NO165712B - Tangformet haandverktoey. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et tangverktøy som angitt i krav l's innledning.

Det er kjent et slikt tangformet håndverktøy (DE-U 75 25 115). Det kan i denne forbindelse dreie seg om kombi nasjons-tenger, flattenger, rundtenger, flatrundtenger, kabel tenger, sidekuttere osv. Ved de kjente verktøy ligger sideflankene til begge håndtak i to innbyrdes parallelle plan. Dette betyr at håndtakene har samme bredde over alt.

Slike tenger benyttes til ulike formål. Her skal nevnes: Holding, forming og kapping av gjenstander eller materialer. Det er innlysende at det ved forming og kapping kreves større klemkrefter enn i forbindelse med en holding. Disse klemkrefter må utøves vinkelrett på de to håndtaksrygger. Holding og forming krever ekstra krefteføring om og i tangens lengdeakse og tverrakse. Ved ugunstig utformede håndtak kan det oppstå ekstreme trykktopper i innerhånd- og fingerom-rådet. Holding og forming krever som regel veksling og omstilling av grepet om arbeidsgjenstanden, og tangen skal holdes i en stilling som er vanskelig å oppnå ved konven-sjonelle tenger, fordi stillingen i hånden endres når grepet avlastes.

Hensikten med oppfinnelsen er å utforme et tangformet verktøy, særlig en tang, slik at det for ulike bruksanvend-elser vil ligge godt i hånden, med god tilpassing av håndtakene til anatomien og antropometrien i den menneskelige hånd.

Fra US-PS 3.776.071 er det kjent en tang, med plasthåndtak, men uten spesielle innbuktninger. DE-AS 27 56 705 viser en tang hvor sideflankene er helt plane. DE-PS 30 19 734 viser en tang hvor det forefinnes noen riller. Disse kan man ikke likestille med innbuktninger som foreslått ifølge oppfinnelsen. Dette fordi de nevnte riller ikke er anordnet i området for pekefinger- og tommelfingeranlegg, og dessuten dreier det seg om smale riller eller renner (i mm-området) som således ikke er særlig egnet til å danne et reelt leie for tommelfinger og pekefinger. Fra DE-PS 33 09 342 er det kjent et ergonomisk utformet håndtak.

Den her omtalte kjente teknikk viser således ikke innbuktninger anordnet i områdene til henholdsvis pekefinger og tommelfinger, hvilke innbuktninger danner et leie for tommelfinger henholdsvis pekefinger. Nettopp slike innbuktninger er imidlertid et sentralt trekk ved oppfinnelsen.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det derfor et håndverktøy som angitt i krav 1, med de der i karakteristikken angitte kjennetegn.

Ved en slik utforming av verktøyet muliggjøres en holding av tangen under åpning eller i lukket tilstand ved hjelp av tommelfinger og pekefinger mot en av tangdelene, dvs. uten omgrep.

En fordelaktig utførelse er en hvor innbuktningene ikke går nøyaktig loddrett på tangens lengdeakse, men lett skrått under en vinkel på eksempelvis mellom 15° og 20° innover og oppover, dvs. i retning mot tangkjeften. Dette gir en enda mer gunstig håndteringsmulighet, fordi denne skrå utforming svarer til denn naturlige fingerplassering under bruk av tangen.

En fordelaktig utførelsesform er også en hvor håndtakenes sideflanker divergerer lett i retning mot tangkjeftet. Eksempelvis kan begge sideflanker på et håndtak danne en vinkel på 4° i forhold til håndtakets lengdeakse.. Det tykkeste sted på håndtaket kan fordelaktig ligge like forann den begynnende innbuktning. Denne divergerende utførelse av sideflankene tar hensyn til at den relativt lillefingeren lengre pekefinger har enølengre omslyngingsflate. Fordelaktig kan også ytterkonturen til håndtakene være utvider utover mellom innbuktningen og leddet. Denne i og for seg kjente utvidelse tjener ikke bare som glidebeskyttelse, men bidrar også til bedre anlegg i leddområdet mellom tommelfinger og pekefinger. Dessuten kan utvidelsen tjene som anleggsflate dersom man skal gi tangen en dreiebevegelse om dens lengdeakse.

