NO166451B - Fremgangsmaate for fremstilling av en loesning av en vannloeselig polymer. - Google Patents

Abstract

En opplsning dannes av en vannløselig polymer som inneholder syregrupper, i en blanding av polart lsnings-middel, vann og base i en mengde som er tilstrekkelig til nytralisasjon av minst 10 mol%, men ikke mer enn 90 mol%. av syregruppene, og lsningsmidlet, basen og mengden av. minst én av basen og lsningsmidlet velges slik at det bevirkes faseseparasjon av oppløsningen i en vandig fase som inneholder en polymerfraks jon med hyere molekylvekt og en organisk fase som inneholder en polymerfraksjon med lavere molekylvekt.

Description

Fremgangsmåte og anordning ved bærefrekvensforbindelser over kraftledningsnett.

Foreliggende oppfinnelse vedrbrer en fremgangsmåte og en anordning for utfbrelse av fremgangsmåten, ved bærefrekvensforbindelser over kraftledningsnett som er oppbygget av ledningsseksjoner, hvor i det minst en av bærefrekvensforbindelsens kanaler, en såkalt selektivbeskyttelseskanal, anvendes for å overfore informasjon mellom de distansebeskyttelser, som overvåker ledningssek^jonen og påvirker de brytere, som er innkoblet i hver ende av respektive ledningsseksjon for å hindre ikke bnsket påvirkning av distansebeskyttelsen via selektivbeskyttelseskanalen av forstyrrelsesspenninger som kommer fra

ledningsnettet.

Ved drift av elektriske kraftledninger er det av stor betydning hurtig å kunne utkoble en kraftledning i begge ender ved feil på denne. Dette skjer oftest ved såkalt selektiv utlbsning, dvs. tilgrensende linjer må ikke utkobles. Den elektriske tilstand på en kraftledning overvåkes av såkalt distansebe-skyltelser. I mange tilfelle kreves en eller annen form for informasjonsoverfbring mellom disse distansebeskyttelser. På kraftledningen skjer denne informasjonsoverfbring normalt ved hjelp av en såkalt selektivbeskyttelseskanal som inngår som en spesiell kanal i en bærefrekvensforbindelse, som er anvendt på kraftledningsnettet. Hver selektivbeskyttelseskanal omfatter en sender anbragt i den ene ende av kraftledningen og en mottager i den andre ende.

Det er meget vesentlig at uriktige informasjoner ikke fåes fra mottageren i selektivbeskyttelseskanalen ved de meget store forstyrrelser som opptrer på en kraftlinje ved normal drift, eksempelvis ved frakoblingsmanbver i tilgrensende stillverk. Den bnskede informasjon overfores vanligvis enten i form av

et amplitudemodulert, AM, eller frekvensmodulert, FM, signal.

I en AM-kanal overfores informasjonen vanligvis ved brudd av hvilesignalfrekvensen fO, mens i FM-tilfellet informasjonen overfores ved å endre hvilefrekvensen f2 til en arbeidsfrekvens fl. I AM-tilfellet samvirker forstyrrelsene stort sett med hvilesignalfrekvensen fO i kanalens detektorkrets, slik at sannsynligheten for falsk informasjonsstilling er liten. I FM-tilf ellet, hvor FM-diskriminatoren inneholder to kretser av-stemt for f2 respektive fl, kan i ugunstige tilfeller forstyrrelser i fl-kretsen foregå med det resultat at stbrre risiko finnes for at en ikke bnsket informasjonstilstand opptrer på mottagerens utgang.

FM-tilfellet har dog den fordel at det tillater tre forskjellige signaltilstander i kanalen: utsendt frekvens f2 (hvilefrekvens) utsendt frekvens fl (arbeidsfrekvens, svarende til bnsket informasjonstilstand) og signaltilstanden 0 (som kan anvendes for utkobling av kanalen ved eventuelle feil i overforingen). AM-kanalen har derimot i prinsipp bare to tilstander: utsendt frekvens fO (hvilestilling) og 0 (bnsket informasjonstilstand). Av de ovenfor nevnte framgår bnsket om i forste hånd å kunne beskytte en FM-kanal mot virkningen av forstyrrelser.

Foreliggende oppfinnelse vedrbrer derfor en fremgangsmåte som på bærefrekvensutstyrets linjeside avsbker slike forstyrrelser på kraftledningen og som forhindrer at selektivbeskyttelses-mottageren gir falsk informasjon under forstyrrelsen. Oppfinnelsen kjennetegnes ved at når det på bærefrekvensutstyrets inngang indikeres forstyrrelsespulser, hvis amplitude overstiger en viss verdi og hvis stigetid ligger under en viss verdi, innfores i bærefrekvensforbindelsens selektivbeskyttelseskanal en blokkeringspuls, som under sin varighet hindrer påvirkning av distansebeskyttelsen, idet blokkeringspulsen innfores efter en tid som er lik eller mindre enn forstyrrelsespuisens gangtid fra bærefrekvensutstyrets inngang til det punkt i utstyret, hvor blokkeringspulsen innfores, og at blokkeringspulsen,

efter at siste forstyrrelsespuls er blitt indikert, bringes til å opphore efter en tid som er lik eller stbrre enn nevnte gangtid.

