NO166223B - Fremgangsmaate for fremstilling av ruller fra baner. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av ruller fra baner av sammenpressbart materiale, spesielt baner av filt på basis av mineralfibre ment for termisk og/eller akustisk isolasjon av byggninger.

Filtbanene bestående av mineralfibre, spesielt glassfibre, sammenfestet ved hjelp av en harpiks og oftest en formald-hydfenolharpiks, benyttes vanligvis for isolasjon av gulv, vegger eller tak. Denne termiske motstandsevne for materiale er proposjonal med tykkelsen, de moderne krav fører til å kommersialisere produkter som stadig er tykkere, 7-16 cm og helt opp til 25 cm. Da det på den annen side i den senere tid er utviklet glassfibre med meget lav termisk ledningsevne og av meget fine typer, må man kondisjonere filtbaner med lav volummasse og stadig større tykkelse.

Vanligvis består kondisjoneringen av en oppvikling under sammenpressing av filtbanen for å danne en sylindrisk rull hvis endelig vikling fastlegges ved hjelp av en papir- eller en plastomhylling. En innretning for gjennomføring av en slik fremgangsmåte er for eksempel beskrevet i FR-PS 2 553 744. I en slik innretning skjer oppviklingen innenfor et rom som er avgrenset av tre organer, en fremføringstransportør, en vertikal transportør eller valse hvis kontaktoverflate med filten utgjør en vinkel med fremføringstransportøren på ca. 40-80° og fortrinnsvis nær 60° , og en sammenpressingsvalse som progressivt efter hvert som oppviklingen skjer forandrer rommet som er disponibelt for valsen og som bringes i rotasjonsbevegelse motsatt fremføringsretningen for den vertikale transportør.

I henhold til det som sies i '744 er oppviklingen meget enhetlig over lengden av banen hvis den sammenpressing som utøves på filten ikke resulterer i en passiv virkning, men hvis tvert imot forskyvningen av kompresjonsvalsen styres i henhold til et på forhånd bestemt program for å gi hver vikling av filtrullen en på forhånd bestemt tykkelse, fortrinnsvis konstant eller langsomt synkende etter hvert som opprullingen skjer. De parametere som styres av programmet er fortrinnsvis lengden av oppviklet bane og dennes initial-tykkelse.

Ved å gå frem på denne måte oppnås en meget enhetlig kompresjon over hele lengden av filtbanen og på grunn av dette et gjennopptak av tykkelsen etter utrulling som er enhetlig, noe som tillater å arbeide med den kompresjonsgrad som maksimalt kan tolereres av produktet og gi den beste kondi sj onering.

Til nødvendigheten av en jevn sammenpressing kommer problemet med en korrekt spenning i filten i hver av viklingene. Hvis fliten ikke blir korrekt strukket av sammenpressingsvalsen observerer man ved industrielle kondisjoneringslinjer en fremstilling av ikke-konforme valser der diameteren er større enn den nominelle diameter eller eventuelt ikke sylindriske, men koniske. Ikke-konforme ruller letter ikke senere kondisjoneringsoperasjoner og spesielt ikke tildannelse av pakker og behandlinger av slike ved hjelp av automater.

I FR-søknad 86 03415 er det vist at disse vanskeligheter i det vesentlige skyldes overflatetilstanden for kompresjonsvalsen. I denne publikasjon er det foreslått å utelate det vanlige valsebelegg av gummitypen som vanligvis benyttes for pressvalser og istedet for dette sistnevnte å anvende et uorganisk belegg som er motstandsdyktig ovenfor slitasje og som har en viss runet. Dette belegg består fortrinnsvis av et første molybdensjikt, avsatt ved "schoopage" på hvilket det på samme måte er avsatt et andre sjikt bestående av for eksempel korundkorn hvis størrelse ikke overskrider 1 mm.

I tillegg til disse små ujevnheter oppviser overflaten som er i kontakt med filtene fortrinnsvis regulære mønstere med en dybde på 2-10 mm og i en avstand på høyst 20 mm.

