NO165897B - Programmerbart koblingsur. - Google Patents

Description

Munnpleiemidler for hemning av kalksten.

Nærværende oppfinnelse vedrorer munnpleiemidler som hemmer dan-nelse av tannsten.

Uttrykket "munnpleiemiddel" som her anvendt, angir et produkt som under den vanlige bruk blir tilbake i munnhulen i en tid tilstrekkelig til å komme i kontakt med i det vesentlige alle tannoverflater. Slike produkter er f.eks. tannpleiemidler, munnvannmidier, tabletter eller pastiller, og opplosninger for lokal anvendelse.

Tannsten er en avsetning som danner seg på overflatene av tennene ved den gingivale grense. Supragingival tannsten viser seg hovedsakelig i områdene nær åpningene for salivakanalene, f.eks. på de linjuale overflater av de nedre fortenner og på de mot kinnet vendte overflater for forste og annen seksårsjeksler,•

og på de bakre overflater av de bakerste jeksler.

Tannsten består av en uorganisk andel som stort sett er kalsiumfosfat anordnet i ethydroksyapatit krystallgitterstruktur lig-nende ben, emalje og dentin. En organisk andel er også til stede og består av avskallede epitelceller, leukocytter, mat-rester og forskjellige arter mikroorganismer.

Ved utvikling av tannsten dannes en begynnende avsetning som stort sett er amorft kalsiumfosfat som fastlagt ved rontgen-analyse. Etter som tannsten utvikler seg ved en krystallveksts-fase blir den synlig hvit eller gulaktig i farge, med mindre flekker eller misfarget av et eller annet middel. Foruten å være synlig og uonsket fra et etisk standpunkt er tannstensav-setning en stadig kilde til irritasjon av tannkjottet og videre til gingivitis og andre sykdommer på tennenes bærende deler,

og irritasjon nedsetter vevenes motstandsevne overfor endogene og eksogene organismer.

En rekke kjemiske og biologiske midler har vært foreslått for

å hemme tannstensdannelse eller fjerne tannsten etter at den er dannet. Periodisk fjerning av tannsten ved tannlegen er selv-følgelig en rutinebehandling hos tannlegen.

Det har generelt vært foreslått å hemme tannstensdannelse kjemisk ved chelering av kalsium som hindrer kalsiumfosfat-tannstens-prekursor i å danne og/eller nedbryte dannet tannsten ved å fjerne kalsium. En rekke cheleringsmidler, slik som etylen-diamin-tetraeddiksyre, nitrilotrieddiksyre og visse lactoner av sukkersyrer, har vært anvendt for dette formål. Imidlertid begrenser tannstens kjemiske likhet med tannstrukturen brukbar-heten av cheleringsmidler, da de mer effektive cheleringsmidler alvorlig kan skade tannstrukturen ved avkalkning, som det vises av Grossman, "Oral Surgery, Oral Medicine and Oran Patho-logy 7, 484 - 487 (1954)" og Draus og medarb . "Dental

Progress 3, nr. 2, 79 - 81 (1963)". Således har utviklingen

av munnpleiemidler som effektivt hemmer tannsten ved kalsium-chelering vært hemmet av sikkerhetsbetraktninger.

Det er nå blitt funnet at etan -1-hydroksy-l,1-difosfonsyre og vannopploselige salter av denne er i besiddelse av overraskende evne til å hemme utvikling av tannsten uten å fjerne kalk fra tannemaljen eller ellers skade tannstrukturen når den anvendes i blandinger som holdes innenfor angitte pH-grenser.

Nærværende oppfinnelse angår et munnpleiemiddel som her definert, som inneholder fra 0,01 til 10 vekts-% etan-l-hydroksy-1, 1-difosfonsyre eller et vannopploselig salt av denne, fortrinnsvis trinatriumsaltet, idet pH for midlet holdes innen området 5 - 11, fortrinnsvis 7 - 10, og eventuelt slipemiddel som er i det vesentlige fritt for vannopploselig kalsium.

Etan-l-hydroksy-1,1-difosfonsyre har molekular formel

CH^CtOH) (P03H2)2. (Ifolge nomenklatur ved radikaler kan syren også betegnes 1-hydroksyetylidendifosfonsyre). Det letteste krystallbare salt av denne syre oppnås når tre syrehydrogen-atomer erstattes med natrium. Folgelig er et foretrukket salt til bruk i munnpleiemidlet ifolge oppfinnelsen trinatrium-hydrogensalt som har strukturen:

Denne forbindelse krystalliserer normalt som heksahydrat som taper noe vann under lufttorring og gir en blanding av heksa-og monohydrat med gjennomsnittlig 3 til 4 molekyler hydrata-sjonsvann.

