NO166866B - Fremgangsmaate for fremstilling av alken(met)-akrylsyre-kopolymerer og deres anvendelse. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører fremstilling og anvendelse

av estere av 1-alken-akrylsyre-kopolymerer, henholdsvis 1-alken-metakrylsyre-kopolymerer, til forbedring av flyteegenskapene (strømningsegenskapene) for jordoljer. Det henvises til de medfølgende krav.

Jordoljer kan, alt etter sin opprinnelse, inneholde

betraktelige mengder au voks. Denne voksen utskiller

seg litt etter litt når jordoljen blir avkjølt under en bestemt temperatur. De utskilte uokskrystaller danner romformige strukturer som bevirker en viss seighet for jord-

oljen. Ved tilstrekkelig lave temperaturer kan den endog bli fullstendig fast. Nærværet av vokskrystaller i jordolje kan derfor gi en betydelig beskadigelse av flyteegenskapene og transportevnen for denne.

De dårligere flyteegenskaper til jordolje ved lave

temperaturer er også spesielt skadelig ved transport av jordolje i rørledninger, eksempelvis ved pumping eller befordring med eget eller annet trykk.

Dersom voksholdig jordolje pumpes gjennom en rørledning,

kan det dannes sterke hindringer for gjennomflyting, noe som krever en sterk pumpekraft. Dette kan føre til høye trans-portomkostninger, spesielt ved rørledninger som er anbrakt over lange strekninger. Dersom motstanden er for høy, kan dette føre til at det trykk som er oppnåelig med pumpen eller det høyeste trykk som er tillatt av hensyn til styrken på rørledningen, ikke lenger er tilstrekkelig for pumping.

Dersom pumpingen blir avbrutt mens den voksholdige

jordolje befinner seg i rørledningen, avkjøles jordoljen,

som er varmere enn sine omgivelser. Voksen som utskilles ved avkjølingen danner lett romformige strukturer som strekker seg over hele tverrsnittet i rørledningen, og som bare kan brytes opp ved meget høyt pumpetrykk. Dersom dette trykk overskrider det tilgjengelige eller tillatelige høyeste trykk, kan transporten ikke gjenopptas. Det er derfor av betydning å begrense beskadeligelse av flyte-

egenskapene for jordolje med voks til et minimum.

For i praksis å bestemme flyteforholdene til en jordolje, blir det foretatt målinger au de egenskaper som gjelder som kjennetegnende for flyteforholdene, nemlig viskositet, hellepunkt og f lytespenning. Viskositeten står i spesiell sammenheng med oljens motstand under pumpingen. Hellepunktet bestemmer den tillatelige lave temperatur ved lagring, ved transport eller ved et mulig avbrudd av transporten i rør-ledningen. Flytespenningen peker på hvilke støtspenninger som kreves når en stående olje igjen settes i bevegelse.

I allminnelighet gjelder den regel at bruken av jordolje

i praksis er desto lettere jo lavere hellepunktet, flytespenningen og viskositeten er.

Fra EP-A-0 085 803 er anvendelsen av estere av 1-alken-(met)akrylsyre-kopolymerer med mettede alkoholer med 1-30 karbonatomer allerede kjent for forbedring av strømnings-egenskapene til oppvarmingsoljer. I FR-A-2.184.522 er videre anvendelsen av estere av etylen-(met)akrylsyre-kopolymerer med mettede alkoholer med 1-25 karbonatomer beskrevet for forbedring av strømningsegenskapene til mineralolje. Fra EP-A-

0.074.208 er dessuten anvendelsen av estere av etylen-(met)akrylsyre-kopolymerer med alkoholer med den generelle formel HO-Cm<H>2m-0-Cn<H>2n+i, hvori m og n hver betyr et tall fra 1-4, i blanding med andre kopolymerer kjent for forbedring av strømningsegenskapene til fyringsoljer. Videre er i CH-A-484.263 anvendelsen av etylen-akrylsyre-etoksyetylester-kopolymerer beskrevet for forbedring av strømningsegenskapene til midt-destillater i kokeområdet 150-400°C. Fra US-A-4.419.106 er til slutt anvendelsen av estere av 1-alken-akrylsyre-kopolymerer med mettede alkoholer med 8-30 karbonatomer kjent for forbedring av strømningsegenskapene til hydrokarbonolje så som fyringsolje. De kjente forbindelsér er imidlertid ikke tilfredsstillende i enhver forbindelse som strømningsforbedrings-midler.

