NO166930B

NO166930B - Emballasje for vaeske og innretning for fremstilling av samme.

Info

Publication number: NO166930B
Application number: NO855131A
Authority: NO
Inventors: Bengt Joensson; Sten Persson; David Wiggins
Original assignee: Tetra Pak Ab
Priority date: 1984-12-19
Filing date: 1985-12-18
Publication date: 1991-06-10
Also published as: DK589585D0; CA1238605A; ES550092A0; IE853214L; US4828539A; EP0185325B1; ES8704390A1; DK163047B; EP0185325A3; AU5119885A; ES8707896A1; DK589585A; EP0185325A2; ES557366A0; JPH0641300B2; US4744467A; AR243127A1; AU586449B2; DK163047C; MX164022B

Abstract

Emballasje av med termoplast belagt bæremateriale,. eksempelvis kartong, for væsker med et ror med bunn og lokk som har en helletut , idet forseglingsfelt med stor heftkraft er anordnet i forseglingsområdet ved siden av forseglingsfelt med liten heftkraft for ved en avskrellende bevegelse å trekke forseglingsfeltene fra hverandre.For ikke å måtte benytte midler for å gjore forseglingen dårligere og være henvist til å anbringe disse på bestemte områder i lokket, i tillegg til at verktøyet for-enkles, dannes ifolge oppfinnelsen forseglingsfeltet (40') med liten heftkraft ved hjelp av et monster med opphevede flater (6) som veksler med ved siden av og dypere liggende områder (5). Ved innretningen ifolge oppfinnelsen foreligger en pregerull med mottrykkrull mellom hvilke emballasjebanen kan føres i banens bevegelsesretning langs en linje som har etter hverandre anordnede forseglingsområder.

Description

Oppfinnelsen angår en emballasje av et bæremateriale belagt med en termoplast, for eksempel kartong, for væsker eller lignende, med et tubusformet hovedlegeme med bunn og topp som har en ved åpning av forseglingssømmene åpnende uttømmingstut, i hvis forseglingsområde, ved siden av forseglingsfelt med stor heftekraft, slike med liten heftekraft anordnet for avskallende avtrekking av forseglingsfeltene. Videre angår oppfinnelsen en innretning for fremstilling av en slik emballasje.

Emballasjer som har en mønelukking er kjent.

Slike emballasjer fremstilles tilnærmet alltid av på forhånd ferdig tilskårne deler som med en egnet anordning påføres foldelinjer som letter opprettingen og dannelsen av emballasjen ved bretting av de områder som danner overdelen,

hhv. bunnen, til deres endelige stilling. Beholdersnittene er idag vanligvis belagt med en termoplast, eksempelvis polyetylen, som benyttes både til å lage emballasjen væsketett, og til ved hjelp av varme og trykk å forsegle emballasjen slik at den i opprettet stilling er brettet korrekt og tett. I slike emballasjer transporteres for tiden vanligvis melk.

Overdelen hhv. lokket på den kjente emballasje kan åpnes ved at forseglingssømmene trekkes fra hverandre slik at det fremkommer en tømmetut for korrekt uttømming av godset i emballasjen.

Vanskeligheten ved slike, også innledningsvis beskrevne emballasjer, består generelt i å trekke forseg-lingssømmene ut fra hverandre for å danne tømmetuten. For-seglingssømmer i en emballasje av denne type som er forseg-let uten spesielle tiltak, er for å sikre tettheten utformet så kraftig at de ikke uten videre, især ikke uten større kraftpåvirkning, og vanligvis ikke uten skade av emballasjen, kan åpnes. Eksempelvis er de enkelte tetningssømmer langs det tubusformede overlegeme og også i dettes bunnområde, så kraftig utformet at emballasjen ved lettere støt ikke uten videre åpnes. Dette er ønsket og også i lokkets område må

en korrekt tetthet sikres. Samtidig ønsker brukeren i det minste på ett sted av lokket å ha en forseglingssøm som lett

kan åpnes. Dette kan betegnes som å gjøre den avskallings-vennlig.

Ved de kjente emballasjer har noen forseglingssøm-mer i det minste delvis mindre bindingskraft, mens de andre, som befinner seg nær de første, har større bindingskraft,

for å holde emballasjen tett under transport og før åpning.

