NO165039B - Laftestokk-forbindelse. - Google Patents

Description

Rbrformet bærer med på yttersiden anbrakt opprynket pBlseskinn.

Foreliggende oppfinnelse angår en rørformet bærer for sammenrynkete pølseskinn, hvilken bærer også tillater utbløt-

ning av disse før forarbeidelsen. Sammenrynkete pølseskinn har tidligere overveiende bestått av cellulosemateriale. Da disse pølseskinn hverken var egnet eller bestemt til å bli spist sam-

men med pølsene, spilte det ingen rolle om de var utført så tykkvegget at en forarbeidelse uten forutgående utbløtning ble mulig. Pølseskinnet tjente bare som midlertidig emballasje og ble fjer-

net igjen etter fremstillingen av Frankfurter- og Wienerpølser o.s.v. ved en forholdsvis kostbar skrelleprosess.

Man har også i noer. år kjent spiselige, kunstige fåretarmer av kollagenmateriale, ved hvilke den etterfølgende skrelleprosess faller bort, og som fører til pølseprodukter som under spisingen igjen kommer nær opp til de egenskaper hos dé natur-lige fåretarmer som forbrukerne er vant til.

Naturligvis kan disse tarmer, som er bestemt til å

spises, ikke utføres så tykkvegget at de kan motstå påvirkningene under pølsefremstillingen uten forutgående oppbløtning. Unntatt herfra er visse pølsesorter, f.eks. pølser som skal stekes, idet fyllingen med kjøttmasse for disse pølsers vedkommende kan finne sted på en meget løs måte, uten at det oppstår ulemper senere. Pølser som bare skal oppvarmes må derimot fylles slik at de er fast stoppet, for i det ferdige produkt å unngå slappe ender eller andre form-avvikelser. Det betyr at de til spising bestemte fåretarmer for pølser som bare skal oppvarmes, først må utbløtes. På grunn av den sistnevnte nødvendige foranstaltning kunne fabrikantene av pølser som bare skal oppvarmes, i spiselige fåretarmer ikke få del i de fordeler og besparelser som den sammenrynkete oppsetning av kunst-tarmer med liten diameter har ført med seg.

Ved hjelp av den her angitte fremgangsmåte er det nå mulig også å utbløte sammenrynkete, spiselige kunst-tarmer,

uten at disse mister sin form, og slik at de også kan forar-beides med samme hastighet som tørre, utvidete tarmer. Det er imidlertid gjennom eggehvitemetoden sikret at pølsevarene etter oppvarmingsprosessen har den nødvendige diameter og den riktige elastisitet.

Spiselige, kunstige fåretarmer består gjennomgående

av et sterkt svellbart grunnmateriale. Det var derfor ikke over-raskende at tørre, sammenrynkete fåretarmer ved å anbringes i vann straks sveller, blir bløte og fullstendig mister sin sammenrynkete form. Med svellingen er forbundet en formendring i betydningen av en forlengelse av tarmslangen og en økning av tverrsnittet. Denne formendring opptrer ved tørrinnsprøytih-gen, når tarmen etter ifyllingen utvides på grunn av fuktighet, som er opptatt fra kjøttmassen. Dette fører til en utilstrek-kelig spenstig form av pølsen.

Særlig under opphengingen av pølserekkene eller -parene på røkespidd eller liknende innretninger, viser denne ulempe seg ved dannelsen av tenformede eller spisst utløpende pølse-ender ved bærepunktene, hvor pølseparene ligger på røkespiddene. Her kan spissene av pølsene også anta eh muslingeaktig form hvilket også betyr en sterk økning av anleggsflaten mot~røké-spiddene. Disse flater er ikke utsatt for røkingen, og viser hos det ferdige produkt en ubehagelig blek farge.

Det har ikke manglet på forslag til å avhjelpe disse ulemper ved anvendelse av tildels på ny anvendbare stenger, rør eller støttestaver. De var ved den ene ende utstyrt' med en fast lukning som gikk ut over tverrsnittet av den sammenrynkete tarm,mens den annen ende var sikret mot avglidning av det ut-blødte pølseskinn ved hjelp av et bevegelig stykke, som måtte fjernes før påtredningen enten av hele bæreren eller av de på forhånd utblødte tarmer alene på pølsefyllemaskinens rør.

De nevnte stenger, rør eller støttestaver måtte opp-vise en stabilitet som kunne motstå tarmens svellekrefter, hvilket førte til et materialforbruk som i de færreste tilfeller var økonomisk forsvarlig. Dessuten betød påny-anvendelsen av bærerne ytterligere arbeidsomkostninger til samlingen, gjen-innpakkingen, transporten, frasorteringen av defekte bærere, rensingen, o.s.v. hvilket hverken er behagelig for fabrikanten eller for forbrukeren. Bare en billig "engangs"-bærer for de sammenrynkete pølseskinn , som kan kastes vekk av forbrukeren og som ikke ved en omfangsrik eller voluminøs form medfører berg av avfall, vil kunne gi en tilfredsstillende løsning.

