NO166253B - Taakelegningsprosjektil. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et tåkelegningsprosjektil som angitt i innledningen, til patentkrav 1, 14 og 18.

Slike prosjektiler blir avskutt fra utskytningsrør (laun-chers) festet på et panser- eller annet kjøretøy som skal være i stand til å skifte posisjon uten å iakttas av motstan-deren. Ved hjelp av tåkelegningsprosjektilet blir der meget raskt frembragt en tåke som stenger for motstanderens syn i et større område. Da prosjektilene etter avskytningen må utvikle tåke allerede under flukten for å fylle sin kamufleringsopp-gave på pålitelig måte, blir slike tåkelegningsprosjektiler også betegnet som hurtigtåkeleggere.

Disse tåkelegningsprosjektiler består vanligvis av et kontakthode med kontaktringer for tenning av en drivladning ved hvis hjelp de drives ut av utskytningsrørene. Et slikt tåkelegningsprosjektil er kjent fra DE-OS 29 08 116. Der er drivladningen innesluttet i et rom i et kontakthode som tyde-ligvis består av kunststoff. Som drivladning blir der ved de kjente likedan som ved andre tåkelegningslegemer, tradisjonelt benyttet svartkrutt. Svartkrutt forbrenner imidlertid ikke restfritt, så utskytningsrørene stadig må renses for at man skal unngå korrosjon på rørenes vegger fra residuene. En korrosjon ville gjøre utskytningsrørene ubrukelige.

For å redusere dannelsen av residuer er det kjent å høyne utstøtningstrykket med en fordemning (jfr. DE-OS 29 32 921, side 12, 2. avsnitt). Fordemningen består der av gassutløpsvinduer og sprengbare skiver som lukker for disse,

og som noen så nær virker som foreskrevne bruddsteder og etter tenning frigir avgang av drivgassene.

Drivladninger som forbrenner helt restfritt, som f.eks. nitroglyserin eller nitrocellulose, kan ikke anvendes som pulver eller i blokkform for slike prosjektiler, da der i disse dels ikke må underskrides et gasstrykk av et ca. 13,5 bar i løpet av 2 millisekunder og proskjetilene dels ved de da opptredende ekstremt høye trykk med omtrent den tidobbelte verdi ville bli ødelagt. Videre senker slike brustne skiver ikke utdrivningstrykket. Dette ytrer seg etter ødeleggelse ved start av skyvekraften fullt ut på prosjektilets bunn, som vanligvis holdes med en fjærende ring.

For den foreliggende oppfinnelse er det derfor stilt

den oppgave å gi anvisning på proskjektiler av den innlednings-vis nevnte art hvori der under overholdelse av et forlangt avskytningtrykk-maksimalverdi kan anvendes drivmidler i form av materialer som forbrenner helt uten rest, som nitrocellulose og nitroglyserin, i form av pulvere eller blokker.

Denne oppgave blir løst med de karakteristiske trekk ifølge patentkrav 1.

Vanligvis består kontakthodene av aluminium av hensyn til vekten og av produksjonstekniske grunner. Aluminium er imidlertid ikke i stand til med akseptable veggtykkelser å utholde de høye eksplosjonstrykk av de drivladninger som blir å benytte ifølge oppfinnelsen. Bare ved anvendelse av innsatser av høyfast materiale som f.eks. stål er det mulig å an-vende nitrocellulose- eller nitroglyserinpulver eller -blokker for driv.ladningen. Det ligger også innen oppfinnelsens ramme å benytte en innsats av stål og lage hele kontakthodet av høy-fast stål, altså utføre innsats og kontakthode i ett stykke, men da ville man eventuelt ved hjelp av en bunnplate forbinde den i kontakthodet anordnede forsinkelsessats med drivladningen.

Ved en utforming i henhold til oppfinnelsen er kontakthodet utført ringformet og innsatsen strekker seg gjennom kontakthodet og er skrudd sammen utvendig med et lokk som da bærer forsinkelsessatsen.

I henhold til en utførelsesform kan innsatsen oppvise en første, skål- eller begerformet gjenget del som er festet til kontakthodet, og en annen gjenget del i form av et lokk som er festet innenfor første gjengede del og står i forbindelse med forsinkelsessatsen. Eventuelt kan forsinkelsessatsen stå i forbindelse med drivladningen via en boring i innsatsen og eventuelt i kontaktringen.

Er kontakthodet utført ringformet og innsatsen skrudd inn gjennom ringen, fås en særlig enkel byggeform som dessuten minsker faren for inntrengen av drivladningspartikler i gjen-gene og tenning av drivsatsen ved sammenskruningen.

