsning av 2,5 g (4,78 mmol) p-nitrobenzyl-(5R,6S)-6-[(R)-1-t-buty1-dimetylsilyloksyetyl]-2-etyl-tio-2-penem-3-karboksylat i 125 ml metylenklorid avkjølt til -20°C under en nitrogenatmosfære. Blandingen ble omrørt ved -20°C i 3 timer, så vasket i rekke-følge med to 70 ml porsjoner av mettet vandig natriumbikarbonat-løsning, 70 ml vann og 70 ml mettet vandig natriumkloridløs-ning. Metylenkloridløsningen ble tørket med vannfritt natriumsulfat og konsentrert i vakuum til et gult skum av tittelforbindelsen (2,2 g, 86 % utbytte).

Det infrarøde spektrum av tittelforbindelsen som en di-klormetanløsning hadde absorpsjoner ved 5,54, 5,86 og 6,53 nm. NMR-spektret for tittelforbindelsen som en deuterokloroform-løsning hadde topper ved 0,06, 0,08, 0,1 og 0,12 (4s, total 6H), 0,8 (s, 9H), 1,12-1,58 (m, 6H), 3,1 (m, 2H), 3,86 (m, 1H), 4,3 (m, 1H), 5,3 (m, 2H), 5,67 og 5,78 (2d, total 1H), 7,54 (df 2H) og 8,18 (d, 2H) ppm.

FREMSTILLING J

p-nitrobenzyl-(5R,6S)-6-[(R)-1-t-butyldimetylsilyloksy-etyl]-2-etyltio-2-penem-3-karboksylat

p-nitrobenzyl-oksalyl-klorid (5,85 g, 0,024 mol) ble tilsatt til en blanding av 7,3 g (0,02 mol) (3-ct-t-butyldimetyl-silyloksyetyl-4-etyltio(tiokarbonyl)-tio-2-okso-azetidin og 4,8 g (0,048 mol) kalsiumkarbonat i 70 ml metylenklorid avkjølt til 10°C under en nitrogenatmosfære. En løsning av 4,17 ml (0,024 mol) diisopropyletylamin i 20 ml metylenklorid ble tilsatt dråpevis med en hastighet slik at temperaturen ble holdt under 12°C. Blandingen ble omrørt i 60 minutter ved 10°C, så vasket med to 50' ml porsjoner iskaldt vann, tørket over vannfritt natriumsulfat og konsentrert i vakuum til en viskøs olje. Det resulterende rå p-nitrobenzyl-(3-a-t-butyldimetyl-silyloksyetyl-2-okso-azetidinyl)oksoacetat ble oppløst i 300 ml etanol-fri kloroform og den resulterende løsningen ble til-bakeløpsbehandlet under nitrogen mens en løsning av 6,85 ml (0,04 mol) trietylfosfitt i 50 ml etanol-fri kloroform ble tilsatt dråpevis i løpet av 2 timer. Den resulterende løsningen ble tilbakeløpsbehandlet i 16 timer og så konsentrert i vakuum. Resten ble kromatografert på silikagel (800 g), og eluert med 95:5 toluen/etylacetat for å gi 5,5 g (53 % utbytte) av tittel-forbindelsen som et gult skum.

Det infrarøde spektrum av tittelforbindelsen som en di-klormetanløsning hadde absorpsjoner ved 5,56, 5,89 og 6,54 pm. NMR-spektret for tittelforbindelsen som en deuterokloroform-løsning hadde topper ved 0,07 (s,3H), 0,l(s,3H), 0,85 (s,9H), 1,12-1,53 (m,6H), 2,97 (q,2H), 3,7 (m,lH), 4,25 (m,lH), 5,3 (q,2H), 5,63 (d,lH), 7,38(d,2H) og 8,18 (d,2H) ppm.

NMR-spektret for mellomprodukt-(l-^azatidinyl)-okso-acetatet som en deuterokloroformløsning hadde topper ved 0,06 (s, 6H), 0,8 (s,9H), 1,14-1,62(m,6H), 3,14-3,63 (m,3H), 4,33(m,lH), 5,16(s,2H), 6,7(d,lH)f7,5(d,2H) og 8,17(d,2H)ppm.

