NO165125B - Trinse for et synkront drivsystem med en fortannet rem avpolymert materiale og anvendelse av en slik trinse. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en trinse for be-vegelsesoverføring ifølge kravinnledningen.

Som kjent må to hovedproblemer løses ved over-

føring av bevegelse mellom fortannede remmer og trinser.

Det første problem består i å sikre korrekt inngrep

av remtannen både ved innføring i det tilsvarende spor i trinsen og ved utføring av det tilsvarende spor i trinsen,

hhv. i og fra det tilsvarende spor i trinsen.

Det annet problem består i å unngå såkalt overhopping av remtannen fra sporet i trinsen hvor remtannen er fullstendig i inngrep for den synkrone overføring av bevegelse.

Det første problem har tilknytning til forhold-

ene før og etter det fullstendige inngrep mellom tennene

på remmen og i trinsen. Den tilstrebede løsning er således begrenset til et tidsintervall som kan defineres som kort-

varig i forhold til den virkelige inngrepstid.

Ved de nevnte overgangstrinn er de krefter som ut-veksles mellom remmen og trinsen, praktisk talt glidende krefter som ikke kan benyttes til overføring av bevegelse og negative i sin art ved forbindelse både med remmens levetid og en korrekt overføring.

I virkeligheten vil de glidende krefter med tiden bestemmes slitasjen på remmen som er laget av et elasto-

mert materiale, med den følge at remmens ytre flate utsettes for virkningen av aggressive materialer såsom støv, foruren-sende stoffer blandet med spor av olje, forskjellige uønskede forurensninger fordi disse gir foranledning til og øker ikke bare ødeleggelsen av remmens hoveddel, men de kan også for-andre det profil som er valgt for inngrepstrinnet og således gi foranledning til slakk og støy mellom remtennenes tilpas-sede profil og trinsesporets uforandrede profil.

Det annet problem som skal løses, gjelder

selve overføringen av bevegelse og tar betydelig mer tid enn det som angår inngrepet og frigjøringen av remtennene fra trinsens spor. I virkeligheten vil tennene være og forbli

fullstendig i inngrep med trinsesporet gjennom hele den peri-ode som remmen er viklet omkring trinsen.

Under hele inngrepstrinnet kan overhoppingsfenomenet finne sted av to grunner.

Den første grunn er knyttet til bueformen av trinsene i overføringen, rundt hvilke remmen er viklet, spesielt når det anvendes ganske store transmisjonsforhold. I dette tilfelle vil remmen med en indre stiv innsats under opp-vikling på trinsen ikke kunne følge trinsens bueform med mindre diameter.

Den annen grunn er knyttet til antall tenner som er mindre i én trinse enn i den annen for å frembringe et bestemt transmisjonsforhold.

Som det vil forstås, jo mindre antallet tenner i trinsen med evne til å oppta hele belastningen som skal over-føres og mottas er,desto større er faren for en mulig overhopping over tennene.

Problemet med dette overhoppingsfenomen er mer mar-kert i foreliggende teknikk hvor der er en tendens til mer og mer å anvende et meget lite antall tenner i en av de to trinser i drivsystemet, hvilket samtidig fører til at større og større krefter må overføres.

Det er således klart at foreliggende teknikk krever løsninger hvor fenomenet med tannoverhopping er en ulempe som må unngås ved de praktiske anvendelser av synkrondrivsystemer.

Det er i virkeligheten klart at de ulemper som skyldes overgangstrinnene, dvs. de som har tilknytning til inngrepet og utløsningen mellom tennene på remmen og sporene i trinsene, også kunne tolereres fordi slitasjen på remmens tenner er langsom og kan elimineres ved å skifte ut den slitte rem i en vedlikeholdsperiode.

I motsetning til det foran nevnte, er fenomenet med tannoverhopping en plutselig og uventet ulempe som kan ha negative og ubotelige følger i et synkrondrivsystem.

Derfor tar foreliggende oppfinnelse sikte på å forbedre foreliggende trinser og relative overføringer mellom fortannede remmer og trinser for samtidig å avhjelpe både problemene forbundet med inngrep og utløsning av remmens tenner fra de relative spor i trinsene og særlig problemet forbundet med remmens tannoverhopping i sporet i trinsen, idet alt dette også forbedrer et drivsystems støy-frihet, hvor trinsen ifølge oppfinnelsen er benyttet.

