NO147268B - Vaeskeemballasje med opprivbar aapning. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en emballasje for væsker, hvilken emballasje er utformet av kartong eller lignende som på overflaten er væsketett, med en ved hjelp av en perforeringslinje avgrenset opprivningsstrimmel og en på den indre overflate påsveiset tildekningsstrimmel, hvis omriss på alle sider rager ut over opprivningsstrimmelen, hvorved ved opprivning av opprivingsstrimmelen tildekningsstrimmelen rives med i sammensveisingsområdet og derved danner uttømmings-åpningen.

En emballasje av denne type er f.eks. kjent fra

tysk bruksmønster 1 955 846. Som bæremateriale er det be-nyttet kartong, papp eller lignende, som i det minste på innsiden er gjort væsketett ved påføring av et belegg av kunststoff. Slik emballasje egner seg både til pulverformet og granulert materiale, liksom for væsker, f.eks. melk.

Skjønt oppfinnelsen ikke begrenser seg til emballasje som er tildannet av en slange ved utflatning og tverrforsegling, utgjør dette dog en illustrerende utførelsesform ved hjelp av hvilken oppfinnelsen lett kan beskrives. Slik emballasje har ofte parallellepipedisk form og er på to motstående sidevegger og på en endevegg forsynt med forseglings-skjøter i form av en rundtløpende lukningsribbe. Hovedpro-blemet ved slik emballasje, især til bruk for væsker, er selvsagt tettheten. Et annet problem er åpningen av emballasjen av konsumenten og en best mulig gjenlukningsmulighet. Oppfinnelsen går ut på å tilveiebringe en praktisk avrivningsåpning.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å forsyne en emballasje for væsker med en avrivningsåpning, hvor man ved øvre endeflate river opp et kartongparti dannet av løkkeformet kartongdel uten det hittil vanlige oppbud av krefter, hvorved emballasjens tetthet ikke står i fare. Videre foreslås en forbedring forsåvidt som det muliggjøres én enklere håndtering og en mer stabil form av emballasjen ved håndtering av denne.

Denne oppgave løses ved en emballasje av den innledningsvis nevnte type som er kjennetegnet ved at det for å lette opprivningen gjenblir minst en innenfor perforeringslinjen beliggende og minst til mot denne forløpende delområde uten sveiseforbindelse mellom avrivningsstrimmelen og tildekningsstrimmelen.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av under-kravene.

Grunntanken ved foreliggende oppfinnelse består således deri at det for å lette en griping av opprivingsstrimmelen gjenblir et delområde uten sveiseforbindelse mellom opprivingsstrimmel og tildekningsstrimmel. Derved er det lett mulig å gripe opprivningsstrimmelen med fingrene på "det sted hvor den ikke er sammensveiset med materialet til selve emballasjen. Ved avrivning av opprivningsstrimmel dannes en åpning bare i delområdet med sveiseforbindelse.

Det er herved tilveiebragt en helletut som er lett å åpne og som emballasjens innhold kan helles ut av på en upå-klagelig måte, og det er sørget for utmerkede tetthetsegen-skaper til tross for at den lar seg åpne lett og godt. Ved partiet uten sveiseforbindelse kan man få godt tak i kartongstrimmelen for avrivning. Videre er det fordelaktig at partiet uten sveiseforbindelse mellom dekkstrimmelen og den avrivbare kartongstrimmel forløper å det minste på begge sider av perforeringslinjen og langs denne. Overraskende nok foretas det ikke en forsegling i selve perforeringslinjen for at det ved påføring av kunststoff-strimmelen ikke skal opptre utette steder ved perforeringens snittkanter. Dette er et fare-moment som enten ikke er erkjent av emballasjeprodusenter eller hittil ikke kunne unngås ved opptreden av feil.

Lengdekantene av den f.eks. rektangulære strimmel anordnes forløpende mot hverandre i opprivningsretning. Hvis man river opp en strimmel i et kartongsjikt uten spesiell føring, vil opprivningslinjene forløpe mot hverandre som følge av de naturlige trekkraft-forhold. Denne naturgitte egenskap blir fremhevet ved lengdekantenes linjeføring mot hverandre. Derved oppnås ikke bare en grei opprivning, men helletuten kan også gjøres spissere.

Særlig fordelaktig kan oppfinnelsen benyttes ved en emballasje med en dobbelt lagt, trekantet flik, som har to skråkanter og hvor basis dannes av endekanten hvis indre står i forbindelse med emballasjens indre rom langs basis for dannelse av helletuten, og som er brettet mot nærliggende sidevegger. I dette tilfelle anordnes den i seg selv lukkede perforeringslinje i den øvre endevegg og forløpende over fliken.

Det er riktignok kjent å fremstille perforeringslinjer - som regel i trykkemaskiner eller belegg-påførings-maskiner - og å klebe en dekkstrimmel innenfra over det perforerte sted, slik at emballasjen blir fullstendig tett. Problemet i denne forbindelse består imidlertid i at en slik åpning meget vanskelig, om overhodet, lar seg åpne langs den anordnede perforeringslinje. Grunnen er at væskeemballasje av innledningsvis omtalte type er massefabrikert og at produksjonen bare er lønnsom hvis papirmaskinene, trykke-maskinene og belegg-påføringsmaskinene har stor produksjons-kapasitet, dvs. er utført med høyt turtall. Da kan imidlertid perforeringen bare skje slik at man hensiktsmessig ved tilskjæring, bretting og stansing, eventuelt påtrykking eller beleggpåføring, perforerer bærematerialet helt igjennom og deretter forsyner bærematerialet med de tynne kunststoff-sjikt, som regel av polyetylen. På innsiden blir belegget noe tykkere enn på utsiden, iallfall er de gjennomskårede steder i bærematerialet riktignok forsynt med et belegg, men de ringe beleggtykkelser strekker ikke til for absolutt tetthet. Derfor blir det på kjent måte fra innsiden festet en ekstra dekkstrimmel over det ømfintlige, perforerte område. Når denne dekkstrimmel festes tettende på den ubeskadigede kunststoff-film, fås en meget sterk og nesten ikke opprivbar perforeringslinje.

