NO164924B - Fremgangsmaate for elektrolyttisk oppnaaelse av magnesiummetall. - Google Patents

Description

Fullmektig: Siv.ing. Karsten B. Halvorsen.

Skjorte med fast snipp.

Denne oppfinnelse vedrorer en skjorte med fastsittende snipp, omfattende en stoffhoveddel med en halsåpning og en fastsittende snipp som består av en undersnipp, som ved sin nedre kant er festet til hoveddelen langs kanten av halsånningen, og en over- , snipp, som er brettet nedover fra den ovre del av undersnippen og dermed danner en normal brettelinje ved skillelinjen mellom under- og over- snipp.

Oppfinnelsen tilveiebringer videre forbedringer i de snippekonstruksjoner som er vist i U.S. patentskrift' nr. 2.935.7i+9 og norsk patentskrift nr, 109.1^6.

De vanlige fast skjortesnipper består av et båndparti med en nedoverbrettet oversnipp. I dress-skjorter er vanligvis oversnipp-partiet og undersnipp-partiet tilskåret hver for seg, men det er ikke uvanlig å benytte en snipp hvor undersnipp- og oversnippdelene blir tilskåret i et stykke og anordnet til å utove deres ulike funksjoner ved å benytte hver for seg tilskårne innlegg som er anordnet i avstand fra hverandre ved deres lengdekant så at det dannes en grenselinje mellom de to partier. Grenselinjen mellom oversnipp-partiet og undersnipp-partiet blir vanligvis benevnt "foldelinjen" og denne linje, vanligvis når oversnippen og undersnippen tilskjæres hver for seg, faller sammen med skjoten eller forbindelsen mellom oversnippen og undersnippen. Grenselinjen mellom den nedoverbrettede oversnipp og undersnippen vil ofte bli synlig spesielt i frortområdet hvis slipset blir losnet, dette resulterer i et skjemmende område ved oversnippens ovre kant som vil ses ovenfor slipsknuten. Dette skjemmende utseende er ofte forårsaket av at det finner sted krymping i snippen over et lengre tidsrom til tross for at stoffet i denne kan være forhånds-krympet. Etter hvert som snippen krymper blir det vanskeligere for slipsknuten å holde snippen på riktig plass. Bæreren vil derved ]bse på knuten slik at den kan fal^e nedenfor brettelinjen og på grunn av at brettelinjen og toppkanten i de overlappende undersnippender ligger i flukt med hverandre vil den totale virkning av snipp og slips bli skjemmende.

I sportsskjorter hvor snippen vanligvis er av såkalt helskårne eller "ett-stykkes"-konstruksjon, vil der ikke være noe separat tilskåret undersnipp-parti. -Det parti av snippen som virker som undersnipp .er et nymåneformet område som avsmalner mot snippens forside, derved vil der ikke være noe rom som vil oppta en slipsknute ved snippens forside. Når således det bæres et slips i forbindelse med slike skjorter vil slipsknuten presse snippendene oppover i en uventet og ukontrollert fold som gir et skjemmende utseende.

I den skjortekonstruksjon som er vist i U.S. patentskrift nr. 2.935.7^9 og norsk patentskrift nr. 109.1^6 hvor oversnipp-partiet er separat tilskåret, vil toppkanten av det oppstående undersnipp-parti som grenser mot de motende oversnjjpkanter' noen ganger bli.

synlig hvis slipset blir slakket.

Det er vanligvis tre oversnipptyper på dress-skjorter. Den mest populære er den klassiske spisse oversnipp hvor en plastholdestrim-mel eller en halvstiv smeltbar stoffseksjon er innfort for å holde snippkantene og spissene i rett eller flat stilling. Den over-snipp som kommer mest etter i popularitet er den som er forsynt med knapphull ved spissene som skal forbindes med tilsvarende knap-per som er fastsydd tii skjortens forstykke. I denne nedknappbare type dikterer moten at de motende kanter av oversnippen skal ha en parabolsk eller kurvet linje rundt slipsknuten. Denne rulle-virkning frembringes ved å anbringe knappene slik i forhold til knapphullene at det oppnås en utbulende form i oversnippens frontpartier.