Det foreligger ulike fremgangsmåter å fremstille forseglingssømmer med liten bindingskraft. Ved en første kjent utførelse belegges forseglingssømmenes områder som skal ha en mindre bindingskraft enn de nærliggende områder, med et middel som nedsetter forseglingseffekten, eksempelvis silikonkautsjuk. Ved en andre utførelse belegges de områder som skal ha mindre bindingskraft med en spesialkraft som har en høyere forseglingstemperatur enn den øvrige termoplast. Når forseglingen således foregår ved lavere temperatur, fremkommer i de områder som har spesialplasten som krever en høyere forseglingstemperatur, på ønsket måte områder med mindre bindingskraft. Ved en ytterligere, tredje kjent utførelse taes det fra verktøysiden hensyn til at forseglings-sømområder med mindre holdekraft ikke oppvarmes så sterkt som de andre forseglingssømmer, slik at det likeledes på ønskede steder oppnås mindre bindingskraft.

I siste tilfelle har verktøyet tydelig en komplisert oppbygning. Ved de to første omtalte eksempler foreligger likeledes de relativt store negative tiltak som må gjø-res for å oppnå ulike bindingsområder med ulike plaster.

Det er oppfinnelsens oppgave å frembringe en emballasje av den innledningsvis nevnte type og å forbedre innretningen for fremstilling av den kjente emballasje slik at man ikke er henvist til bruk av midler for å nedsette forseglingsevnen og anbringelse av disse på bestemte områder i lokket, og å forbedre verktøyet for fremstilling av forseglingsfelt med mindre bindingskraft ved siden av felt med større bindingskraft, idet påføring av ulike temperaturer i naboområder er forbundet med betydelige vanskeligheter på grunn av varmeledning.

Denne oppgave løses ved emballasjen ifølge oppfinnelsen ved at forseglingsfelt med liten bindingskraft dannes av et mønster med opphøyde flater som veksler med dypereliggende felt ved siden av. Fordelen med denne enkle tanke-gang og gjennomføring består i at kun begrensede områder av bæremateriale som er belagt med plast, kommer ved den "vanlige" forsegling i forbindelse med varmeskoene eller forseglingsanordningene. Ved mønstere med felt med ulike høyder innenfor kartongen som er belagt med plast, kan man forsegle en væsketett tømmeåpning, men allikevel holde den kraft som kreves for å åpne de ønskede områder, liten. Det sier seg selv at bærematerialets bane som er belagt med termoplast, eller det utsnitt som omfatter den belagte kartong, kan prepareres før oppstillingen og forseglingen ved en enkel forbehandling på enkel måte.

Ifølge oppfinnelsen er det hensiktsmessig at de .opphøyde flater befinner seg i avstand fra hverandre og/eller er periodisk kryssende rette og/eller buede ribber, idet de mellomliggende områder ligger lavere, eller motsatt. På denne måte kan et hvilket som helst trinn bindekraft oppnås, helt avhengig av antall ved siden av hverandre liggende ribber eller ribbenes bredde. Omvendt kan et avvik fra den normalt store bindingskraft oppnås i retning mot midnre bindekraft ved anordningen av dypereliggende punkter hvis antall og anordning kan bestemmes i henhold til bindings-kraftens styrke.

Det er derfor ifølge oppfinnelsen ved en ytterligere utførelse frembragt at de opphøyde felter er flere ved siden av hverandre anordnede punkter og/eller mindre flater hvis omkrets er rektangulære og/eller runde.

Forsøk har imidlertid vist at forseglingsklosser med vedkommende ribbemønster eller punktmønster ikke har bragt den ønskede suksess da bærematerialets mykhet i denne henseende har frembragt en utligning da det mot kartong-lagets indre ble dannet en nivellering av dette mønster.

Det er derfor bedre når, ifølge oppfinnelsen, det ved en forbehandling av tilsnittet eller banen, hvorav tilsnittet skal skjæres ut, eksempelvis i forbindelse med rillefrem-stillingen og eventuelt forstansen, at fordypningene ved siden av de opphøyde flatedeler, dannes slik ved forbehandling at feltene med mønster kan føres inn i sveisestasjonen med eksempelvis glatte forseglingsklosser. Dermed er fordelaktig forseglingen kun langs disse opphøyde flater mulig og de dypere, ved siden av liggende deler forblir uforseglet.