FREMSTILLING K

3-a-t-butyldimetylsilyloksyetyl-4-etyltio-(tiokarbonyl)tio-2-okso-azetidin

Etantiol (8,5 ml, 0,115 mol) ble tilsatt til en løsning av 4,18 g (0,104 mol) natriumhydroksyd i 250 ml vann avkjølt til 0-5°C under en nitrogenatmosfære. Etter 15 minutter ble 7,73 ml (0,12 mol) karbondisulfid tilsatt og blandingen ble omrørt ved 0-5°C i 35 minutter. En løsning av 15,0 g (0,0522 mol) 4-acetoksy-3-t-butyldimetylsilyloksyetyl^2-azetidinon i 500 ml metylenklorid ble tilsatt, og blandingen ble omrørt kraf-tig ved romtemperatur i 24 timer. Den vandige fase ble fra-skilt og ekstrahert med to 150 ml porsjoner metylenklorid. De kombinerte metylenkloridfraksjonene ble vasket med to 200 ml porsjoner vann og 200 ml mettet vandig natriumkloridløsning, tørket over vannfritt natriumsulfat og konsentrert i vakuum. Det rå tittelproduktet (18 g) ble kromatografert på silikagel (500 g) og eluert med 99:1 kloroform/etylacetat for å gi 9,1 g (48 % utbytte) av titte1-tritiokarbonatet som et gult skum.

Det infrarøde spektrum av tittelforbindelsen i diklor-metanløsning hadde absorpsjoner ved 5,62 og 9,2 Mm. NMR-spektret for en deuterokloroformløsning av tittelforbindelsen hadde topper ved 0,08 (s, 6H);0,8 (s, 9H); 1,02-1,5 (m, 6H); 3,0-3,48 (m, 3H); 4,12 (m, 1H); 5,54 (d, 1H) og 6,57 (b, 1H) ppm.

FREMSTILLING L

2-pyrrolidon-3-yl-p-toluensulfonat

Til en løsning av 1,0 g (0,01 mol) 3-hydroksy-2-pyrrolidon i 50 ml metylenklorid avkjølt til 0°C under nitrogen ble det tilsatt 2,44 g (0,02 mol) 4-dimetylaminopyridin, og så

1,9 g (0,01 mol) p-toluensulfonyl-klorid. Den resulterende løsning ble omrørt ved 0°C i 30 minutter, så ved romtemperatur over natten. Løsningen ble vasket med 50 ml IN vandig saltsyreløsning, 50 ml vann og 50 ml mettet vandig natriumklo-ridløsning, tørket over vannfritt natriumsulfat og konsentrert i vakuum til et amorft faststoff (2,1 g, 83 % utbytte) av tittelforbindelsen.

NMR-spektret for en deuterokloroformløsning av tittel-forbindelsen hadde topper ved 2,44 (s) og 1,83-2,64 (c) (total 5H); 3,1-3,44 (m, 2H); 4,86 (t, 1H); 7,33 (d, 2H) og 7,8

(d + b, 3H) ppm.

FREMSTILLING M

Fremgangsmåtene fra fremstilling L ble anvendt med 1-formyl-3-hydroksypyrrolidin som startmateriale for å oppnå 1-formyl-3-pyrrolidinyl-p-toluensulfonat i 82 % utbytte. NMR-spektret for en deuterokloroformløsning av produktet hadde topper ved 1,9-2,3 (c, 2H); 2,46 (s, 3H); 3,36-3 ,78 (c, 4H) ;

5,1 (c, 1H); 7,32 (d, 2H); 7,77 (d, 2H) og 8,13 (d, 1H) ppm.

På lignende måte ble 3-metyl-perhydro-l,3-oksazin-2-on-5-yl-p-toluensulfonat fremstilt fra den tilsvarende alkohol (81 %). NMR-spektret for en deuterokloroformløsning hadde topper ved 2,44 (S, 3H); 2,9 (s, 3H); 3,46 (m, 2H); 4,18 (m, 2H);

4,9 (m, 1H); 7,3 (d, 2H) og 7,74 (d, 2H) ppm.