Den minst populære oversnipptype omfatter snipper med korte spisser, avrundete eller firkantede, hvis kanter er festet rundt slipsknuten ved hjelp av samyirkende bånd eller ved at de er festet ved hjelp av nåler eller staver.

Det er et formål med denne oppfinnelse å tilveiebringe en skjorte med fastsittende snipp av den innledningsvis nevnte art som eliminerer den skjemmende stofflinje, slik som undersnipp-partiets overkant, som viser ovenfor en slakket slipsknute eller forbindelsen mellom oversnippen og undersnippen som kommer til syne ovenfor

en slakket slipsknute. Ved å konstruere'snippen slik at snippens

brettelinje,. ved de motende ender av oversnipp-partiet, er for-skjøvet oppover fra den normale skillelinje, blir det dannet en

ny, positivt kontrollert brettelinje i det minste tilgrensende

.eller rett overfor oversnippens motende ender, hvilket effektivt vil hindre at undersnippens overkant blir synlig. Videre vil for-skyvningen av brettelinjen i henhold tiJL den foreliggende oppfinnelse, enten skjortekonstruksjonen er konvensjonell hvor undersnippens ender overlapper herandre og holdes sammen av en knapp eller slik som angitt i U.S. patentskrift nr. 2.935.7^9, hindre

at det vil bli synlig en del av undersnippstoffet ovenfor den slakkede slipsknute.

Dette oppnås ved en skjorte av den innledningsvis nevnte art

hvor det særegne består i at en langstrakt, halvstiv del er anordnet i oversnippen tvers over og på langs av den normale brette-lin je i det minste en kort avstand fra hver av de motende ender av oversnippen, idet den ovre langsgående kant av den halvstive del danner en ny brettelinje som begynner ved de motende ender av oversnippen og strekker seg i en viss avstand over den normale

brettelinje mellom oversnipp og undersnipp.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av kravene.

Fordelene ved oppfinnelsen og den måte som den loser de ovenfor omtalte problemer på og realiserer de onskede formål vil fremgå

av den etterfSigende detaljerte beskrivelse av forskjellige utforelsesformer av oppfinnelsen i forbindelse med de medfolgende tegninger.

Fig. 1 er et skjematisk oppriss av en fast skjortesnipp med en av snippspissene boyet oppover for å illustrere oppfinnelsen, Fig. 2 er et oppriss tilsvarende fig. 1 og viser oppfinnelsen i forbindelse med en nedknappbar skjortesnippkonstruksjon. Fig. 3 er e"t grunnriss av halve innlegget i oversnipppartiet på snippen i folge fig. 1 for montering. Fig. h er et grunnriss av halve innlegget for oversnipp-partiet av snippen i folge fig. 2 for montering. Fig. 5 ei' et grunnriss tilsvarende fig.. 3 som viser bare en halv-del av et snippinnlegg som bygger på en alternativ utforelsesform av oppfinnelsen. Fig. 6 er et annet grunnriss tilsvarende fig. k- og viser en ytterligere alternativ utforelsesform. Fig. 7 er et fullstendig grunnriss av innlegget i et stykkes snippkonstruksjon som omfatter oppfinnelsen. Fig. 8 er et fullstendig grunnriss av en snipp for en sportsskjorte i henhold til oppfinnelsen. Fig. 9 er et vertikalsnitt gjennom snippen i folge fig. 1 etter linjen 9-9 på denne. Fig. 10 er et vertikalsnitt gjennom snippen i folge fig. 2 etter linjen 10-10 på denne. Fig. 11 er et vertikalsnitt av snippen.i folge fig. 2 etter linjen 11-11 og Fig. 12 er et frontoppriss av et stykkes fast skjortesnipp med den ene■snippspiss boyet oppover for å vise utforelsesformen i folge fig. 7.