Uten at man ser bort fra eller svekker tettheten som ved de kjente tilfelle var grunnen til den gode forsegling, oppnår man lettereopprivbare perforeringslinjer ved foreliggende oppfinnelse. Når kuttekniven, som ved forstørret gjengivelse i prinsippet har kileformet tverrsnitt, trenger gjennom det belagte kartongmateriale på den ene siden og løper mot en rulle, kan man sikre en meget nøyaktig virk-ning av knivene ved at man lar dem trenge inn i det belagte kartongmateriale nedenfra, dvs. fra den senere innside av emballasjen, lar dem presse opp den indre, noe tykkere kunststoff-film og til en viss grad også det midtre kartong-bæresjikt, slik at knivens spisse egg bare skjærer den ytre kunststoff-film i linjeform. I motsetning til de kjente belagte kartongbærematerialer, hvor de ytre kunststoff-folier var usvekket og ikke perforert, bevirkes en betydelig svekkelse av de to polyetylenfolier på bærematerialet slik at det selv etter påklebning av en dekkstrimmel, ved trykk mot det spesielt svekkede snittsted på innsiden, gjenstår en svekkelse, hvorved avrivningen langs perforeringslinjen senere er betydelig lettet.

En ytterligere fordel ved nevnte kuttemetode ligger

i at emballasjen utad er nesten uskadd og dermed beskyttet mot inntrengning av fuktighet utenfra. Denne nøyaktige gjennomskjæring kan også gjennomføres med hurtiggående maskiner med innebygget perforeringsverktøy.

Perforeringsløkken kan også fordelaktig føres rundt ytre spiss av trekantfliken, slik at denne omsluttes. Sett fra siden danner perforeringslinjen en rett linje, som for-løper fra helletutens spiss til indre ende av åpningen i den øvre endeflate. Derved er det sikret skarpe hellekon-turer, og til tross for grei opprivning og en meget enkel anordning av åpningen ved hjelp av perforeringslinjer, unngår man alle kjente ulemper slik at forbrukeren er sikret en praktisk håndtering.

Den øvre endeflate kan ha et gjennomgående glatt kartonglag uten lukningsribbe, hvorved den i seg selv lukkede perforeringslinje i helletutens side munner i samme plan i lukningsribben, og emballasjen kan tildannes av en slange ved avflating og tverrforsegling. Ovenfor omtalte perforerings-løkker kan man riktignok også på vanlig måte forsyne med lukningsribber også ved de øvre endeflater, men i emnet skal det skjæres perforeringslinjer i vis-a-vis liggende side-partier, som til enhver tid danner halvparten av hele per-foreringsløkken. Ved sistnevnte utførelsesform unngår man justering av to adskilte verktøy som forløper ved kantene av den passerende materialbane og den vanskelighet som måtte opptre senere, at de adskilt fremstilte perforeringslinje-halvdeler ikke passer kongruent sammen. Som regel utgjør dette rett nok ingen alvorlige problemer, men det kan oppstå uregelmessigheter som er utelukket ved det enkle trekk at man benytter den endevegg uten lukningsribbe som såkalt "øvre endevegg" ved dreining av den parallellepipediske emballasje. Denne dreining av emballasjen er ikke selvsagt,

idet det i prinsippet byr emballasjeprodusenten imot å legge de i tetningshenseende utsatte ribber ned. Derfor er væskeemballasje i handelen og i litteraturen nesten unntagelses-

fritt vist og beskrevet med sveisesøm oppe eller eventuelt i siden.

Det glatte kartonglag uten lukningsribbe har videre

den fordel at knivene og motrullene kan føres enda mer eksakt ved fremstilling av perforeringslinjene.

Perforeringslinje-løkken i øvre endeflate kan fordelaktig ha oval eller avlang form sett ovenfra. I denne forbindelse har pæreformen vist seg å være meget hensiktsmessig, hvorved den smale enden er anordnet på innsiden av den åpne endeflate. På dette sted vil luften ved uthelling ha plass til å komme inn, mens man på motstående side, ved helletutens spiss, ønsker en bredere åpning for en større væskestråle.

Det er også fordelaktig hvis perforeringslinjeløkken

i øvre endeflate har form av en rektangulær strimmel, sett ovenfra, med to lengdekanter som i strimmelens indre ende er forbundet ved en tverrgående linje, og i ytre ende, ved flikens spiss, strekker seg gjennom lukningsribben frem til den frie ytterkant, slik at de ved en oppstilt emballasje er anordnet forløpende på tvers bak de ytre brette-skråkanter under flikspissen. Med de tverrgående linjer er det frem-

kalt en rektangulær form som eventuelt kan erstattes av en ; avrundet overgang. Ved den rektangulære, eventuelt avrundede linjeføring av perforeringen skal bare ett spesielt sted

karakteriseres, nemlig at de rektangulært anordnede linjer er snittlinjer ved indre ende av åpningen og at det innenfor disse er dannet et område uten sveiseforbindelse mellom dekkstrimmelen og den avrivbare kartongstrimmel. Hvis det foreligger hjørner ved de nevnte linjer, kan det lille område uten sveiseforbindelser lett løftes opp av øvre ende-flates plan og gripes for opprivning av kartongstrimmelen.