Forsinkelsessats og tennsats kan fortrinnsvis som en felles enhet være anbragt i en boring som er utformet i et kapselelement og har en innsnevring, og hvor forsinkelsessatsen sitter på den side av denne som vender mot drivladningen. Dette har den fordel at en direkte fortsettelse av tenningen fra forsinkelsessatsen mot avfyringssatsen med en derav føl-gende forhastet tenning av tåkesatsen blir unngått. I den forbindelse kan kapselelementet til å oppta forsinkelses-

og avfyringssatsen være selve den nevnte annen gjengede del av innsatsen. Dermed blir den del som lukker for innsatsens skål- eller begerformede gjengede del, samtidig også bæredelen for forsinkelses- og avfyringssatsen.

En særlig gunstig utførelsesform for oppfinnelsen kan

gå ut på at forsinkelsessatsen uten boring slutter seg direkte til rommet til å oppta drivladningen. Dette gir en forbedret tenning av forsinkelsessatsen.

En gunstig utførelsesform for oppfinnelsen kan gå ut

på at de dyser som drivgassene strømmer ut igjennom, blir utstøpt med en kunstharpiks, fortrinnsvis epoksidharpiks. Derved blir det oppnådd at trykkene i det indre av det rom

som opptar drivladningen, først når en bestemt verdi, og gas-sene så først etter gjennombrenning av epoksidharpiksen kan strømme ut av rommet. I tillegg kan dysene være tildekket med en plate som f.eks. kan bestå av silikonkautsjuk, eller en tynn påklebet plate, så epoksidharpiksen blir beskyttet mot mekanisk skade.

I samsvar med oppfinnelsen blir der f.eks. benyttet tre konsentrisk anordnede dyser som har et tverrsnitt på ca. 2 mm<2>, samtidig som gassrommet kan ha et volum av omtrent 1,5 til 2 cm.-<*>. Dysene kan i den forbindelse være anordnet på en sirkel med større diameter enn den avstandsholderdor som er anordnet på bunnen av utskytningsrøret. Fortrinnsvis er de innrettet til å frembringe en gasskjegle. Et lavere antall dyser kan føre til asymmetrisk drift av den i samsvar med oppfinnelsen dannede rakettmotor, hvorved fluktstabiliteten blir negativt influert. Forløper dyseaksen for å gi en rotasjon ikke gjennom prosjektilets akse, er det mulig å meddele prosjektilene en skru for påtagelig å øke fluktstabiliteten.

Med dysene fås flere gunstige effekter. For det første

blir trykket i utskytningsrøret på forlangt måte redusert,

og for det annet blir drivsatstrykket nedbygget med forsinkelse så prosjektilet blir drevet ut på lignende måte som ved en rakettmotor, noe som kan føre til en mer stabil funksjon og også til større rekkevidder. Det er mulig ved innstilling av drivsatsmengden å påvirke hastigheten av avbrann på.forsinkelsessatsen. Under det ekstremt høye trykk av den restfritt forbrennende drivsats blir også avbrenningen av (den på for-hånd gitte) forsinkelsessatsen påskyndet, så tenning av tåkesatsen vil kunne fremskyndes til et tidspunkt like etter utgan-gen fra utskytningsrøret eller til innstillbare avstander bakenfor, idet det til formålet bare behøves å tilpasse driv-satsens ladningsmengde. Forsinkelsesanordningen inneholder et sikringssystem som forhindrer at forsinkelsessatsen blir blåst ut. Uten denne sikring ville forsinkelssatsen bli blåst ut av det utviklede høye trykk i høytrykksdelen, og utblåsnings-prosessen ville direkte føre til tenning av tåkesatsen (uten forsinkelse), så tåke ville bli utviklet allerede i utskyt-ningsrøret. Denne begynnende tåkeutvikling i utskytningsrøret. ville tilsmusse dette. Slike problemer blir unngått takket være det allerede ovennevnte trekk, hvoretter forsinkelsessats og avfyringssats for tåkesatsen er anbragt i kapselele-raentet hvor de er skilt fra hverandre ved en mellomvegg med boring.

For å unngå at brotenneren ved drivladningens eksplosjon blir drevet ut radialt og innklemt mot utskytningsrørets vegg, blir det foreslått å gjøre gjennomgangsåpningen fra tenneren i innsatsen påtagelig mindre enn tennerens diameter. Imidlertid er det også mulig å sikre tenneren med en stålforskruning.

Enda en gunstig utførelse av oppfinnelsen, hvor det nettopp nevnte problem blir unngått, består i å føre tenneren, inn i det indre av drivladningen og å føre tilførselstrådene til tenneren ut ikke gjennom en sideåpning, men gjennom dysene.