Det oppnås således en pressvalse med en levetid på over 500 timer sammenlignet med de 150 timers funksjonstid man vanligvis oppnår med gummibelegget. Slitasjen er således meget mindre og man kontrollerer meget bedre variasjoner av overflatetilstanden for valsen med tiden slik at det er mulig i det minste å kompansere slitasje ved å modifiser hastigheten for pressvalsen i forhold til hastigheten i forhold til de to transportører, i praksis ved å akselerere pressvalsen.

Ikke desto mindre er resultatene ikke helt og holdent tilfredstillende: Jo større hastigheten for pressvalsen er, jo mere øker visse uregelmessighetsfenomener i produktet og således en viss nedbrytning av dette. En slik forringelse av produktet, selv holdt innenfor rimelighetens grenser tillater ikke at man arbeider med konstante parametere; for derfor å kunne automatisere driften av valsene og manipuleringen av disse er det uungåelig at dimensjonene forblir identiske.

Videre er det påvist at kvaliteten ved oppvikling ikke er konform med de fastlagte kvalitetskriterier selv om ruheten på pressvalsen er konstant og kompresjonen reguleres i henhold til det som sies i FR-PS 2 553 744. Man har således observert at ved høye kompresjonsgrader på produktet, selv om man godt holder seg innenfor de grenser som kan aksepteres tatt I betraktning fiberfiltens kompressibilitet og dens elastisitet, vil tilmatningen av filt mer eller mindre forstyrres, idet pressvalsene spalter filten eller trekker av belegget av kraftpapir som er ment som dampsperre. For å bøte på dette er det nødvendig å redusere kompresjonsgraden og man taper på denne måte med henblikk på fremgangsmåte-nivået en del av de fordeler som er forbundet med fibrenes eksepsjonelle kvalitet.

En annen mangel fastslås under oppvikling av tykke filtbanere for eksempel i tykkelsesorden 160-200 mm, av kort type på 4-7 m. I dette tilfellet er tykkelsen til den siste opprullede vikling ikke neglisjerbar i forhold til rullens diameter idet tverrsnittet som vises har et mere skruformet enn sirkulært utseende. Hvis pålegging av omhyllingen for fastholding av rullen ikke er synkronisert, noe som ikke bestandig kan oppnås på grunn av de meget hurtige repetisjoner, kan det skje at overlappingssonen og limsonen for omhyllingen faller sammen med gapet til den siste vikling, noe som kan gi en svakhet I emballasjen.

Foreliggende oppfinnelse har som gjenstand en perfeksjonering som Ikke oppviser de tidligere beskrevne mangler, I forbindelse med fremgangsmåter for dannelse av ruller ut fra komprimerbare materialer slik som spesielt glassfiberbaner.

I henhold til dette angår foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for fremstilling av ruller fra baner av sammenpressbart materiale spesielt av filt på basis av mineralfibre, der banen kontinuerlig føres til et rom avgrenset av organer bragt i seg i mellom oppviklende bevegelse for banen som suksessivt kommer i kontakt med hver av organene, idet det tredje av disse organer er en kompre-sjonsvalse som forskyves for progressivt å øke det disponible rom for rullen under dannelse der kompresjonsvalsehastigheten styres i et program med tre perioder bestående av en initialfase, en oppviklingsfase og en utglattingsfase, og denne fremgangsmåte karakteriseres ved at hastigheten V^ for konipresjonsvalsen velges under hastigheten Vg for bane-transportøren under initialfasen av oppviklingen, kalt dannelsesfasen for rullekjernen, og derefter større enn V2 under oppviklingsfasen og at hastigheten til kompresjonsvalsen Vj fortrinnsvis holdes under hastigheten V2 for banetransportøren under en avsluttende innpakknings- og glattefase.

Fortrinnsvis er hastighetskurven for pressvalsen satt opp i henhold til en trinnvis funksjon av oppviklingstiden. Pressvalsens hastighet velges under hastigheten til frem-føringstransportøren under etableringsfasen for kjernen av rullen og høyere enn hastigheten til transportøren under den egentlige oppviklingsfase. Under sluttfasen for emballasjen og låsing av rullen er pressvalsens hastighet fortrinnsvis på ny under hastighetene til fremføringstransportøren.