Formålet med foreliggende oppfinnelse oppnås med

en trinse som beskrevet med de i kravene angitte trekk.

Hvert parabolsk bueformede profil er fortrinnsvis definert ved kurveformelen Y = KX 2, hvor K er et tall mellom 0,09 og 25,83 avhengig av profilets dimensjoner.

Oppfinnelsen vil bedre forstås ut fra følgende detaljerte beskrivelse under henvisning til tegningene, hvor fig. 1 er et tverrsnitt av et spor i trinsen ifølge oppfinnelsen, fig. la viser en av flankene i sporet på fig. 1,

fig. 2 er et snitt av sporet i en trinse ifølge oppfinnelsen i forhold til trinsene i samsvar med teknikkens stand, fig. 3

.viser fordelingen av påkjenningene mellom remmens tenner og den tilsvarende trinse med referanse både til trinsen ifølge oppfinnelsen og trinsen ifølge teknikkens stand, fig. 4 viser i snitt avlastningen av trinsen ifølge oppfinnelsen sammenlignet med trinsene ifølge teknikkens stand med samme geometriske dimensjoner, fig. 5 viser snekkefresen for sporene i en trinse og den relative trinse, fig. 6 viser sporene i to trinser med forskjellig diameter, en stor diameter og en liten diameter dannet i samsvar med teknikkens stand, fig. 7 viser

et drivsystem som omfatter en rem og en trinse med liten diameter og med et spor utformet i samsvar med teknikkens stand, fig. 8 er en sammenligning mellom sporene i trinser med liten diameter, hvis profiler er utformet i samsvar med teknikkens stand hhv. ifølge foreliggende oppfinnelse, fig. 9 viser en sammenligning mellom sporene i to trinser med bestemt form

som opprettholder den rullende delelinje for snekkefrestangen-ten til trinsenes ytre omkrets, og fig. 10 viser overføringen av bevegelse mellom remmen og trinsen, hvis spor har profiler utformet i samsvar med foreliggende oppfinnelse.

På fig. 1 viser henvisningstallet 1 en del av en trinse av metallisk materiale eller av stivt plastmateriale tilsvarende metall, av den type som egner seg for anvendelse i en synkron overføring av bevegelse med en fortannet rem av polymert materiale, særlig av elastomert materiale med langsgående forsterkningsinnsatser.

Trinsen omfatter et antall spor 2, idet hvert spor er som det vist på fig. 1 avvekslende med tenner avgrenset i den øvre del av den ytterste omkrets.

Sporet 2 omfatter to flanker 5 og 6 og en bunn 7. Nærmere bestemt omfatter sporet 2 to flanker med et parabolsk bueformet profil og en bunn, hvis ender 8, 9 faller sammen med toppunktene av de parabolske buer trukket i forhold til et rettvinklet aksesystem X, Y.

I utførelsen på fig. 1 er bunnen 7 definert ved en bueformet del med bueform hovedsakelig nær en rettlinjet del med lengde D. I et alternativ kan bunnen 7 ha en bane som avviker fra den på fig. 1 for det faktum å omfatte en konveksi-tet mot utsiden eller også en motsatt bueform eller også i samsvar med en annen utførelse en rettlinjet bane som veks-ler med buelinjeformede deler for å frembringe fremspring, hevelser og lignende og det vil si elementer som er istand til å bevirke en kontakt når dette er ønskelig med toppen av en remtann.

I alle de angitte løsninger omfatter bunnen 7 det vesentlige karakteristiske trekk at den har en bane definert ved en lengde som kan sammenlignes med lengden av hvert parabolsk bueformet profil 5 eller 6.

I den foreliggende tekst er betydningen av ordet "sammenlignes" det faktum at avstanden D mellom endene 8, 9, dvs. mellom toppunktene av de to parabolske buer lik eller også større opp til 65% enn lengden av hver parabolske bue målt mellom toppunktene 8, 9 og de radialt ytterste punkter av hver parabolske bue 10, 11-

De radialt ytterste punkter 10, 11 er de som defineres ved tangentbetingelsen for omkretsen med radius R som definerer tennene 3 på trinsen.