Denne anordning med tilførsel av tenningstrådene gjennom dysene kan spesielt anvendes med særlig fordel dersom drivladningen innenfor innsatsen er utformet som stjernebrenner av rakettdrivstoff. Stjernebrenneren er da fortrinnsvis utformet som degressiv mini-stjernebrenner som hensiktsmessig er anordnet i avstand fra innsatsens bunnplate som oppviser dysene. Tenneren er anbragt i stjernebrennerens indre, fortrinnsvis i det området av dette som grenser til bunnplaten.

Å føre tennings-tilslutningstrådene ut gjennom dysene lar seg da gjennomføre på særlig gunstig måte.

Stjernebrenneren består ifølge oppfinnelsen likedan

som den ovenfor beskrevne drivsats fortrinnsvis av restfritt forbrennbart nitrocellulose- eller nitroglyserinpulver som basiskomponenter med et bindemiddel med degressiv avbrenning og kan være ekstrudert eller presset. Særlig fordelaktig er dysediameteren omtrent like stor som trådtykkelsen. Begge ligger helst i et område fra 0,8 til 1,5 mm ved en dyseavstand på 5 mm.

Tåkelegningsprosjektiler driver som bekjent den frembragte tåke ut på to måter.

For det første kan boksen deles opp, hvoretter tåken brer seg ut enten kuleformet i luften eller kuppelformet langs marken.

Det er likeledes kjent å drive tåke ut ensidig fra prosjektilene hvorved der dannes et stort sett valseformet tåke-bilde.

En slik valseform har imidlertid ulempen av å ha for-holdsvis små diametre under flukten.

Videre er fluktvidden begrenset av mengden av drivladning .

For den foreliggende oppfinnelse er der derfor stilt

en ytterligere oppgave dels å øke diametrene av de frembragte tåkestrukturer i flukttilstand og dels også å bedre kaste-viddene ved minimal diameter.

Ifølge oppfinnelsen lykkes dette ved tåkelegningsprosjektiler med et kontakthode som oppviser en tennanordning, med en forsinkelsessats samt med en boks med en deri anordnet tåkesats, med avfyringssats, samtidig som innsatsen oppviser en dysekrans som er forbundet med den i avstand via en randsidig tetning, og som forsinkelsessatsen griper igjennom, samtidig som boksen ender ved tetningen eller rager et kort stykke utenfor denne, så den hete tåke ved avbrenningen blir istand til å strømme ut perifert gjennom kransens dyser og etter ødeleggelse av tetningen mellom kontakthodet og boks, eventuelt via et ringkammer anordnet i kontakthodet.

Funksjonen er i den forbindelse som følger:

Etter at forsinkelsessatsen er antent av drivladningen og brent ned, blir avfyringen aktivert og tåkesatsen sluttelig tent.

De hete gasser som da danner seg, trer orientert ut gjennom dysekransen og treffer tetningsmaterialet. Dette forbrenner og lar tåken tre ut perifert. Det høye innvendige trykk i boksen akselererer i den forbindelse tåken radialt, hvorved der ander flukten kan oppnås betraktelig større tåkeveggdia-metre enn hva som tradisjonelt er mulig. Ved at boksranden rager litt utenfor kontakthodet, er det mulig å oppnå en avbøy-ning av tåken mot fluktretningen, hvorved gasstrykket får en radial og en aksial vektor. Den aksiale vektor er da så stor at prosjektilet derved blir ytterligere akselerert og tåkesatsen selv virker som rakettmotor. Særlig i samvirkning med slike innsatser i kontakthodet som oppviser de ovenfor beskrevne dyser, fører dette til ytterligere fordeler. Da tetningen f.eks. ved tilsiktet innstilling av inhomogeniteter kan bringes til ikke straks å forbrenne jevnt over hele omkretsen, er det mulig først å la tåken tre ut bare på ett eller flere steder under sterkt trykk fra prosjektilets indre.

Dette fører til en tilsiktet vinglebevegelse som øker tåkeveggen i tillegg. Har prosjektilet dessuten også en skru, oppstår der en skrueformet utstøtningskarakteristikk som fører til homogene tåkevegger med stor diameter.

Når et slikt prosjektil har truffet marken, blir det

i motsetning til konvensjonelle innretninger ikke liggende, men den fortsatt utstrømmende tåke lar kroppen på overraskende måte rulle videre i kasteretningen.

Istedenfor en avbøyning av den uttredende tåke ved hjelp av boksens rand, blir det foreslått å rette dysene kjegleformig mot tetningen og anordne denne mellom en avfasning på nedre, ytre rand av kontakthodet og en innadvendt avfasning av boksranden. Tetningen ligger da i sin tur kjegleformig i randområdet, samtidig som dyser og kjegle danner en vinkel på 45° mot boksens akse.

Dysekransen kan ha en krave som rager inn i boksen, og ved hvis hjelp de to deler kan forbindes fast. Dysekrans (og boks) lar seg således feste sikkert på kontakthodet ved enkel forskruning.