Fremgangsmåten og en anordning for utfbrelse av denne fremgangsmåte vil bli beskrevet nærmere i tilslutning til tegningene, hvor

Fig. 1 viser en ledningsseksjon i et kraftledningsnett, Fig. 2 viser overvåkningsanordninger for distansebeskyttelsen som kontrollerer bryterne i denne ledningsseksjon, Fig. 3 viser en forstyrrelsesblokkeringsanordning i overensstemmelse med oppfinnelsen koblet til disse overvåkningsanordninger, og Fig. >+ viser eksempler på opptredende forstyrrelsespulser og derved utsendte blokkeringspulser.

På fig. 1 vises en kraftledningsseksjon 1 i et kraftledningsnett. Ledningsseksjonen er innkoblet mellom to stasjoner A og B. I hver av ledningsendene er innkoblet en hbyfrekvenssperre-spole 3 i serie med en bryter h. Til ledningen 1 er også

koblet et bærefrekvensutstyr 7 over en koblingskondensator 2. Bærefrekvensutstyret er videre koblet til en tilpassningsenhet 6, en. såkalt HF-tilsetning som igjen er forbundet med en distansebeskyttelse 5« Distansebeskyttelsen 5 overvå-ker bryteren h. På fig. 2 vises mere i detalj bærefrekvensutstyret 7 og en til dette koblet forstyrrelsesblokkeringsanordning 12. Bærefrekvensutstyret er koblet til koblingskondensatoren 2

via et ledningsutstyr 11. Til dette er også forstyrrelsesblokkeringsanordningen 12 innkoblet. Bærefrekvensutstyret 7 omfatter bærefrekvensterminalen 8, en såkalt selektivbeskyttel-seskanalmottager 9 og et i dennes utgangskrets inngående rele 10. Reléet 10 er videre forbundet med HF-tilsetningen 6.

Fig. 3 viser en forstyrrelsesblokkeringsanordning 12 for utforelse av den beskrevne fremgangsmåte for å hindre at distansebeskyttelsen 5 i fig. 2 påvirkes av på ledningsseksjonen opptredende forstyrrelsesspenninger. Anordningens inngang 20

er koblet til en spenningsdeler 21 ved hjelp av hvilken en passende inngangsspenning til anordningen fåes. Til spennings-deleren er koblet et hbypassfilter 22, som har en slik grense-frekvens, at den sperrer bærefrekvenssignalenes frekvenser meii slipper igjennom forstyrrelsespulsenes frekvenser. Efter filteret 22 er koblet en monostabil vippekrets 23, som er anordnet for å påvirkes av forstyrrelsens spenningstopp. Den til inngangen 20 innkommende forstyrrelsespuls amplitude må

for at påvirkning skal skje overstige en bestemt verdi og videre må pulsens stigetid ligge under en bestemt verdi. Pulser fra den monostabile vippe 23 påfbres en til vippens utgang tilkoblet integrerende krets 2k, f.eks. en RC-krets. Kondensatoren i denne kret6 utlades hver gang en forstyrrelsespuls opptrer

hvorved utgangsspenningen fra kretsen synker. Denne spenning styrer en til RC-kretsen koblet bistabil vippekrets 25, f.eks. en Schraitt-trigger, på slik måte at når spenningen synker under en fdrste bestemt verdi slår Schmitt- triggeren om fra sin ene stilling til sin andre. Når spenningen derpå oker over en annen bestemt verdi slår Schmitt- triggeren tilbake til sin opprinnelige stilling. Den spenning som fåes på Schmitt- triggerens utgang påfbres en utgangskrets 26, f.eks. et transitorrelé, som igjen er forbundet med forstyrrelsesblokkeringsanordningens utgang 27. Denne er koblet f.eks. til releet 10 i utgangskretsen på den mottager 9, som er anordnet for å motta signaler i bærefrekvensforbindelsens selektivbeskyttelseskanal. Dette relé påvirker så distansebeskyttelsen 5 via HF-tilsetningen 6. Forstyrrelsesblokkeringsanordningens utgang 27 kan også tenkes koblet direkte til selektiv-beskyttelsesmottageren, til HF-tilsetningen eller til distansebeskyttelsen. Av praktiske grunner synes imidlertid en til-kobling til reléet i selektivbeskyttelsesmottagerens utgangskrets å være å foretrekke.