Det er ifølge oppfinnelsen videre fordelaktig at forseglingsfeltet med nedsatte bindekraft som befinner seg ved tømmetuten, har en utsparing. Herved unngås at bindingen av de forseglingsflater som trykkes mot hverandre ved gjen-lukking, etter åpningen, blir så sterk at brukeren vil ha vanskeligheter ved en andre og tredje åpning. I denne forbindelse har det vist seg spesielt hensiktsmessig at utsparingen er utformet symmetrisk til helletutens spiss i form av en utbukting, da herved fremstillingen av de veggfelt som danner helletuten, lettes. En utbukting utmerker seg ved at en grenselinje i utbuktingen befinner seg ved den ytre kant. Av en papirvegg kan en slik utbukting eksempelvis fremstilles ved at man utenfra, ved hjelp av en saks,' skjærer ut et rundstykke på den ytre kant, eller et rektangulært felt, eller et sagtannformet område som ser ut som en trekant.

Den mer generelle betegnelse "utsparing" omfatter derimot,

i motsetning til de foran nevnte konkrete utførelser, også hull eller åpninger som fullstendig befinner seg i veggfeltet uten å være åpen mot kanten. Utbuktingen er derimot alltid åpen mot kanten. Den kan fremstilles enklere, især når, som ved en ytterligere fordelaktig utførelse av oppfinnelsen, utsparingen er trekantet og trekantens spiss danner helletutens spiss. Den overfor spissen liggende hypotenus kunne da eksempelvis være dette forseglingsfelts avkappede kant før forminskningen. Ved forminskningen av forseglingsfeltet med mindre bindekraft, nedsettes nemlig dettes bindekraft på enkel måte ytterligere.

En annen utførelse av oppfinnelsen er videre karakterisert ved at foldelinjer er anordnet på de forseglings felt med mindre bindekraft som er anordnet på de skråflater som danner emballasjens lokk, idet foldelinjene fortrinnsvis forløper i rett vinkel i den dobbelte kartongstrimmel. Herved fremskaffes en annerledes utformet og lett frembringbar tømmetut som lett kan åpnes og benyttes av brukeren.

For innretningen løses den foran nevnte oppgave ved at en pregerull med mottrykksrull benyttes og mellom disse, i emballasjebanens fremdriftsretning, en på banen anordnet linje av etter hverandre anordnede forseglingsfelt gjennomføres. Den belagte kartongs bane, emballasjebanen, eller det allerede oppdelte utsnitt, føres inn i valsespal-ten og påføres på de ønskede steder, som er anordnet på linje etter hverandre i banens eller snittenes bevegelsesretning, mønstrene med forsenkede flater, mens naboområdet ikke påføres fordypninger, og forbindes på kjent måte ved den etterfølgende forsegling.

For å oppnå den foran omtalte emballasje er det hensiktsmessig når pregerullen ifølge oppfinnelsen, i det minste på en del av dens omkrets, har et opphøyet mønster med ved siden av og lavereliggende mønster, avvekslende. Utsnittet eller emballasjebanen får innpregningen langs den omkretsdel av pregerullen som har det opphøyede mønster og over det øvrige område kan emballasjebanen eller rekken med tilsnitt, gli gjennom pregerullen og motrullen uten at det foregår en inntrykking på spesielle flatedeler. Med andre ord har pregerullen på en del av dens omkrets en diameter som er større, mens den øvrige del har en mindre diameter.

Spesielt hensiktsmessig er innretningen utformet ved at mønsterets opphøyede felt er i avstand fra hverandre anordnede og/eller periodisk kryssende rette og/eller buede ribber, idet mellomliggende felt blir lavere eller omvendt, eller er flere, ved siden av hverandre punkter og/eller mindre felt hvis omkrets er rektangulære og/eller runde. Mønsteret på pregerullen kan etter ønske ha ulike utformin-ger, slik at emballasjen ved bearbeidningen får forseglingsfelt med sterkere og andre med mindre binderkraft, alt etter ønsket styrke. Pregerullens overflatemønster kan som sådan riktignok utformes komplisert mens hele verktøyet som sådant er uvanlig enkelt, da det kun består av pregerull med mottrykksrull.