Selve dysene kan være tildekket mot tåkesatsen ved hjelp av en folie, fortrinnsvis av bly/tinn. Dette materiale blir ødelagt ved avbrenningstemperaturene, hvorved dysene blir fri-gitt.

Fremdriftskraften fra den uttredende tåke kan forster-kes ytterligere ved at i det minste det først avbrennende blant flere presslegemer som danner satsen, f.eks. er utført som drivende tåkesats.

Vanligvis består tåkesatsene av presslegemer. Betinget ved fremstillingsmåten er høyden av disse skiveformde legemer begrenset. Man er imidlertid henvist til å stable flere presslegemer på hverandre, noe som har følgende ulemper: Avbrenningshastigheten er ikke jevn over presslegemenes tverrsnitt. Dette allerede fordi forsinkelsessatsen preferert tenner tåkelegningslegemet i midten, hvorfra tenningsflekken brer seg ut. Dette fører imidlertid til at også det etterføl-gende presslegeme blir tent punktformig, noe som akkurat skjer i det øyeblikk da virkningen av første presslegeme avtar.

Det fører til at der i tåkeveggen under flukten dannes et "hull" som kan iakttas særlig tydelig.

Denne ulempe kan unngås f.eks. ved at det første presslegeme har en konveks eller fortrinnsvis konisk utformning og dens fremspringende del rager inn i det etterfølgende presslegeme med flatedekning.

Med slike tåkesatser iakttar man ikke lenger hull som de ovennevnte.

De ovenfor antydede utformninger av kontakthode, dysekrans og presslegemeform kan også forenes i en samlet innretning. Slike hurtig-tåkelegnings prosjektiler utmerker seg best ved store rekkevidder kombinert med forbedret tåkedan-nelse. En samtidig høy infrarødt-effektivitet lar seg oppnå ved at tåkesatsene oppviser cesiumforbindelser. Slike tåkesatser er beskrevet i tysk patentsøknad DE-P 32 38 333.0.

Oppfinnelsen såvel som ytterligere gunstige utformninger og forbedringer av denne vil bli nærmere belyst og beskrevet under henvisning til tegningen, som anskueliggjør endel utfø-relseseksempler på oppfinnelsen. Fig. 1 viser et tåkelegningsprosjektil i aksialsnitt. Fig. 2 viser tilsvarende snitt av kontakthodet hos tåke-legningspros jektilet på fig. 1 i større målestokk. Fig. 3 viser på tilsvarende måte en ytterligere utformning av kontakthodet. Fig. 4 viser på tilsvarende måte en tredje utførelses-forrn for kontakthodet. Fig. 5 er et grunnriss av innsatsen i kontakthodet på fig. 1 og 2 . Fig. 6 er et grunnriss av innstsen i kontakthodet på fig. 3 . Fig. 7 er et grunnriss av innsatsen i kontakthodet på fig. 4.

Fig. 8 og 9 viser snitt av detaljer A' på fig. 1.

Fig. 10 viser forsinkelsessatsen for kontakthodet på fig. 1. Fig. 11 viser snitt av en plate som avdeler kontakthodet mot tåkesatsen.

Fig. 12 er et grunnriss av platen på fig. 11.

Fig. 13 viser snitt av drivladningen for kontakthodet på fig. 4, og

fig. 14 er et grunnriss av drivladningen på fig. 13.

I snittet på fig. 1 ses et tåkelegningsprosjektil 10 med et kontakthode 11 av aluminium på en boks 12 som rommer tåkesatser 13, 14 og 15. Over tåkesatsen 15, som i denne ut-førelse er utformet som drivtåkesats, sitter en avfyringssats 16. Ved underkanten av boksen 12 er en gummitallerken 17 for støtsikring festet med en mutter 18 og sikret med en klebebånd 19. Berøringsflaten 20 mellom tåkesatsene 15 og 14 er utført kjegestumpformet med satsen 15 gripende inn i satsen 14. Kontakthodet 11 av aluminium er omgitt av et isolerende hylster 11 som består av polyamid og strekker seg rundt kontaktringene 22 og 23. Disse kontaktringer 22 og 23 er via forbindelsesledninger 24 og 25 som strekker seg inn gjennom ikke nærmere betegnede åpninger i hylsteret 21, forbundet med en brotenner 26 som er anbragt i en boring 27 i kontakthodet 11 og via en åpning 23 er forbundet med et kammer 29

til å oppta en drivsats 30.