Det vises til fig. 1 og 9 som viser en skjorte med en fast snipp fremstilt i henhold til U.S. patentskrift nr. 2.935.7^9, hvor den foreliggende oppfinnelse er utnyttet og hvor henvisningstallet 10 angir skjorten generelt. Skjor ten-består av den vanlige kroppsdel dannet av frontstykker 12, 1^ med kanter som overlapper i lengderetningen på skjortens forside og som er forbundet på vanlig måte til skjortens skulderstykke (ikke vist). Frortstykkene 12, 1 og skulderstykket har den vanlige halsåpning 16 til hvilken er festet en snipp 18, hvilken snipp har et undersnipp-parti 20

som ved sitt nedre kantparti 20a er festet til skjorten ved halsåpningen 16 mens snippen 18 har et oversnipp-parti 22 som i normal bruksstilling strekker seg svakt oppover og deretter nedover fra under-snipp-partiets overkant 20b.

På den ene side av tegningen i folge fig. 1, er over-snipp-partiet 22 vist oppstående for at flere detaljer ved konstruksjonen i folge oppfinnelsen skal bli synlige. Denne figur og de andre illustra-sjoner av oppfinnelsen er tilsiktet å vise anvendelsen av oppfinnelsen til ordinære eller vanlige skjortekonstruksjoner hvor undersnipp-partiet 20 omfatter eller består,av et ytre lag 2k (fig. 9) og et indre lag 26 av samme utstrekning, hvor begge lag er fremstilt av skjortestoff som kan være det samme som det som benyttes for .skjortens hoveddel, og et innlegg 28 anordnet mellom de to lag 2*+, 26 og dannet av det vanlige innleggsstcff eller material for snipper, tilsvarende omfatter oversnippen 22 et ytre lag 30 og et indre låg 32 dannet av skjortestoff og et innlegg 3<>>+ anordnet mellom lagene 30 og 32 og dannet av det vanlige snippinnleggmateriale. I tillegg er det noen ganger inkludert et smeltbart innlegg eller for 35 smeltet til undersiden av det vanlige innlegg 3^- og hvis ende og bunnkanter er i det vesentlige av samme utstrekning som de tilsvarende ferdige kanter i oversnippen og med dets ovre langsgående kant avsluttet i en passende avstand fra den normale brettelinje slik at det dannes et mykt boyelig område ved brettelinjen mens det gis oket fasthet eller stivhet gjennom den resterende del av.over-snipp-partiet . Som vanlig ved konstruksjon av to stykkes faste snipper, dvs. snipper med adskilt tilskårne oversnipp- og under-snipp-partier, blir alle lagene i undersnipp-partiet 20 og oversnipp-partiet 22 i snippen 18 tilskåret med deres langsgående kanter, som deretter skal festes til hverandre, utformet med forskjellige buer eller boyningskurver så at undersnippen med normal parabolsk form vil, etterhvert som den naturlig omdannes til en avskåret kjeglefasong, klemmes fast mot bærerens koniske hais mens snippens oversnipp-par ti vil falle svakt ut fra undersnippen så det dannes et mellomrom mellom disse i hvilket et slips lett kan gli, videre blir endekantene 36 og 38 av ytter-lagene og innlegget 3^- i,oversnipp-partiet 22 tilskåret i vinkler med oversnippens langsgående akse slik at det dannes snippespisser. Endekantene 36 og 38 og de nedre eller ytre kanter av lagene 30 og 32 samt innlegget 3^ blir brettet innover og festet til hverandre sammen med det mellomliggende innlegg ved hjelp av som h- 6.