Mens man.ved førstnevnte tilfelle med perforeringslinjen i form av en oval eller i pæreform for åpning av den fylte emballasje må klemme sideflatene noe mot hverandre etter opprivning av den påklebede trekantflik, er sammen-klemming av den fylte emballasje, for at man skal få tak i kartongstrimmelen, unødig ved sistnevnte utførelsesform med området uten sveiseforbindelse. Dette gir den fordel at man med større sikkerhet unngår utpressing av væsken umiddelbart etter åpning og at forbrukerens håndtering er betydelig for-enklet .

Ved en fordelaktig utførelsesform er oppfinnelsen videre karakterisert ved at det med henblikk på flikens bret-tende kant, symmetrisk til dennes brett-skråkanter, er anordnet pregelinjer i øvre endeflate, slik at den flate som er omsluttet av brette- og pregelinjer er rombeformet eller kvadratisk for gjenlukkbarhet av åpningen og at avstanden mellom endekanten og helletutspissen ved åpnet emballasje er noe større enn avstanden mellom endekanten og sveisekanten. Sveisekanten ligger ved kanten av det mindre område uten sveiseforbindelse i opprivningsretning. Etter åpning av den fylte emballasje kan åpningen praktisk talt lukkes helt igjen ved et lett trykk mot spissen av helletuten, hvilket er meget praktisk for husmoren. Lukningen skjer som ved en trykknapp, fordi helletutens spiss ved et enkelt trykk med fingeren kan trykkes inn under sveisekanten av det lille område, som er synlig som et lite vindu og blir i inngrep der.

Fordelaktig er linjen langs åpningens lengdekant bare en perforeringslinje på den ene siden mens motstående snittlinje dannes av den frie skjøtkant av kartongbanen som er brettet sammen til en slange, idet den frie skjøtkant er festet tettende på en på den ene siden fremragende kunst-stof f strimmel på motstående banekant. Sistnevnte utførelse muliggjør på en fordelaktig måte en besparelse av bæremateriale, idet man ved dannelse av slangen legger den ene frie kant butt-i-butt mot den andre frie kant av material-banen som er belagt med polyetylen. Som forbindelse mellom ' de to kantene tjener polyetylenstrimmelen som rager frem over den frie kanten på den ene siden. Denne sammenføringsmåte for emballasjeslangen muliggjør en fullstendig væsketett og forholdsvis fast emballasje, uten at den ovenfor omtalte åpning vanskeliggjøres. Tvert om, som følge av at åpningens ene lengdekant er dannet av en snittkant, kan kartongstrimmelen som er forsynt med gripeflaten rives enda lettere opp. Den ensidig fremragende kunststoffstrimmel vil herved være dekkstrimmelen som er festet tettende over perforerings- og snittlinjene. På denne måte forenes tre trekk, nemlig en forbindelsesflate for de frie skjøtkanter for dannelse av slangen, tetningen av den åpning som er tilveiebragt ved perforeringslinjen og snittlinjen under ivaretagelse av alle fordeler ved ovennevnte opprivningsåpning og en material-besparelse.

Dekkstrimmelen kan imidlertid også festes tettende på innsiden av emballasjen i ytre avstand rundt perforeringslinjen, slik at perforeringslinjen forløper utad omtrent fra midtfeltet av en emballasjevegg, hvorved dekkstrimmelen i det område som omsluttes av perforeringslinjen til dannelse av en helleåpning på en flate er mindre enn nevnte område og anordnet nær en endekant, samt er festet med minst ytterligere en flate som er anordnet for dannelse av luftinnløpsåpninger. Man kan da på en fordelaktig måte oppnå de forskjelligste åpnings- og lufteoperasjoner ved de forskjellige klebesoner, dvs. de forskjellige utforminger av de flater på hvilke dekkstrimmelen av kunststoff er festet på emballasjens inner-flate.

Det er meget fordelaktig hvis oppfinnelsen benyttes for en emballasje som er forsynt med minst en av de ovennevnte trekantfliker, med en perforeringslinje som strekker seg fra midtfeltet for øvre endevegg til basis av trekantfliken. Den gode helleevne kan bedres ytterligere ved at perforeringslinjen, som er lukket i seg selv, i endekanten forløper ved basis av trekantfliken. Da vil den lett tøyede flatekant for helleåpningen, over hvilken væskestrålen helles ut, rage frem slik ved endekanten i området for trekant-flikens basis at den uthelte væskestråle føres som av lede-flater i form av en tut. Tutspissen kan forbedres ytterligere ved at perforeringslinjen ved endene av det linjeparti som forløper i endekanten av trekantfliken strekker seg et stykke inn i trekantfliken. Ved avrivning av kartongstrimmelen vil tøyningseffekten i dekkstrimmelen økes vesentlig på helle-siden av flaten for utløpsåpningen. Ved dette trekk vil det også ved andre utførelsesformer, hvor denne tøyning av dekkstrimmelen på det opprevne sted ikke er sikret, fremkomme en ekstra lede- eller føringsflate for utløpsstrålen på grunn av det lille feltet mellom linjepartiene som strekker seg et stykke inn i trekantfliken.

En annen, meget fordelaktig videreføring av oppfinnelsen for bedring av tøyningseffekten i dekkstrimmelen på utrivningsstedet, hvor utløpsstrålen løper ut, består i at perforeringslinjen strekker seg inn i trekantfliken ved siden av dennes basis. Dette er spesielt tilfelle ved den fordelaktige utførelsesform hvor det område som omsluttes av perforeringslinjen er en rektangel; den smale rektangelside som ligger ved tut-"spissen" vil da befinne seg ved siden av endekanten, ved basis av trekantfliken i denne flik. Hvis man anordner utløpskanten for den opprevne helleåpning på den side over hvilken væskestrålen løper, mellom det omtalte perforeringslinjeparti og endekanten på flik-basis, kan kunststoffet tøyes særlig fordelaktig og langt. Helletuten blir da særlig utpreget, og forsøk viser entydig at emballasjematerialet i endekanten på ingen måte for-styrrer den utpregede tuteffekt.