Den rørformete bæreren med på yttersiden anbrakt opprynket pølseskinn ifølge oppfinnelsen karakteriseres ved at bæreren består av en ved begge sine ender lufttett lukket og i det minste delvis oppblåst slange eller rør, hvis vegger er av et tynt og bøyelig materiale, f.eks. plastfolie.

Den opprynkete eller sammenrynkete tarmen kan dessuten sammen med bæreren lett anbringes på pølsefyllemaskinens horn, hvorved bæreren revner ved det beregnete bruddsted. Bæreren kan deretter uten vanskelighet fjernes.

Et stykke plastslange (fig. la) som kan sveises eller klebes og som er minst mulig gassgjennomtrengelig og ca. 1% gang diameteren av det sammenrynkete pølseskinn (fig. lb) litt lenger enn dette og lukket i den ene side, føres ved hjelp av en hul dor som senere tjener for lufttilførsel, inn i det tørre sammenrynkete pølseskinn på den måte at det raker ut over dette med ca. 1 diameter (fig. 2). Doren trekkes tilbake og klemmes sammen med den åpne ende av plastslangen inn i den lufttett lukkete presseanordning B (fig. 3) på den måte at pressluften kan blåses inn i bærerslangen inntil det oppstår et overtrykk på få tiendedeler atmosfærer. Nå trykkes bæreren mellom tarmen og doren lufttett sammen ved hjelp av lukkeanordningen A (fig.3). Anordningen B blir nå åpnet, slik at plastslangen mellom lukkeanordningen A og presseanordningen B er trykkløs. I denne til-stand sveises bærerslangen termoplastisk eller klebes til sper-reanordningen A.

På grunn av at den oppblåste plastslange har større diameter enn den stokk på hvilken tarmen er blitt rynket danner det seg, forsåvidt endene av bæreren raker tilsvarende ut over endene av den sammenrynkete tarm, ved begge ender av plast-folien luftputer som hindrer avglidning av tarmen fra bæreren under utbløtningen (fig. 4). Jo sterkere svellingstrykket av doren virker på bæreren, jo strammere blir luftputene. Luft-pøllen i aksen av den sammenrynkete tarm hindrer også at denne faller sammen under utbløtningen, slik at det sikres en lett anbringelse på pølsefyllemaskihens horn. Plastslangens store diameter bevirker at den i det indre av den sammenrynkete tarm åpne akse legger seg i folder, gjennom hvilke vannet under ut-bløtingen lett kan trenge seg frem til det indre av tarmen, hvilket er en forutsetning for en rask og ensartet utbløtning av tarmen.

Den oppblåste bærer med den herpå anbrakte tarm er

en stabil, elastisk og ufølsom gjenstand, som utmerket lar seg pakke og anvende, uten at tarmens rynkeform skades. Slangefolien i den foretrukne tykkelse på 0,01 - 0,1 mm kommer vekt-messig neppe i betraktning, hvorimot innpakningsvolumet økes noe. Økningen av fraktomkostningene på grunn av den beskrevne bærer er ubetydelig.

Forbrukeren tar den mengde tarm som han kan forarbeide på 10 minutter ut av emballasjen og anbringer den i 10 minutter i lunkent vann for utbløtning. På grunn av at de oppblåste bærere oppviser en viss oppdrift i vannet må de belastes slik at de fullstendig dekkes av vannet. For å gjøre den sammenrynkete tarms fyllingsretning synlig er den ene ende av bæreren tilsveiset eller tilklebet pilformet (fig. 4) . Mannen ved pølsefyllemaskinen griper om den sammenrynkete tarm med begge hender, anbringer den med den ikke-pilformete ende foran pølse-fyllemaskinens horn (fig. 5) og trer den sammenrynkete tarm på hornet med en energisk bevegelse. " Hornet er på forhånd hen-siktsmessig gjort noe glatt med pølsemasse. Under denne påskyvning økes trykket inne i bæreren raskt så sterkt at den brister ved det på forhånd bestemte bruddsted ved pilenden, hvilket letter resten av bevegelsen. Mens fyllehornets munning går gjennom aksen av den sammenrynkete tarm beskyttes denne mot beskadigelser ved hjelp av bærefolien (fig. 6).

Når den sammenrynkete tarm sitter fullstendig på hornet, trekkes bæreren ut ved den pilformete ende, mens tarmen fast-holdes på hornet. Trekkes tarmen ytterligere over hornet og lukkes med en knute, kan ifyllingsprosessen straks påbegynnes.

For at bærefolien tydelig kan atskille seg fra tarmen

og pølsemassen velges den i en påfallende farge f. eks. rød, fiolett, gul eller blå.