For at man også under vanskelige forhold, eksempelvis når hendene er tilsmusset eller verktøyet er tilsmusset, skal kunne oppnå en sikker holding av tangen i den riktige stilling, kan fordelaktig håndtakenes sideflanker ha profilerte gripefelt i området ved innbuktningene.

Videre kan fordelaktig sideflankene være avskrådd i området til de mot hverandre rettede innerkanter. Denne i tverrsnittet fortrinnsvis rettlinjede avskråning kan tjene til å lett åpningen av verktøyet ved hjelp av lillefingerens tupp. Fortrinnsvis går de av avskråningene dannede skråflater med en vinkel på ca. 45° i forhold til sideflankene.

For tilpassing av håndtakene til innsiden av den delvist lukkede hånd kan verktøyet være utformet slik at håndtakenes ytterkontur har form av enomtrentlig ellipse eller oval mellom innbuktningen og håndtaksenden.

Håndtakets tverrsnitt er på utsiden av håndtaket fortrinnsvis ovalt eller elliptisk avrundet.

Ytterligere trekk, detaljer og fordeler ved oppfinneelsen vil gå frem av den etterfølgende beskrivelse av de på tegningene viste, foretrukne utførelseseksempler.

På tegningene viser

Fig. 1 et bredsideriss av en kombitang ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 viser et smalsideriss av tangen i fig. 1,

fig. 3-5 viser forstørrede snitt gjennom håndtaket til

tangen i fig. 1 og 2,

fig. 6 viser et bredsideriss av en sidekutter ifølge

oppfinnelsen, og

fig. 7 viser hvordan en kombitang kan holdes løst i

hånden.

Den i fig. 1 og 2 vis:e kombitang er et utførelseseksempel for et verktøy ifølge foreliggende oppfinnelse. Verktøyet har to deler 11 som er svingbart forbundne med hverandre ved hjelp av et ledd 12. På den ene siden av leddet 12 danner de to delene 11 en tangkjeft med to kjevebakker 13. På den andre siden av leddet 12 er delene utformet som håndtak 14. Hvert håndtak 14 har en av plast fremstilt, til hånden tilpasset isolering 15.

Ytterkonturen går i bredsiderisset konvekst utover, omtrent som den flate siden av en ellipse eller en oval. Ellipsens store akse går i tangens lengdeakse. Utgående fra håndtakets 14 frie ende utvider altså ytterkonturen 16 seg og går så avsmalnende innover. Fra et sted 17, hvor den minste bredden forefinnes, utvider ytterkonturen seg igjen, slik at det dannes utvidede nesepartier 18. Disse utvidede partier 18 begrenses i retning av tangkjeften av en avslutningsflate 19 som går i rett linje og på skrått relativ lengdeaksen, med en vinkel på mellom ca. 15-20°. Skråforløpet er valgt slik at de to avslutningsflater 19 konvergerer utenfra og innover i retning mot tangkjeften.

Bakkene 13 danner i det fremre område to innbyrdes parallelle flater 20, slik at det i dette område dannes en flattang. Deretter følger to ribbeforsynte utsparinger 21, slik at man således kan bruke tangen til å gripe om en sylindrisk del og dreie, dvs. at man eksempelvis kan bruke tangen som en pumpetang.

Deretter følger et tredje område, hvor de to bakkene danner kuttekanter 22, slik at man her får en avbiter-virkning.

De 1 flg. 1 viste sldeflanker 23 på håndtakene 14 er avskrådd i området ved sine mot hverandre vendte lengdekanter 24, og avskråningsbredden er ulik over håndtakets 14 lengde. På denne måten dannes det skråflater 25 som har enn helling på ca. 45° i forhold til de plane sideflankene 23 på håndtakene 14. Disse skråflater 25 tjener til å begunstige en åpning av fingergrep-håndtaket ved hjelp av fingertuppene.