På fordelaktig måte vil perforeringslinjen i utfoldelse kunne ha U-form, hvorved den ikke perforerte del er anordnet i midtområdet av øvre endevegg. Dette trekk gjør emballasjen særlig egnet for gjenlukking, henholdsvis gjentatt tildekking. Forbrukeren vil da ikke rive kartongstrimmelen utad fra midtfeltet av emballasjens øvre endevegg, men omvendt utenfra og innad, slik at kartongstrimmelen etter avrivning henholdsvis opprivning blir hengende på det ikke perforerte sted. Strimmelen kan da lett klappes tilbake for at det f.eks. ikke skal kunne komme støv inn i den delvis tømte emballasje. Det er ikke vanskelig å gripe kartongstrimmelen i begge retninger. Ved den først omtalte utfør-elsesform hvor kartongstrimmelen rives fra midtfeltet av øvre endevegg, forover mot emballasjens smale sidevegg, kan det f.eks. være anordnet et ekstra snitt, slik at en ende av avrivningsstrimmelen rager noe opp. På motstående side ved den andre utførelsesform hvor det rives opp mot midtfeltet, kan kartongstrimmelen rives særlig godt opp fordi perforeringslinjen som befinner seg ved basis av trekantfliken rager noe opp av seg selv på grunn av brettingen av trekantfliken. Dette parti av perforeringslinjen vil derfor natur-lig oppfattes for griping. En markering vil lette bruken ved denne utførelsesform.

Ved en utførelsesform hvor perforeringslinjen i utfoldelse har U-form, hvorved den åpne ende av U-en befinner seg i midtfeltet av øvre endevegg, er det særlig hensiktsmessig at flaten for utløpsåpningen ifølge oppfinnelsen har A-form, hvor de frie grener er anordnet henholdsvis ved siden av endekanten for trekantfliken. Hvis man ved en slik utførelse for gjentatt tildekking river av kartongstrimmelen fra endekantområdet, vil kartongstrimmelen løsne fra dekkstrimmel av kunststoff "ovenfor" A-en i retning av midtfeltet av øvre endevegg, og flaten som ligger nedenfor A-ens to grener blir igjen hengende på emballasjen som hellehjelp. For at det skal bli lettere å gripe og rive opp kartongstrimmelen ved den på ny tildekkbare utførelsesform, kan den del av perforeringslinjen som utgjør det steg som forbinder U-grenene være en snittlinje. Da vil den flik som skal gripes lett rage opp og kan gripes enda lettere. Som nevnt vil en markering gjøre opprivningsretningen tydeligere ved denne utførelsesform.

Skjønt oppfinnelsen ikke er begrenset til emballasje som dannes av en slange ved avflatning og tverrforsegling, utgjør dette dog en fordelaktig utforming. En parallellepipedisk emballasjebeholder av denne type, hvor beholderen er fremstilt av en materialbane som brettes til en slange, fylles med det aktuelle fyllgods, presses flat og forsegles i for-seglingssoner som forløper perpendikulært på slangens akse, samt endelig bearbeides formende ved bretting av emballasjematerialet og adskilles fra slangen, hvorved beholderen har fire dobbeltveggede felter som ligger i hjørnene av beholderen, er karakterisert ved at den del av slangens langsgående skjøt som ligger mellom to etter hverandre følgende tverrforseg-linger av slangen, befinner seg ved bunnen av beholderen og forløper over denne frem til spissene for tilgrensende trekantf liker, at tverrforseglingssømmene befinner seg på to motstående, parallelle sidevegger av beholderen og forløper over disse vegger samt frem til spissene for trekantflikene som grenser til nevnte sidevegger, at oversiden av emballasjen og nærliggende sider av tilgrensende trekantfliker er flate og ikke har noen forseglingssøm, samt at trekantflikene er bøyd mot tilgrensende sidevegger av emballasjen og brettet og forseglet mot veggene, hvorved de øvre trekantfliker blir brettet ned mot beholderens sidevegger og forsegles på disse, som oppviser nevnte tverrforseglings-sømmer for dannelse av en flat og ubrutt overside av emballasjen. Fremstillingen av parallellepipediske emballasje-beholdere ved flatpressing og forsegling av en slange i for-seglingssoner som forløper parallelt med slangens akse er kjent. Når et slikt puteformet slangeparti formes til en parallellepipedisk emballasjebeholder, vil det i beholderens hjørner dannes dobbeltveggede trekantfliker av hvilke en flik vanligvis benyttes som helletut for emballasjen når denne åpnes og innholdet blir gjort tilgjengelig. Disse kjente beholdere har den ulempe at emballasjens overside har en forseglingssøm med to materialsjikt som er klebet til hverandre, hvorved forseglingssømmen befinner seg sentralt på øvre endeflate av emballasjen. I de tilfeller hvor trekantf likene benyttes som uttømningsåpning, vil denne for-seglingssøm i og for seg ikke virke uheldig. I den senere tid er det dog fremsatt ønske om at det på emballasjebehol-dere av ovennevnte type anbringes uttømningsåpninger 'som er lettere å åpne og som kan lukkes igjen, f.eks. ved en av-rivbar dekkstrimmel som anordnes over et hull som er anordnet i beholderen. Da emballasjens overside har en sentral, stiv forseglingssøm, har det hittil vært vanskelig eller endog teknisk umulig å anbringe en dekkstrimmel eller en såkalt "pull tab"-åpning på slike emballasjer.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere ved hjelp av utførelseseksempler som er fremstilt på teg-ningen, som viser: Fig. 1 en emballasje ifølge oppfinnelsen, hvor opprivningsåpningen er vist etter åpning og med perforeringslinje i form av et rektangel,

