NO171522B - Ammunisjonsenhet, saerlig granat - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår granatammunisjon med en hulladnings- eller fokuseringskjegle og oppdelbar granathylse, for utskyting fra f.eks. en 40 mm granatpistol mot pans-rede mål hvor målvirkningen ønskes å være effektiv også i bredden. Granatammunisjonen har en normalrekkevidde på mellom 300 og 400 m.

Slik granatammunisjon består vanligvis av selve granaten eller prosjektilet og en omsluttende patronhylse som på baksiden av granaten har et fritt rom som tjener som gass-trykkammer. Drivladningskruttet befinner seg i en sentral drivinnsats (primer) i hylsebunnen.

Hylsen og granaten er forbundet med hverandre ved innpassing, f.eks. ved innsmetting, eller de kan være klebet sammen. For å beskytte mot påvirkninger utenfra (fuktighet) er forbindelsesområdet oftest dekket av et beskyttende sjikt.

Alt dette bevirker imidlertid ulike skyvkrefter ved utskytingen av prosjektilet fra patronhylsen, hvilket fører til spredning i utgangshastigheten og dårlige treffegenskaper.

Problemene er belyst i DE-OS 3507643 for en tåke-granat med sporlysinnsats og kalibermål 40 mm, hvor drivinnsatsen er relativt lang og skrudd fast til den relativt tykkveg-gede bakenforliggende bunndel. Etter bryting i et svekkingsområde i drivinnsatsen blir den forreste gjengedel av denne værende i prosjektilbunnen, og en teleskopformet skyvehylse-mekanisme er anordnet for å hindre at drivladningsgasser ved starten av prosjektilets akselerasjon kommer til å trenge inn i det frie rom i patronhylsen. Først etter at skyvehylse-mekanismen hvis innerste hylse holdes festet til selve prosjektilet, trekkes fra hverandre og mister sin tettende kontakt, kommer drivladningsgassene til å slippe inn i det da sterkt utvidede frie rom i patronhylsen. Ved dette bevirkes imidlertid et kraftig trykkfall eventuelt trykksvingninger, og dette virker igjen inn på granatens eller prosjektilets akselerasjon i våpenløpet.

Da det imidlertid ved tåkegranater ikke stilles så strenge krav til treffsikkerhet som ved skarpe granater, kan en slik avrivbar forbindelse være godt egnet for nettopp tåkegranater eller tilsvarende prosjektiler med sporlys og en annen nytteladning såsom blits-, knall-, farge- og/eller røkladning. For et skarpt skudd eller en skarp granat med tynnvegget bunn og uten sporlysinnsats og hvor det på baksiden av prosjektilbunnen, inne i patronhylsen bare er en liten plass til rådighet, vil denne kjente anordning ikke være særlig godt egnet.

Det er således en oppgave for den foreliggende oppfinnelse å skaffe til veie en fast og formtilpasset forbindelse mellom drivinnsats, patronhylse og en skarp granat, hvor forbindelsen kan rives av ved utskytingen og forårsake en jevn trykkoppbygging med likeartet prosjektilakselerasjon uten uheldige påvirkninger på prosjektilet, og hvor det tilveiebrin-ges en uendret god treffsikkerhet ved reproduserbare konstante utskytingshastigheter.

Denne oppgave løses ifølge oppfinnelsen ved de trekk som fremgår av det etterfølgende patentkrav 1. Det blir ingen restelementer igjen av forbindelsen i selve granaten. Etter at den avrevne gjengehylse fra granatens bunn fjernes

fra drivinnsatsens gjenger kan patronhylsen med drivinnsats med fordel på ny anvendes.

De etterfølgende uselvstendige krav angir ytterligere fordelaktige utformingsmuligheter for oppfinnelsen.

I det følgende vil oppfinnelsen bli gjennomgått i form av eksempler som er vist på de medfølgende tegninger hvor fig. 1 viser skarp ammunisjon i form av en granat med foranliggende aktiv del og skjematisk antydet bakenforliggende tenner i lengdesnitt, og fig. 2 viser avrivingsforbindelsen mellom ammunisjonens prosjektilbunn og drivinnsatsen, også i lengdesnitt.

Fig. 1 viser med henvisningstallet 10 en ammunisjonsenhet i form av en granat, f.eks. med kalibermål 40 mm. Granaten har foran en aktiv del som består av em særlig utformet spisshette 12, f.eks. av aluminiumlegering eller kunststoff (plast), en sylindrisk og f.eks. fragmenterbar granathylse 14, særlig utført av stål eller tungmetall, og omfattende en innlagt sprengstoffladning 16 som på sin side omslutter en trompetformet hulladnings- eller fokuseringskjegle 18.