Ved alle de løsninger hvor foreliggende oppfinnelse

kan anvendes er det parabolsk bueformede profil av flankene 5 eller 6 bestemt ved formelen:

hvor, med henvisning til fig. la, Y er aksen som går gjennom senter for trinsen og gjennom punktet 8 på fig. 1; X er aksen vinkelrett på Y gjennom det samme punkt 8.

Koeffisienten K er bestemt ved formelen

og Yo = H - R (1 - sin/3 )

hvor med henvisning til fig. la:

- H = full høyde (mm)

- = den vinkel som dannes av tangenten t felles for parabelen og kontaktsirkelen med akse Y;

- R = radius for kontaktsirkelen (mm)

- Yo = ordinat i forhold til tangentpunktet mellom parabelen og kontaktsirkelen.

Verdien av ovenfor nevnte geometriske parametre får en betraktelig betydning i foreliggende løsning fordi formen av sporets profil og resultatene man oppnår med dette profil avhenger av nevnte verdier.

Spesielle utførelser av foreliggende oppfinnelse oppnås ved å gi de ovennevnte parametre følgende grenser: - H = 0,7 — 15 (mm) - 0 = 8° — 25° - H/r=2,87-5

- YD > 0,7 H

K varierer fra 0,09 - 25,83 for spor med en høyde fra 0,7 - 15 mm.

De geometriske trekk for sideprofilene 5, 6 og for bunnen 7 er særlig egnet til å definere spor som hører til trinser med et meget lite tanntall opp til ti tenner.

Likeledes er fortrinnsvis forholdet mellom bredden L og dybden H av sporet mellom 1,3 og 3, hvor: - bredden L er målt mellom punktene 12 og 13 paral-lelt med bunnen av trinsen. Punktene 12 og 13

bestemmes ved skjæringspunktet av de to tangenter t med omkretslinjen 4.

Dybden H er målt i radial retning mellom punktene 14, 15 ved senter for bunnen 7 hhv. på den ytterste omkretslinje 4 for trinsen.

Utførelsen på fig. 1 kan tilsvare en trinse med et tanntall Z = 38 og en radius R som følgelig fremkommer bestemt av:

hvor P representerer stigningen mellom to tilstøtende spor i trinsen.

Trinsen 1 er en del av en bevegelsesoverføring som omfatter i sin helhet minst to trinser, en drivende trinse og en dreven trinse og en fortannet rem dannet av et legeme av polymert materiale, nærmere bestemt av elastomert materiale forsterket med langsgående forsterkninger særlig av glass-fiber og av fremstikkende tenner eventuelt dekket med en tekstil.

I dette drivsystem kan en av trinsene være frem-stilt i samsvar med det som er vist på fig. 1.

Den annen trinse i drivsystemet kunne være frem-stilt med egenskaper som avviker fra dem i den første trinse. For eksempel kunne sideprofilene i en av de to trinser ha rettlinjede partier.med spor hovedsakelig utformet i samsvar med en trapesform.

M.a.o. er egenskapene for trinsen på fig. 1 slik

at de tillater dens anvendelse i et drivsystem som allerede er utstyrt for arbeide med en bestemt rem og med tilsvarende trinseprofil som avviker fra den ifølge oppfinnelsen.

Trinsen ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter særlig det trekk at profilene er dannet ved det trinn å

rulle den skjærende delelinje for fresen på den ytre omkrets av trinsen som forklart mer detaljert i det følgende.

Remmen som hører til trinsen ifølge foreliggende oppfinnelse kunne være dekket med et selvsmørende materiale anbragt på tennene og på sporene som beskrevet i tysk patent PS 20 16 830.3. I et alternativ kunne remmen være dekket med et dobbelt tekstilmateriale som beskrevet i tysk patent PS 23 63 685.3.

Profilet av remmens tenner som utgjør en del av drivsystemet, kunne f.eks. være som beskrevet i US-PS 4 371 363 eller også kunne remmen ha tenner med trapesformet profil.

Videre kunne profilet av remmens tenner være konjugerte eventuelt med det på det tilsvarende trinsespor.

Det har vist seg at drivsystemene for overføring av bevegelse omfattende fortannede remmer med deling 9,52 mm, bredde 15 mm og lengde fra 800 - 1900 mm er særlig egnet for formålene med foreliggende oppfinnelse.