I sitt midtre område har kontakthodet en gjenget blind-boring 31 hvor der er skrudd inn en innsats 32 av høyfast materiale. Innsatsen 32 er utført boksformet. Dens bunnområde 33 vender opp og inneholder flere dyser 34 som er utstøpt med epoksidharpiks og i tillegg er lukket mot utsiden med en metallfolie 35. Hylsteret 21 ligger via en støtsikring 36 an mot en flensformet krave 37 ved den øvre ende av kontakthodet 11. I sitt midtre område har kontakthodet 11 en sylin-drisk fortsettelse 38 som under dannelse av et ringformet rom 39 er omgitt av et hulsylindrisk fremspring 40, og som rager ubetydelig utenfor dette. Kontakthodet 11 er med sin fortsettelse 38 anbragt på en plate 41 og festet til resp. forbundet med denne ved skrueforbindelser 42. Mellom over-flaten av platen og det hulsylindriske fremspring 40 er der levnet en spalte 44 svarende til en spalte mellom hylsteret 21 og oversiden av platen 41. I spalten mellom hylsteret 21 og platen 41 er der innlagt en pakning 43 (jfr. fig. 8 og 9). På grunn av de forskjellige diametre av fortsettelsen 38 og frem-springet 40 blir en sønderknusning av pakningen ved tilstram-ningen av skruene 42 (der finnes her flere slike) unngått.

I platen 41 er der anordnet en krans 45 av flere dyser som sitter ved randen av platen og, som det særlig fremgår av figurene 8 og 9, er rettet direkte mot pakningen 43. Det er selvsagt også tenkelig å la dem munne ut i ringkammeret 39 som via spalten 44 levner adkomst til pakningen 43.

Dysekransen 45 er sikret mot avfyringssatsen 16 med

en bly-tinnfolie 46.

Der skal nu spesielt henvises til fig. 2.

Innsatsen 42 er utført som boks- eller skålformet gjenget del som har utvendige gjenger 47 og i området for randen av skålen resp. boksen har innvendige gjenger 48 hvor der kan skrues inn en annen gjenget del 49 likeledes, i beger- eller skålformet utførelse. De to gjengede deler danner således hele innsatsen og begrenser rommet 29 til å oppta drivsatsen.

I sitt bunnparti har annen gjengedel 49 en boring 50 som er fortsatt med en boring 51 i bunnen av en gjengeboring 52.

I denne gjengeboring 51 er der skrudd inn en forsinkelsessats 53 som vil bli beskrevet nærmere under henvisning til fig.

10. Ifølge denne figur har forsinkelsessatsen et forsinkelses-stykke 54 som på hodesiden er forsynt med utvendige gjenger (uten henvisningstall) så det kan skrues inn i gjengeboringen 52, og for å unngå en ugunstig spontan avbrenning og utdriv-ning av avbrannsmaterialet 55 også en boring 56 som i montert tilstand munner ut i de to boringer 50 og 51, samt på fotsiden en forsinkelsessikring 57 med liten boring 58. På fig. 2 er

forsinkelsesstykket vist annerledes, idet det der bare skjema-tisk skal antyde plasseringen av forsinkelsestykket resp. -satsen. Brotenneren 26 er omgitt av en ståhette 59 som sammen med brotenneren 26 er skrudd inn i en gjengeboring 60. Denne gjengeboring går så over i boringene 27 og 28, hvorav boringen 28 er fortsatt med en tverrboring 28' ved innsatsen 32/49 og inn i rommet 29. Gjennom stålhetten 59 blir de elektriske tilførselsledninger 24 og 25 ført inn, nemlig gjennom et rom 61 mellom hylsteret 21 og hodedelen 11, et rom som etter inn-legning av ledningene er utstøpt med kunstharpiks. Støtsikrin-gen 36 er utformet som O-ringpakning og tjener samtidig til å skaffe vakuumtetthet. Samråen med kunstharpiksen i rommet 61 fås dermed vakuumtetthet.

Fig. 6 viser innsatsen 32 i grunnriss betraktet mot bunnavsnittet. Man ser her tre dyser 34 jevnt fordelt langs omkretsen. I utførelsen på fig. 6 er disse dyser vist akse-parallelle.

Ved en annen utforming i henhold til oppfinnelsen (jfr. fig. 5) er dysene vist forløpende skrått innover. For å oppnå en skru er det nok å bore ut dysene på skrå under en vinkel oC så deres akse ikke skjærer prosjektilaksen.

I den ytterligere utførelsesform for oppfinnelsen som

er anskueliggjort på fig. 3, har kontakthodet 65 ikke fortsettelsen 38. Det hulsylindriske fremspring 40 begrenser en for-

senkning 66 som en innsats 67 rager inn i. På denne innsats 67 kan der skrues et lokk 68 som da begrenser rommet 29 for drivsatsen 30 mot undersiden. I lokket 68 er så forsinkelsessatsen 93 skrudd inn, og mellom denne og rommet 29 i lokket 38

er der utformet en boring 69 svarende til boringen 50/51.