Ved den forste sammenfesting av undersnipp-partiet 20 og over-snipp-partiet 22, slik som vist på fig. 9, blir den langsgående kant av oversnipp-partiet 22, som ligger grensende mot toppen av snippen 18 når denne er fullfort, blir aibragt mellom de tilsvarende langsgående kanter av lagene 2h og 26 i undersnipp-partiet 20 med innlegget i undersnippen.anordnet mot den innover-rettede overflate av laget 26. Deretter blir benyttet avsluttende som eller stikning for å sikre, i innoverbrettet stilling, de beskrevne sammenlagte langsgående grensekanter av lagene og innleggene i undersnipp-partiet 20 sammen med oversnipp-partiet 22.

Den avsluttende stikning *+8 vil ytterligere feste sammen de

ytre ferdige kanter i de innoverbrettede endepartier av lagene 2h og 26 samt innlegget 28 langs endene av snippebåndpartiet 20. Derved vil konstruksjonen ved skjoten mellom oversnipp-partiet 22 og undersnippen 20 tilveiebringe en normal brettelinje som strekker seg langs den ovre kant 20b av undersnipp-partiet, på grunn av sammenfestingen av de to partiene ved hjelp av den avsluttende stikning U- 8. Den normale brettelinje langs kanten 20b kan betegnes som en skillelinje mellom de to partier.

Til dens konstruksjon som ovenfor er beskrevet i forbindelse med fig. 1, tillegger oppfinnelsen en brettelinjeforskyver 50 i form av en avlang halvstiv del som er anbragt mellom lagene 30 °g 32

i oversnipp-partiet 22 og slik plassert at den strekker seg i lengderetningen på tvers over den normale brettelinje eller skillelinje som forloper langs snippebåndets ovre kant 20b. Den halvstive del 50 strekker seg langs den normale brettelinje fortrinnsvis over en kort avstand fra kantene 36 og 38 av de tilgrensende ender av oversnipp-partiet 22 med dejt ovre langsgående kant 50a plassert litt over toppkanten 20b for undersnippen . og er festet i stilling ved hjelp av stikningen <*>f8 så at over-snipp-partiet får sin brettelinje forskjovet oppover i en utstrekning som tilsvarer den avstand som overkanten 50a ligger over den ovre kant 20b i undersnippen og i en kort langsgående lengde fra

de motende ender av oversnipp-partiet, når oversnippen 22 brettes nedover. Derved dannes en ny brettelinje over den korte Ingsgående avstand hvor brettelinjen er forskjovet litt oppover i nærheten av det sted hvor slipsknuten normalt vil være plassert, med den nedoverbrettede ovre kant 22a av oversnippen folgende langs kantene av den ovre langsgående kant 50a i den halvstive del 50, og den således forskjovne brettelinje går deretter over i den normale skillelinje eller brettelinje ved et punkt J i noen avstand fra kantene 36 °g 38 av de motende ender av oversnippen. Dette naturligere motested ved punktet J tillater.den brettede oversnipp å falle naturlig inn i den normale brettelinje på grunn av det faktum at den ovre langsgående kant 50a gradvis svinger nedover mot den normale brettelinje som loper langs overkanten 20b i undersnippen. Den halvstive del kan selvsagt strekke seg ut forbi punktet J hvis dette er onsket slik at den normale

brettelinje kan forskyves oppover i en hvilken som helst brisket langsgående utstrekning.

De gjenværende.illustrasjoner på-tegningen viser alternative faste snippekonstruksjoner som innbefatter flere ytterligere utforelsesformer av den foreliggende oppfinnelse. Alle disse konstruksjoner vil ikke bli beskrevet detaljert unntatt i forbindelse med de deler av konstruksjonen som har tilknytning til oppfinnelsen. Derfor vil like deler, av hensyn til beskrivelsen, gis et suffiks som er det samme som det tall som ble benyttet i forbindelse med den på fig. 1 viste utforelsesform og i tillegg vil ha et prefiks-tall i forskjellige hundredeserier, dette vil skille hver av utforelsesformene fra hverandre, f.eks. vil sbmmen h8 angis som 1W, 2^-8, 3^8, osv.