Den oppviklede bane som utgjør kjernen i rullen utgjør fortrinnsvis ikke mer enn 30# av den totale lengde av oppviklet bane. På den annen side går utjevningsperiodene fortrinnsvis ut over den ferdige oppvikling av banen og tilsvarer anbringelsen av beskyttelsesomhyllingen av papir eller plast. Utjevningen sikrer en bedre konformasjon av rullen og tillater bedre å kunne anbringe den limpåførte del av omhyllingen.

Ved å arbeide i henhold til oppfinnelsen oppnår man perfekte sylindriske ruller og med en spesiell bemerkelsesverdig kvalitet for de første viklinger av filten, det vil si de som utgjør kjernen.

De komplementære karakteristika beskrives mere detaljert under henvisning til tegningene der man viser: - fig 1: et skjematisk riss av en innretning for å gjennom-føre oppfinnelsen; - fig 2: et riss av en glassfiberbane under oppvikling når pressvalsehastigheten holdes konstant (2.1), under dannelsesfasen for kjernen (2.2), under den egentlige oppvikling (2.3) og under utjevningsfasen (2.4); - fig 3: et skjema som tilsvarer det i figur 2, men denne gang med en hastighet for pressvalsen ifølge oppfinnelsen; - fig 4: et skjema som tilsvarer de i figurene 2 og 3 med en annen reguleringsmåte for pressvalsens hastighet; - fig 5: en tredje reguleringsmetode for pressvalsens hastighet.

Figur 1 er et skjematisk riss av en oppvikl ingsanordning Ifølge den som beskrives i FR-PS 2 553 744. Mineralfiber-banen, fortrinnsvis glassfiber, fremstilles på i og for seg kjent måte for eksempel ved sentrifugering av smeltet glass og gasstrekking av de dannede filamenter. Fibrene impreg-neres med et termoherdbart bindemiddel, fortrinnsvis før de samles på en transportør under undertrykk idet transportøren overfører den således dannede bane til en polymeriserings-stasjon. Ved utløpet av denne blir banekantene skåret til og banen kuttet opp i stykker med lengde og bredde som velges som funksjon av produktets anvendelsesformål. Til slutt blir en folie av kraftpapiret eller aluminert papir limt på en flate av fiberbanen for å gi en dampsperre. I henhold til fremstillingsmåten for fibrene og som sådan uavhengig av oppfinnelsen skal man ikke desto mindre merke seg at lette fllttyper hvis volummasse ikke overskrider 30 kg pr. m^, generelt fremstilles i ganske vesentlige mengder på for eksempel 160 tonn fibre pr. dag. Med slike mengder må hastigheten for oppviklingstransportøren ligge i størrelses-orden 100 m pr. minutt og ofte helt opp til 120 m pr. minutt. Dette betyr at oppviklingen av glassfiberbanen og innpakning av rullen i en omhyll ing for beskyttelse må skje i samme hastighet, en hastighet som hurtig eksponerer enhver prosessfeil. Det er selvfølgelig klart at det er mulig å benytte flere oppviklingsanordninger, men vedlIkeholds-omkostningene og driftsomkostningene blir multiplisert i tilsvarende grad.

Glassfiberfilten 1 overføres ved hjelp av banetransportøren 2 til oppviklingsanordningen, fortrinnsvis et endeløst bånd som drives av en motor 3 som overfører kraften til en valse 4 ved hjelp av en transmisjon 5. Filten føres så i henhold til pilen til det avgrensede rom 6. Fortrinnsvis er transportøren 2 utstyrt med en sugekasse som her ikke er vist, dette for å unngå at filten glir.

Filten kommer så i kontakt med en andre transportør 7 som med banetransportøren 2 danner en vinkel mellom 40-80 og fortrinnsvis 60". Bevegelsen til transportøren 7 styres likeledes av motoren 3 ved hjelp av en deformerbar, her ikke vist transmisjon. Transportøren 7 kan være bevegelig I retning av pilen f ved dreining av en bærearm 8 rundt aksen 9 ved hjelp av et stempel 10 som bæres av den øvre dei av rammen 11 for oppviklingsinnretningen for å frigi rullen fra rommet 6 etter emballering i beskyttelsesomhyllingen idet rullen så faller ned på skråplanet 12 før den fanges av andre transportører for pakking og videre transport.

