NO164759B - Installasjon for fremstilling av fiberfilt. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår forbedringer ved teknikker for fremstilling av filt og spesielt for tykk filt for eksempel ment for varme- og lydisolasjon.

Mere spesielt angår oppfinnelsen en installasjon for fremstilling av en fiberfilt omfattende en fiberfrem-stillingsanordning som gir en strøm av gass som bærer fibrene til en mottagerinnelukning, en transportør som er gasspermeabel og som utgjør en vegg i innelukningen idet transportøren tillater gassen å passere igjennom og holder selv tilbake fibrene som skal danne filten, en innretning som gir gass-strømmen som bærer fibrene en oscillerende bevegelse i retning på tvers av transportøren.

Konvensjonelt blir fremstilling av filter fra fibre båret av en gass-strøm gjennomført ved å føre denne gass-strøm gjennom en perforert mottagertransportør som holder fibrene tilbake. For å feste fibrene seg imellom, sprøytes et bindemiddel på fibrene under deres bevegelse mot mottager-transportøren. Dette bindemiddel blir så herdet, for eksempel ved varmebehandling. Denne teknikk er spesielt benyttet ved fremstilling av mineralfiberfilt. På grunn av viktigheten av denne type produksjon skal det herefter henvises til fremstilling av fiber av glassmaterialer. Ikke desto mindre kan forbedringene ifølge oppfinnelsen anvendes på alle filt-fremstillingsmetoder, uansett om fibrene er mineralske eller organiske.

En av vanskelighetene ved fremstilling av disse filter har forbindelse med den enhetlige fordeling av fibrene over filtbredden. Gass-strømmen som bærer fibrene har vanligvis et begrenset tverrsnitt som spesielt er en funksjon av fiber-fremstillingsapparturen. Videre kan gass-strømmen vanligvis ikke dekke hele bredden av transportøren og fibrene blir således ikke enhetlig fordelt.

Forskjellige midler er foreslått for å forbedre fordelingen av fibre på transportøren. Blant disse er en av de mest brukbare i praksis den som er beskrevet i TJS-PS 3.134.145.

Denne består i å føre strømmen av gass som bærer fibrene gjennom_en føringskanal. Denne kanal er mobil-og en oscillerende bevegelse legges på den for å alternere strømnings-retningen for gass fra en kant til den andre av den fiber-mottagende transportør.

Ved en slik innretning og hvis betingelsene velges på egnet måte, blir fibrene avsatt over hele transportørens bredde.

I tidligere teknikker som benytter en oscillerende kanal, nemlig i US-PS 3.134.145, oppnås bevegelsen ved en forbindelsesstav festet på den ene side til kanalen og på den andre til en krank eller en skive som gis en roterende bevegelse i henhold til en akse i rett vinkel på forbind-elsesstavens akse.

Disse kjente apparaturer omfatter videre mekaniske regu-leringsinnretninger, for eksempel midler for å regulere lengden av forbindelsesstaven, festepunktet mellom forbindelsesstav og kranken eller skiven, som gjør det mulig henholdsvis å bestemme den midlere retning og amplituden for oscilleringen som gis kanalen. Selv om disse innretninger i det store og hele virker på tilfredsstillende måte er justering av dem mens de er i drift heller delikat da slike justeringer må gjennomføres på bevegelige mekanismer. Reguleringsmåten som foreslås i forbindelse med disse innretninger lar seg ikke gennnomføre automatisk.

Gjenstand for foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en forbedret teknikk for fordeling av fibre i den fremstilte filt.

Spesielt er det en gjenstand for oppfinnelsen å tillate at fordelingen modifiseres under drift.

Ytterligere en gjenstand for oppfinnelsen er å sikre at modifiseringen av fordelingen av fibre gjennomføres automatisk i henhold til variasjoner i fordelingen av fibre målt kontinuerlig i den fremstilte filt.

I henhold til oppfinnelsen kan disse gjenstander oppnås ved hjelp av en ny installasjon for å gi føringskanalen en bevegelse.