Således viser fig. 2 med de tilhorende snitt på fig.; 10 og 11 oppfinnelsen i forbindelse med en typisk nedknappbar, snipput-forelse, selve skjorten er betegnet i ett-hundrede-serien som 110 med snippen 118, undersnippen 120 og oversnippen 122. Som det fremgår ved henvisning til tallene på fig. 10 og 11, har de konvensjonelle partier av snippekonstruksjonen blitt gitt de henvisningstall som er angitt i forbindelse med fig. 1 med et prefiks på 100. I denne utforelsesform har undersnippen den typiske knappende lukning hvor endene av undersnippen 120 overlappes på omtrent samme måte som stikkende 112 og 11<*>+ i skjorte-fronten overlappes og er festet ved knappen slik som vist. Oversnipp-partiet 122 er forskjovet oppover på tilsvarende måte som beskrevet i forbindelse med fig. 1 ved hjelp av en avlang halvstiv del 1^0. som er anordnet på tvers over sbmmen 1<>>+8 så at den ovre langsgående kant 150a strekker seg litt over den normale brette eller skillelinje som loper langs undersnippens overkant 120b, når oversnipp-partiet 122 blir brettet nedover slik som vist på hoyre side av fig. 2 vil den derved få brettelinjen forskjovet oppover i en kort langsgående lengde fra kantene 136, 138 av de motende ender av oversnippen. Videre blir den ovre langsgående kant 150a av brettforskyveren 150 gradvis, avboyet nedover til venstre som vist på fig. 2, mot den normale brettelinje for undersnippen og tillater en gradvis overgang av den forskjovne brettelinje inn i den normale brettelinje i nærheten av den halvstive del 1 50, noe som finner sted ved forbindelsespunktet 100-J.

I tillegg til brettforskyveren 150 på fig. 2, er det vist at forskyveren 150 utgjor basisbenet i en omvendt L-formet halvstiv del med.det vertikale eller oppstående ben 152 strekkende seg langs de motende kanter 138, 136 fra den forskjbvne brettelinje eller ovre indre kant 150a av brettforskyveren mot punktet 122b på oversnipp-partiet.

Dette oppstående ben 152 virker som en avstivningsinnretning som sikrer at den onskede utbulningsvirkning opprettholdes i den nedknappede skjortesnipp. Innretningens 152 avstivningsvirkning innvirker hovedsakelig på det ovre eller uthulende parti av de motende kanter 136, 138 da det avsluttes ovenfor det nedknappede punktområde slik som vist på fig. 2.

Alternative konstruksjoner for kantavstiverne vil bli beskrevet mer detaljert nedenfor. Kantavstiveren 152 for oversnippen kan være festet i ett med brettelinjeforskyvningspartiet 152 med et mellomliggende hakk 152b slik som vist på fig. 2 eller uten et slikt hakk. Formålet med hakket når dette benyttes, er å gjore

bretten i oversnipp-partiet skarpere.

Fig. 10 og 11 er snitt gjennom fig. 2 og illustrerer klarere virkemåten for brettforskyverne 150 og det vertikale ben eller kantstiveren 152 og deres egentlige plassering i forhold til de andre konvensjonelle deler i en typisk snippkonstruksjon.

En henvisning til fig. 3 og <*>+ vil gi en bedre forståelse av den forbedrede konstruksjon som er tilveiebragt ved oppfinnelsen og hvordan denne konstruksjon er anordnet i forhold til de mer konvensjonelle deler av skjortesnipp-konstruksjonen. Fig. 3 tilsvarer konstruksjonen i folge fig. 1 og fig. h tilsvarer konstruksjonen i folge fig. 2, og hvor brettelinjefcrskyveren 50,

150 er et halvstivt stoff med en varptrådretning som er i det vesentlige perpendikulær med den normale folde eller skillelinje i oversnipp-partiet 22, 122, hvor oversnippens langsgående kant vil være festet ved hjelp av stikning W3, 1<*>+8 til underaipp-partiet