Rammen 11 bærer likeledes to armer 13 som omrammer bærearmen 8 og mellom hvis ender det er festet to valser 14 og 15, bragt i rotasjon i motsatt retning idet valsen 15, kalt pressvalsen, beveger seg mot fremføringen av filtbanen 1 under oppviklingen.

Armen 13, forlenget med motvekter 16, forskyves ved hjelp av armen 17 til et leddet stempel på bæreren 19. Videre har aksen 20 til armen 13 en utgangshøyde som styres av en skrumotor 21.

Man har likeledes i figur 1 skjematisert fremføringselementer for på forhånd med lim utstyrt beskyttelsesomhylling som på i og for seg kjent måte frembringes av en transportør 22 over fører 23 som fremfører beskyttelsesomhyllingen til det avgrensede oppviklingsrom.

Den vertikale transportør 7 kan erstattes av en valse med stor diameter selv om dette i og for seg ikke er foretrukket fordi kontaktoverflaten med filtbanen reduseres.

I henhold til det som beskrives i FR-PS 2 553 744 styrer stempelet 17 forskyvningen av pressvalsen 15 i henhold til et på forhånd bestemt program sånn som parametere spesielt benytter banelengden av allerede oppviklet filt, en lengde som til enhver tid registreres av en føler 24. Andre her ikke viste følere sikrer posisjonen av pressvalsen og hastigheten for fremføringstransportøren 2.

På en likeledes foretrukket måte og i henhold til det som sies i FR-søknad 86 034 15 er pressvalsen 15 på kontaktoverflaten med filten dekket av et uorganisk slitasje-motstandsdyktig belegg som gir ujevnheter og som fortrinnsvis består av korundkorn avsatt på en molybdenbærer. Fortrinnsvis består kontaktoverflaten med filten av en serie frem-hevede bjelker på valsen, dekket som angitt ovenfor. En slik pressvalse adherer godt til filten, også når denne er dekket, med dampsperre, og nedslites kun langsomt.

Ikke desto mindre er det fastslått at resultatene Ikke alltid er tilfredstillende selv om man opererer med en styrt sammenpressing og med en pressvalse som har en god overflate-tilstand. Et eksempel på en feil er for eksempel vist forsterket i figurene 2.1-2.4. Figur 2.1 viser foreløpet med tiden av kondisjoneringen av en filtrull, pressvalsehastigheten (linje 25) og den til den vertikale transportør (den stiplede linje 26). Verdiene på ordinatene tilsvarer prosentandelene av fremføringsvalsens hastighet, en hastighet sånn som antydet tidligere måles til enhver tid og tjener som referanse. Man har her arbeidet i henhold til kjent teknikk med en hastighet for den vertikale transportør 7 på over 5% av den til banetransportøren og med en pressvalse som dreier seg med en konstant hastighet lik den til banetransportøren. Figur 2.2 viser noe overdrevet anordningen i oppviklingssonen ved begynnelsen av oppviklingen. Filten 1 beveger seg mot sonen 6 og reduseres her til sin minste dimensjon idet motvalsen 15 ikke ennu har begynt å bevege seg. Under fremføringen treffer banen 1 valsen 14 som tvinger filten mot oppviklingssonen og som sammenpresser den ytterligere. Når den ikke lenger er i kontakt med valsen 14 gjenopptar banen umiddelbart en del av sitt opprinnelige volum, men oppfanges umiddelbart av pressvalsen 15. Da denne beveger seg med samme hastighet som banetransportøren 2 vil overflate-sjiktene til filten ha en tendens til å skille seg, noe som er spesielt merkbart når filten er utstyrt med en dampsperre. Det skal Ikke desto mindre bemerkes at den sammenpressende virkning som utøves av valsen 15 i stor grad tillater å redusere den ugunstige virkning.

