NO165505B - Drivstangbeslag for vindu e.l. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et drivstangbeslag som angitt i hovedkravets innledning.

Ved et kjent drivstangbeslag av denne type (DE-GM 7 4 19 171) er drivstangen utført bøye-elastisk for å muliggjøre at låsetappen i passiv bevegelse kan senkes ned i den langsgående sliss når den blir belastet med tilsvarende rettede krefter på hodesiden. Hensikten med denne løsning er å tilveiebringe en koblingssperre som ved åpnet fløy sikrer drivstengenes låseanordning mot uønsket betjening og derved forhindrer feilkoblinger. For å oppnå eri reguleringsmulig-het for anslagsunøyaktigheter og/eller materialkrympninger av fløy og ramme, har man ved denne løsning derfor anordnet et skiveformet hodeparti på låsetappen, og for eksentrisk regulering anordnet denne vanskelig forvridbar på drivstangen. Skulle det allikevel stadig forekomme mindre klaringstoleranser, dvs. innvendig avstand mellom fløy og ramme, hvor låsetappen, f.eks. for oppnåelse av tilsvarende innbruddssikkerhet, må stå i mest mulig optimalt inngrep med det tilhørende sluttstykke på rammen, så vil dette bare være mulig ved hjelp av individuelle tilpasningsarbeider og ville ved endringer i denne klaring føre til forkilinger, spesielt ved lukning av fløyen.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å utforme et drivstangbeslag av den omtalte type slik at det med enkle midler, selv ved eventuelle klaringstoleranser, uten ytterligere individuell berbeidelse eller endringer allikevel oppnås at det er sikret et optimalt inngrep mellom låsétapp og det tilhørende sluttstykke.

Denne oppgave blir løst ved den i hovedkravet beskrevne oppfinnelse. Underkravene angir ytterligere fordelaktige videreutviklinger.

Som følge, av denne utførelse tilveiebringer oppfinnelsen et drivstangbeslag med høyere bruksverdi. Skulle klaringen på grunn av mangelfull fremstilling, unøyaktig montering osv. være for liten, kreves det allikevel ingen etterfølgende bearbeidelse. I låsestillingen rager låsetappen utenfor dekkskinnens frontflate i overensstemmelse med høyden av hodet. Bringes låsetappen til sin åpningsstilling, når den fortrinngsvis ved sluttfasen av denne strekning til det område av den langsgående sliss som har en bredde tilpasset hodets diameter. Derved blir det ved styring av den faste ramme eller vindusfløyen mulig å senke hodet slik ned i den langsgående sliss at den del som rager ut foran dekkskinnens frontflate, reduseres. De påfølgende fløybevegelser blir ikke hindret av en låsetapp som rager for langt ut. Etter lukning av vindusfløyen og tilbake-føring av drivstangen til låsestilling, blir samtidig hodet styrt tilbake til den maksimalt utragende stilling utenfor dekkskinnens frontflate, slik at det også oppnås et sikrere låseinngrep med øket låsesikkerhet for et således utført vindu.

Så lenge styreknasten ennå holder seg innenfor området for den langsgående sliss, rager hodet helt utenfor dekkskinnens frontflate. Når den forlater den langsgående sliss, begynner så drivstangens adskillelse. De dertil egnede elementer er enkle i oppbygning og billige å fremstille.

Fremstillingstekniske og funksjonsmessige fordeler oppnås ved at styreknasten er dannet av en ribbe som er presset ut av drivstangen og løper opp på kortsiden av dekkskinnens langsgående sliss. For å oppnå en spesielt myk, lettlåsende betjening er kortsiden falleaktig avskrånet.

Endelig består et fordelaktig trekk i at fjæren er utformet som en broformet utbøyet bladfjær hvis topp ligger an mot drivstangen, og hvis ender avstøttes mot en på dekkskinnen festet bærer, som samtidig danner begrensnings-anslag for senkebevegelsen og ligger nær den langsgående sliss i drivstangens åpnings-forskyvningsretning. Bæreren fyller dermed en dobbeltfunksjon.