20, 120. Oversnipp-partiet 22, 122 på illustrasjonene i folge fig. 3 og k viser bare innleggslaget 3^, 13<*>+ til hvilket det halvstive stoff kan være smeltet eller sydd når det er festet i stilling i konstruksjon . Varpretningen er viktig i en halvstiv del 50, 150 av stofftypen, hvorved de overskårne varpender danner en hård linje langs kanten 50a, 150a og således sikrer at brettelinjen vil bli positivt plassert langs denne kant. Ved henvisning til fig. 2 vil ses at det vertikale ben eller kantavstiveren 152 har en innerkant 152a som svinger gradvis mot den motende kant 138 av oversnippen på fig. 2 og h slik at innretningens avstivningsvirkning gradvis reduseres etter hvert som snipp-spissen l'22b nærmer seg det område hvoi den skal knappes ned. Fig. 5 og 6 viser hver halvdelen av et innlegg for oversnippen og illustrerer forskjellige måter hvorved oppfinnelsen kan innpasse.s i eller avpasses til snippekonstruksjoner. Fig. 5 viser kantavstiveren 252 som strekker seg ned til snippens spiss mens den har en brettelinjeforskyver 250 av tilsvarende fasong som i de andre utforelsesformer 50 og 150. Det har blitt funnet at hvis der er enda et innlegg 235 som er smeltet til undersiden av det regulære innlegg og som strekker seg over en viss lengde fra den motende kant 236 i oversnippen og som har en varpretning som er i det vesentlige perpendikulær med denne kant, vil virkningen av kantavstiveren 252 med sin varpretning som ligger i det vesentlige perpendikulært til varpretningen for det ekstra påsmeltede innlegg, være slik at disse perpendikulære varptråder danner en brettbar, men stiv og spesielt formsikker, oversnipputforming. Fig. 6. viser en alternativ måte for konstruksjon av brettelinjeforskyveren 350 med en integralt festet kant- avstiver 352 hvor kantavstiverpartiet strekker seg i- oversnippens lengderetning over en vesentlig avstand. Denne konstruksjon beholder trekket med de perpendikulære varptrådretninger.for kantavstiveren og det påsmeltede ekstra innlegg 335» mens brettkontrollkanten 350a for brettelinjeforskyveren har sine varptråder perpendikulært til den normale brettelinje. Fig. 7 viser oppfinnelsen spesielt illustrert som tilpasset den

konstruksjon som er beskrevet i mitt U.S. patent nr. 2.935.7^9 samt norsk patent nr. 109.1^6, og hvor det halvstive i det vesentlige triangelformede stykke 66 er integralt forbundet med en brettelinjeforskyver <1>+50 (vist med skygge) som igjen har en kantavstiver *+52. Herunder er de kombinerte stykker 66, ^-50 og h*) 2 tilskåret fra et halvstivt materiale, slik som et smeltbart stoff, i et stykke hvor varptrådretningen loper i det vesentlige perpendikulært til den normale brettelinje slik som angitt ved den brudte linje M+8 på fig. 7. Dette konbinerte stykke blir deretter lagt over et, normalt innleggsiykke elter et ekstra påsmeltet innlegg V35 med en varptrådretning i det vesentlige perpendikulært til oversnipp-kantene V36, V38 for å oppnå den gode virkning av den kantavstivning som ble beskrevet under henvisning til fig. 5. Det skal spesielt fremheves at det med skygge forsynte parti <*>+50, som utover brettelinjeforskyvningsfunksjonen, kan anses å være en ovre forlengelse av den halvstive del 66 som er vist i mitt norske patent nr. 109.1^6. Når de to oppfinnelser blir slik kombinert, vil det triangelformede stykke 66, h$ 0 således ha storre hoyde enn det som er vist i det sistnevnte patent.