Efter hvert som oppviklingen skrider frem blir pressvalsen fjernet slik man merker i figurene 2.2 og 2.4. Man behøver her Ikke lenger å frykte et skille i sjiktet. Selv om imidlertid vedheftingen mot pressvalsen 15 er god har rullen under formingen en lett tendens til å følge den vertikale og noe hurtigere transportør 7 og det kan danne seg en spiss eller et bøyningspunkt 27.

Når hele filtbanen er viklet opp, figur 2.4, og beskyttelsesomhyllingen for rullen er påført, fastslår man at rullen oppviser et andre bøyningspunkt 28, lagt på fliten 1 av fremføringstransportøren 2. Dette bøyningspunkt 28 skyldes den for lave sammenpressing av den siste vikling av filten eller den for høye hastighet til pressvalsen.

Uten å glemme at illustrasjonen av forstyrrelsene ved opprullingen sterkt er overdrevet i denne figur, oppnås imidlertid en rull der tverrsnittet ikke er sirkulært, men til et mønster lik en trearmet stjerne. Hvis dette fenomen er for utpreget vil filtens mekaniske egenskaper forringes på grunn av disse deformasjoner, spesielt hva angår belast-ningsstyrke og ved skjæring. Videre kan de ferdige ruller være lett koniske, noe som gir behandlingsproblemer.

En annen mangel av alvorligere type er at filten ikke er enhetlig komprimert, men oppviser mere komprimerte soner der gjenopptaket av tykkelsen etter utvikling er mindre enn den i andre soner. Man må således modifisere visse reguleringer for produksjonslinjen, enten for å spille på den gitte tykkelse for filten eller for å øke densiteten eller finheten for de benyttede fibre.

Disse mangler unngås hvis man arbeider i henhold til oppfinnelsen som vist i figurer 3.1-3.4. Som antydet i figur 3.1 er hastigheten (kurve 29) for den vertikale transportør 7 holdt konstant og er 5& over hastigheten til bane-transportøren 2 som fremdeles benyttes som referanseverdi. Derimot er hastigheten til pressvalsen 15 (kurve 30) styrt som en funksjon av oppviklingens utvikling og referanse-transportørens hastighet.

Her er det enkleste tilfellet representert idet moduleringen av hastigheten skjer på tre tidspunkter. Fra tid 0 til tid T} er hastigheten V^ for valsen holdt noe under hastigheten V2 for banetransportøren 2. Gode resultater oppnås med en hastighet V^ lik ca. 95 % av V2 i denne første fase.

Av denne grunn er adhesjonen til pressvalsen på produktet noe mindre selv om pressgraden er forhøyet, således unngår man en separering av den fremre kant av filten og eventuelt avskalling av dampsperren. Produktet blir så ført med av pressvalsen og har den nødvendige tid til å vikle seg opp rundt seg selv. Under denne fase dannes rullens kjerne rundt hvilken de derpå følgende viklinger skal anbringes. Under denne startfase blir 5-30 # av banens lengde viklet opp.

Fra tiden Tj_ til T2 blir hastigheten V^ for pressvalsen vesentlig øket og lagt til mellom 105-110 % av hastigheten V2 til banetransportøren. Denne hastighetsvariasjon kan oppnås i forbindelse med en alternativ motor som virker på pressvalsen via en frekvensvariator og en dertil hørende analogi-styring. Til denne alternative motor kan man føye en motor med kontinuerlig spenning med konstant moment der respons-tiden fortrinnsvis er øket. Denne andre fase med forhøyet hastighet ender på tidspunktet T2 når hele banen er viklet opp. Slik som når rullkjernen er tildannet på riktig måte i den første fase er en sterk sammenpressing av alle viklingene nå mulig uten å risikere en deformering av filtrullene. Videre tillater den høyere pressvalsehastighet å kompansere for eventuell glidevirkning av banen på banetransportøren 2, en glidning som eller kunne føre til dannelse av sjikt.