Foreliggende oppfinnelse angår således en installasjon av den innledningsvis nevnte art og denne karakteriseres ved at den betår av en mobilføringskanal hvis bevegelse kan modifiseres til et hvilket som helst tidspunkt når det gjelder frekvens, amplitude og midlere retning, hvorved bevegelsen til tilføringskanalen sikres ved en forbindelsesstav som i hver ende er festet via universalleddet til en universalledd som er fast med føringskanalen mens den andre universalledd er festet ' til et element som gir forbindelsesstangen en roterende bevegelse hvis akse, når kanalen står stille, passerer gjennom sentrum for universalleddet forbundet med føringskanalen og beveger seg fra dette når det er en oscillerende bevegelse i føringskanalen.

Uansett bevegelsesretning for rotasjonsaksen oppstår det en oscillerende bevegelse. Av enkelhetsgrunner tilsvarer forskyvningen av rotasjonsaksen fortrinnsvis en skråstilling av motoroppbygningen som gir rotasjonen.

Oppfinnelsen skal beskrives i detalj nedenfor idet det henvises til de ledsagende tegninger der: Fig. 1 er en skisse av et anlegg for fremstilling av fiberfilt, sett på tvers i forhold til mottager tr anspor tø r ens bevegelsesretning; Fig. 2 er et delvis forstørret riss av fig.l som mer

nøyaktig viser fiberfordelingsapparaturene

Fig.3a er diagrammer som viser driftsmåten for innret-

og 3b ningen som driver føringskanalen.

Filtfremstillingsanlegget i fig. 1 omfatter en innretning for fremstilling av fibre, en mottager samt fordelingsinnretninger. 1 denne tegning er fremstillingsinnretningen av den type der materiale som skal fibreres i form av fine filamenter slynges ut av en sentrifuge der det er et antall munninger. Filamentene rives så med og trekkes ut ved hjelp av en gass-strøm som er rettet vertikalt nedover. Vanligvis har gass-strømmen en høy temperatur, noe som gjør det mulig å holde filamentene i en tilstand som er egnet for trykking.

Fibrene som rives med av gass-strømmen danner en slags ring 2 rundt og under sentrifugen 1.

Denne fremstillingsmåte for fibre har vært gjenstand for tallrike publikasjoner. For en detaljert beskrivelse av arbeidsbetingelsene og av apparaturen skal det spesielt henvises til FR-PS 7.834.616.

Selvfølgelig er oppfinnelsen ikke begrenset til noen spesiell måte til fremstilling av fibre. Tvert imot omfatter den alle teknikker der en fiberfilt fremstilles fra fibre som bæres av en gass-strøm. Eksemplet med fiberfremstilling ved hjelp av sentrifugeteknikken er kun valgt fordi de har en betydelig viktighet på industrielt nivå.

Ved denne type fiberfremstilling blir filmen av fibre lukket under sentrifugen av grunner som har forbindelse med filtreringsapparaturens geometri. Ved kontakt med den omgivende atmosfære ekspanderes så fibrenes bæregass.

Slik det er fastslått er ekspansjonen av gass-strømmen et helt og holdent generelt fenomen som er uavhengig av formen til strømmen ved opprinnelsespunktet og derfor uavhengig av den måte som benyttes for fremstilling av fibrene.

Gass-strømmen som bærer fibrene er rettet mot en innelukning 4 hvis bunn består av en transportør 3. Denne bunn er lukket sideveis slik at gass-strømmen ikke kan evakueres på annen måte enn å passere gjennom den perforerte transportør 3.

På siden blir gass-strømmen kanalisert av vegger 5. Som vist i fig. 1 kan veggene være bevegelige. Disse vegger har den fordel at de kontinuerlig kan frigjøres for fibre som på uønsket måte kan klebe til den, dette om så lettere hvis fibrene har et bindemiddelpreparat påsprøytet mens de passerer i retning transportøren. Sprøyteanordingene er ikke vist.