fig. 2 et riss som viser et partielt emne med en opprivningsåpning ifølge utførelsesformen på fig. 1,

fig. 3 et oppriss av en emballasje som er blitt åpnet ved opprivning og lukket igjen,

fig. 4 et isometrisk riss av en emballasje med åpningsanordningen ifølge oppfinnelsen i øvre endevegg,

fig. 5 et delvis bortbrutt, isometrisk riss av en parallellepipedisk emballasje med en åpning ifølge oppfinnelsen i en annen utførelsesform i øvre endevegg av emballasjen ,

fig. 6 innsiden av emballasjens øvre endevegg in-klusive en del av trekantfliken,

fig. 7 et riss svarende til fig. 6, som viser en ytterligere utførelsesform,

fig. 8 et riss svarende til fig. 6 og 7 i større målestokk, hvor bare åpningen anordnet i nærheten av emballasjens smale endekant, ved basis av trekantfliken, vist med opprivning,

fig. 9 ct riss svarende til fig. 8 hvor det er- vist en annen utførelsesform av utløpsåpningens flate.

Oppfinnelsen begrenser seg ikke til en emballasje med trekantfliker eller hjørnefelter. Den nye åpning ifølge oppfinnelsen kan tvert om anbringes på et valgfritt sted i en annerledes utformet emballasje, så sant denne bare har en plan veggflate hvor den nødvendige stansing av perforeringen kan gjennomføres og hvor det på innsiden av emballasjematerialet kan anbringes en nødvendig dekkstrimmel av kunststoff. For å illustrere oppfinnelsen har man imidlertid valgt å beskrive en foretrukket utførelsesform av en parallellepipedisk emballasje med fire trekantfliker eller hjørnefelter, men nedenstående opplysninger er ikke ment som en begrensning til den foretrukne utførelsesform.

Til dannelse av perforeringslinjen ifølge oppfinnelsen for opprivningsåpningen blir emballasjematerialet,

som er kastet ut fra en hurtiggående belegningsmaskin og er belagt på begge sider, utsatt for dertil egnet kutting. Emballasjematerialet består av et midtsjikt av bæremateriale, som på begge sider er belagt med en kunststoff-film.

På den senere innsiden av emballasjen, befinner det seg en noe tykkere polyetylenfilm. På motstående side av bærematerialet foreligger en tynnere polyetylenfilm som senere danner den ytre hud og skal beskytte bærematerialet, bestå-ende av kartong, papp eller papir, mot inntrengning av fuktighet utenfra.

I fig. 1 er det vist en utførelsesform for en opprivningsåpning 16. Perforeringslinjen 17' har løkke som ved oppbrettet flik 18 og ved åpnet opprivningsåpning ifølge fig.

1 ikke er synlig som lukket på innsiden, overfor helletutens spiss 20. Fordi den som lengdekanter utformede perforeringslinje 17' er ført gjennom en lukningsribbe 12 frem til den frie ytterkant 9' er den ved den emballasje som er vist i fig. 1 i åpnet tilstand, anordnet forløpende nedenfor de ytre-brette-skråkanter 26 og danner den her viste helletutspiss 20. Forsåvidt er også denne perforeringslinje 17' lukket i seg selv. Som det vil fremgå av emnet, vist i fig. 2, er det rektangulære eller kvadratiske område 21 fritt for forsegling mellom dekkstrimmelen 6 fra innsiden og emballasjematerialet i området for åpningen 16. Derved disponeres et lite hjørne som opprivningshjelp for den avrivbare kartongstrimmel 22. Rundt de tre kanter 24, som danner området 21, er det dessuten anordnet et smalt område 51 uten sveiseforbindelse - så å si en forstørrelse av området 21 - for at man lettere skal kunne gripe tak i strimmelen 22 som rager noe opp på grunn av papirspenningen i området 21. Etter avrivning av kartongstrimmelen 22 gjenstår ifølge opprisset av den åpnede emballasje i fig. 1, den innenfra fastsveisede dekkstrimmel, f.eks. av gjennomsiktig polyetylen, i området 21. Dette vil ingenlunde forstyrre helling, men strimmelen kan benyttes til fornyet lukking.

I fig. 2 ses nede igjen lukningsribben 12 og parallelt med denne bretningslinjen 23 som ved brettet emballasje ifølge fig. 1 danner den ene endekanten ved basis for trekantf liken 18. Perpendikulært på bretningslinjen 23 i fig. 2 forløper perforeringslinjene 17' på begge sider av den sentrale bretningslinje 14. I området 21 går linjene 17' over i snittlinjer 24, slik at perforeringslinjesløyfen 17', 24 som ved fig. 1, kan betraktes som lukket i seg selv. Perforeringslinjene 17' kan også i området 21 være videre-ført som perforeringslinjer 24. Pregelinjene 13 og 15 skjærer bretningslinjen 23 i hjørnepunkter for et kvadrat eller en rombe hvis øvrige to hjørnepunkter ender der hvor midtlinjen 14 på det ene sted når midten av området 21 og på det andre sted når lukningsribben 12. Kvadratet eller romben har pregningslinjene 25, 26. Linjen 31 er bare tenkt og viser det sted hvor tutspissen 20 ifølge fig. 1 vil komme til å ligge ved åpning av den opp-stilte emballasje. Som nevnt ovenfor dannes denne linje 20 dog i realiteten av de to frie ender av perforeringslinjene 17'.