Ved slutten av denne andre fase er banen 1 helt oppviklet og man går over til en innpakkning av rullen i en omhylling av papir eller plastmateriale. I denne tredje fase blir hastigheten Vj^ for pressvalsen på ny bragt til ca. 95$ av. hastigheten V2 til transportbåndet, på grunn av dette blir rotasjonshastigheten for omhyllingen redusert og dette på en slik måte at man sikrer en god utglatting av fiberrullen. Dette tillater også å redusere deformering av rullen i de tilfeller der det dreier seg om produkter med stor tykkelse der det er vanskelig å glatte ut den siste vikling. Denne utglattingssluttfasen, mellom tidspunktene t£ og t3, skjer fortrinnsvis i løpet av et tidsrom som tilsvarer minst 3 fullstendige omdreininger av fiberrullen. Denne forsinkelse gir en vesentlig forskjell mellom rotasjonshastigheten for fiberrullen og hastigheten til pressvalsen, noe som favor-iserer fjerning av filtrullen via skråplanet 12 etter at transportøren 7 er "åpnet".

Slik det spesielt vises i figur 3.4 består den oppnådde rull av enhetlige viklinger, opprullet langs generatriser til konsentriske sylindere.

For å prøve effektiviteten til en slik prosess ved dannelse av ruller, har man rullet opp glassf iberbaner med 11 m lengde, 1,20 m bredde og 80 mm tykkelse. Man har tildannet ruller med 500 mm diameter, noe som tilsvarer en kompresjonsgrad på 4,5. Disse baner blir deretter rullet ut og skåret opp i kvadrater. Ved å gå frem i henhold til den kjente teknikk (figurene 2.1-2.4) og i henhold til oppfinnelsen, oppnår man en midlere tykkelsesgjenopptak i de to tilfeller på 1295É. Imidlertid er spredningen av målene meget større i det førstnevnte tilfelle, (spredning størrelsesorden 8,5), enn i det andre, (spredning størrelsesorden 6,8), noe som viser at oppviklingsbetingelsene er mere stabile.

På den ene side er det mulig i en viss grad å redusere gramvekten til produktene idet gjenopptak av tykkelsen ikke i noe tilfelle er under 105 ia av den nominelle tykkelse, og på den andre side, rullene er mere enhetlige, noe som forenkler tildannelse av skipnings- og lagringsenheter og for eksempel behandling ved hjelp av roboter.

Det er tidligere antydet at hastigheten til pressvalsen varierer i henhold til oppviklingsfasene idet variasjonen ligger mellom 95-110 % av banetransportørens hastighet. Disse verdier er ytterverdier slik det vises i fig. 4.1, 4.2, 4.3 og 4.4. Man viser nok en gang i figur 4.1 hastighetsstyrIngen for pressvalsen som en funksjon av tiden. Under den inn-ledende fase er pressvalsehastigheten valgt til størrelse-sorden 90 5é av banetransportøren. Som antydet i 4.2 har filtbanen ingen øyeblikkelig tendens til å rulle seg rundt seg selv, tvert imot viser det seg at banen adherer til transportøren 7 og har en tendens til å ville bevege seg ut av oppviklingssonen. Det øverste sjikt av banen underkastes sterke spenninger og man får ikke dannet noen kjerne som er tilstrekkelig tett for den senere del av operasjonen. Hvis i den andre fase pressvalsens hastighet økes for mye og går ut over ca. 11556 av transportørens hastighet, er adhesjonen til pressvalsen ekstremt sterk og rullen som skal vikles opp antar en nær triangulær form som aksentureres i utglattnings-fasen hvis pressvalsehastigheten på ny reduseres (90 % av V2).

I henhold til utførelseseksemplet ifølge foreliggende oppfinnelse, foreslått ved hjelp av figurene 3,1-3.4, blir pressvalserotasjonshastigheten styrt i et program med tre perioder, nemlig en initialfase, en oppviklingsfase og en utglattingsfase til slutt. Det dreier seg om en forenklet kontrolltype for pressvalsehastigheten som Ikke desto mindre tillater en vesentlig forbedring av oppviklingskvallteten. Ikke desto mindre er det i praksis foretrukket å arbeide på en noe mere kompleks måte i henhold til et styringsprogram for hastigheten som skjematisk er vist i figur 5 og med minst 4 etapper.