Ved utformingen i henhold til fig. 3 er både innsatsen 67

og lokket 68 som kompletterer den, laget av stål. Innsatsen 32 resp. 67 er på fig. 1 til 3 vist innskrudd i kontakthodet 65. Men det er selvsagt også mulig å presse den inn eller montere den ved en konisk utformning og en motkonus i kontakthodet .

Enda en ytterligere utformning i henhold til oppfinnelsen som er vist på fig. 4, gjenfinner man et kontakthode 7 0 som i sitt midtre område har et gjenombrudd 71 med innvendige gjenger som innsatsen 72 er skrudd inn i. Denne innsats 72 har igjen bokslignende form og har ved sin øvre ende en bunn 73 forsynt med to boringer 74 og 7 5 samt en utvendig sliss 76. Boringene 75 og 76 tilsvarer dysene 34 og er dimen-sjonert praktisk talt på samme måte som disse. I det indre av innsatsen 72 er der ført inn en drivsats 77 som - det fremgår av fig. 13 og 14 - er utformet som stjernebrenner. Denne stjernebrenner 77 sitter i en avstand fra bunnen 73 og omgir et stjerneformet rom 78 hvori en brotenner 79 i form av en tennpille er anbragt. Av fig. 13 fremgår det at tennpillen er anordnet i området for den øvre ende av stjernebrenneren 79 i motsetning til utførelsen på fig. 4, hvor tennpillen sitter tilnærmelsesvis i det midtre område av det indre rom 78.

Ministjernebrenneren 77 har en vekt av ca. 2 g. Tenn-pilen 79 har en isolasjonskropp 80 ved hvis forender der er tilsluttet ekplosjonsstoff 81, mens der ved dens bakre ende er tilsluttet tilkoblingsledere 82 og 83. Disse to tilkoblingsledere er ført ut fra det indre rom hos innsatsen 72 gjennom dysene 74 og 75 og ligger i en føringskanal 84 som forløper i aksialretning mellom kontakthodet 70 og innsatsen 72. Ledningene 82 og 83 strekker seg så videre utover i et boksrom 86 svarende til boksrommet 66 og er ført ut gjennom to kanal-boringer 85 i en kanal tilsvarende rommet 61, hvorfra de gjennom hylsteret 21 når ut til kontaktringene 22 og 23. Innsåt-sen 72 blir ved hjelp av slissen 76 skrudd inn i kontakthodet 70, som består av aluminium, og blir forsenket i forhold til oversiden av kontakthodet så det blir mulig å legge inn et silikongummi-stengsel 88 i den fremkomne fordypning. Innsatsen 72 består akkurat som de andre innsater likeledes av høy-fast materiale, her stål.

I den ende av innsatsen 72 som vender bort fra bunnen 73, er der skrudd inn et gjenget stykke 90 av stål utformet med en indre boring 91 som omtrent i sitt midtre område er delt i to rom 93 og 94 ved en skillevegg 92. Denne skillevegg 92 har en liten gjennomgangsåpning 95, og ovenfor den, altså på siden mot brennrommet resp. stjernebrenneren 77, sitter en forsinkelsessats 96, mens der på den motsattliggende under-side sitter en avfyringssats 97. Når stjernebrenneren 77 etter antennelse av tennpillen brenner ned, blir avfyringssatsen 97 tent via forsinkelsessatsen 96, hvorved tåkesatsen blir antent.

På fig. 8 og 9, hvor detaljen A på fig. 1 er vist i for-størret målestokk, ser man hylsteret 21 med kontaktringen 23, platen 41 og dysekransen 45 i denne. I spalten mellom hylsteret 21 og oversiden av platen 41 er der innlagt en pakning 43 som takket være en avfasning 100 på hylsteret 41 og et konisk fremspring 101 på boksen 12 får et parti 102 som er avbøyet skrått konisk oppover. I samsvar med dette er pakningen 43 med sin kant påstukket med et konisk utformet parti 102. Dette parti 102 ligger i forlengelsen av dyseåpningen 103 hos dysekransen 45.

Ved utførelsen i henhold til fig. 7 fremgår ikke det koniske parti 102. Isteden er pakningen 43 utformet med plant, ringformet parti og avtetter bare dysekransens åpninger 103. Mer forløper forbrenningen av tettingsmaterialet betraktelig raskere, så det foruten raskere avbrenning av forsinkelsessatsen også ved denne utformning er mulig å påskynde utstrømnin-gen av tåke om det skulle ønskes.