Skjont ethvert alkalimetall, ammonium eller substituert ammon-iumsalt av etan-l-hydroksy-1,1-difosfonsyre kan brukes ved ut-førelsen av oppfinnelsen, er tetranatriumsalt, trinatrium-hydrogensalt, dinatrium-dihydrogensalt, mononatriumtrihydrogen-salt, og blandinger av disse foretrukket. De andre natrium-, kalium-, ammonium- og mono-, di- og trietanolammoniumsalter og blandinger av disse er også egnet.

I den folgende beskrivelse betegnes etan-hydroksy-difosfonsyre som EHDP, hvilket uttrykk har til hensikt å angi såvel syreformen som alle de vannopploselige salter av denne. Når formen til EHDP ikke er angitt, betyr % EHDP prosentandelen av trinatrium-hydrogen EHDP og de molare ekvivalenter av den frie syre og andre vannopploselige salter.

Konsentrasjon av EHDP i munnpleiemidlene etter nærværende oppfinnelse kan være 0,01 % til 10 vektsprosent. Munnpleiemidler som ved den vanlige bruk tilfeldigvis vil svelges i vesentlige mengder, skal inneholde lavere konsentrasjoner av EHDP. Således inneholder et munnvann i overensstemmelse med nærværende oppfinnelse fortrinnsvis mindre enn ca. 3 % og tabletter og tyggegummi mindre enn ca. 1 vekts-% EHDP. Tannpleiemidler og opplosninger for lokal anvendelse, hvor sistnevnte administreres profesjonelt kan inneholde opptil ca. 10 vekts-%, fortrinnsvis fra 0,1 til 5,0 vekts-% EHDP.

pH for blandinger etter nærværende oppfinnelse kan være fra 5,0 til 11. Under pH 5,0 kan skade på tannemaljen opptre til tross for det relativt sikre EHDP. Over pH 11,0 oppstår van-skeligheter i å sammensette produkter som har tilfredsstillende smak og mildhet. Et foretrukket pH-område er fra 7,0 til 10. Munnpleiemidlets pH-verdi bestemmer naturligvis omfanget av noytralisasjonen av EHDP.

Skjont det ikke tilsiktes at nærværende oppfinnelse begrenses

av en spesiell teori, er det blitt iakttatt at EHDP forstyrrer utviklingen av tannstendannelse fra amorft kalsiumfosfat gjen-nom krystallvekstfasen til kalsium-hydroksyapanit. Mengder av EHDP som er langt for små til å chelere noen vesentlige mengder av kalsium er blitt funnet å hemme dannelsen av kalsiumhydroksy-

apatit. Denne selektive virkning på dannelsen av tannstensavsetninger uten avmineralisering på tannemaljen er overraskende.

Effektivitet av midlene etter nærværende oppfinnelse i å fore-bygge tannsten ble vist ved Rottetannstensproven som ble utfort som folger: To grupper 20 til 21 dagers gamle rotter av stammen Holtsman-Sprague-Dawley, hvor hver gruppe består av et handyr og et hun-dyr fra hvert av 10 kull, ble anvendt ved denne prove, og den ene gruppe tjener som kontroll- og den annen som provegruppe. Begge dyregrupper ble foret med en tannstensfremkallende diet bestående av 62 % maisstivelse, 32 % ikke fet torrmelk, 2 % leverpulver og 3 % cellulosemel. Lokale anvendelser av en 0,5 % vandig opplosning av trinatrium-hydrogen-etan-l-hydroksy-1, 1-difosfonat justert til pH 10,0 ble anbragt på tennene til hver av dyrene i prbvegruppen to ganger daglig i 3 uker. Lig-nende påforinger av vann ble gjort på hvert dyr i kontrollgrup-pen under eksperimentsperioden. 3 uker etter begynnelsen av proven ble dyrene avlivet og deres jeksler ble gradert med hensyn til tannstensdannelse ved å undersoke områdene og dybden av akkumuleringen på hver av de 44 tannoverflater som ble undersokt i hvert dyr. Gradering ble gjort etter en skala på 0 - 3 for hver overflate. 0 er ingen påviselig kalkavsetning, 3 er dekning av vesentlig 100 % av overflaten med en tykk avsetning og de mellomliggende verdier respresenterer graderinger mellom disse grenser. Den totale tannstensberegning for hvert dyr ble bestemt ved å addere grade-ringene for hver av de 44 overflater.