I det følgende vil et utførelseseksempel på oppfinnelsen blir beskrevet under henvisning til de vedføyede tegninger, hvor

fig. 1 viser oppriss av et vindu med dreiefløy forsynt med drivstangbeslaget ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 viser sideriss av drivstangbeslaget i området

for en låsetapp som står i låsestilling,

fig. 3 viser vertikalsnitt gjennom fig. 2 med delene ført sammen,

fig. 4 viser lengdesnitt i forstørret målestokk gjennom drivstangbeslaget i området for låsetappen, som står i låsestilling, og

fig. 5 viser snitt i likhet med fig. 4, men med i åpningsstilling stående, senket låsetapp.

Vinduet vist på fig. 1 omfatter en fast ramme hvor en vindusfløy 4 ved hjelp av innsatte, over hverandre anordnede hengsler 2, 3 er opplagret om en til høyre anordnet, vertikalt forløpende akse. Vindusfløyen 4 er på sitt venstre, vertikalt forløpende fløyben 4' forsynt med en beslagplate 5 med deri lagret betjeningshåndtak 6. Dette er koblet til en i fløybenet 4<1> innsatt ikke vist drivanord-ning, som styrer en i vertikal retning forskyvbar drivstang 7. Drivstangen 7 ligger på kjent måte i et ikke vist spor i vindusfløyens ramme og dekkes av en dekkskinne 8.

I utførelseseksempelet har drivstangen 7 to låsetapper 9 som samvirker med sluttstykker 10 som er festet på den faste ramme. På fig. 1-4 befinner låsetappene seg i låsestillingen. Det betyr at betjeningshåndtaket 6 inntar den nedadrettede nullstilling, vist på fig. 1. Hvis betjeningshåndtaket 6 svinges 9 <0> i retning mot urviserne til den horisontale posisjon I, blir låsetappene beveget til frigivningsstillingen vist på fig. 5. Da lar vindusfløyen 4 seg svinge til åpen stilling om sin vertikale akse.

På fig. 2 - 5 er vist et parti av drivstangbeslaget som bærer låsetappene 9. Drivstangen 7 glir på undersiden av dekkskinnen 8. Til styring av drivstangen tjener en bærer 11 som er naglet til dekkskinnen 8. Denne bærer er flat og griper gjennom et langhull 12 i drivstangen 7. Fra enden av bæreren 11 strekker det seg en parallelt med dekkskinnen 8 forløpende anslagsplate 13. Ved endene er denne forsynt med fremspring 14 som vender mot dekkskinnen 8. Såvel frem-springene 14 som bæreren 11 tjener til fastholdelse av en broformet utadbøyet bladfjær 15 hvis topp 15' ligger an mot baksiden av dekkskinnen 8 og hvis ender 15" støtter seg mot anslagsplaten 13. For å kunne oppta bæreren 11 og frem-springene 14 er bladfjæren 15 oppslisset sentralt. Bladfjæren 15 utøver en kraft på drivstangen 7 i retning mot dekkskinnen 8, slik at drivstangen 7 søker å ligge an mot undersiden av dekkskinnen 8.

Ifølge fig. 2-5 er det under bæreren 11 anordnet en langsgående sliss 16 i dekkskinnen 8. En på den nedre ende av drivstangen 7 fastnaglet bærer 17 for låsetappen 9 går

gjennom denne sliss 16. Ut fra bæreren 17 strekker det seg et hode 18 med større tverrsnitt. Dette sistnevnte kan være utført i ett med bæreren 17 eller være utformet som dreibar bøssing.

Den langsgående sliss 16 dannes av to delavsnitt 16' og 16", slik at det nedre delavsnitt 16' omtrent er tilpasset bærerens 17 diameter. Dette delavsnitt 16' er dog mindre enn hodets 18 diameter. Det tilstøtende delavsnitt 16" har derimot en bredde a, som er større enn hodets 18 diameter.

Ovenfor bærerens 17 festested danner drivstangen 7 en uttrykket ribbe som er rettet mot dekkskinnen og tjener som styreknast 19. Dimensjonen av uttrykningen tilsvarer tykkelsen av dekkskinnen 8, slik at frontflaten av styreknasten 19 som rager inn i den langsgående sliss 16 slutter mot dekkskinnens 8 frontflate, se spesielt fig. 4. Den frie ende 19' griper under den motstående kant av hodet 18. Den overfor den frie ende 19' beliggende flanke 19" danner en skrå styreflate som samvirker med den motstående kortside 20 av den langsgående sliss 16. Denne kortside 20 er falleaktig avskrånet. Skråningsvinkelen tilsvarer forløpet av flanken 19".