Den omtrentlige ellipseformede ytterkontur 16 for håndtakene 14 er gitt en form tilpasset håndens naturlige velving.

Som vist i fig. 2 har sideflankene 29 i de respektive mot leddet 12 vendte område innbuktninger eller fordypninger 26 som er utformet med renneform og med avrundet tverrsnitt. Innbuktningenes 26 dypeste sted er vist med linjen 27 i fig. 1. Denne linje 27 og dermed lengderetningen for innbuktningene 26, går parallelt med begrensningsflatene 19 for de neselignende utvidelser 18. Med andre ord går Innbuktningenes lengderetninger skrått i forhold til tangens lengdeakse, idet innbuktningene 26 på begge håndtak 14 konvergerer utenfra og innover i retning mot tangkjeften. Avviket fra lengderetningen utgjør ca. 15-20° ut i fra en linje loddrett på tangens lengdeakse.

Som vist i fig. 1 skjærer linjen 27, som er representativ for innbuktningens 25 laveste sted, håndtakets 14 ytterkontur 16 i rett vinkel.

De respektive, i og for seg plane sldeflanker 23 på håndtakene 14 divergerer i fra enden 28 i retning mot tangkjeften. De to sideflankene danner enn vinkel a på ca. 4° med den med stiplet linje antydede lengderetning 29. Som følge av tangens lette kileform tas det hensyn til at den lengre pekefinger har en lengre omslyngingsflate enn lillefingeren. Utvidelsen av sideflankene 23 skjer helt frem til innbuktningen 26, slik at håndtakene 14 vil ha sitt respektive tykkeste sted like før innbuktningen 26. De neselignende utvidelser 18 kan eventuelt være tykkere.

Innbuktningene 26 tjener til på forsiden av tangdelene å danne et leie for tommelen, mens de på baksiden danner et leie for pekefingeren. Dermed oppnås at tangen ved etter-griping og omgriping, altså ved åpning av de fire fingre, kan holdes mellom pekefinger og tommel, slik at man således under åpning og lukking hele tiden kan holde tangen riktig i hånden. For å være sikker på at man har disse gunstige forhold også dersom tangen eller hånden skulle være tilsmusset, belagt med fett, vann eller lignende, så vil de i området ved innbuktningene 26 profilerte gripefelt 30 råde bot på dette. Disse gripefelt 30 strekker seg bare på forsiden og baksiden, dvs. at de bare ligger i sideflankene 23 og ikke i ytterkonturen 16. Den på tegningene angitte lengde L, se fig. 2, skal ikke overstige 110 mm i vesentlig grad. Derved oppnås at det blir mulig med en relativ inn-retting av tangens lengdeakse i forhold til håndens lengdeakse. Lengre håndtak vil kunne være en ulempe her, fordi lillefingeren vil utgjøre et hinder mot håndtaket. Fig. 3 viser et forstørret tverrsnitt gjennom et håndtak 14, omtrent etter linjen III-III i fig. 1. Den av metall frem-stilte tangdel er fullstendig omgitt av en plastisolasjon 15, slik at brukeren får en behagelig varm grepfølelse. Ytterkonturen 31 til tverrsnittet går fra de i tverrsnittet rettlinjede sldeflanker 23 sterkt avrundet over i den rettlinjede ytterkontur 16 og går så videre avrundet over i den andre sideflanke 23. De i tverrsnittet rettlinjede skråflater 25 er relativt smale. Innersiden 32 går likeledes rettlinjet og parallelt med ytterkonturen 16. Fig. 4 viser et tverrsnitt omtrent etter linjen IVIV i fig.2. Her ser man at tykkelsen til håndtaket henholdsvis isola-sjonen 15 allerede er blitt mindre, slik at altså avstanden mellom sideflankene 23 er mindre. Skråflatene 25 har sin største bredde i dette område. Som følge herav vil håndtakets innerside 32 være smalest her. Fig. 5 viser et tverrsnitt omtrent etter linjen V-V i fig. 2. Skråflatene 25 har her mindre bredde igjen, slik at sideflankene 23 er blitt større. Tykkelsen til håndtaket er også blitt mindre. Fig. 6 viser et bredsideriss av en sidekutter eller avbiter. Håndtaksutformingen er den samme som i fig. 1-4. Den eneste endring er i den delen av tangdelene som fortsetter i fra selve håndtakene, og naturligvis i selve tangkjeften. Tangkjeften er her utformet somen vanlig avbiter. I en utsparing i det ene håndtak er det skrudd inn en skrue 33 med sekskanthull. Denne skrue vil når tangen åpnes, gå til anlegg mot en motflanke 34. Derved oppnås det et anslag for tangens åpningsbevegelse. Anslaget kan innstilles ved hjelp av en egnet sekskantnøkkel. Fig. 7 viser hvordan en kombitang ifølge oppfinnelsen ligger i hånden til en bruker. Man ser at tommelen 35 ligger i innbuktningen 26 på forsiden av det ene håndtak, mens pekefingeren 36 ligger med sitt innerste ledd i innbuktningen 26 på den andre siden av samme håndtak 14. Med tangen holdt slik kan tangen åpnes og lukkes uten at man behøver å slippe den.