Målet med foreliggende oppfinnelse er således å finne

frem til forbindelser til å forbedre flyteegenskapene for jordolje.

Målet blir oppnådd ved anvendelse av estere av 1-alken-akrylsyre-kopolymerer, henholdsvis 1-alken-metakrylsyre-kopolymerer, med alkoholer med den generelle formel

hvori R± betyr en alkylrest med 10-24 karbonatomer, R2 og R3 hver for seg en hydrogenrest eller en alkylrest med 1-3 karbonatomer, hvorunder R2 og R3 kan være like eller forskjellige, og X betyr et tall fra 2 til 30. ved tilblanding av disse forbindelser til jordolje blir det bevirket en betraktelig nedsettelse av hellepunkt, viskositet og flytespenning for jordoljen, slik at de i det foregående omtalte vanskeligheter ved produksjon, lagring og transport av voksholdige jordoljer blir effektivt fjernet.

En av de alvorligste forstyrrelser ved transport av jordolje i rørledninger består i blokkering av ledningen etter pumping ved lave temperaturer eller etter at jordoljen har stått i ledningen. Denne risiko har man fremfor alt ved pumping av voksholdig jordolje. Det må derfor stilles spesielt høye krav til flyteevnen til jordolje som skal transporteres gjennom rørledninger. Man har derfor hittil ikke transportert voksholdig jordolje i rørledninger, men på annen måte. Foreliggende oppfinnelse muliggjør først og fremst at risikoen ved å transportere slik jordolje blir betraktelig forminsket. Ved oppfinnelsen blir det ikke bare mulig å nedsette den pumpekraft som kreves og de dermed forbundne omkostninger, men også å forhøye transport-kapasiteten til ledninger med samme pumpekraft. Dessuten kan voksholdig jordolje, som man hittil ikke har kunnet transportere i rørledninger, ved hjelp av oppfinnelsen befordres gjennom rørledninger.

Hittil har det nemlig vært nødvendig, for å kunne transportere voksholdig jordolje gjennom rørledninger, å fortynne med en forholdsvis stor mengde av en tyntflytende jordolje med lavt voksinnhold. I motsetning til dette oppnås ved foreliggende oppfinnelse den fordel at den angjeldende voksholdige jordolje kan transporteres praktisk i opprinnelig tilstand, siden det v/ed den nye fremgangsmåte bare må tilsettes meget små mengder au de i henhold til oppfinnelsen anuendte forbindelser for å oppnå det ønskede mål. Anuendelse au bæreoljer som senere ikke lar seg skille fra den opprinnelige jordolje og dermed forurenser den på uønsket måte, er dermed ikke lenger nøduendig.

For fremstilling au esteren som skal anuendes i henhold

til oppfinnelsen, au 1-alken-akrylsyre-kopolymerer, henholdsuis au 1-alken-metakrylsyre-kopolymerer, kommer 1-alkener med generelt 2 til 38 karbonatomer, fortrinnsuis 2 til 24 karbonatomer, og spesielt 2 til 22 karbonatomer i betraktning Egnede 1-alkener er eksempelvis etylen, propylen, 1-buten, 1-penten, 3-mety1-1-buten, 1-hepten og 1-okten. Au økonomiske grunner anuendes fortrinnsuis, på grunn au til-gjengelighet som billige produkter, propylen og spesielt etylen.

Som alkoholer som ligger til grunn for esterne anvendes alkoholer med den generelle formel

hvori Rx betyr en alkylrest med 10-24 karbonatomer, R2 og R3 hver for seg en hydrogenrest eller en alkylrest med 1-3 karbonatomer, hvorunder R2 og R3 kan være like eller forskjellige, og X betyr et tall fra 2 til 30, fortrinnsvis 3-20.

Alkoholene med den generelle formel

oppnås f.eks. på i og for seg kjent måte ved omsetning av alkoholer med den generelle formel Rj^-OH, hvori R^ har den foran nevnte betydning med alkylenoksyd, fortrinnsvis etylenoksyd, propylenoksyd, butylenoksyd, eller deres blandinger.