Det dreier seg ved utførelsesformen ifølge fig. 1-3 om en praktisk talt luftfri forpakning av væsken, slik at væskespeilet ved oppstilt emballasje og opptil anordnet åpning ligger direkte mot undersiden av øvre endevegg. Ved dette faktum på den ene side og midtre bretningslinje 15 i forbindelse med det sømfrie område 21 og strimmelen 22 som er fraskilt av perforeringslinjen 17, 17' på den annen side oppnås forskjellige papirspenninger ved lukket emballasje, dels i øvre endevegg og dels i den avrivbare strimmel 22. Derved vil strimmelen ved tverrlinjen 24 rage høyere eller hvelves opp i området 21, slik at forbrukeren selv uten markeringer, piler, påtrykk eller lignende meget overbevis-ende straks vil se at man må sette fingeren på dette sted. Spalten mellom kunststoffet i området 21 og den derpå anordnede kartongstrimmel frembyr seg likefrem til å gripes av forbrukeren.

I fig. 3 er emballasjen endelig vist etter åpning og gjenlukning, hvorved avstanden a mellom endekanten 23 og tutspissen 20 er noe større enn avstanden mellom endekanten 23 og sveisekanten 30. Helletutens spiss 20 er vist i inngrep under sveisekanten 30 i vinduet som ses i området 21. Betingelsen for dette er beskrevet ovenfor. Nevnte avstand

a må nemlig være større enn avstanden b mellom endekanten 23 og sveisekanten 30. Dette vil uten videre kunne oppnås ved tilsvarende formgivning ifølge fig. 1.

Emballasjen ifølge fig. 4 og 5 omfatter bæremateriale i form av kartong, dvs. papp som på begge flater er gjort væsketett ved påføring av polyetylen. I øvre endevegg 202 ses helletuten som åpnes ved opprivning. På siden av tut-"spissen", dvs. i fig. 4 og 5 i retning forover mot venstre, er den andre endevegg 202 begrenset av rette ende-kanter 13, 15 og 23. Foran til venstre ses også trekantfliken 18 som er lagt mot og klebet på tilgrensende sidevegg 204 hvor det i midten er anordnet en lukningsribbe 12. I denne forbindelse er øvre endevegg 202 viktig med den deri anordnede helletut som er vist åpen i fig. 4 og 5.

I fig. 5 er dekkstrimmelen 6, som er klebet på innsiden av emballasjen vist med stiplet strek i sin stilling på øvre endevegg .202 . henholdsvis trekantf liken 18. Fra perforeringslinjen 17, som er lukket ved utførelsesformene ifølge fig. 4-7, begrenser et rektangel, hvis smalside ved tutspissen ifølge fig. 4 forløper i endekanten 23 og ved fig. 5 forløper i trekantfliken 18, ved siden av endekanten 23. Motstående smalside av den rektangulære perforeringslinje 17 befinner seg i midtfeltet for øvre endevegg 202 hvor kartongstrimmelen gripes og rives av ved de utførelses-former som er vist i fig. 4-8.'

Som nevnt viser fig. 4 og 5 øvre endevegg 202 av emballasjen etter avrivning av kartongstrimmelen, hvorved dekkstrimmelens 6 rektangulære område som omsluttes av perforeringslinjen 17 blir blottlagt. Med andre ord ser man et gjennomsiktig vindu i det rektangulære parti som omsluttes av perforeringslinjen 17, fordi dekkstrimmelen 6 består av gjennomsiktig polyetylen. Dette rektangulære vindu har tre huller ved de spesielle utførelsesformer ifølge fig. 4 og 5. Det foreligger således to luftinnløpsåpninger 101' i midtområdet for øvre endevegg 202 og på siden, ved endekanten 23, foreligger en uttømningsåpning 102'. Kantene kan ved avrivning bli noe frynset, hvilket ingenlunde gjør helletuten mindre funksjonsdyktig. I en omtrent 1-3 mm bred strimmel langs perforeringslinjen 17, samt innenfor det område som omsluttes av dette rektangel, er dekkstrimmelen 6 som nevnt ikke sveiset sammen med undersiden av øvre endevegg 202. Dette er grunnen til at vinduet i fig. 11 og 12 med hullene oppstår ved avrivning av kartongstrimmelen.

Mens det hittil ved de kjente emballasjer forløp en lukningsribbe midt i øvre endevegg 202, har denne falt bort ifølge oppfinnelsen, som nærmere omtalt nedenfor. I dennes sted kan det midt i øvre endevegg forløpe en bretningslinje 14 som i fig. 6-9, likesom den perpendikulært på denne for-løpende bøyningsendekant 2 3 bedrer anskueligheten. Når man ser på fig. 6 og 7, vil man av stillingen av de to linjer 14 og 23 se på hvilket sted man på innsiden av emballasjen ser nedenfra mot øvre endevegg 202. Opprivningsretningen måtte ved fig. 6 og 7 antas å være ovenfra og nedover. Perforeringslinjen 17 er lukket og omslutter ved begge utførel-sesformer et rektangulært område. Ifølge fig. 6 forløper den smale, mot tutspissen vendte, endeside av den rektangulære perforeringslinje 17, i endekanten 23, mens denne smale side av perforeringslinjen 17 ifølge fig. 7 forløper ved siden av endekanten 23, dvs. ved siden av basis for fliken 18 i sistnevnte flik. Når man ifølge fig. 6 river av kartongstrimmelen som omsluttes av perforeringslinjen 17, betegnes med stiplet strek, ovenfra og ned, vil først bare den belagte kartongstrimmel løsne fra nærliggende materiale i øvre endevegg 202. Deretter nås nivået for flatene 101 av luft-innløpsåpningene 101' og på dette sted vil dekkstrimmelen 6 rives av i huller. Dekkstrimmelen er sveiset fast langs det skraverte rammeparti på innsiden av emballasjen, dvs. undersiden av øvre endevegg. Når man river videre mot gavlspissen for den hus- eller vinduslignende flate 102 for utløpsåpnin-gen 102', vil avrivning av dekkstrimmelen 6 gjenta seg i området for flaten 102. Når "husets" eller vinduets 102 bunn er nådd, hvorved bunnen 105 danner hellekanten, vil denne bli strukket noe som følge av den økte motstandskraft mot avrivning av dekkstrimmelen 6. Derved vil det oppstå en tøyd hellekant 105 som vist i fig. 5 til venstre foran, midt i endekanten 23.