FREMSTILLING N

2-pyrrolidon-4-yl-p-toluensulfonat

Til en løsning av 0,71 g (7,02 mmol) 4-hydroksy-2-pyrrolidon i 35 ml metylenklorid avkjølt til 0°C under nitrogen ble det tilsatt 1,72 g (14,04 mol) 4-dimetylaminopyridin, fulgt av 1,34 g (7,02 mmol) p-toluensulfonyl-klorid. Den resulterende løsning fikk lov å varme seg opp til romtemperatur og ble om-rørt i 3 timer. Løsningen ble så vasket med 2 x 30 ml IN vandig saltsyreløsning, 30 ml mettet vandig natriumbikarbonatløs-ning og 30 ml mettet vandig natriumkloridløsning, tørket over vannfritt natriumsulfat og konsentrert i vakuum for å gi et amorft faststoff (1,5 g, 84 % utbytte) av tittelforbindelsen.

NMR-spektret for en deuterokloroformløsning av tittelforbindelsen hadde topper ved 2,46 (s) og 2,02-2,84 (c)

(total 5H); 3,24-3,86 (c, 2H); 5,17 (c, 1H); 7,1 (b, 1H);

7,34 (d, 2H) og 7,76 (d, 2H) ppm.

FREMSTILLING 0

Fremgangsmåtene fra fremstilling N ble anvendt ved bruk av 5-hydroksymetyl-3-metyl-l,3-oksazolidin-2-on som startalkoholen for å oppnå (3-metyl-l,3-oksazolidin-2-on-5-yl)metyl-p-toluensulfonat i 85 % utbytte hvis NMR-spektér som en deutero-kloroformløsning hadde topper ved 2,44 (s, 3H) ; 2,82 (s, 3H); 3,16-3,8 (m, 2H); 4,12 (d, 2H); 4,66 (c, 1H); 7,33 (d, 2H) og 7,74 (d, 2H) ppm. På lignende måte ble det med 4-hydroksy- metyl-3-metyl-l,3-oksazolidin-2-on som startalkohol oppnådd (3-metyl-l,3-oksazolidin-2-on-4-yl)-metyl-p-toluensulfonat

i 88 % utbytte med et NMR-spekter som en deuterokloroformløs-ning med topper ved 2,45 (s, 3H); 2,77 (s, 3H); 3,66-4,52 (c, 5H); 7,32 (d, 2H) og 7,74 (d, 2H) ppm.

På samme måte ble l-formylpiperidin-3-yl-p-toluensulfonat fremstilt fra den tilsvarende alkohol i 75 % utbytte. NMR (CDC13): 1,22-2,17 (C, 4H); 2,46 (s, 3H); 2,96-3,9 (c, 4H); 4,53 (m, 1H); 7,34 (d, 2H); 7,8 (d, 2H); 7,93 (d, 1H).

FREMSTILLING P

2- pyrrolidon- 3- yl- tioacetat

En blanding av 855 mg (.7,5 mmol) kalium-tioacetat og

1,2 7 g (5 mmol) rått 2-pyrrolidon-3-yl-p-toluensulfonat i 40 ml aceton ble tilbakeløpsbehandlet under nitrogen i ca. 20 timer. Blandingen ble så filtrert og filtratet ble konsentrert i vakuum. Resten ble fordelt mellom 50 ml etylacetat og 50 ml vann og etylacetatsjiktet ble vasket med 40 ml vann og 40 ml mettet, vandig natriumkloridløsning. Etylacetatløsningen ble tørket over vannfritt natriumsulfat og konsentrert i vakuum. Råproduktet ble kromatografert på silikagel og eluert med etylacetat for å gi 180 mg (23 % utbytte) av tittelforbindelsen.