Observasjon av strømmen av gass som bærer fibrene viser at den ekspanderes relativt langsomt. I det angjeldende tilfelle inntar gass-strømmen en konisk form hvis åpnings-vinkel A er i størrelsesorden ca. 20°. Filten som fremstilles har meget ofte en bredde på over 2 m og ved sin opprinnelse er strømmen relativt smal og det vil være klart at det ikke er mulig å oppnå en tilstrekkelig bred strøm til å dekke hele transportøroverflaten. Dette er vist i fig. 1.

Under transportørbeltet 3 føres gassen inn i kammeret 6 som holdes under et negativt trykk i forhold til innelukningen 4 ved hjelp av ikke viste innretninger.

Beholderen 6 er slik anordnet at det legges på sug over hele bredden av transportøren 3. Således er det mulig å unngå dannelse av uønsket turbulens i innelukningen 4. I en viss grad understøtter et enhetlig sug på samme måte en regulær fordeling av fibrene, idet de soner av transportøren som allerede er fylt med fibre gir større motstandsevne mot gjennomgang av gass og således motvirker akkumulering av ytterligere fibre.

Ikke desto mindre er den balanse som har en tendens til å oppstå på transportørbeltet ved nærvær av fibre selv, ikke . tilstrekkelig til å gi en egnet fordeling over en tran-sportør hvis bredde er meget større enn den for gass-strømmen. Akkumulering av fibre er større i sentrum av transportøren, det vil si i gass-strømmens direkte bevegelsesvei.

For å forbedre fiberfordelingen er en oscillerende førings-kanal 8 anbragt i gass-strømmens bevegelsesvei. Gass-strømmen kanaliseres gennom kanalen 8 hvis størrelse er slik at en skråstilling avleder strømmen og bringer den til å feie over hele bredden av transportøren 3.

Føringskanalen 8 er anbragt i den øvre del av innelukningen 4 så langt som mulig fra transportøren slik at forandringer i retningen som må gis gass-strømmen er så små som mulige. Videre er det foretrukket å kanalisere gass-strømmen mens dens geometri er godt definert, det vil si så nær som mulig fiberfremstillIngsInnretningen.

■••v

Figur 2 viser i større detalj føringskanalen 8 og den mekanisme som dreier den, i et arrangement ifølge oppfinnelsen .

I fig. 2 har føringskanalen i sin øvre ende en lett utoverrettet frustofonisk form som vier seg ut I retning mot fiberfremstillingsinnretningen. Denne form letter kanali-sering av trekkgassene fra ringåpningene 10 ved periferien av sentrifugen 1.

Kanal 8 er båret av to tapper 11 som hviler i to ikke viste lågere. Rotasjonsaksen er satt relativt høyt opp på kanalen slik at plassering av åpningen av kanalen med henblikk på gass-strømmen ikke i vesentlig grad modifiseres av den oscillerende bevegelse.

Bevegelsen oppnås ved hjelp av et motorarrangement som i det viste tilfelle består av en motor 33 med variabel hastighet. Bevegelsen overføres til et reduksjonsgir 34 og derfra til skiven 35.

Et universalledd 36 er montert på denne skive slik at den kan dreie seg fritt i henhold til sin akse. En Ikke vist lagerboks på skiven 35 sikrer rotasjonsfrihet for universalledd-akslIngen på skiven 35.

En forbindelsesstav 37 er i sin ene ende festet til universalleddet 36 mens den andre er festet til det andre universalledd 38. Universalleddet 38 er likeledes festet til en arm 12 som er fast med føringskanalen 8.

Motorarrangementet er montert på en plattform 39 som fritt kan dreie seg rundt en akse 40 båret av lagre i bærere 41 montert på hver side av plattformen.