Bakerst på den sylindriske granathylse 14 er tilsluttet en skålformet bunnkapsling 20 utført i ett stykke, f.eks. av stål eller aluminiumlegering og med glatt hylsebunn 21, omfattende en anslagstenner 22 utført som bunntenner. Denne tenner 22 er skissert skjematisk ved en aksialbevegelig tenn-stift 24, en detonatorladning 26 og en aktiveringsladning 28 som ligger i direkte forbindelse med sprengstoffladningen 16.

Det indre rom på innersiden av den svært tynnveggede bunnkapsling 20 er fylt fullstendig av tenneren 22, og granaten har ingen sporlyssats. For en slik granat er det den foreliggende oppfinnelse egner seg best.

Fig. 2 viser granaten 10 med sin skålformede bunnkapsling 20, fullstendig innesluttet i en sylindrisk patronhylse 30 med sentral drivinnsats 40 (primer) og tett forbindelse mellom selve granatprosjektilet og patronhylsen 30 ved en avrivbar skrueforbindelse. En foranliggende sneppforbindelse eller klebeforbindelse mellom patronhylsen og granatprosjektilet behøves derfor ikke lenger. For å tette overfor påvirk-ning utenfra er det på innsiden og langs den fremre kant av patronhylsen 30 og prosjektilets yttervegg anordnet en elastisk og omløpende tetningsring 31.

På yttersiden av hylsebunnen 21 og fast forbundet med denne finnes en bakoverrettet ringformet bunnflens 32, og inn mot hylsebunnen 21 har denne flens et svekkingsområde som ifølge oppfinnelsen gir avrivingsmulighet, og svekkingsområdet er ut-ført som et omløpende ringspor 34.

Bunnflensen 32 har innvendige gjenger 36 som forover mot hylsebunnen 21 går over i et utdreid parti 38 som også danner en ringkanal for utligning av gasstrykk og passering av drivgass.

Sentralt i bunnen av patronhylsen 30 sitter altså drivinnsatsen 40, og denne er tettet med en ringpakning 41. Patronhylsen kan fortrinnsvis være utført av aluminiumlegering eller av plast. Drivinnsatsen 40 har på bunns.iden en slagføl-som tennperle 42 for antennelse av drivladningen 44, og denne holdes festet i drivinnsatsen 40 mot en bruddskive 45. Foran drivladningen og bruddskiven 45 er det et fritt rom 46 i drivinnsatsen 40 som altså åpner fremover mot hylsebunnen 21.

Langs omkretsen har drivinnsatsen 40 utvendige gjenger 48 som tilsvarer de innvendige gjenger 36 i bunnflensen 32. Når elementene skrus sammen får drivinnsatsen 40 og granaten 10 fast forbindelse med patronhylsen 30 ved anlegg i denne.

Drivinnsatsen 40 kan skrus så langt inn at dens fremre anleggsflate blir liggende an mot hylsebunnen 21.

For at drivladningsgassen i det frie rom 50 på innersiden av hylsen 30 og på undersiden av hylsebunnen 21 skal kunne bevirke utstøting og akselerasjon av granaten har den fremre del av drivinnsatsen 40 flere, fortrinnsvis fire utsparinger 52 som tjener som gasspasseringsåpninger. Tilsvarende åpninger 54 er anordnet på innsiden av ringsporet 34 i bunnflensen 32, eller direkte i hylsebunnen 21.

Som et særlig kjennetegnende trekk for oppfinnelsen er drivinnsatsen 40 svært kort når den ses i utskytingsretnin-gen, dvs. lengden er bare omtrent så stor som dens diameter. Svekkingsområdet i bunnflensen 32 kan også utføres ved at det anordnes en rekke åpninger tett inntil hverandre, et ringspor behøver ikke da være nødvendig.

I tilfelle mer drivladningskrutt skal føres inn i drivinnsatsen kan det være hensiktsmessig at denne i sin fremre del eller i området ved de ytre gjenger 48 har noe mindre diameter enn i den tilsvarende bakre del hvor den er festet til patronhylsen 30, f.eks. kan ytterprofilen være slik at drivinnsatsen bakerst har større diameter enn over hoveddelen.