Ved hjelp av oppfinnelsen trykkes for fremstilling av forseglingssømmer med liten bindekraft i disse forseg-lingssømmers område, visse deler av den belagte bane slik ned at de ikke deltar i sveiseprosessen, henholdsvis for-seglingsprosessen. Den totale forseglingsflate forminskes derved og følgelig nedsettes også bindekraften for forseg-lingssømmen.

<y>tterligere fordeler, trekk og bruksområder ved den foreliggende oppfinnelse fremgår av den følgende beskri-velse i sammenheng med tegningen hvor fig. 1 viser et per-spektivriss av en emballasje med et møneformet lokk, i lukket tilstand, fig. 2 viser den samme emballasje som på fig. 1, hvor imidlertid det første skritt for åpning av tømme-åpningen er vist, fig. 3 viser dreid og også perspektivisk emballasjens møneformede lokk etter den fullstendige åpning, fig. 4 viser et utfoldet sideriss av det øvre område av et tilsnitt ifølge fig. 1, med folderinger og forseglings felt med nedsette bindekraft, fig. 5 viser sterkt skjematisk det samme riss som fig. 4 forstørret for tydeliggjøring ved sammenligning med fremstillingsverktøyet, fig. 6 viser et riss av fremstillingsverktøyet, dvs. pregerullen, fig. 7 viser pregerullens overflate i utrettet tilstand, idet ende-ne er brutt, fig. 8 viser et sideriss av pregerullen i akse-retningen, dvs. i retning fra høyre mot venstre på fig. 6, fig. 9 viser en enkelhet av mønstere ved en foretrukket utførelse av pregerullen, og fig. 10 viser et sideriss av en ytterligere utførelse, tilsvarende fig. 4, ifølge den ovenfor beskrevne utførelsesform.

Den på fig. 1-3 perspektivisk viste emballasje betegnes generelt med C. Den har et generelt med 20 betegnet, tubusformet hovedlegeme med i tverrsnitt rektangulær utforming, en bunn 21 og et generelt med 22 betegnet, møne-formet lokk. Dette består av to sideflater 24, 25 og en dobbelt lagt kartongstrimmel hvis ene lag er betegnet 29 og det ovenfor liggende lag med 26.

Ifølge fig. 4 er det tubusformede hovedlegeme 20 lukket langs forseglingssømmen 38. De tilnærmet i rett vinkel til veggflaten 24 og 25 liggende, ombrettede møne-flater 3.1 og 32 er på siden forbundet med trekantfelt 34, 35, 36, 37, mens mot åpningssiden oppad, felt 30, 41, 42 foreligger for å danne en kantsøm.

Hele emballasjen består av papir eller kartong

som på begge sider er belagt med termoplast, slik at en fullstendig væsketett lukking av emballasjens møneformede lokk er mulig ved en tilsvarende utforming av forseglings-verktøyet.

Imidlertid skal det i områdene 39, 40, 48, 49 frembringes et forseglingsfelt med mindre bindekraft, hvor-for disse flater utstyres med det spesielle mønster 46, 47, 49.

Etter forseglingen som foregår svakere og over disse områder 39, 40, 48 og 49 har disse felt mindre bindekraft og kan følgelig skrelles av idet emballasjen etter det første steg kan bringes til den på fig. 2 viste stilling.

For å unngå en gjentatt binding av forseglingsfeltene 48, 49, 39, 40 med mindre bindekraft, når beholderen er åpnet, er utførelsen ifølge fig. 10 utformet. Denne viser et på forhånd fremstilt kartongmateriale, dvs. en utskåret del tilsvarende fig. 4, men med mindre forandringer, slik at emballasjen, i forhold til tilsnittet ifølge fig. 10, danner en lett modifisert utførelse i forhold til emballasjen hvis tilsnitt er vist på fig. 4. Samme felt og deler har samme henvisningstall som på fig. 4, men imidlertid med en apostrof. For ytterligere å nedsette bindekraften er forseglingsfeltene 39', 40' forminsket, eksempelvis ved avskjæring av en midtre del 50 som på fig. 10 er vist med skråskravering og med trekantet forløpende grenselinjer. Riktignok kan utformingen av en slik avskåret del 50 være forskjellig, det er imidlertid spesielt hensiktsmessig å utforme utsnittet V-formet, idet "V"'ens nedre spiss som er betegnet 51 på fig. 10, ligger på en vertikal foldelinje 52 som utgår fra skjæringspunktet mellom de tilsvarende brettelinjer 53, 54 i det på forhånd fremstilte kartong-materiales øvre veggfelt 31', 34'. Det V-formede snitt 50 har fortrinnsvis form som en likesidet trekant hvis spiss 51 ligger på foldelinjen 52. Ifølge en praktisk utformning kan derved hypotenusen eller basisen eksempelvis være omtrent