I fig. 2 er frontbæreren utelatt av hensyn til tydeligheten. Posisjonen for plattformen 39 og dermed også for motorarrangementet som bæres av den, reguleres ved hjelp av et hydraulisk stempel 42 der stemplet 43 er leddet til en akse 44 fast med plattformen 39. Stemplet 42 er i seg selv montert for dreining på en akse 45 båret av lageret som befinner seg i bærere 46 fast med en ytterligere bærer 47. Bæreren 47 er tilpasset en translaterende bevegelse. Den er festet på glidestaven 48. Disse er feste til rammen 49.

Enden av staven 50 av et hydraulisk stempel 51 fast med rammen 49 er festet til bæreren 47.

Det hele virker som følger:

Motoren 33 gir skiven 35 en roterende bevegelse via hastighetsreduksjonsgiret 34. I sin rotasjon tar skiven 35 med universalleddet 36 og den tilsvarende ende av forbindelsesstaven 37.

Når sentrum av universalleddet 38 befinner seg på rotasjonsaksen gis kanalen 8 ingen bevegelse, den forblir rolig. Hvis aksen i motorsystemet forskyves i forhold til denne hvilestilling vil hver rotasjon av skiven 35 tilsvarer en alternerende bevegelse.

Diagrammene i fig. 3a og 3b viser prinsippet for denne bevegelse. Sentrum av universalleddet 36 beskriver en sirkel I et plan P. Når sentrum av universalleddet 38 er- på rotasjonsaksen, fig. 3a, forblir den ubevegelig. Alle posisjoner for universalleddet 36 er like langt fra hvilepunktet universalleddet 38. Når dette samme plan skrås og når derfor rotasjonsaksen beveger seg bort fra hvilepunktet for sentrum av universalleddet 38, vil en dreiing av universalleddet 36 frembringe en resiprokerende bevegelse hvis amplitude er en funksjon av rommet mellom rotasjonsaksen og sentrum for universalleddet 38, se fig. 3b.

I den viste utførelsesform frembringes forskyvning av rotasjonsaksen ved å skrå det planet hvori universalleddet 36 beveger seg. Ved å sikre at skråstillingsaksen for planet passerer gjennom sentrum for den sirkel som beskrives av universalleddet 36, oppnås en alternerende bevegelse for føringskanalen 8 som i det vesentlige er symmetrisk på hver side av hvilestillingen uten at man må modifisere ytterligere parametere. Dette arrangement er derfor foretrukket.

Skråstilling av planet P oppnås ved å dreie plattformen 39 rundt aksen 40. For å oppnå så og si symmetrisk forskyvning slik som nevnt ovenfor er aksen 40 slik anordnet at den tar med rotasjonsaksen for motoranlegget 33, reduksjonsenheten 34, skiven 35 hvorved møtepunktet befinner seg i sentrum av den sirkel som er beskrevet av universalleddet 36.

Ytterligere arrangementer er mulige men resulterer nødvendig-vis i en asymmetri i den oscillerende bevegelse for kanalen 8 I forhold til hvilestillingen.

En forskyvning av plattformen 39 ved hjelp av stempel 42 skjer åpenbart kun når det foretas en modifisering av den oscillerende bevegelse for kanal 8. Den større eller mindre inklinasjon for plattformene 39 translateres ved modifikasjon av oscillasjonsamplituden for føringskanalen 8. Jo større Inklinasjonen er, jo mere generøs er den oscillerende bevegelse.

For enkelhetens skyld er i den viste utførelsesform skråstillingen gjennomført rundt en horisontal akse 40 men andre posisjoner for aksen vil være like egnet for å oppnå denne oscillerende bevegelse, spesielt i vertikal posisjon.

Amplituden bestemmes på en slik måte som nettopp er antydet, det er også mulig å modifisere medianretningen for kanalen 8 ved den oscillerende bevegelse. For dette formål er motoren inkludert plattformen 39, bæreren 41, stemplet 42, festene 46 montert på bæreren 47.

En bevegelse av staven 50 i stemplet 51 forskyver bæreren 47 langs føringsstaver 48. Denne forskyvning forårsaker en tilsvarende forskyvning av sentret av universalleddet 38.