Fig. 11 og 12 viser platen 41 som tildekker boksen 12 og oppviser dysekransen 45 med dyseåpningene 103. På platen 41 er der anbragt en krave 104 som har utvendige gjenger 105 og kan skrues inn i overkanten av boksen. Platen 41 har en gjengeboring 106 til å oppta forsinkelsessatsen (jfr. fig. 1), samt tre gjengeboringer 107 hvor der kan skrues inn skrue-bolter 42. Lengderetningen resp. lengdeaksen for dyseåpningene 103 kan forløpe gjennom platens midtpunkt, men det er også mulig som vist på fig. 12 å la denne midtakse forløpe under en vinkel /3 (25 grader) hvorved der ved utstrømningen av tåken, som kan være en drivtåke foruten den ekstra skyvekraft også kan frembringes en skru.

Der skal tilføyes at de tråder som føres gjennom dysene (jfr. fig. 4) er plassert der fordi der ved utførelsene i henhold til fig. 1 til 3 kan melde seg tetningsproblemer ved gjennomføring av trådene fra siden. Dyseavstanden utgjør fortrinnsvis 5 mm og dysediameteren 0,8 til 1,5 mm, mens trådtykkelsen likeledes ligger på 0,5 til 1,5 mm.

For stjernebrenneren på fig. 4 anvendes fortrinnsvis rakettdrivstoff bestående av nitrocellulosepulver eller nitroglyserinpulver som basiskomponenter samt et bindemiddel. Stjernebrenneren kan være presset eller ekstrudert. I den forbindelse er materialet valgt slik at alle rakettdrivsatser for slike tåkekamre er utført med degressiv avbrenning for at de ikke skal brenne like spontant som løst pulver.

For den såkalte hovedtåkesats (13, 14) blir der som nevnt nedenfor benyttet heksakloretan. Dette fordamper og kan lukke avfyringssatsen med et kondensat og reagere med den med forsinket virkning. Mellom forsinkelsessatsen og avfyringssatsen på fig. 4 er boringen 91 i mellomveggen 92 0,5 til 1 mm tykk, og mot undersiden, altså mot tåkesatsene er avfyringssatsen lukket med en folie 98 på en bly-tinnlegering, samtidig som denne også kan dekke over hele det gjengede stykke 90 (ikke nærmere vist).

Siden ledningene 82 og 83 er ført gjennom boringene 74 og 75, som jo utgjør dysene vil der utvendig innenfor begeret i løpet av de første to millisekunder ikke kunne innstilles seg noe trykk høyere enn 13,5 bar.

De nedenfor oppførte satser har vist seg særlig vel-skikket for den foreliggende oppfinnelse.

Claims (22)

1. Tåkelegningsprosjektil, særlig for avskytning fra utskytningsrør, med sentralt anordnet drivladning, omfattende en boks med deri inneholdt tåkesats samt avfyringssats og et med boksen forbundet kontakthode med brotenner, forsinkelsestenner samt en hylse som omgir kontakthodet og fortrinnsvis består av polyamid, og som er forsynt med kontaktringer, karakterisert ved at kontakthodet (11, 65,

70) oppviser en innsats (32, 67, 72) som omslutter et rom (29) til å oppta en restfritt forbrennbar drivladning, fortrinnsvis av nitrocellulose- eller nitroglyserin-pulver eller -blokker, og til hvis ene ende forsinkelsessatsen slutter seg og ved hvis motsatt til forsinkelsessatsen liggende ende der er konsentrisk anordnet minst tre eksentrisk plasserte dyser (34, 74, 75), med en diameter mellom 0,8-2 mm, og at det nevnte rom (29) er omsluttet av høyfast materiale.

2. Prosjektil som angitt i krav 1, karakterisert ved at kontakthodet består av aluminium eller stål og innsatsen (32, 67, 72) av høyfast stål, og at innsatsen er fast forbundet med kontakthodet, fortrinnsvis ved fastskruing eller ved innpresning med overmål.

3. Prosjektil som angitt i krav 2, karakterisert ved at kontakthodet og innsatsen er utformet i ett stykke.

4. Prosjektil som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at kontakthodet (65, 70) er utført ringformet, samtidig som innsatsen (67, 72) griper gjennom det og er skrudd sammen med et lokk (90) som bærer forsinkelsessatsen.

5. Prosjektil som angitt i et av kravene 1-4, karakterisert ved at innsatsen oppviser en første, skålformet gjenget del (32, 72) som er festet i kontakthodet, og en annen gjenget del (49, 90) som er festet innenfor den første gjengede del og står i forbindelse med forsinkelsessatsen.

6. Prosjektil som angitt i et av kravene 1-5, karakterisert ved at forsinkelsessatsen står i forbindelse med drivladningen via en boring (50, 51, 69) og eventuelt i kontakthodet.

7. Prosjektil som angitt i et av kravene 1-5, karakterisert ved at forsinkelsessatsen er anordnet i den annen gjengede del (90, 68).