Den viste kombitang er et universelt anvendbart håndverktøy. Denne universelle anvendelse vil naturligvis variere fra verktøy til verktøy, avhengig av bakkeformen. Den ifølge oppfinnelsen foreslåtte form egner seg for en lang rekke forskjellige bakkeutførelser. Her skal nenves bakketverrsnitt som er flate, flatrunde, runde, halvovale, hule, spisse, samt kombinasjoner av slike bakketverrsnitt, men denne oppramsing er naturligvis ikke uttømmende.

Claims (12)

1. Tangf ormet håndverktøy med to ved hjelp av et ledd (12) forbundne deler (11) som 1 det respektive ene endeområde samvirker med kjeftbakker (13) eller danner slike, og på den respektive andre side av leddet er utformet som håndtak (14), karakterisert ved at håndtakenes (14) sideflanker (23) i området for peke- og tommelfinger har renneaktige, et respektivt leie for tommel- og pekefinger dannende innbuktninger (26), hvis lengdeakser (27) i hovedsaken går på tvers av tangens lengdeakse.

2 . Håndverktøy ifølge krav 1, karakterisert ved at innbuktningenes (26) lengderetning (27) går skrått innover og i retning mot verktøykjeften fra verktøyets yttersider.

3. Håndverktøy ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at håndtakenes (14) sldeflanker (23) divergerer lett i retning mot verktøykjeften.

4 . Håndverktøy ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at håndtakenes (14) respektive tykkeste sted ligger like før begynnelsen av innbuktningene (26).

5. Håndverktøy ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at håndtakenes (14) ytterkontur (16) er utvidet utover mellom innbuktningen (26) og leddet (12).

6. Håndverktøy ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at håndtakenes (14) sldeflanker (23) har profilerte gripefelt (30) i området ved innbuktningene (26).

7. Håndverktøy ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at sideflankene (23) er avskrådd i området ved sine innerkanter.

8. Håndverktøy ifølge krav 7,karakterisert ved at de med avskråningene dannede skråflater (25) forløper under en vinkel på ca. 45°.

9. Håndverktøy ifølge krav 7 eller 8, karakterisert ved at skråflatens (25) bredde øker I fra endene og mot midten.

10. Håndverktøy ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at håndtakenes (14) ytterkontur (16) har form av en tilnærmet ellipse eller oval mellom innbuktningen (26) og enden (28) av håndtaket.

11. Håndverktøy ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at håndtakstverrsnittet er ovalt avrundet på yttersiden.

12. Håndverktøy ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at håndtakene er utformet med isolerende plast.