NMR-spektret for tittelforbindelsen som en deuterokloro-formløsning hadde topper ved 2,38 (s) og 1,7-2,98 (c) (total 5H) ; 2,27-3,6 (m, 2H); 4,17 (t, 1H);og 7,74 (b, 1H) ppm.

FREMSTILLING Q

Fremgangsmåtene fra fremstilling P ble anvendt med de start-p-toluensulfonatene som vises i tabell 4 for å oppnå

de tilsvarende tioacetatene hvis utbytte og NMR-spektra som deuterokloroformløsninger vises.

FREMSTILLING R

Pyrrolidin- 2, 5- dion- 3- yl- tioacetat

Maleimid (5,0 g, 0,051 mol) ble tilsatt til 10 ml (0,14 mol) tioeddiksyre avkjølt til 0°C under nitrogen. Blandingen ble omrørt ved 0°C i 70 minutter og så filtrert. Filtratet ble fortynnet med 70 ml etylacetat og den resulterende løsning ble vasket med 50 ml mettet, vandig natriumbikarbonatløsning og 50 ml mettet, vandig natriumkloridløsning. Etylacetatsjiktet ble tørket over vannfritt natriumsulfat og konsentrert i vakuum til en gul olje (5,4 g). Råproduktet ble renset ved "flash"-kromatografi på silikagel (350 g) og eluert med 1:3 etylacetat/- heksan for å gi 3,81 g (43 %) av tittelforbindelsen som et hvitt faststoff. NMR-spektret for tittelforbindelsen som en deuterokloroformløsning hadde topper ved 2,38 (s) og 2,3-3,54 (m) (total 5H); 4,24 (m, 1H) og 8,86 (b, 1H) ppm.

FREMSTILLING S

2- pxperidon- 5- yl- p- toluensulfonat .

2-piperidon-5-ol (0,575 g, 5 mmol) ble oppløst i 15 ml dimetylformamid og løsningen ble fortynnet med 50 ml diklormetan. Løsningen ble avkjølt til 0°C under nitrogen og

0,95 g (5 mmol) p-toluensulfonyl-klorid og 1,22 g (10 mmol) 4-dimetylaminopyridin ble tilsatt. Løsningen ble omrørt ved 0°C i 3 timer og så ved 25°C i 20 timer. Reaksjonsblandingen ble så fortynnet med 125 ml diklormetan og løsningen ble vasket med 20 ml IN vandig saltsyreløsning, to 20 ml porsjoner vann og 20 ml mettet, vandig natriumkloridløsning. Det organiske sjiktet ble tørket over vannfritt natriumsulfat og konsentrert i vakuum. Dietyleter ble tilsatt til resten og tittel-forbindelsen ble oppnådd som det resulterende faste produkt etter filtrering (0,8 g, 60 % utbytte). NMR-spektret for tittelforbindelsen som en deuterokloroformløsning hadde topper ved 2,4 (s) og 1,67-2,6 (c) (total 7H); 3,43 (c, 2H); 4,86 .

(m, 1H); 6,96 (b, 1H); 7,3 (d, 2H) og 7,76 (d, 2H) ppm.

FREMSTILLING T

2- piperidon- 4- yl- tioacetat

En løsning av 1,9 g, 6 mmol) tetrabutylammoniumtioacetat og 0,807 g (3 mmol) 2-piperidon-5-ylp-toluensulfonat i 15 ml aceton ble tilbakeløpsbehandlet under nitrogen i 70 minutter. Løsningen ble så konsentrert i vakuum og resten ble oppløst i

75 ml etylacetat. Etylacetatløsningen ble vasket i rekkefølge med 10 ml vann, 10 ml mettet vandig natriumkloridløsning, 10

ml vann og 10 ml mettet, vandig natriumkloridløsning. De kombinerte, vandige ekstraktene ble vasket med to 50 ml porsjoner etylacetat. De kombinerte etylacetatfraksjonene ble tørket over vannfritt natriumsulfat og konsentrert i vakuum. Råproduktet ble kromatografert på silikagel (100 g) og eluert med etylacetat for å gi 0,229 g (44 %) av tittelforbindelsen som et gulakr tig faststoff. NMR-spektret for tittelforbindelsen som en deuterokloroformløsning hadde topper ved 2,4 (s) og 1,64-2,68 (c) (total 7H); 2,73-4,1 (c, 3H) og 7,05 (b, 1H) ppm.