Bæreren i den her angitte form lar seg ikke bare anvende ved tarmer med små diametere til stekepølser, men også

med tilsvarende avpasset diameter, større folietykkelse og med større innvendig trykk til andre råpølse-, kokepølse-, og ring-pølsetarmer og tarmer til pølser som bare skal oppvarmes, hvilke tarmer alle må utbløtes før fyllingen.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen skal forklares nærmere i de følgende eksempler:

Eksempel 1

a) En Frankfurtertarm av spiselig kollagenmateriale med en diameter på 23 mm og en lengde på ca. 8 m foreligger i sammenrynket form, idet rynkestykket har en lengde på 17 cm, en indre diameter på 16 mm og en ytre diameter på 24 mm. b) En blå, 25 cm lang polyethylenslange med en diameter på 32 mm, d.v.s. 50 mm bred i båndform, med en folietykkelse på 0,05 mm, sveises til i den ene ende i form av en stump pile-spiss på ca. 120°'. c) Slangestykket strekkes nå ut på en hul dor med en lengde på 40 cm og en tykkelse på 7 mm, og innføres derpå med pilen foran i fyllingsretningen i den sammenrynkete tarm så langt at det raker 2,5 cm ut over den annen ende av tarmen. d) Doren trekkes nå så meget tilbake at slangefolien ennå dekker den i en lengde av 20 mm. Denne ende anbringes i presseanordningen B (fig. 3), og anordningen bringes til å lukke seg lufttett. Gjennom doren tilføres nå press-luft inntil det er oppnådd et overtrykk på 0,2 atm. e) Foran pressanordningen B (fig. 3) lukkes i en avstand av lo "mm i retning av tarmen en lufttett lukkende anordning A

(fig. 3) slik at det dannes to atskilte folieputer. Holde-ren B over doren åpnes nå, slik at folieslangen blir trykk-løs på denne side og lar seg tilsveise termoplastisk nær anordningen A. Anordningen A beskytter dessuten luftputen med tarmenden mot sveisevarmen.

f) Bæreren med tarmen er nå ferdig til pakking.

Eksempel 2

a) En sammenrynket ringtarm med en diameter på 38 mm, hvilken rrngtarm under sammenrynkningsprosessen er blitt dreiet en

gang pr. meter om sin akse, hvorved rynketykkelsen over hele den rynkete tarm er jevn, har en rynkelengde på 25 cm, en indre diameter på 26 mm og en ytre diameter på 40 mm.

b) En blå, 37 cm lang polyethylenslange med en diameter på 53 mm, d.v.s. 88 mm bred i båndform, med en folietykkelse på

0,08 mm sveises til ved en ende i form av en stump pil på ca. 120°.

c) Slangestykket strekkes ut på en hul dor med en lengde på

50 cm og en tykkelse på 7 mm og innføres derpå med pilen foran så langt i fylleretningen i den sammenrynkete tarm at den raker ut 3 cm over den annen tarmende. .d) Doren trekkes nå så langt tilbake at slangefolien ennå dekker den i en lengde på 20 mm. Denne ende legges i pressanordningen B (fig. 3), og anordningen bringes til å lukke lufttett. Gjennom doren tilføres nå pressluft, inntil det er oppstått overtrykk på 0,35 atm.

e) Foran pressanordningen B (fig. 3) lukkes i en avstand av 10 mm i retning av tarmen en lufttett lukkende anordning A

(fig. 3), slik at det dannes to atskilte folieputer. Hol-deren B over doren åpnes nå, slik at folieslangen på denne side blir trykkløs og lar seg tilsveise termoplastisk nær anordningen A. Anordningen A beskytter dessuten luftputen ved tarmenden mot sveisevarmen.

f) Bæreren med tarmen er nå ferdig til pakking.

Claims (5)

1. Rørformet bærer med på yttersiden anbrakt, opprynket pølseskinn, karakterisert ved at bæreren består av en ved begge sine ender luft-tett lukket og i det minste delvis oppblåst slange eller et rør, hvis vegger er av et tynt og bøyelig materiale, f.eks. en plastfolie.

2. Bærer som angitt i krav 1, karakterisert ved at bæreren har en ytterdiameter som er vesentlig større enn innerdiameteren til det på bæreren anbrakte pølseskinn.

3. Bærer som angitt i krav 2, karakterisert ved at bærerens frie ender strekker seg forbi endene av det derpå anbrakte pølseskinn.

4. Bærer som angitt i hvilket som helst av kravene 1-3, karakterisert ved at bærerens vegg har en slik styrke og elastisitet, at når bæreren påskyves hornet på en pølsefyllemaskin, så vil brudd på bæreren først inntreffe når det sammenrynkete pølseskinnet allerede for minst halvdelens vedkommende befinner seg på hornet.

5. Bærer som angitt i hvilket som helst av kravene 1-4, karakterisert ved at bæreren ved 'den ene enden som ligger motsatt den til påskyvning av fyllehornet beregnete ende, og som fortrinnsvis er utformet som en pil, er lukket på slik måte, f.eks. ved hjelp av en sveisesøm, at bæreren på dette sted er mindre egnet til å motstå indre trykk enn bærerens øvrige veggdeler.