Så lenge låsetappens bærer 17 befinner seg i delavsnittet 16' av den langsgående sliss 16, vil drivstangen utelukkende kunne utføre en langsgående bevegelse. Hodet 18 er da ikke nedsenkbart og griper helt bak den faste rammes sluttstykke.

Åpning av vindusfløyen 4 krever en dreining av betjeningshåndtaket 6 til posisjon I. Derved blir drivstangen 7 forskjøvet. Før drivstangen 7 adskilles fra undersiden av dekkskinnen har låsetappens hode 18 nådd

delavsnittet 16". Ved videre forskyvning påvirker styre-knastens 19 flanke 19" kortsiden 20 av den langsgående sliss 16, hvilket fører til at drivstangen 7 adskilles og hodet senkes ned til stillingen på fig. 5. Adskillelsen skjer mot kraften fra bladfjæren 15. Fig. 5 viser at låsetappens hodet 18 da står på en avstand y utenfor dekkskinnens .8 frontflate. Denne avstand y svarer til omtrent halve høyden x av hodet. Uttrykt med andre ord, betyr dette at nedsenkningsstrekningen tilsvarer omtrent halve høyden av hodet. Vindusfløyen 4 kan nå åpnes. Etter lukning av denne kan låsestillingen igjen oppnås ved hjelp av betjeningshåndtaket. Sammen med en forskyvning av drivstangen 7 til låsestilling går styreknasten 19 inn i området for den langsgående sliss 16, slik at bladfjæren 15 kan føre drivstangen 7 tilbake til anlegg mot dekkskinnen 8. Derved rager også hodet 18 utenfor dekkskinnens 8 frontflate. Ved ytterligere forskyvning griper bæreren 17 inn i delavsnittet 16' og forhindrer en tversgående forskyvning av drivstangen med låsetappen. I denne stilling foreligger det også optimalt låseinngrep med den faste rammes sluttstykke 10.

I utførelseseksempelet er et vindu med en dreibar vindusfløy forsynt med et drivstangbeslag ifølge oppfinnelsen. Det er imidlertid også mulig å forsyne et dreie-vippevindu med et slikt drivstangbeslag. Delavsnittene 16', 16" må da dimensjoneres tilsvarende lange.

Alle nye trekk som er nevnt i beskrivelsen og vist på tegningene er vesentlige for oppfinnelsen, også for så vidt de ikke fremgår uttrykkelig i kravene.

Claims (4)

1. Drivstangbeslag med drivstang (7) som er ført langsgående forskyvbar under en dekkskinne (8), og som er forsynt med minst én låsetapp (9) som under adskillelse av drivstangen (7) fra undersiden av dekkskinnen (8) mot fjærbelastning kan bevege seg fra sin stilling foran dekkskinnens (8) langsgående sliss (16) og senkes ned i den langsgående sliss (16), karakterisert ved at drivstangen (7) på den side som vender mot dekkskinnen (8) er forsynt med en styreknast (19) som kan beveges ut av området for den langsgående sliss (16) under dekkskinnen (8) for adskillelse av drivstangen (7) fra undersiden av dekkskinnen (8).

2. Drivstangbeslag ifølge krav 1, karakterisert ved at styreknasten (19) er dannet av en ribbe som er trykket ut av drivstangen (7) og som løper opp på kortsiden (20) av den langsgående sliss (16) i dekkskinnen (8) .

3. Drivstangbeslag ifølge ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at kortsiden (20) er falleaktig avskråriet.

4. Drivstangbeslag ifølge krav 1-3, karakterisert ved at fjærbelastningen bevirkes av en broformet utbøyet bladfjær (15) hvis topp (15') ligger an mot drivstangen (7) og hvis ender (15") avstøttes mot en bærer (11) som er festet på dekkskinnen (8) og som samtidig danner begrensningsanslaget for senkebevegelsen, idet drivstangens (7) åpningsforskyvningsretning ligger nær den langsgående sliss (16).