I en første periode fra tid 0 til T^ er pressvalsehastigheten, starthastigheten, fortrinnsvis lik 95 # av transport-ørens hastighet. Som vist i figur 5 holdes denne hastighet i løpet av det tidsrom som er nødvendig for å tilveiebringe en perfekt tildannet oppviklingskjerne på hvilken de følgende viklinger kan påføres. For relativt korte filtbaner på 4-7 m blir ca. 30 it> av banens lengde viklet opp med den starthast-ighet. For lengre baner blir kjernen fortrinnsvis tildannet ved hjelp av omtrent de to første banemetere. Den ledende kant av filtbanen blir ikke underkastet utglatting og man unngår enhver oppriving eller annen skade på dampsperren.

Man går så over til den egentlige oppviklingsfase som skjer i to perioder. Fra tid T^ til T2 blir pressvalsehastighetene valgt lik eller noe over (105 H>) hastigheten til banetrans-portøren, noe som tillater en progressiv hastighetsøkning idet en brå akselerasjon kan være skadelig for filten. Ca. 20 % av banens lengde vikles opp på denne måte. Denne oppviklingsfase skjer i tidsrommet T2 til T3 inntil total oppvikling av banen idet man arbeider med en hastighet for pressvalsen som ligger mellom 105-110 # av banetransportørens hastighet. Hvis man har til disposisjon en hastighets-variator som tillater å bringe den opprinnelige hastighet til den eventuelt ønskede, kan perioden T^ til T2 skje i flere trinn etter ønske.

Etter at banen er viklet opp går man over til innpakkning og utglatting av den dannede rull, noe som skjer med en redusert hastighet for pressvalsen, nemlig ca. 95 H> av banetrans-portørens hastighet. Etter utløpet av det fjerde stadium kan pressvalsen bremses brått, noe som tillater en meget nøyaktig fiksering av utstøtningen av den ferdig emballerte oppviklede rull.

Bestemmelse av den nøyaktige styring av hastigheten skjer for hver enkelt produkttype ved hjelp av spesialisert personale. Det kan således være fordelaktig å sammenholde alle til-gjengelige opplysninger med automatiseringen av de for-skjellige styringsoppsett for hastighetene. Videre bør disse styrlngsoppsett med fordel kunne trekke nytte av en slitasje-faktor for pressvalsen slik at hastigheten systematisk reduseres etter hvert som slitasje inntrer.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av ruller fra baner (1) av sammenpressbart materiale, spesielt av filt på basis av mineralfibere, der banen (1) kontinuerlig føres til et rom (6) avgrenset av organer (2, 7, 15) bragt 1 en seg i mellom oppviklende bevegelse for banen (1) som suksessivt kommer i kontakt med hvert av organene, idet det tredje av disse organer er en kompresjonsvalse (15) som forskyves for progressivt å øke det disponible rom for rullen under dannelse der kompresjonsvalsehastigheten styres i et program med tre perioder bestående av en initialfase, en oppviklingsfase og en utglattingsfase, karakterisert ved at hastigheten V^ for kompresjonsvalsen (15) velges under hastigheten V2 for banetransportøren (2) under initialfasen av oppviklingen, kalt dannelsesfasen for rullkjernen, og derefter større enn V2 under oppviklingsfasen og at hastigheten til kompresjonsvalsen (15) V^ fortrinnsvis holdes under hastigheten V2 for banetransportøren under den avsluttende innpakknings- og glattefase.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den egentlige oppviklingsfase i seg selv omfatter minst to trinn, et første trinn fra T^ til T2 for økning av hastigheten til kompresjonsvalsen (15) idet hastigheten V^ for denne valsen (15) velges til mellom 100 og 105 ia av hastigheten V2 for banetransportøren (2), idet dette første trinn tilsvarer den nødvendige varighet for oppvikling av 20 % av lengden av banen (1) av filt, og et andre trinn fra T2 til T3 der hastigheten V^ for kompresjonsvalsen (15) velges til mellom 105 og 110 ia av hastigheten V2 for banetransportøren (2).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at tiden T^ for dannelsesfasen for rullkjernen er mindre enn eller lik den nødvendige varlet for oppvikling av 30 % av lengden av banen (1) med en hastighet Vi-