Disse remmer hører til trinser (med spor som vist på fig. 1) med overføringsforhold 1:2. Nærmere bestemt er remmene og trinsene egnet for anvendelse av styring av fordelingen av maskiner som omfatter trinser med et overføringsforhold 1:2 og mer bestemt en første trinse med 21 tenner og en annen trinse med 42 tenner.

I samsvar med en annen utførelse omfatter drivsystemet ifølge foreliggende oppfinnelse en fortannet rem med et tannprofil tilsvarende US-PS 4 371 363 og to trinser som omfatter seksten tenner for den drivende trinse og trettito tenner for den drevne trinse.

Foreliggende oppfinnelse oppnår alle de tilsiktede formål. Fraværet av eller i det minste den merkbare reduksjon av faren forbundet med fenomenet med overhopping av tennene i et drivsystem omfattende en trinse ifølge foreliggende oppfinnelse synes å være forårsaket av at det samtidig foreligger en bunn i sporet med en lengde som kan sammenlignes med den for flankene i samme spor og en parabolsk bueform på flankene med toppunktene av parabelen ved endene av sporets bunn.

Særlig flanker buet tilsvarende følgende formel kan få betydning ved reduksjon av faren forbundet med fenomenet med overhopping av tenner:

Y = KX<2>

hvor K ligger mellom 0,09 og 25,83.

Egenskapene for trinsen ifølge foreliggende oppfinnelse er bedre fremhevet på fig. 2 med hensyn til trinsene ifølge kjent teknikk omfattende samme geometriske dimensjoner av sporet, dvs. dybden H og bredden L, trapesformede spor eller spor utstyrt med flanker 17, 18 med sirkelbueform med senteret 0^ og 0~ med samme avstand i forhold til symme-triaksen KK og sporets bunn 19 med en kort rettlinjet del.

De oppnådde optimale resultater forstås bedre ut fra det som er vist på fig. 3, hvor der er vist de påkjen-ninger som oppstår mellom en remtann og det relative trinsespor når remtannen er helt inne i sporet og forblir der under kontaktbuen mellom remmen og trinsen.

På fig. 3 er påkjenningene vist både i forbindelse med drivsystemet som omfatter en trinse i samsvar med foreliggende oppfinnélse og i forbindelse med drivsystemet som omfatter den kjente trinse vist på fig. 2.

Den del som har forbindelse med påkjenningen ifølge foreliggende oppfinnelse er tegnet med en brutt linje på

fig. 3.

Når det gjelder overføringen av bevegelse mellom remtannen og trinsesporet er det spesielle profil av remtannen ikke tegnet. Det resonnement som er forklart her er i virkeligheten uavhengig på det punkt at profilene er konju-gert eller ikke da når det gjelder overføring av bevegelse i det angjeldende trinn, dvs. under den fullstendige inntreng-ning av remtannen i sporet, vil på grunn av den spesielle utformning av remtannen av elastomert materiale en av tann-flankene presse praktisk talt mot hele profilet av de tilsvarende sporflanker.

I den på fig. 3 viste utførelse har det vært forut-satt at trykket P nyttig for overføring av bevegelse mellom remmen og trinsen kan deles for tannen og sporet på tegningen i et antall mindre trykk F pmed samme verdi, til hvilke sva-rer vertikale trykk Fn ifølge sammensetningen av kreftene vist på tegningen og disse krefter er vertikale.

De vertikale trykk Fn har en tendens til å omdannes til et glidende tannprofil og sporprofil. Imidlertid og som tydelig antydet på tegningen er de vertikale komponenter Fn i forhold til trinsen med sporet avgrenset av parabolisk utformede flanker hovedsakelig mindre enn de vertikale trykk

F i forhold til trinsen med flanker utformet i samsvar med n

en sirkelbue.

I samsvar med det skjema som er vist på fig. 3, kan i trinsen ifølge oppfinnelsen de vertikale trykk Fn nå verdier på omkring 60% av de vertikale trykk som angår trinser ifølge teknikkens stand. Dette frembringer både en langsommere slitasje på det fortannede remmateriale og særlig en tydelig forbedring med hensyn til å eliminere fenomenet med overhopping mellom remtennene og trinsesporet.