Resultatene som oppnås i to eksperimenter er angitt i tabellen nedenfor.

Det kan sees at vesentlige reduksjoner i tannstensdannelse oppnås med lokalt påforte munnpleiemidler ifolge nærværende oppfinnelse.

Sikkerheten for EHDP for anvendelse i kontakt med tannoverflåt-ene ble bestemt ved en kontinuerlig neddykningsprove som ut-fores som folger: Naturlige menneskelige tenner ble neddykket i vandige oppløsninger som inneholder 3 % EHDP ved pH 7,0 og pH 10. Hver fjerde time ble tennene undersokt på avkalkning.

I synlig lys kan emaljeavkalkning oppdages ved tap av glans, hvite opake punkter eller svake ruheter i overflatene. Tennene ble undersokt makroskopisk og mikroskopisk ved utlopet av 7 dager. Ingen avkalkning ble iakttatt under denne periode, som angir at disse blandinger forårsaker ingen skade på tannemaljen.

Et tannpleiemiddel, særlig tannpasta som inneholder EHDP er en foretrukket utforelsesform for nærværende oppfinnelse. Tann-pastablandinger inneholder vanligvis slipende materialer, skum-mende midler, bindemidler, fuktemidler, smak- og sotningsmidler.

Slipematerialene og andre hjelpemidler som anvendes i tannpleiemidler ifolge nærværende oppfinnelse er fortrinnsvis i det vesentlig fri for opploselig kalsium, slik at den sekvesterende eller krystallveksthemmende evne for EHDP ikke reduseres i slik grad at dens anti-tannstensvirkning svekkes. Således brukes vanlige slipemidler som dikalsium-ortofosfat og kalsiumkarbonat fortrinnsvis ikke. Imidlertid kan overveiende p -fase kalsium-pyrofosfat som fremstilles i overensstemmelse med US-patent

nr. 3.112.247, hvilket inneholder relativt lite opploselig kalsium, anvendes. En spesiell foretrukket klasse av slipemidler for anvendelse her er de partikkelformede termoherdende polyme-riserte harpikser, som er beskrevet i US-patent nr. 3.070.510. Egnede harpikser omfatter melaminer, fenolharpikser, urea, melamin-urea, kryss-bundne epoksyder og kryss-bundne polyestere.

Andre egnede slipemidler omfatter aluminiumoksyd og de uopplø-selige ikke-kalsium-metafosfater, slik som natrium-metafosfat. Blandinger av slipemidler kan også brukes. I hvert tilfelle kan den totale mengde av slipemidler i tannpleiemidler etter nærværende oppfinnelse være fra 0,5 til 95 vekts-% av tannpleiemidlet.. Fortrinnsvis inneholder tannpasta fra 20 til 60 vekts-% slipemiddel. Slipemiddelpartikkelstorrelsen er fortrinnsvis fra 2 - 20 (j .

Egnede skummemidler er de som er rimelig stabile og danner skum over et utstrakt pH-område, fortrinnsvis anioniske organiske syntetiske rensemidler. Eksempler på slike midler er vannopploselige salter av alkylsulfat som har fra 10 til 18 karbonatomer i alkylradikalet, slik som natriumlaurylsulfat, vannopploselige salter av sulfonerte monoglycerider av fettsyrer med 10 til 18 karbonatomer, slik som natrium-monoglyceridsul-fonat, salter av C-^Q - C^g fettsyreamider av taurin, slik som natrium-N-mety 1-N-palmitoy 1-taurid, salter av - C-^g fett-syreestere av isetionsyre, og i det vesentlige mette-de ali-fatiske acylamider av mettede monoaminokarboksylsyrer med fra 2 til 6 karbonatomer og i hvilke acylradikalet inneholder 12

til 16 karbonatomer, slik som natrium-N-lauroylsarcosid. Blandinger av to eller flere skummemidler kan brukes.

Skummemidlet kan være til stede i tannpleiemidlene ettet nærværende oppfinnelse i en mengde fra 0,5 til 5 vekts-% av det totale middel.

Ved fremstilling av tannpasta er det nodvendig å tilsette et fortykningsmateriale for å gi en onsket konsistens. Foretrukne fortykningsmidler er hydroksyetylcellulose og vannopploselige salter av celluloseetere, slik som natrium-karboksymety1-cellu-lose og natrium-karboksymety1-hydroksy-etyl-cellulose. Naturlige gummier, slik som karayagummi, arabisk gummi og tragacant-gummi kan også brukes. Kolloidalt magnesium-aluminiumsilikat eller, finfordelt silica kan brukes som del av fortykningsmidler i en mengde på fra 0,5 til 5,0 vekts-% av den totale blanding kan brukes.