FREMSTILLING U

(1,3-oksazolidin-2-on-4-yl)metyl-p-toluensulfonat

p-toluensulfonyl-klorid (1,0 g, 0,0053 mol) ble tilsatt til en omrørt løsning av 2-okso-l,3-oksazolidin-4-metanol -

(0,619 g, 0,0053 mol) og 4-dimetylamino-pyridin (1,30 g, 0,0106 mol) i 60 ml metylenklorid ved 0°C under en nitrogenatmosfære. Etter 1 time ved 0°C ble 0,121 g til av p-toluen-

sulfonylklorid tilsatt og reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0°C i 30 minutter og ved 25°C i 1 time. Reaksjonsløsningen ble så vasket med to 50 ml porsjoner av IN vandig saltsyreløs-ning, 50 ml vann, 50 ml mettet, vandig natriumbikarbonatløs-ning og 50 ml mettet, vandig natriumkloridløsning, tørket over vannfritt natriumsulfat og konsentrert i vakuum til et hvitt faststoff av tittelforbindelsen (1,22 g, 85% utbytte).

NMR (CDC13); 2,45 (s, 3H); 3,87-4,54 (c, 5H); 6,18 (b, 1H); 7,3 (d, 2H) og 7,73 (d, 2H) ppm.

FREMSTILLING V

Ved å bruke fremgangsmåtene fra fremstilling U ble den passende startalkoholen omdannet til det tilsvarende tosylatet hvis R, utbytte og NMR-spektrum vises i tabell 5.

FREMSTILLING W

l- metylpiperidin- 2- on- 3- yl- metylsulfonat

Metansulfonyl-klorid (0,8 ml, 0,01 mol) ble tilsatt dråpevis til en omrørt løsning av l-metyl-2-okso-3-piperidinol (1,29 g, 0,01 mol) og 4-dimetyl-aminopyridin (2,44 g, 0,02 mol) i 50 ml metylenklorid ved 0°C under nitrogen. Den resulterende løsning ble omrørt ved 0°C i 15 minutter og ved 25°C

i 2,5 timer. Reaksjonsblandingen ble så vasket med 50 ml mettet, vandig natriumkloridløsning inneholdende 6,8 ml 6N vandig saltsyreløsning, tørket over vannfritt natriumsulfat og kon-

sentrert i vakuum til en tykk olje av tittelforbindelsen (1,8 g, 87 % utbytte). NMR (CDC13): 1,6-2,37 (c, 4H); 2,96

(s, 3H); 3,1-3,4 (c) og 3,24 (s) (total 5H) og 4,9 (m, 1H) ppm.

På lignende måte ble 2-okso-piperidin-3-ol omdannet i

25 % utbytte til piperidin-2-on-3-yl-metyl-sulfonat. NMR (CDC13): 2,03 (c, 4H); 3,06-3,45 (c) og 3,25 (s) (total 5H); 4,96 (m, 1H); 6,26 (b, 1H) ppm.

FREMSTILLING X

( 1, 3- oksazolidin- 2- on- 4- yllmetyl- tioacetat En løsning av 2-okso-l,3-oksazolidin-4-ylmetyl-p-toluensulfonat (1,22 g, 0,0045 mol) og tetrabutylammonium-tioacetat (1,71 g, 0,0054 mol) i 75 ml aceton ble tilbakeløpsbehandlet under nitrogen i 90 minutter. Reaksjonsblandingen ble konsentrert til tørrhet og resten ble kromatografert på silikagel (250 g). Eluering med 4:1 etylacetat/heksan ga 580 mg av tittel-forbindelsen (75 % utbytte). NMR (CDC13): 2,38 (s, 3H); 3,06 (d, 2H); 3,84-4,67 (c, 3H) og 6,3 (b, 1H) ppm.