Fjernelsen av fenomenet med overhopping er et gunstig trekk for alle trinser med forskjellig maksimal delediameter i samsvar med foreliggende oppfinnelse, men det er meget mere vesentlig når disse anvendes for trinser med stor bue med samme dimensjoner som den parabolske bue og avstanden mellom toppunktene av de parabolske buer når bare få tenner er i funksjon og derfor når faren for overhoppingsfenomen er større.

Da vil anvendelsen av ett og samme spor, dvs. av et spor med dimensjoner med lik maksimal bredde og maksimal dybde uavhengig av delingsdiameteren for trinsen i ett og samme drivsystem også vise seg å være en ytterligere fordel fordi den manglende veksling av kontakten mellom trinsens tenner og remmens tenner i trinsene med et minste tanntall fastlegger en bredere anleggsflate særlig med små spesifikke trykk.

Disse sistnevnte egenskaper er nyttige for leve-tiden og varigheten av remmene fordi trinsene med liten diameter i ett og samme drivsystem har et lavt spesifikt trykk og gir en langsommere slitasje av materialene som danner den fortannede rem.

Det faktum at man har beveget toppunktene av de to parabolske buer en betydelig avstand i forhold til den sen-trale symmetriakse KK (fig. 1) får også betydning med hensyn til overhoppingsfenomenet.

I virkeligheten tillater den angitte løsning for foreliggende trinse inngrepet av en beltetann med større tykkelse i den ytterste del når det gjelder trinsen ifølge teknikkens stand vist på fig. 2 med buene 17, 18.

Denne betraktning er meget mer tydelig på fig. 4, hvor A med skrå skraveringslinjer antyder reduksjonen av det metalliske område i en trinse med et parabolsk bueformet profil i forhold til trinsen med et sirkelbueformet profil med samme dybde og maksimal bredde som sporet i den øvre innløps-del.

Dette faktum gjør det mulig når remtennene er fullstendig inne i sporet å gi en deformering av en større mengde elastomert materiale i den mest fleksible del av remtennene, hvilket frembringer en større motstand mot trykket som ville søke å gli denne og derfor bringe den til å hoppe ut av trinsens tenner.

Alt dette,ennskjønt med passende tilnærming, er analogt til det som kunne finne sted f.eks. i en mer luft-fattig bilring sammenlignet med en mer oppblåst bilring og det vil si til en bilring som det er sluppet mer luft ut av og som har et bredere kontaktområde sammenlignet med den annen og ville ha en tendens til å bremse med mindre rutsj ing fordi ved deformeringen vil det tre i funksjon en større mengde elastomert materiale.

I praksis i foreliggende situasjon og på grunn av de meget sterke trykk, vil remtennene søke progressivt å presse og ta med flere lag elastomert materiale i remmens tenner før de kommer ut av trinsens spor for å gi foranledning til det såkalte overhoppingsfenomen.

De oppnådde resultater er også overraskende. I virkeligheten lærer US-PS 3 756 091 å redusere mengden av elastomert materiale som foreligger i en remtann i forhold til en trapesformet tann. På dette trinn har søkerne beveget seg mot en motsatt lære og i stedet for å redusere og fjerne materialet fra den elastomere del av de konvensjonelle remmer redusert tykkelsen av trinsetannen som skjematisk antydet på fig. 4 med skrå skravering, dvs. at søkerne har fjernet noe materiale fra skiven ifølge teknikkens stand. Etter å ha fjernet noe materiale fra trinsen oppnås det ytterligere resultat med å redusere de aktive tunge masser med derav følgende reduksjon av vibrasjoner og støy.

De oppnådde fordeler fremgår klart ved betraktning

av fig. 4. I virkeligheten fremgår det av denne figur at massereduksjonen i det minste for en av de to trinser er hovedsakelig representert ved følgende formel:

2 x A x 1 x n

hvor: 1 = dimensjonen vinkelrett på planet for tegningen

knyttet til bredden av trinsen

n = antallet spor.

Det resultat som oppnås av det som er antydet i

den nevnte formel, blir deretter utvidet til de to trinser i drivsystemet (en drivende og en drevet) med tilsvarende reduksjon av de gjeldende tunge masser som vanligvis dannes av metalliske trinser.

Dessuten vil de vesentligste karakteristiske trekk

ved foreliggende trinse bidra i høy grad til å forbedre overgangstrinnene med adskillelse av remtennene fra trinsens spor.