Ved utførelsesformen ifølge fig. 4, hvor uttømnings-åpningen svarer til formen i fig. 6, forløper perforeringslinjen 17 i retning av tutspissen langs endene 103 et stykke over brettendekanten 23, slik at det også her fremkommer en hellehjelp ved at kartongkanten mellom perforeringslinje-partiene 103 og 117 ved avrivning av kartongstrimmelen forover likeledes bøyer seg noe forover.

Ved utførelsesformen ifølge fig. 6 er det anordnet to sirkulære luftinnløpsåpninger, ved utførelsesformen ifølge fig. 7 tre avlange åpninger, hvorved man kan tenke seg de forskjelligste modifiserte former. Dessuten er flaten 102 for utløpsåpningen i husform ifølge fig. 13 med gavlspissen vendt mot luftinnløpsåpningene, bare sveiset fast i kanten, mens den kirkevinduslignende flate 102 ved fig. 7 er sveiset over hele innsiden av emballasjen.

Fig. 8 er en ytterligere forstørret gjengivelse av den viktigste del for utløpsåpningen. Her ses, likesom i fig. 9, nedre del av den rektangulære perforeringslinje 17 omtrent symmetrisk midt i bretningslinjen 14, som i nedre område krysses av endekanten 23 i rett vinkel.

I stedet for flaten 102 for utløpsåpningen, som ifølge fig. 6 og 7 har hus- eller vindusform, er det ifølge fig. 8 anordnet en tilnærmet rektangulær flate som forløper parallelt med endekanten 23 for trekantfliken 18. Ved fig. 9 er flaten 102 A-formet, hvorved de frie grener for A-en er anordnet tett ved siden av endekantene 2 3 for trekantfliken. Som opprivningshjelp benyttes med fordel den tak-formede linje 106' innenfor hvilken det er sveiset det skraverte felt. Hvis man ved utførelsesformen ifølge fig. 8 river av den ikke viste kartongstrimmel i pilens retning, ovenfra og ned, vil det først igjen bare løsne belagt kartongmateriale langs perforeringslinjen 17 fra omgivende, øvre endevegg 202, inntil øvre linje 106 henholdsvis 106'

for den stripeformede flate 102 er nådd. Da sammensveisingen mellom dekkstrimmelen 6 og innsiden av emballasjen begynner her, foreligger det en svekket kant hvor dekkstrimmelen rives av, slik at den side av utløpsåpningen som vender bort fra tutspissen begynner å dannes. Det rives nå videre i retning av den slangeformede linje 107 som er antydet med piler, og opprivningslinjene forløper omtrent langs de viste slanger 107. Først skal det bemerkes at svekkelses-tverrkanten 108 byr større motstand mot. avrivningskraften enn slange-avriv-ningslinjene 107 slik at kanten 108 først ikke rives av, men sørger for adhesjon mellom dekkstrimmelen 6 og kartongstrimmelen som videre løsner i retning av pilene i fig. 8 langs perforeringslinjen 17 fra omgivende øvre endevegg 202. Når den tverrside av perforeringslinjen som er betegnet med 109 i fig. 8 er nådd, vil dekkstrimmelen 6 rives av fra kartongstrimmelen langs svekkelseslinjen 108 fordi det under perforeringslinjen 109 ikke foreligger noen svekkelse som ved sveising ved 108. Følgen er at en lask 110, som er begrenset av slangelinjene 107 blir hengende på emballasjen og virker som hellehjelp.

Ved utførelsesformen ifølge fig. 5, 7 og 8 vil væsken som skal helles ut etter avrivning av kartongstrimmelen først renne over materialkanten 23 og deretter over hellekanten 105. I fig. 5 er materialet for nedre felt av fliken 18, som blir stående oppad til øvre endekant 23, vist ved 111. Derved vil den gode helleegenskap som oppnås ved det tøyede kunststoffparti langs kanten 105, eller som oppnås med lasken 110 ved utførelsesformen ifølge fig. 8, ikke svekkes.

Til tildekning av emballasjen etter bruk, river forbrukeren kartongstrimmelen av oppad fra et sted ved basis, dvs. endekanten 23 for trekantfliken. Ved utførelsesformen ifølge fig. 9 ligger den rektangelside av perforeringslinjen 17 som vender mot tutspissen i brette-endekanten 23. Ved bretting vil perforeringslinjen lett åpnes og kan gripes av brukeren. Ved opprivning i slangepilens 112 retning begynner det å dannes en utløpsåpning ved A-ens frie grener i flaten 102 og åpningen forstørres ved rivning oppad i retning av pilene. Ved denne utførelsesform er det interessant at det blir stående igjen en lask 113 som er innesluttet av A-ens ytterkonturer, fordi dekkstrimmelen sammen med kartongstrimmelen først løsner oppad ovenfor A-ens ytterkonturer og fri-gir utløpsåpningen. Det er således mulig å rive av forfra ved åpning av utløpsåpningen, dvs. fra siden av helletutens spiss, og like fullt anordne en lask 113 som henger over hellekanten som hellehjelp.