Translasjon av bæreren 47 gjenomføres fortrinnsvis i en retning som er i det vesentlige parallell med rotasjonsaksen for skiven 35 i hvilestilling. Under disse betingelser

forandrer av praktiske grunner en translaterende bevegelse av bæreren ikke amplituden for oscillasjonene til førings-kanalen 8. I den foretrukne utførelsesf orm som er vist i fig. 2 kan med andre ord modifikasjoner av amplitude og med

anretningen ved den oscillerende bevegelse reguleres uavhengig av hverandre.

Det er klart at man ved denne innretning kan gjennomføre modifikasjoner av oscillasjonen for kanalen 8 under drift. Det er ikke nødvendig å avbryte skråstillingen av kanalen 8. Det er også klart at regulering ved hjelp av stemplene 42 og 51 tillater alle ønskelige kombinasjoner.

Reguleringsstemplené kan erstattes av ekvivalente midler, spesielt ved skruesystemer i forbindelse med elektriske motorer, eller av en hvilken som helst annen innretning som gjør det mulig å tilveiebringe en kontinuerlig bevegelse som kan holdes i fiksert posisjon.

Denne måte for regulering av amplituden og medianretningen på tillater også en heller utstrakt automatisering i den grad at stemplene (eller de ekvivalente anordninger) kan reguleres ved en reguleringsanordning slik som en funksjon av målinger som i seg selv taes kontinuerlig og automatisk.

Oscillasjonsfrekvensen kan også modifiseres ved å variere hastigheten for den variable motor 33.

I filtfremstillingsanlegg er vanligvis flere maskiner satt opp i rad. Fibrene som fremstilles av hver maskin legges på hverandre i suksessive sjikt i den samme filt. Fordelingen av fibrene i hvert sjikt er viktig for den totale fordeling.

Som en funksjon av bevegelseshastigheten for mottager-transportøren, oscillasjonsfrekvensen og anleggets geometri, kan det være nødvendig å gå frem på en slik måte at de forskjellige føringskanaler i hver maskin er i fase eller, tvert imot, er konstant ute av fase i forhold til de andre.

For å tillate regulering av fasene gjør en detektor 52 det mulig å oppnå referanse til posisjonen for hjulet 35 (for eksempel ved hjelp av en Induktiv nærhetskontakt med en tilsvarende kontakt 53 anbragt på hjulet) eller mere nøyaktig den til universalleddet 36 i sin roterende bevegelse. Signalene som avgis av detektorene som bestemmer posisjonen for hver skive 35 sendes til en elektronisk anordning der de sammenlignes med fasereferanser som velges av operatøren. Som en funksjon av divergensen som finnes i forhold til ut av fase referansene, gir dataanlegget automatisk et svar til den variable motor 33 som øyeblikkelig akselererer eller retarderer, noe som gjør det mulig å oppnå den valgte grad av faseskift.

Konstruksjonen og dimensjonen for den mekaniske transmisjon velges slik at skråstillingen av føringkanalen 8 kan møte alle praktiske krav. Med andre ord er bevegelsesgrensene som vises for eksempel i fig. 1 i form av vinkelen B som dannes av aksen for kanalen i ekstreme posisjoner, slik at gass-strømmen går ut over bredden av transportøren hvis den ikke måtte bevege seg langs sideveggene 5.

Fordelingsinnretningene som brukes ifølge oppfinnelsen gir muligheter for hyppige korreksjoner av fordelingsmåten slik det kan synes å være nødvendig ved fremstilling av filt.

Således er dispergeringen av fibrene på transportøren, uansett hvilke forholdsregler man tar, gjenstand for et antall risiki. Man kan forstå at det er meget vanskelig perfekt å holde gass-strømmen i innelukningen 4 stabil. I tillegg til strømmen som bærer fibrene utvikles det betyde-lige induserte strømmer. I en og samme innelukning er det videre vanligvis flere fiberfremstillingsenheter og gass-strømmene kan ikke undgå å ha en viss innflytelse på hverandre. Som et resultat og uansett den vakuumvirkning som opprettes under transportøren er innelukningen 4 det vesentlige punkt for betydelig turbulens. Til disse grunner til regulæritet kan videre legges til en utilsiktet mangel på enhetlighet i det pålagte vakuum.