Fremstillingen av forbindelsene som anuendes i henhold til oppfinnelsen kan f.eks. foregå på den måte at man kopolymeriserer 1-alkenet med en akrylsyreester og/eller metakrylsyreester, som er basert på de foran beskrevne alkoholer, i nærvær av radikaldannende initiatorer. Det er derved mulig å anvende,istedenfor en akrylsyreester eller metakrylsyreester med en enhetlig alkoholkomponent, en esterblanding som er basert på to eller flere alkoholer. Det kan således være fordelaktig å anvende en esterblanding av én ester som er avledet fra én av de foran beskrevne alkoholer med den generelle formel R^-OH, og én ester som er avledet fra én av de foran beskrevne alkoholer med den generelle formel HO-[CH-CH-q] -R .

Polymeriseringen foregår vanligvis ved temperaturer fra 150 til 300°C og trykk fra 1000 til 3000 bar. Vektforholdet mellom 1-alken og umettet karboksylsyreester ligger hensiktsmessig ved 300:1 til 5:1. Derved blir det hensiktsmessig tilsatt inntil 5 \ iekt% av k jedeoverf øringsmidler, basert på'summen av monomerene.

En ytterligere foretrukket fremstilling av forbindelsene som anvendes i henhold til oppfinnelsen, foregår eksempelvis på den måte at man først pijLymeriserer 1-alkenet på i og for seg kjent måte med akrylsyre og/eller metakrylsyre under dannelse av en 1-alken/(met)akrylsyre-kopolymer. Deretter blir den oppnådde kopolymer omsatt med en av de foran beskrevne alkoholer eller en blanding av slike, hvorved esteren som skal anvendes i henhold til oppfinnelsen dannes under forestring av karboksylsyregruppene i kopolymeren.

Fremstillingen av 1-alken/(met)akrylsyre-kopolymeren foregår hensiktsmessig ved kontinuerlig høytrykkspolymeri-sering av 1-alkenet med akrylsyre og/eller metakrylsyre i nærvær av radikaldannende initiatorer. Polymeriseringen foregår hensiktsmessig ved temperaturer fra 150 til 300°C og trykk fra 1000 til 3000 bar. Vektforholdet mellom 1-alken og akrylsyre og/eller metakrylsyre ligger vanligvis ved 300:1 til 5:1, fortrinnsvis 200:1 til 10:1. I satsen er det til stede inntil 5 \ iekt%, basert på summen av monomerene, av kjedeoverføringsmidler.

Som kjedeoverføringsmidler anuendes eksempeluis de uanlige substanser, så som alifatiske aldehyder med 3 til 6 C-atomer, spesielt propionaldehyd aller n-butyraldehyd, alifatiske ketoner med 3 til 6 C-atomer, så som aceton eller mety lety lketon, o^*_olef iner med 3 til 6 C-atomer, så sorn propen, 1-buten eller 1-penten, eller C-^-C,--alkaner, så som propan, n-butan eller n-pentan. Det blir fortrinnsuis anuendt alifatiske aldehyder, så som propionaldehyd eller n-butyraldehyd.

Det blir hensiktsmessig kontinuerlig omsatt 3 til 25 vekt% au 1-alkenet, og den dannede polymer blir kontinuerlig ført ut au ieaksjonssonen. Polymeriseringen foregår hensiktsmessig i enfaset polymerisasjonsmiljø, huorued, f.eks. ued anuendelse au etylen, det i den ouerkritiske tilstand foreliggende etylen benyttes som løsningsmiddel for reaksjonsblandingen og polymersmelten.

Polymeriseringen foregår, f.eks. ued anendelse au

etylen, som regel med en alkenomsetning på høyst 25%. Doseringene au akrylsyren og/eller metakrylsyren og den anuendte radikaliske polymerisasjonsinitiator i reaksjons-blandingene foregår hensiktsmessig atskilt. Doseringen au det for innstillingen au molekyl/ekten nøduendige kjede-ouerføringsmiddel kan. foretas sammen med doseringen au komonomerene, henholdsuis den radikaliske initiator.

De oppnådde 1-alken/(met)akrylsyre-kopolymerer blir deretter ued forestring overført til esterne som skal anuendes i henhold til oppfinnelsen.

Forestringen au kopolymeren foregår hensiktsmessig ued omsetning au kopolymeren med de i det foregående beskrevne alkoholer, og blir uanliguis gjennomført ued temperaturer fra 50 til 300°C, fortrinnsuis 75 til 250°C, og spesielt 100 til 200°C.