Fig. 8 viser brettelinjeforskyveren 550' påfort baksiden av et normalt innlegg i en snipp for en sportsskjorte, de ovre og nedre lag er ikke vist for å illustrere oppfinnelsen. En slik snipp er normalt av "ett stykkes" dvs. at den ikke har adskilt tilskårne oversnipp og undersnipp-partier. På grunn av at denne snipptype vanligvis bæres åpen i halsen, er det eneste stykke som har virkning av undersnipp den nymåneformede flate 520 (angitt av en prikket linje og vist med skygge). Dette nymåneformede område kan anses å være under-snipp-partiet i slike ågorter. Som det fremgår når oversnippen er brettet nedover og opptar et slips, har undersnipp-partiet 520 med den nymånelignende form zero hoyde når de motende endekanter 536, 538 blir bragt sammen. Videre forloper den normale brettelinje langs den-brutte linje 520b. Derved blir forskyveren 550 liggende på tvers av denne linje slik som tidligere beskrevet under henvisning til de andre utforelsesformer.

Oppfinnelsen kan videre bli benyttet med fordel i den modifiserte sportsskjortesnipp hvor der er en ytre forside av et enkelt lag som tjener som oversnipp og undersnipp-partier. Det bakre lag er sammensatt av et separat tilskåret oversnipp og undersnipp-parti, hvor undersnipp-partiet er tilskåret med den nymåneform v 520 som er vist på fig. 8. Herav folger at denne konstruksjon er kjent som en "forsvinnende" undersnipp. Forskyvningsinnretningen kan benyttes i forbindelse med denne konstruksjon i den samme stLILing som den som er vist under henvisning til konstruksjonen i folge fig. 8.

Fagfolk vil erkjenne at forskyvningsinnretningen kan benyttes i forbindelse med en hvilken som helst type fast snipp med partier eller deler som virker som en oversnipp og en undersnipp for å forskyve den naturlige brettelinje oppover slik som angitt ovenfor.

Fig. 12 viser en ferdiglaget snipp fremstilt i henhold til mitt norske patent nr. 109.1^6 tilpasset en såkalt helskåren eller ettstykkes snipp og hvor konstruksjonen i folge fig. 7 er innordnet. Herunder er de kombinerte forsider (se 2^f.og 32, 26 og 30 på fig. 9) hver tilskåret fra et eneste stoffstykke i

stedet for å være tilskåret hver for. seg sLik som de andre utforelsesformer viser. Fig. 12 viser således kantforskyveren 550, kantavstiveren h^ 2 og en halvstiv i det vesentlige triangel-formet del 66.

Det halvstive materiale som kan benyttes for brettelinjeforskyveren 50 kan være i form av tynne folier av polyetylentereftalat, polyetylen, celluloseacetat, polypropylen, nylon, polyoksymetylen og lignende. Vidas kan det halvstive materiale være i form av et vevet stoff som har et termoplastisk belegg. Slikt belagt stoff vil vanligvis kunne smeltes til det andre stoff, som benyttes i skjorten ved hjelp av varme og trykk i området på omtrent fra 160 til 188°C og 1 ,if til 3,5 kg/cm<2> i omtrent 5 til 10 sek.

Det er viktig å notere seg at den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en noyaktig kontrollert brettelinjeforskyvning i nærheten av de motende ender av oversnipp-partiet i en fast snippkonstruksjon, så at forbindelses- eller grenselinjen mellom oversnipp-patiet og undersnipp-partiet ikke kan ses i nærheten av slipsknuten uansett hvor slakk denne knute kan bli. Brette-linjef orskyveren sorger videre fo r å holde undersnippen nærmere til bærerens hais og forhindrer derved nedheng som noen ganger oppstår med skjorter av de typer som er vist. Den halvstive natur, av det material som benyttes og brettelinjeforskyverens sterke kant er de trekk som gir oppfinnelsen kjennetegnene ved positiv kontroll av brettelinjen og utstrekningen av dens forskyvning.