FREMSTILLING Y

Ved å bruke fremgangsmåtene fra fremstilling X ble det passende p-tosylatet omdannet til det tilsvarende tioacetatet hvis R, NMR-spektrum i deuterokloroform og utbytte vises i tabell 6.

FREMSTILLING Z

I- formyl- 3- piperidinyl- tioacetat

En løsning av 1-formyl-3-piperidinyl-p-toluensulfonat (1,12 g, 0,007 mol) og kalsium-tioacetat (0,91 g,

0,008 mol) i 10 ml dimetylformamid ble oppvarmet ved 70°C under nitrogen i 20 timer- Reaksjonsblandingen ble fortynnet med 150 ml etylacetat og den resulterende løsning ble vasket med fire 50 ml porsjoner vann og 50 ml saltløsning, tørket over vannfritt natriumacetat og konsentrert i vakuum. Resten ble kromatografert på silikagel (125 g) og eluert med 4:1 etylacetat/- heksan for å gi 0,16 g (21 % utbytte) av tittelforbindelsen. NMR (CDC13): 1,13-2,3 (c) og 2,32 (s) (total 7H); 2,84-4,0(c, 5H) og 7,9 (d, 1H) ppm.

FREMSTILLING AA

l- metylpiperidin- 2- on- 3- yl- tioacetat

En blanding av l-metyl-2-okso-3-piperidinyl-metansulfo-nat (1,7 g, 0,008 mol) og kalium-tioacetat (1,39 g,0,012 mol) i 80 ml aceton ble tilbakeløpsbehandlet under nitrogen i 20 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert i vakuum og resten ble oppløst i 50 ml etylacetat og 50 ml vann. Etylacetatsjiktet ble vasket med 50 ml vann og 50 ml mettet, vandig nat-riumkloridløsning, tørket over vannfritt natriumacetat og konsentrert i vakuum. Resten ble kromatografert på silikagel og eluert med etylacetat for å gi 600 mg (40 % utbytte) av tit-elforbindelsen. NMR (CDC13): 1,7-2,5 (c) og 2,38 (s) (total 7H); 3,0 (s, 3H); 3,36 (m, 2H) og 4,2 (m, 1H) ppm.

På lignende måte ble piperidin-2-on-3-yl-metylsulfonat omdannet til piperidin-2-on-3-yl-tioacetat i 56 % utbytte.

NMR (CDC13): 1,5-2,5 (c) og 2,36 (s) (total 7H); 3,32 (c, 2H); 4,13 (m, 1H); 7,18 (b, 1H) ppm.

Claims (1)

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive forbindelser med formel:

   eller et farmasøytisk godtagbart salt derav, hvor R er:

   A er en alkylen med 2-4 karbonatomer, alkylen med 2-4 karbonatomer hvor et karbonatom har en okso-substituent eller alkylen med 2-4 karbonatomer hvor en metylengruppe er erstattet med oksygen eller svovel; B er karbonyl eller metylen; Ri er hydrogen eller danner en estergruppe som hydrolyseres in vivo; R2er hydrogen, formyl eller alkyl med 1-4 karbonatomer; alk er alkylen med 1-4 karbonatomer; og n er null eller 1, med det forbehold at når B er metylen og A er alkylen med 2-4 karbonatomer, da er R2formyl; og når B er metylen, kan A ikke ha betydningen alkylen med 2-4 karbonatomer hvor et karbonatom har en okso-substituent og nevnte karbonatom ikke er i nabostilling til nitrogenatomet i R, eller alkylen med 2-4 karbonatomer hvor metylen er erstattet med oksygen eller svovel,karakterisert vedat en forbindelse med formelen:

   omdannes til den tilsvarende forbindelse med formel I ved hydrogenolyse, hvor R4er en karboksylsyrebeskyttende gruppe som fjernes ved hydrogenolysen, og eventuelt dannes det farma-søytisk godtagbare salt på i og for seg kjent måte, eller eventuelt fremstilles en hydrolyserbar ester av karboksylsyren.