8. Prosjektil som angitt i krav 7, karakterisert ved at forsinkelsessatsen (96) og avfyringssatsen (97) sammen danner en enhet som er anbragt i en boring (91) i et kapselelement (90) som er utført som gjenget stykke og eventuelt utgjøres av den annen gjengede del av innsatsen (72), og at boringen oppviser en strupning (95) og at forsinkelsessatsen befinner seg ved dens, mot drivladningen (77) vendende ende.

9. Prosjektil som angitt i krav 8, karakterisert ved at forsinkelsessatsen (96) slutter seg direkte til rommet til å oppta drivladningen (77) uten noen struping i tillegg.

10. Prosjektil som angitt i krav 9, karakterisert ved at dysene (34, 74, 75) er utstøpt med en kunstharpiks, fortrinnsvis epoksidharpiks (11).

11. Prosjektil som angitt i krav 10, karakterisert ved at dysene (34) i tillegg er dekket med en plate, fortrinnsvis av silikonkautsjuk.

12. Prosjektil som angitt i et av kravene 1-11, karakterisert ved at dyseaksene forløper vindskjevt til prosjektilets akse for å frembringe en skru.

13. Prosjektil som angitt i et av de foranstående krav, karakterisert ved at innsatsen (32) oppviser en åpning (28) som danner forbindelse til og har mindre diameter enn brotenneren (26), som forløper til siden for og på tvers av kontaktlegemets (11) akse.

14. Tåkelegningsprosjektil, særlig for avskytning fra utskytningsrør med sentralt anordnet drivladning og bestående av en boks med deri inneholdt tåkesats, en avfyringssats og et med boksen forbundet kontakthode med brotenner, forsinkel-seshode samt en hylse som omgir kontakthodet og fortrinnsvis består av polyamid, og som er forsynt med kontaktringer, særlig som angitt i et av kravene 1-13, karakterisert ved at drivladningen (77) innenfor innsatsen (72) er utformet som stjernebrenner, særlig en såkalt degressiv mini-stjernebrenner.

15. Prosjektil ifølge krav 14, karakterisert ved at stjernebrenneren er anordnet med avstand mot innsatsens bunnplate som oppviser dysene (74, 75).

16. Prosjektil som angitt i krav 14, karakterisert ved at tenneren (79) er anordnet i stjernebrennerens (77) indre, og at tilførselsled-ningene til tenneren er ført gjennom dysene (74, 75), samtidig som tilførselsledningenes (82, 83) trådtykkelser tilnærmelsesvis tilsvarer dysenes (74, 75) diameter.

17. Prosjektil som angitt i et av kravene 1-16, karakterisert ved at tenneren (79) er anordnet i det i nærheten av innsatsens (72) bunnplate (7 3) beliggende område av stjernebrenneren (77) og opphengt i ledningstrådene (82, 83), og at stjernebrenneren (77) fortrinnsvis består av nitrocellulose- eller nitroglyserin-pulver som basiskomponent og et bindemiddel med en degressiv avbrenning samt er ekstrudert eller presset.

18. Tåkelegningsprosjektil med et kontakthode som oppviser en tennanordning, en forsinkelsessats samt en boks resp. av stål og deri anordnet tåkesats med avfyringssats, særlig som angitt i et av kravene 1-17, karakterisert ved at der til innsatsen (32) slutter seg en dysekrans (45) som holdes i avstand fra den via en randsidig tetning (43), og som forsinkelsessatsen griper gjennom, og at boksen (12) slutter ved tetningen (43) eller rager et lite stykke utenfor den, slik at den hete tåke ved avbrenningen av tåkesatsen er istand til å strømme ut gjennom dysekransens (45) dyseåpninger (103) og etter ødeleggelse av tetningen (43) mellom kontakthodet (11) og boksen (12), eventuelt via et i kontakthodet (1) anordnet ringkammer (39).

19. Prosjektil som angitt i et av kravene 8-18, karakterisert ved at dyseåpningene (103) er anordnet konisk og koaksialt i dysekransens (45) randområde og lukket ved hjelp av tetningen (43), som takket være en avfasning (101) av boksens overkant og en avfasning (100) av kontakthodets underkant danner et kjegleavsnitt (102) som ligger mellom disse, og i hvis forlengelse dyseåpningene (103) befinner seg.

20. Prosjektil som angitt i krav 18 eller 19, karakterisert ved at dysekransen (19) er skrudd sammen med kontakthodet (11).

21. Prosjektil som angitt i krav 18 eller 19, karakterisert ved at dyseåpningenes midtakser danner en vinkel på ca. 45° med prosjektilets akse og eventuelt forløper fortrinnsvis koaksialt vindskjevt under en vinkel til prosjektilets midtakse for å skaffe en skru.

22. Prosjektil som angitt i krav 18, 19 eller 21, karakterisert ved at dysekransens (45) dyseåpninger er lukket med en folie, fortrinnsvis en bly-tinnfolie.