Det er også onskelig å inkludere et fuktemiddel i en tannpasta for å forhindre herdning. Egnede fuktemidler omfatter glyserin,

sorbitol og andre spisbare flerverdige alkoholer. Fukte-

midlet kan utgjore opptil ca 36 vekts-% av tannpastablandingen.

Egnede smaksmidler omfatter vintergrommolje, peppermynteolje, olje av gronn myrte, sassafrasolje og krydderolje. Sotningsmidler som kan anvendes inkluderer sakkarin, dekstrose, levulose og natriumcyklamat.

Flere representative munnpleiemidler som illustrerer nærværende oppfinnelse angis i de folgende eksempler.

EKSEMPEL I

En tannpasta med folgende blandinger ble fremstilt ved konven-sjonelle metoder:

Denne blanding hemmer effektivt tannstensdannelse på tannemaljen og når den ble undersokt ved en kontinuerlig neddykningsprove som beskrevet her, ble ingen avkalkning bemerket etter 7 dagers, prove.

EKSEMPEL II

En tannpasta ble fremstilt som var identisk i sammensetning til tannpastaen etter eksempel I, borsett fra at 3,0 deler i stedet for 1,5 deler dinatrium-dihydrogen-etan-l-hydroksy-1,1-difosfonat og 30,08 deler i stedet for 31,58 deler vann ble brukt. Denne blanding ble også funnet å være effektiv og forårsaket ingen skade på tannemaljen etter 7 dagers behandling.

Dinatriumdihydrogensaltet av etan-l-hydroksy-1,1-difosfonsyre i forannevnte tannpasta kan erstattes med etan-l-hydroksy-1,1-difosfonsyre eller kalium, ammonium eller substituerte ammonium-salter av disse med i det vesentlige ekvivalente resultater.

EKSEMPEL III

En annen tannpasta ble fremstilt med folgende sammensetning:

Når brukt på vanlig måte hemmer denne tannpasta dannelsen av tannsten og ingen avkalkning på tannemaljen ble iakttatt■etter 7 dagers prove.

EKSEMPEL IV

En tannpasta som inneholder 3 deler dinatrium-dihydrogen-etan-1-hydroKsy-l,1-difosfonat og 38,08 deler vann, men ellers identisk med tannpastaen etter eksempel III ble fremstilt. Denne pasta ble funnet å være effektiv og forårsaket ingen iakt-tagbar avkalkning av tannemaljen etter 7 dagers prove.

Dinatrium-dihydrogensaltet av etan-l-hydroksy-1,1-difosfonsyre som brukes i dette eksempel kan erstattes med dikalium-dihydro-gen-etan-l-hydroksy-1,1-difosfonat, diammonium-dihydrogen-etan-1-hydroksy-l,1-difosfonat eller bis(trietanolammonium)-dihydro-gen-etan-l-hydroksy-1,1-difosfonat med ekvivalente resultater.

Flere munnvannblandinger ble fremstilt i overensstemmelse med nærværende oppfinnelse som folger:

Når brukt på samme måte som konvensonelt munnvann, minst en gang daglig, reduserer hver av ovennevnte munnvann materielt akkumulasjon av kalk på overflaten av tennene. Ingen avkalkning ble observert etter 7 dagers prove på tannemalje ved bruk av disse munnvann.

EKSEMPEL IX

En tyggegummi i overensstemmelse med nærværende oppfinnelse ble sammensatt som folger:

Denne sammensetning gir et effektivt middel for å hemme tannstendannelse uten å skade tannstrukturen når det tygges regu-lært på vanlig måte.

EKESMPEL X

En profylatisk pasta for bruk av tannlegen for fjerning av flekker og polere tennene etter mekanisk fjerning av tannsten-avsetning sammensettes som folger:

Når påfort på tennene ved hjelp av en profylatisk gummikopp på vanlig måte, hemmer denne pasta at nye tannstensavsetninger utvikler seg.

Claims (1)

1. Tann- eller munnpleiemiddel effektivt for hemning av tannstensdannelse uten skadelig å påvirke tannstrukturen, karakterisert ved at det inneholder fra 0,01 til 10 vekts-% etan-l-hydroksy-1,1-difosfonsyre eller et vannopploselig salt av denne, fortrinnsvis trinatriumsaltet, idet pH for midlet holdes innen området 5 — 11, fortrinnsvis 7 - IO, og eventuelt slipemiddel som er i det vesentlige fritt for vannopploselig kalsium.