25 mm og en tilsvarende trekanthøyde 4-5 mm.

Ifølge den på fig. 10 viste og i forhold til fig.

4 forandrede utførelse av kartongmateriale, kan de to øverst på emballasjen anordnede veggfelt 24' og 25<*>, videre ha foldelinjer 55 hhv. 56 som er anordnet delvis inne i tilsvarende forseglingsfelt 48' hhv. 49', med mindre bindekraft. Disse ekstra foldelinjer 55 og 56 forløper fortrinnsvis ved utførelsen på fig. 10, i rett vinkel oppad og danner forlen-gelser tilsvarende foldelinjene 57 og 58 i veggfeltene 24' hhv. 25'. Derved utformes en annen helletut som lettere kan dannes når den fylte og lukkede emballasje C åpnes og godset skal helles ut.

Av fig. 2 sees at forseglingsf laten 1 spesialmøns-terets 46 område, som kan skrelles av (eksempelvis i avstand fra hverandre anordnede, rombeformede fordypninger) kan åpnes ved at de to trekantfelt 34 og 35 trekkes fra hverandre. Fig. 3 viser tømmeanordningens tilstand etter den fullstendige åpning, idet tømmetutens 44 leppe 45 som tjener som tut, kan brettes ut ved frigjøring av de på forhånd be-handlede forseglingsfelt 47 og 49. Fig. 5 viser tilsnittet på fig. 4, men mer skjematisk og slik at en sammenligning med fremstillingsverktøyet er mulig. Forseglingsfeltene med mindre bindekraft er igjen anordnet på midten av den høyre side og betegnet med 39 og på venstre side med 40, samt utenfor sidene med 48 og 49.

For fremstilling av et slikt mønster benyttes en pregerull 1 med en mottrykksrull 2 som er vist i sideriss på fig. 8. Av mottrykksrullen 2 er kun vist en liten del for å anskueliggjøre hvorledes emballasjebanen hhv. tilsnittet kan føres mellom de to ruller 1 og 2. Ifølge fig. 8

hvor man ser i pregerullens 1 akse 4, er på den halve omkrets, dvs. over området på noe mer enn 180°, en forhøyet del anordnet, med på linje etter hverandre anordnede forseglingsfelt 49', 40', 39' og 48', generelt betegnet med P for å kunne vise denn dels P større ytre diameter i sammenligning med pregerullens 1 diameter.

Dersom man fra pregerullen 1 på fig. 8 fjerner banen 3 og mottrykksrullen 2 og ser direkte nedenfra mot aksen 4 fremkommer risset tilsvarende fig. 6. Også herav fremgår de på linje etter hverandre og i det minste delvis i avstand fra hverandre anordnede mønsterfelt 49', 40', 39'

og 48', sett ovenfra.

Dersom pregerullen 1 avvikles i et plan, kommer den overflate som er vist på fig. 7, idet de to uten avstand til hverandre grensende, opphøyede mønsterfelt 39' og 40', ligger tilnærmet i midten, mens venstre feltene 48' og 49' ligger i avstand derfra til høyre og venstre. Utad ytterligere mot høyre og venstre er pregerullens 1 øvrige omkrets brutt da det her ikke foreligger noe opphøyet mønsterfelt, slik det også fremkommer av siderisset på fig. 8 i det øvre område.