Dette resultat oppnås ved å gjøre bruk av drivsystemer som omfatter minst én trinse i samsvar med oppfinnelsen og remmer med tannprofil av forskjellig form, f.eks.

med trapesform, eller sirkelbueform eller med tenner kjennetegnet ved parabolske bueformede flanker eventuelt forsynt med et spor ved toppen av tannen. I virkeligheten er i de angitte drivsystemer den kjennetegnede form av de parabolsk bueformede flanker på foreliggende trinse og avstanden mellom toppunktene av de to parabler slik at de på en gunstig måte tillater et progressivt og gradvis inngrepstrinn mellom tennene og remmen og tilsvarende trinsespor.

Situasjonen for gunstig inngrep fastlegges ved spesiell utformning av trinseflanken, idet denne form er kjennetegnet ved først uendelig nær rettlinjede deler, dvs. deler med en liten bueform og ved etterfølgende deler med en bueform som øker mer og mer opp til ytterpunktet av sporets bunn i samsvar med en spesiell kurve bestemt ved verdien av parameteren K.

Følgelig nettopp på grunn av den gradvise utforming

av kurven for sporflanken føres remtannen og tvinges til inngrepstrinnet med en kontakt som er gradvis med en ønsket og på forhånd fastlagt deformering av tannens elastomere del. M.a.o. ved hjelp av de karakteristiske egenskaper for foreliggende oppfinnelse føres inngrepstrinnet uansett profilet av remtannen med deformeringer av remtannen påtrykt ved formen av flanken i trinsesporet, idet det hele foregår for å oppnå en kontinuerlig styring av inngrepstrinnet og allikevel hele tiden opprettholde deformeringene og de derav følgende uunngåelige glidebevegelser og den relative slitasje til meget reduserte verdier på grunn av den beskrevne gradvise bueform av sporflanken.

Et ytterligere fordelaktig trekk ved foreliggende oppfinnelse er et spor som har parabolsk utformede flanker som allerede tidligere beskrevet, dannet ved hjelp av en fres 20 (fig. 5) hvis skjærende deling 21 er tangent til trinsens ytre omkrets 22.

For nærmere forklaring av dette spesielle trekk ved foreliggende oppfinnelse skal vises til det skjematiske riss på fig. 5, hvor freseverktøyet 20 ifølge teknikkens stand frembringer profilet av trinsesporet på en måte som er helt avvikende fra det som er sagt tidligere, dvs. at dets delelinje 23 er tangent til delelinjen for trinsen med en omkrets med diameter $ ^ og ruller på denne siste delelinje.

Som det bemerkes i dette riss har freseverktøyets delelinje en avstand "a" på linjen som avgrenser foten av freseverktøyets. tenner og likeledes en avstand "a" fra den ytre omkrets av trinsen med en diameter ^ hvorav den frembringer sporene.

Hvis freseverktøyets deling betegnes P og antallet spor og tenner som skal frembringes på trinsen z, kan situasjonen defineres ved formelen:

Ved å følge kjent teknikk er det bemerket at profilene av sporene i trinsen avviker ifølge rullediameteren.

Dette forhold bestemmer negative trekk når sporenes profil skal frembringes på trinser med mindre og mindre diameter, f.eks. trinser forsynt med ti tenner, deling på 3 mm eller 20 mm og derfor med diametere på 9,55 mm og 64 mm.

Dette vil være klart fra de temmelig kantformede utformninger og fra variasjonen av helningen av flankene i sporene i gjennomgangen fra en stor trinse 25 til en liten trinse 26 skjematisk vist på fig. 6.

Det er klart at for trinser med en liten diameter vil tilstedeværelsen av fremhevede kanter i kontaktsonen 27 og helningen av flankene føre til fjernelse fra flankene av remtennene og frembringer både en for sterk konsentrasjon av påkjenningene ved foten av remtennene som antydet på fig. 1-med pilene og en reduksjon i kontaktområdet mellom remmen og trinsen.

Disse to virkninger utgjør hovedårsaken til den korte levetid og den dårlige motstand mot overhoppings-fenomer. i et drivsystem som består av trinser med liten diameter .