Uansett hva grunnen kan være viser erfaring at under drift opptrer det irregulariteter i tverrfordeling av fibrene og disse holder seg i relativt lange tidsrom slik at det er ønskelig å modifisere driftsbetingelsene for føringskanalen for å søke å gjenopprette større enhetlighet.

En annen fordel ved å benytte innretningene for å drive føringskanalen er å tillate autorisert kontroll. Således inntrer de ovenfor nevnte variasjoner heller hyppig og det er derfor meget ønskelig å kunne gjennomføre korreksjoner så snart det påvises en feil.

For å oppnå slik kontroll blir innretningen for fordeling av fibre forbundet med en innredning for måling av fordelingen samt en beregningsapparatur.

Produktet som fremstilles analyseres for eksempel ved hjelp av en røntgenabsorpsjonapparatur. Resultatet av disse målinger sendes til beregningselementer som også mottar data med henblikk på de parametere som bestemmer driften av fordelingssystemet, frekvens, amplitude og medianretning for bevegelsen av føringskanalen samt transportørhastighet. I henhold til de data som sendes til hukommelsen svarer be-regningsapparaturen ved å modifisere de angjeldene parametere for derved å søke og korrigere feilene i fordelingen.

Svarene som avgis tar med i betraktning den respektive innflytelse av de forskjellige parametere på bevegelsen til føringskanalen på fiberfordelingen i filten. Generelt sagt avgis det svar der det tas hensyn til følgende betraktninger.

Frekvensen må være tilstrekkelig til at hele overflaten av tranportøren effektivt dekkes med en fiberbærende strøm. Der flere fiberfremstillingsapparaturer benyttes for å frem-stille en og samme filt er det ikke uomgjengelig at hver av dem dekker strømmen. Det er tilstrekkelig at den totale virkning av apparatene i virkeligheten dekker hele filtbredden.

Omvendt er det ikke fordelaktig i for sterk grad å øke frekvensen. Fordelen som kan oppnås fra dette er ikke meget stor og i en av manglene er fiberfilmens inertsia. Utover en viss frekvens finner man at bevegelsen av gass-strømmen ikke lenger greier å følge det som legges på den i en førings-kanal. Derfor blir en effektiv regulering av fiberfordelingen umulig.

Det er mulig å sørge for frekvensregulering, for eksempel i henhold til det som er et tidligere bestemt optimum for hver masse pr. overflateareal. En regulering av frekvensen kan så gjennomføres i forbindelse med regulering av transportørens hastighet i henhold til den midlere masse pr. overflateareal som måles over hele filtens bredde.

Amplitude og medianretning for bevegelsen til føringskanalen bestemmer direkte tverrfordelingen av fibere. Bruken av føringskanaler i tradisjonelle konstruksjoner gjorde det mulig å vise enkle resultater i forbindelse med hvilken måte disse parametere påvirket fordelingen på. Modifisering i medianretning gir hvis amplituden forblir konstant en forskyvning eller avsetning av fibre i samme retning som denne modifikasjon. Tatt i betraktning nærværet av sideveggene overføres denne forskyvning i til virkeligheten ved en vekst i massen av fibre pr. arealenhet på den side mot hvilken forskyvningen skjer. På samme måte er det funnet at en økning av bevegelsesamplitude favoriserer avsetning av fibre på kanten av transportøren på bekostning av sentrum og omvendt.

Måling av fibermasse pr. arealenhet og behandling av slike måleenheter ved hjelp av datamaskiner har som gjenstand den best mulige kontroll av disse parametere. Implementering av oppfinnelsen som beskrevet ovenfor bidrar i sterk grad til forbedring av fiberfordelingen i fremstilte filt.