Snippkonstruksjonen er ytterligere forsynt med en kantunderstbtb-else av halvstivt stoff, som er permanent festet inne i oversnippen slik at det dannes en innretning som strekker seg langs oversnippens motende kanter og hvor stoffets varptrådiebning er

i det vesentlige parallell med disse kanter. Når varptrådret-./ ningen for kantunderstbttelsesinnretningen mer spesielt er i en retning som er per<p>endikulær til varptrådretningen for et innlegg som kan være innlagt i snippekonstruksjonene er resultatet en kontrollerbar og boyelig stiv kant som vil holde sin form, og hvis onsket, i en nedknappbar snipp på grunn av plasseringen av knappene vil medvirke til å holde den onskede avrundede form som frembringes når slipsknuten er riktig anbragt.

Fagfolk vil forstå at det kan gjores endringer i det produkt eller fremgangsmåten for fremstilling av samme som er vist ovenfor som en spesiell utforelsesform av oppfinnelsen, uten at man kommer utenfor oppfinnelsens ramme slik denne er definert av kravene og at visse trekk ved oppfinnelsen noen ganger kan benyttes med fordel uten tilsvarende bruk av andre trekk.

Claims (7)

1. Skjorte med fastsittende snipp, omfattende en stoffhoveddel med en halsåpning og en fastsittende snipp som består av en undersnipp (20), som ved sin nedre kant er festet til hoveddelen langs kanten av halsåpningen, og en oversnipp (22), som er brettet nedover fra den ovre del av undersnippen og dermed danner en normal brettelinje (20B) ved skillelinjen mellom under-og over- snipp, karakterisert ved at en langstrakt, halvstiv del (50) er anordnet i oversnippen (22) tvers over og på langs av den normale brettelinje (20B) i det minste en kort avstand fra hver av de motende ender (36, 38) av oversnippen (22), idet den ovre langsgående kant (50A) av den halvstive del danner en ny brettelinje (22A) som begynner ved de motende ender (36, 38) av oversnippen og strekker seg i en viss avstand over den normale brettelinje mellom oversnipp (22) og undersnipp (20).

2. Skjorte som angitte i krav 1, karakterisert ved at den ovre langsgående kant (50A) av den halvstive del (50) er svinget gradvis nedover mot den normale brettelinje (20B) (fig. 1 og 3).

3. Skjorte som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert ved at den omfatter en oversnipp-kant-stotteinnret-ning (152) som strekker seg fra den forsatte brettelinje,(150A) langs kanten av hver av de motende ender (136? 138) på snippen (122) (fig. 2 og l+). h.

Skjorte som angitt i krav 3?karakterisert ved at kantstotteinnretringen (152) er smal og at den er gradvis svinget mot oversnippkanten (136, 138) i retning mot snipp-spissen (122B) (fig. 2 og h).

5. Skjorte som angitt i krav 1-3,karakterisert ved c.t den halvstive del 0 5^) i oversnippen (122) har stort sett, form av en omvendt L, hvis basisben ligger over og på langs av den normale brettelinje idet den ovre langsgående kant (150A) av basisbenet danner den forsatte brettelinje (122A), og hvis oppstående stamme (152) strekker seg fra den forsatte brettelinje langs kanten av hver av de motende snippender O36, 138) slik at den virker som understøttelse for oversnippens kantavrunding (fig. 2 og h).

6. Skjorte som angitt i krav 1-5?karakterisert ved at den halvstive del ( h^ O) er forlenget slik at den danner en stort sett triangulær del (66) i de motende ender av undersnippen, idet spissen av den triangulære del (66) strekker seg over den normale brettelinje (M+8) og inn i oversnippen C+22) slik at brettelinjen forsettes oppover i tilslutning til de motende ender av oversnippen (<*>+22) (fig. 7 og 12).

7. Skjorte som angitt i krav 1-6, karakterisert ved at den halvstive del er permanent festet på plass og at varpretningen i stoffet i denne del er stort sett vinkelrett på brettelinjen.