I virkeligheten frembringer kanten av hurtig slitasje på remflaten under inngrepet og likeledes når remmen er i inngrep, at påkjenningen på foten av tennene er for kon-sentrert og bevirker således de kjente tretthetssprekker.

Det vil dessuten av fig. 7 fremgå at på grunn av den knappe overflatekontakt mellom remmene og trinsen er det mulig å få den nevnte overhopping.

I motsetning til det som er angitt for kjent teknikk har søkerne nå funnet at det er mulig å eliminere de tidligere nevnte ulemper ved å anvende profilene på trinse-sporene frembragt ved rullingen uten glidning av freseverk-tøyets skjærende delelinje 21 på den ytre omkrets 22 av trinsen (fig. 5), dvs. å oppheve avstanden "a".

En mulig forklaring på fordelene oppnådd ved

hjelp av profiler frembragt som nevnt, fremgår av det faktum at anbringelsen av freseverktøyets rullende delelinje som tangent til den ytre omkrets av trinsen gjør det mulig å oppnå for alle punktene på profilet frembragt under rullingen en tilnærming av nevnte punkter til sentrene for momen-tan dreining.

Med andre ord ifølge foreliggende løsning har punktene for profilene av sporene mindre radier i forhold - til de i samsvar med kjente løsninger og oppnår således en mer gradvis og aksentuert bueform i de buede deler av sporene, og det hele fører til eliminering eller svekking av kantene 27 av sporene vist på fig. 6.

Det kan følgelig slås fast at trinsene ifølge oppfinnelsen ikke bare har spor med parabolsk bueformede profiler egnet for forbigående inngrep og utløsningstrinn med tennene på et hvilket som helst profil av en rem men også

at disse profiler utformet med en avstand "a" hovedsakelig lik null bibeholdes for trinser med liten diameter særlig i kontaktsonene.

Denne situasjon er ytterligere skjematisk vist på fig. 8 for bedre beskrivelse av to trinser med liten diameter hhv. 28, 29, idet den første trinse med spor frembragt med en avstand "a" lik null og den annen trinse med en avstand "a" større enn null. Dessuten fremhever fig. 9 mange-len på kanter i den øvre kontaktsone for et spor i utførel-sen med et profil utformet i samsvar med en parabolsk bue når avstanden "a" er null og fra en trinse 30 med større diameter går den til en trinse 31 med en mindre diameter.

Den optimale situasjon som oppnås ved hjelp av oppfinnelsen særlig når det gjelder den brede kontaktsone mellom remmen og trinsen, er videre skjematisk vist med henvisningstallet 32 på fig. 10.

Claims (5)

1. Trinse for bevegelsesoverføring til en fleksibel fortannet rem av polymerisk materiale, med flere tannluker (2) med mellomliggende tenner hvor hver tannluke (2) har to flanker (5, 6) og en bunn (7), KARAKTERISERT VED at hver flankes ende (8, 9) har en parabolsk bueformet profil, at bunnens (7) ender overensstemmer med toppunktene i profilenes parabolske bueform, at bunnens (7) lengde (D) er minst 65% av hver flankes lengde målt mellom toppunktene og et punkt (10, 11) på en sirkel med radius r som forbinder flanken med trinsens tenner, og at profilenes form tilfredsstiller formelen y = Kx<2 > hvor K = (tan<2> (90 - P))/4YQ, YQ = H - r(l - sin P) og Y er en akse gjennom en av bunnens to ender, X er en akse ortogonalt til aksen Y, gjennom samme ende av bunnen, H er tannlukens høyde, r er radien i den sirkel som forbinder hver flanke med trinsens tenner, p er vinkelen mellom en felles tangent for profilen og radiens r sirkel, og aksen Y, og YQ er ordinaten for et tangentpunkt mellom profilen og radiens r sirkel.

2. Trinse ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at K er et tall mellom 0,09 og 25,83, avhengig av profilens dimensjoner.

3. Trinse ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at tannlukens (2) profil bestemmes av rullelinjen for snekkefresens (20) tangent (21) på trinsens ytre periferi (22).

4. Trinse ifølge krav 1-3, KARAKTERISERT VED at forholdet mellom tannlukens (2) bredde og dybde er mellom 1,3 og 3.

5. Anvendelse av to trinser av den i krav 1 beskrevne art i en synkrontransmisjon med fortannet rem.