Claims (18)

1. Emballasje for væsker, hvilken emballasje er utformet av kartong eller lignende som på overflaten er væsketett, med en ved hjelp av en perforeringslinje (17, 17', 17'', 17<1>'<1>) avgrenset opprivningsstrimmel og en på den indre overflate påsveiset tildekningsstrimmel (6), hvis omriss på alle sider rager ut over opprivningsstrimmelen (-22), hvorved ved opprivning av opprivningsstrimmelen (22) tildekningsstrimmelen (6) rives med i sammensveisingsområdet og derved danner uttømmingsåpningen, karakterisert ved at det for å lette opprivningen gjenblir minst en innenfor perforeringslinjen (17, 17', 17'', 17<11>') beliggende og minst til mot denne forløpende delområde (21) uten sveiseforbindelse mellom avrivningsstrimmelen (22) og tildekningsstrimmelen (6).

2. Emballasje ifølge krav 1, karakterisert ved at perforeringslinjen (17, 17', 17'', 17 ' ' ' ) er en lukket linje.

3. Emballasje ifølge ett av de foranstående krav, karakterisert ved at det sveiseforbindelsesfrie delområde (21) er utformet ved en av endene til opprivningsstrimmelen (22).

4. Emballasje ifølge ett av de foranstående krav, karakterisert ved at det sveiseforbindelsesfrie delområde (21) utstrekker seg ut over perforeringslinjen (17, 17', 17'', 17,,,), imidlertid ikke til enden av tildekningsstrimmelen (6).

5. Emballasje ifølge ett eller flere av de foranstående krav, karakterisert ved at det sveiseforbindelsesfrie delområde (21) utstrekker seg strimmelfor-met langs ett avsnitt av perforeringslinjen (17, 17', 17'', 17''') på begge sider av denne og at bredden utgjør 2-6 mm.

6. Emballasje ifølge ett eller flere av de foranstående krav med en dobbeltlagt trekantet flik som har to skråkanter, hvis basis er dannet av en emballasjekant, hvis indre langs basisen for dannelsen av en uttømmingstut står i forbindelse med emballasjens indre rom og er foldet om mot en hosliggende sidevegg, karakterisert ved at den i seg selv lukkede perforeringslinje (17, 17', 17'') er anordnet i den øvre endevegg og utstrekker seg ut over fliken (18).

7. Emballasje ifølge krav 6, karakterisert ved at den øvre endeflate har et gjennomgående glatt kartonglag uten lukkeribbe og at den i seg selv lukkede perforeringslinje (17, 17') ved tutens spiss går på tvers over lukkeribben (12) til den smale sideveggflate (204).

8. Emballasje ifølge ett eller flere av de foranstående krav, karakterisert ved at perforerings-linjens (17) sløyfe i den øvre endeflate i oppriss har form av en langsgående stripe.

9. Emballasje ifølge ett eller flere av de foranstående krav, karakterisert ved at perforeringslinjen der hvor den berører det sveiseforbindelsesfrie delområde er'skåret gjennomgående.

10. Emballasje ifølge ett eller flere av de foranstående krav, karakterisert ved at det for gjentatt lukkemulighet for åpningen (16) er det med hensyn til flikens (18) foldekant (23) symmetrisk til dens foldeskrå-kanter (26) anordnet pregelinjer (25) i den øvre endeflate på en slik måte at den av folde- og pregelinjene (25, 26) innesluttede flate er rombisk og at ved åpnet emballasje er avstanden (a) mellom endekanten (23) og tutens spiss (20) noe større enn avstanden (b) mellom endekanten (23) og sveisekanten (30) .

11. Emballasje ifølge ett eller flere av de foranstående krav, karakterisert ved at delområdet med sveiseforbindelsen har minst en til opprivningsretningen motsatt rettet spiss.

12. Emballasje ifølge ett eller flere av de foranstående krav, karakterisert ved at minst to delområder med sveiseforbindelse, av hvilke ett er større (102, 102'), er lagt i nærheten av kanten (23) og tjener til dannelse av uttømningsåpningen, mens minst ett mindre (101') delområde med sveiseforbindelse ligger lenger tilbake og tjener til dannelsen av en luftinnstrømningsåpning.

13. Emballasje ifølge krav 12, karakterisert ved at det innenfor det større område (102) med sveiseforbindelse forblir en øyflate uten sveiseforbindelse.

14. Emballasje ifølge ett eller flere av de foranstående krav, karakterisert ved at delområdet med sveiseforbindelse har form av en U, hvis frie ben er rettet mot opprivningsretningen og fortrinnsvis rager til nær kanten (23).

15. Emballasje ifølge ett eller flere av de foranstående krav, karakterisert ved at det delområde med sveiseforbindelse som danner uttømmingsåpningen utstrekker seg til kanten (23).

16. Emballasje ifølge kravene 1-14, karakterisert ved at det delområde (102') med sveiseforbindelse som gir uttømmingsåpningen utstrekker seg ut over kanten (23) inn i den trekantede flik (18).

17. Emballasje ifølge krav 1, karakterisert ved at perforeringslinjen (17) har form av en U og har en ikke perforert del i midtområdet av den øvre endevegg (102) .

18. Emballasje ifølge ett eller flere av de foranstående krav, karakterisert ved at delområdet med sveiseforbindelse (102) har form av en parallelt til kanten (23) forløpende stripe.