Forestringen blir hensiktsmessig gjennomført i nærvær

au en katalysator, fortrinnsuis i nærvær av en sur katalysator. Egnede sure katalysatorer er eksempelvis mineralsyrer, så

som svovelsyre og fosforsyre, og sulfonsyrer, så som alkylbenzensulfonsyrer,, f.eks. p-toluensulfonsyre og dodecylbenzensulfonsyre.

Ued forestringen blir alkoholen vanligvis anvendt i en støkiometrisk mengde, basert på karboksylsyregruppene i kopolymeren. Det er imidlertid også mulig å tilsette alkoholen i overskudd, f.eks. i et overskudd av inntil 20%.

Man kan gjennomføre forestringen ved tilsetning av én

alkohol eller ved tilsetning av en blanding av to eller flere alkoholer. Det kan eksempelvis være fordelaktig å tilsette en blanding av én av de foran beskrevne alkoholer med den generelle formel R^-OH, og en av de foran beskrevne alkoholer med den generelle formel HO-JjC, H-C, H• -o} x -R1, ued forestringen. R2R3

Vanligvis blir begge disse alkoholer anvendt i et vekt-forhold på fra 20 : 1 til 1 : 20, og fortrinnsvis 10 : 1

til 1 : 10.

Forestringen blir hensiktsmessig gjennomført i et løsningsmiddel. Egnede løsningsmidler er eksempelvis aromatiske hydrokarboner, f.eks. alkylaromatiske forbindelser, så som toluen, xylen, trimetylbenzen, tetrametylbenzen, dimetyletylbenzen og dimetylnaftalen, karbonamider så som dimety lf ormamid og diety lf ormamid , og I\l-mety lpyrrolidon .

Det er også mulig å tilsette den alkohol som anvendes til forestring, f.eks. en alkohol med den generelle formel R^-OH, i et større overskudd, slik at den i overskudd tilsatte alkohol kan-tjene som løsningsmiddel ved forestringen. I alminnelighet er vektforholdet mellom løsningsmiddel og summen av den for forestringen tilsatte kopolymer og den tilsatte alkohol 20 : 1 til 1 : 20, fortrinnsvis 10 : 1 til 1 : 10 og spresielt 5 : 1 til 1 : 5.

Man kan skille den oppnådde ester fra løsningsmidlet og sette den fraskilte ester til jordoljen. Det kan imidlertid være fordelaktig å ikke isolere esteren, men tilsette den ved forestringen oppnådde løsning av esteren i løsningsmidlet til jordoljen for å forbedre flyteegenskapene.

Vanligvis tilsettes esteren til jordoljen i slike mengder at innholdet av esteren i jordoljen utgjør 50 til 10.000 vekt-ppm, fortrinnsvis 100 til 5000 vekt-ppm, og spesielt IDD til 1000 vekt-ppm.

Oppfinnelsen blir nærmere belyst i de følgende eksempler. Deler er vektdeler, dersom ikke annet er angitt.

Eksemplene 1 til 6 beskriver fremstilling av alken/

(met)akrylsyrekopolymerer, som i henhold til eksemplene 7 til 12 blir omsatt til esterne som skal anvendes i henhold til oppfinnelsen.

Eksempel 1

En blanding av 298 kg/h etylen, 11,9 kg/h akrylsyre og 5,56 kg/h propionaldehyd blir ved en temperatur på 91°C kontinuerlig ført gjennom en 10 liters røreautoklav som holdes ved et trykk på 2300 bar. Ued kontinuerlig tilsetning av 283,8 g/h t-butylperpivalat i et løsningsmiddel ble temperaturen i autoklavreaktoren holdt ved 219°C.

Den etter avspenning av reaksjonsblandingen utfelte polymer,

- i en mengde på 42 kg/h, tilsvarte en omsetning på 14,1%, basert på etylengjennomføringen. Den inneholdt 22,7 vekt% akrylsyre og hadde en smelteindeks MFI 125/325 på 500, henholdsvis en smelteviskositet ved 120°C på 2600 mm^/s

Eksemplene 2 til 6 ble gjennomført i samsvar med eksempel 1, og de avvikende parametere kan ses i tabell 1, i hvilken også parameterne for det foranstående eksempel 1 er angitt.