På fig. ~ h vises hva som hender når forstyrrelsespulser opptrer på bærefrekvensutstyrets linjeside. På linjen a vises forstyrrelsespulser Sl, S2, S3 og Sh, som stammer fra kraftledningen og som innkommer til bærefrekvensutstyrets inngang. På linje b vises utseendet av de tilsvarende pulser som derved kan fåes på selektivbeskyttelsesmottagerens rele-kontakter. Av linje b fremgår at det behoves en viss gangtid Tk for pulsene for å passere fra bærefrekvensutstyrets inngang til selektivbeskyttelsesmottagerens relé. På linje c vises hvorledes

en blokkeringspuls utsendes en viss tid Tf efter at en forstyrrelsespuls er indikert på inngangen 20 i fig. 3. Forstyrrelsespulsens varighet avbrytes efter en tid Tb fra at

den siste forstyrrelsespuls er opphbrt. Som det fremgår av fig. k- hindres altså at til reléet 10 innkommende pulser på-, virker dette på grunn av at den fra forstyrrelsesblokkeringsanordningen utsendte puls holder reléet i hvilestilling. Av hensyn til den nevnte gangtid Tk for forstyrrelsespulsene

velges tiden Tf lik eller mindre enn Tk og tiden Tb lik eller stbrre enn Tk, hvor Tk altså er forstyrrelsespulsens gangtid fra bærefrekvensutstyrets inngang til det valgte tilslutnings-

punkt for forstyrrelsesblokkeringsanordningens utgang 27. På

utgangen 27 i forstyrrelsesblokkeringsanordningen kan altså

to tilstander opptre, hvilestillingen og blokkeringsstillingen. Blokkeringsstillingen inntas da efter tiden Tf samt bibeholdes

under tiden Tb efter at forstyrrelsespulsen er opphbrt eller ved nærvær av flere tatt på hverandre forstyrrende forstyrrelses-

pulser efter at den sist opptredende forstyrrelsespuls er opp-

hbrt. Med blokkeringsstillingen tilsiktes således en slik tilstand at en på grunn av f.eks. avbrudd, kortslutning,

impedansforandring, strbm- eller spenningsforandring opptred-

ende forstyrrelsespuls hindres i å bevirke ikke bnsket på-

virkning av distansebeskyttelsen.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte ved bærefrekvensforbindelser over kraft-

ledningsnett, som er oppbygget av ledningsseksjoner, hvor i det minste en av bærefrekvensforbindelsens kanaler, en så- kalt selektivbeskyttelseskanal anvendes for å overfore infor- masjon mellom de distansebeskyttelser, som overvåker lednings-seks j onen og påvirker de brytere som er innkoblet i hver ende av respektive ledningsseksjon, for å hindre ikke bnsket på- virkning av distansebeskyttelsen via selektivbeskyttelses- kanalen av fra ledningsnettet stammende forstyrrelsesspenninger,karakterisert ved at når det på bærefrekvens- utstyrets inngang indikeres forstyrrelsespulser, hvis amplitude overstiger en bestemt verdi og hvis stigetid ligger under en viss verdi, innfores i bærefrekvensforbindelsens selektiv- beskyttelseskanal en blokkeringspuls, som under sin varighet hindrer påvirkning av distansebeskyttelsen, idet blokkerings- pulsen innfores efter en tid (Tf), som er lik eller mindre enn forstyrrelsespulsens gangtid (Tk) fra bærefrekvensutstyrets inngang til det punkt i utstyret, hvor blokkeringspulsen inn fores, og at blokkeringspulsen efter at siste forstyrrelsespuls er indikert bringes til å opphore efter en tid (Tb) som er lik eller storre enn nevnte gangtid (Tk).

2. Anordning for utforelse av fremgangsmåten som angitt i krav 1, karakterisert ved at det til bærefrekvensutstyrets inngang er koblet et filter, som har sperre-bånd for bærefrekvensene, efterfulgt av en monostabil vippekrets, som er anordnet for å påvirkes av forstyrrelsens spenningstopp, en til vippekretsen koblet integrerende krets, som igjen er koblet til en bistabil vippekrets, f.eks. en Schraitt-trigger, fulgt av en utgangskrets, f.eks. et transistorrel£, hvis utgang er koblet til mottagerreléet i bærefrekvensutstyrets mottageranordning for selektivbeskyttelseskanalen, idet Schmitt-triggeren er anordnet dels for å styres av utgangsspenningen fra den integrerende krets, dels for å påvirke nevnte transis-torrelé, som igjen er anordnet for, når forstyrrelsespuls indikeres, å blokkere nevnte mottagerrelé.