Enkeltdelen IX på fig. 7 er vist på fig. 9. Dette er det opphøyede mønsterfelt 40' i hvilket det opphøyede felt 5 (det er her tale om den sammenhengende hovedoverflate) veksler med lavereliggende felt 6 i rombeform. Når den horison-tale linje 4 igjen tenkes som pregerullens 1 akse, ligger i en vinkel på 60° en linje fra i avstand fra hverandre anordnede, periodiske, rombeformede fordypninger, slik på omkrets-flaten at det ved anordning ved siden av hverandre av flere slike romberekker, oppnås det ønskede mønster.

Dette mønster ifølge fig. 9 kan også tydes på

annen måte ved at rette ribber krysser som opphøyede flater 5, idet de rombeformede, dypereliggende felt 6, ligger deri-mellom.

Ved en annen interpretasjon hvor fig. 9 eksempelvis viser et utsnitt av et forseglingsfelt med nedsatt bindekraft med omvendt verktøy, hvor således de rombeformede flater 6 er opphøyd og de ved siden av disse forløpende, kryssende ribber 5 ligger dypere, oppnås således et forseglingsfelt slik det er vist på fig. 5 med 39, 40, 48, 49 hvor det felt som fremkommer ifølge fig. 9, har avvekslende opphøyede felt 6 og ved siden av og dypereliggende felt 5.

Claims

1. Emballasje med et bæremateriale belagt med en termoplast, eksempelvis kartong, for væsker eller lignende, med et tubusformet hovedlegeme (20) med bunn (21) og lokk (24 - 26, 29) som har en helletut (44) som åpnes ved åpning av forseglingssømmer, og hvor forseglingsfelt (30, 41, 42) med stor bindekraft er anordnet i forseglingsområdet ved siden av forseglingsfelt (39, 40, 48, 49) med mindre bindekraft, slik at forseglingsfeltene kan trekkes fra hverandre ved avskalling, karakterisert ved at forseglings feltet (39 , 40) med liten bindekraft er dannet med et mønster som har opp-høyede flater (6) som veksler med ved siden av og dypere liggende felt (5).

2. Emballasje ifølge krav 1, karakterisert ved at de opphøyede felt (6) er i avstand (a) fra hverandre anordnede og/eller periodisk kryssende rette og/eller buede ribber idet mellomliggende felt (5) ligger dypere eller omvendt.

3. Emballasje ifølge krav 1, karakterisert ved at de opphøyede felt er flere ved siden av hverandre anordnede punkter og/eller mindre flater (5) hvis omkrets har polygonform og/eller er runde.

4. Emballasje ifølge krav 1, karakterisert ved at en utsparing (50) er anordnet i det forseglingsfelt (39, 40) med mindre bindekraft som befinner seg ved tømmetuten (44) (fig. 10)

5. Emballasje ifølge krav 4, karakterisert ved at utsparingen (50) er utformet symmetrisk til tømmetutens (44) spiss (foldelinjen 52) i form av en utbukting (fig. 10).

6. Emballasje ifølge krav 4 eller 5, karakterisert ved at utsparingen (50) har tre-kantform og at trekantens spiss (51) danner tømmetutens (44) spiss (fig. 10).

7. Emballasje ifølge krav 1, karakterisert ved at foldelinjer (55, 56) er anordnet i de forseglingsfelt (48', 49') med nedsatt bindekraft som er anordnet på de skråflater (24', 25') som danner emballasjens (C) lokk, idet foldelinjene fortrinnsvis for-løper i rett vinkel i de dobbelte kartongstrimler (26, 29) (fig. 10).

8. Innretning for fremstilling av emballasjen ifølge krav 1 - 7, karakterisert ved en pregerull (1) med mottrykkrull (2), mellom hvilke en på emballasjebanen anordnet linje med etter hverandre anordnede forseglingsfelt kan føres gjennom i emballasjebanens transportretning.

9. Innretning ifølge krav 8, karakterisert ved at pregerullen (1) på minst en del av dens omkrets, har et opphøyd mønster som veksler med ved siden av hverandre anordnede og dypereliggende møns-ter .

10. Innretning ifølge krav 8-9, karakterisert ved at mønsterets opphøyde felt (5) er i avstand (a) fra hverandre anordnede og/eller periodisk kryssende og rette og/eller bøyde ribber, idet derimel-lom liggende felt (6) ligger dypere eller omvendt, eller er flere, ved siden av hverandre anordnede punkter og/eller mindre felt hvis omkrets har polygonform og/eller er runde.