Enkelheten og nøyaktigheten i regulering av oscillasjons-bevegelsen er en viktig faktor i forbindelse med denne forbedring. Automatisering av kontrollsettet er en annen viktig faktor.

Takket være disse fordelingsinnretninger og deres automatisering er det i henhold til oppfinnelsen mulig å oppnå brede filter (på 2 m eller mer) der variasjonen i masse pr. arealenhet er mindre enn 5% over hele filtbredden.

Claims (10)

1. Installasjon for fremstilling av en fiberfilt omfattende en f iberfremstilllngsanordning som gir en strøm av gass som bærer fibrene til en mottagerinnelukning (4), en transportør (3) som er gasspermeabel og som utgjør en vegg i innelukningen idet transportøren tillater gassen å passere igjennom og holder selv tilbake fibrene som skal danne filten (7), en innretning som gir gass-strømmen som bærer fibrene en oscillerende bevegelse i retning på tvers av transportøren, karakterisert ved at denne består av en mobil føringskanal (8) hvis bevegelse kan modifiseres til en hvilken som helst frekvens, amplitude og midlere retning, hvorved bevegelsen til tilføringskanalen (8) sikres ved en forbindelsesstav (37) som i hver ende er festet via et universalledd (36,38) der universalleddet (38) er festet til føringskanalen (8) mens det andre universalledd (36) er festet til et element (35) som gir forbindelsesstangen en roterende bevegelse hvis akse, når kanalen står stille, passerer gjennom sentrum for universalleddet (38) forbundet med føringskanalen (8) og beveger seg fra dette når det er en oscillerende bevegelse i føringskanalen (8).

2. Installasjon ifølge krav 1, karakterisert ved at forskyvningen av rotasjonsaksen som gir den oscillerende bevegelse for elementet (35) er slik at sentrum for sirkelen som beskrives av sentret av universalleddet (36) som er festet dertil ikke endres.

3. Installasjon ifølge krav 2, karakterisert ved at forskyvningen av elementet (35) som gir den oscillerende bevegelse er en rotasjon rundt en horisontal eller vertikal akse som passerer gjennom sentrum for sirkelen som beskrives av senteret for universalleddet (36).

4. Installasjon ifølge krav 3, karakterisert ved at elementet (35) og motoranlegget (33,34) befinner seg på en plattform (39) som er tilpasset en roterende bevegelse rundt en akse (40), idet forskyvning av plattformen oppnås ved hjelp av et hydraulisk stempel (42).

5. Installasjon ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at medianretningen for føringskanalen (8) ytterligere reguleres ved translasjon av motoranordningen under oscilla-sjonsbevegelsen.

6. Installasjon ifølge krav 5, karakterisert ved at den translaterende bevegelse oppnås ved å forskyve det hele som danner den oscillerende bevegelse på en bærer (47) som kan beveges på føringer (48), ved hjelp av et hydraulisk stempel (51).

7. Installasjon ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at elementet (35) bringes til rotasjon ved hjelp av en variabel motor (33) som gjør det mulig å variere rotasjonshastigheten og derfor også oscillasjonsfrekvensen.

8. Installasjon ifølge et hvilket som helst av kravene 4 og 6, karakterisert ved at den videre omfatter en anordning for å måle fordelingen av fibre på tvers av transportøren (3), beregningsinnretninger for behandling av målingene og sammenligning av disse med referansedata i hukommelsen, hvorved beregningsinnretningene behandler signalene som styrer bevegelsene for en eller to stempler (42,51).

9. Installasjon ifølge krav 8, karakterisert ved. ytterligere beregningsmidler for beregning av signaler som kontrollerer oscillasjonsfrekvensen ved modifisering av hastigheten for den variable motor (33).

10. Installasjon ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den omfatter et antall fiberfremstillingsenheter som hver er forbundet med en føringskanal, idet føringskanalenes oscillasjonsbevegelser har samme frekvens.