Ved å tilpasse størrelse og antall utsparinger 52 foran på drivinnsatsen 40 kan trykkoppbyggingen i det frie rom 46 i den og i det frie rom 50 i patronhylsen 30 innstilles for å oppfylle bestemte kriterier Materialsvekkingen i svekkingsområdet når dette omfatter en rekke åpninger og/eller en gitt dybde av det ytre ringspor 34, kan også avpasses spesielt til de enkelte materialers egenskaper, f.eks. til et punkt hvor et bestemt forhåndsvalgt gasstrykk akkurat overskrider brudd-grensen og river av forbindelsen.

Virkemåten ved utskytingen av granaten er slik: Etter at tennperlen (fenghette) 42 anslås og drivladningen 44 antennes finner det sted en trykkstigning i et frie rom 46 i drivinnsatsen 40. Via utsparingene 52, ringkanalen 38 og åpningene 54 føres drivgass inn slik at trykket økes i det frie rom 50 i patronhylsen 30.

Så snart gasstrykket i de frie rom 46 og 50 (gass-trykkamrene) har nådd en bestemt verdi rives den ringformede bunnflens 32 av i svekkingsområdet nærmest hylsebunnen 21, hvorved selve granaten jevnt og uten uheldige trykksvingninger akselererer ut av patronhylsen 30 og videre utover i våpenløpet, slik at separate sikringselementer (ikke vist på tegningene) foran i bunntenneren 22, hvilke er avhengige av spinnet og akselerasjonen og først blir aktiverte, sikres en skarpinnstilt funksjonsposisjon helt frem til det tidspunkt hvor granaten når frem til våpenmunningen og sikrings-elementene forlater sin utgangs- eller sikringsposisjon.

Claims (7)

1. Ammunisjonsenhet i form av en granat (10) i en patronhylse (30) og en innsatt drivinnsats (40) med drivlad-ning (44), idet drivinnsatsen er fast og formtilpasset festet til den bakre del av granaten, men hvor denne har svekkings-områder slik at festet kan rives av, KARAKTERISERT VED at - granaten (10) som aktiv del har en fokuseringskjegle (18) for foroverrettet sprengkraft, en sylindrisk og radialt utoverrettet fragmenterbar granathylse (14) med sprengstoffladning (16), og en bakenforliggende bunntenner (22), - bunntenneren (22) omsluttes av en bakre skålformet bunnkapsling (20) som er tynnvegget og bakerst går over i prosjektilets hylsebunn (21), idet den bakre del av prosjektilet omsluttes av ammunisjonsenhetens patronhylse (30), - en hylseformet bunnflens (32) er anordnet utenpå hylsebunnen (21) og har åpningen bakover, - bunnflensen (32) er utstyrt med innvendige gjenger (36), - bunnflensen (32) i umiddelbar nærhet eller direkte ved hylsebunnen (21) har et svekkingsområde, - drivinnsatsen (40) innsatt i patronhylsen (30) har foran utvendige gjenger (48) som tilsvarer de innvendige gjenger (36), og at - drivinnsatsen (40) har omtrent samme lengde som diameter.

2. Ammunisjonsenhet ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at svekkingsområdet i bunnf lensen (32) er utført som et utvendig omløpende ringspor (34).

3. Ammunisjonsenhet ifølge krav 1 eller 2, KARAKTERISERT VED at bunnflensen (32) på innsiden og nærmest hylsebunnen (21) har et omløpende utdreid parti som danner en ringkanal (38) for utligning av gasstrykk.

4. Ammunisjonsenhet ifølge krav 1, 2 eller 3, KARAKTERISERT VED at drivinnsatsen (40) på sin forreste flate som i den formtilpassede forbindelse mellom drivinnsaten (40) og hylsebunnen (21) eller dennes bunnflens (32) tjener som innskruingsanlegg, har flere utsparinger (52) innrettet for å tjene som gasspassasjeåpninger.

5. Ammunisjonsenhet ifølge krav 1, 2, 3 eller 4, KARAKTERISERT VED at bunnflensen (32) på innsiden av ringsporet (34) har flere åpninger (54) innrettet for å tjene som gasspassasj eåpninger.

6. Ammunisjonsenhet ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at svekkingsområdet i bunnflensen (32) er dannet av en rekke nærstående åpninger (54) som samtidig tjener som gasspassasjeåpninger.

7. Ammunisjonsenhet ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at drivinnsatsen (40) nær sine forreste utvendige gjenger (78) har mindre diameter enn i det bakre festeområdet for feste til patronhylsen (30).