Eksempel 7

I et ieaksjonskar som var utstyrt med en rører, termometer og en vannutskiller med kjøler, ble det innført 42,7 g (□,125 val syre) av en kopolymer av etylen og akrylsyre (akrylsyre: 21,1%, smelteindeks: 160/325: 10,5) i 125 g xylen. Etter tilsetning av 81,5 g (0,125 mol) av et omsetningsprodukt av ett mol av en C^g/C^g-fettalkoholblanding og 9 mol etylenoksyd og også 1,6 g dodecylbenzensulfonsyre som katalysator, ble denne blanding oppvarmet 16 timer under tilbakeløp, hvorved det ble utskilt ca. 2 til 3 ml vann. Deretter ble det homogene reaksjonsprodukt tatt ut av reaksjonskaret ved 50°C. Den 51 %-ige løsning i xylen hadde et syretall på 14,0 mg KOH/g og hadde flyteevne ved 35°C.

Eksempel 8

Den i eksempel 7 utførte omsetning ble gjentatt med den endring at man i stedet for xylen som løsningsmiddel anvendte en blanding av alkylbenzener (kokeområde 190 til 210°C) som i det vesentlige inneholdt dimetyletylbenzen og tetrametylbenzen, og gjennomførte omsetningen ved 145°C. Den 49,4 %-ige løsning i løsningsmidlet hadde et syretall på 10,3 mg K0H/g og hadde flyteevne ved 35°C.

Eksempel 9

I den apparatur som er beskrevet i eksempel 7 ble

42,7 g (0,125 val syre) av en kopolymer av etylen og akrylsyre (akrylsyre: 21,1 %, smelteindeks: 160/325: 10,5) oppløst i 168 gr xylen. Forestringen ble gjennomført med 123,3 g (0,125 mol) av et omsetningsprodukt av ett mol av en <C>^g/C^<g-fe>ttalkoholblanding med 4,6 mol etylenoksyd og 9,1 mol propylenoksyd og også 2,4 g dodecylbenzensulfonsyre som katalysator. Etter 16 timer under tilbakeløpstemperatur, hvorved det ble utskilt 2 til 3 ml vann, ble reaksjonsblandingen avkjølt ved 50°C, og ble tatt ut av reaksjonskaret. Den 48,1 %ige løsning i xylen hadde et syretall på 14,1 mg K0H/g og hadde flyteevne ved 35°C.

Eksempel 10

Den i eksempel 9 utførte omsetning ble gjentatt med den endring at det istedenfor xylen som løsningsmiddel ble anvendt en blanding (kokeområde 190 til 21D°C) som i det vesentlige inneholdt dimetyletylbenzen og tetrametylbenzen,

og at omsetningen ble gjennomført ved 145°C. Den 49,1

% iqe løsning i løsningsmidlet hadde et syretall på 15,0 mg KOH/g og hadde flyteevne ved 35°C.

Eksempel 11

I den i eksempel 7 beskrevne apparatur ble 42,7 g

(0,125 val syre) av en kopolymer av etylen og akrylsyre (akrylsyre: 21,1 %, smelteindeks: 150/325 : 10,5) oppløst i 116,9 xylen. Etter tilsetning av 65,1 g (0.10 mol)

av et omsetningsprodukt av ett mol av en C^g/C^g-fett-alkoholblanding og 9 mil etylenoksyd og 7,5 g (0,025 mol)

av en C. D/Cno-fettalkohol og også 1,5 g dodecylbenzensulfon-

X b c <L

syre som katalysator, ble blandingen oppvarmet i 16 timer under tilbakeløp, hvorved det ble fraskilt ca. 2 til 3

ml vann. Deretter ble det homogene reaksjonsprodukt tatt ut av reaksjonskaret ved 50°C. Den 51,8 %ige løsning hadde et syretall på 11,2 mg K0H/g og hadde flyteevne ved 35°C.

Eksempel 12

I den i eksempel 7 beskrevne apparatur ble 40,9 g

(0,125 val syre) av en kopolymer av etylen og akrylsyre (akrylsyre: 22,0%, smelteindeks: 190/216 : 140) oppløst i 85,0 g xylen. Forestringen ble gjennomført med 43,3 g (0,125 mol) av et omsetningsprodukt av ett mol av en Cj^/C^,--alkohol 0g 3 mol etylenoksyd og også 0,8 g dodecylbenzensulfonsyre som katalysator. Etter 16 timer under tilbakeløpstemperatur, hvorved det ble fraskilt 2 til 3 ml vann, ble reaksjonsblandingen avkjølt ved 50°C og fortynnet med 53,1 g xylen. Den 38,3 %ige løsning hadde et syretall på 8,8 mg K0H/g og hadde flyteevne ved 35°C.

Eksempel 13

Råolje (Beatrice) fra Nordsjøen ble tilsatt produkter fremstilt i henhold til eksemplene 7 til 12 med huer gang varierende mengde. Tilsetningen foregikk ued innrøring au produktene ued 50°C i løpet au 30 minutter. Ued dette ble hellepunktet målt i henhold til ASTM D 97-66. Hellepunkte<J >for råoljen uten tilsetning au kopolymer uar på 29°C.

Eksempel 14

Råolje CAND GARZA NORTE FRA Columbia ble tilsatt produkter fremstilt i henhold til eksemplene 7 og 8 med huer gang uarierende mengder. Tilsetningen foregikk ued innføring au produktene ued 50°C i løpet au 30 minutter. Hellepunktet ble målt i henhold til ASTM D 97-66.

Eksempel 15

Råolje (Beatrice) fra Nordsjøen ble huer gang tilsatt

500 ppm au produkter fremstilt i henhold til eksempelene 7,

9 og 12. Tilsetningen foregikk ued innrøring au produktene ued 50°C i løpet au 30 minutter. Herued ble den tilsynelatende, henholdsuis plastiske, uiskositet og flytegrensen ued romtemperatur i et Fannuiskosimeter modell 35 SA, målt. Hellepunktet ble bestemt i henhold til ASTM D 97-66.

Eksempel 16

I et mini-rørlednings-system ble det gjennomført en undersøkelse au effekten au de i henhold til eksemplene 7, 9 og 12 fremstilte produkter for forbedring au befordrings-eunen for en råolje (Beatrice) fra Nordsjøen. Hele anlegget bestod houedsakelig au to funksjonsmoduler: a) Tempereringsbeholder 1 med røreuerk og tempereringsbeholder 2 for dynamisk temperering og mekanisk belastning.

b) Tempereringsbeholder 3 med en modell-rørledning.

Etter en definert, termisk og mekanisk behandling i

den dynamiske tempereringsdel ble råoljeprøuen som skulle undersøkes satt under trykk med nitrogen i modell-rørledningen. Deretter begynte en statisk, definert sakte aukjøling au råoljeprøuen ouer et lengre tidsrom.

Som egentlig teststørreise ble benyttet det nitrogentrykk, henholdsuis den puffspenning, som uar nøduendig for å gjenoppta driften.

Råoljen "Beatrice" fra Nordsjøen ble tilsatt produkter

fremstilt i henhold til eksemplene 7, 9 og 12, slik at produktinnholdet i råoljen huer gang utgjorde 5D0 ppm. Tilsetningen foregikk ued innrøring au polymeren i den lukkede tempereringsbeholder 1 med røreuerk, huorued temperaturen steg til 80°C.

Etter det følgende dynamiske aukjølingsprogram i tempereringsdelen: ble råoljeprøuen som skulle undersøkes ued 20°C satt under trykk med nitrogen i modell-rørledningen, og det følgende statiske aukjølingsprogram ble gjennomført:

Samlet tid = 3 dager 14 t 37 min.

Ued en temperatur på 6,2°C ble råoljen som skulle undersøkes satt under trykk med nitrogen i modell-rørledningen, og det nitrogentrykk som uar nøduendig for gjenopptagelse au driften ble brakt på det rene.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av estere av 1-alken-akrylsyre-kopolymerer, henholdsvis 1-alken-metakrylsyre-kopolymerer, karakterisert ved at man omsetter 1-alken-akrylsyre-kopolymerer, henholdsvis 1-alken-metakrylsyre-kopolymerer med alkoholer med den generelle formel hvori % betyr en alkylrest med 10-24 karbonatomer, R2 og R3 hver for seg en hydrogenrest eller en alkylrest med 1-3 karbonatomer, hvorunder R2 og R3 kan være like eller forskjellige, og X betyr et tall fra 2 til 30.

2. Anvendelse av estere av 1-alken-akrylsyre-kopolymerer, henholdsvis 1-alken-metakrylsyre-kopolymerer med alkoholer med den generelle formel hvori R^ betyr en alkylrest med 10-2 4 karbonatomer og R2 og R3 hver for seg en hydrogenrest eller en alkylrest med 1-3 karbonatomer, hvorunder R2 og R3 kan være like eller forskjellige, og X betyr et tall fra 2 til 30, for forbedring av strømningsegen-skapene til jordoljer.