NO164728B - Gummibelegg for paafoering paa takkonstruksjoner. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår gummibelegg for påføring på takkonstruksjoner, som omfatter et ethylen/propylen-gummilag med en overside og en underside.

Slike gummibelegg er anvendbare ved taktekking såvel som ved bassengforing, tankbelegning og andre anvendelser hvor forholdsvis tynne gummibelegg brukes for å beskytte en overflate mot omgivelsene.

Det stadige problem man har hatt i lang tid ved på-føringer av tekkings- og foringsmaterialer, er etableringen av sterke vanntette skjøter mellom tilgrensende gummilag. Ethylen-propylen-baserte varmeherdbare gummier som f.eks. av EPDM og EPM-type, er svært værresistente, men har lenge vært ansett for å være vanskelige å lime sammen. Sømmene må være i stand til å motstå påkjenningene fra miljøet som utøves på belegget under sterke vinder, kraftige regnvær, snøfall og uvær med regn som danner islag. Flate tak byr på spesielle problemer når det gjelder å tekke med belegg. På grunn av uunngåelig variasjon i takstrukturplanet, vil det dannes lavere områder som gir dannelse av stillestående vanndammer. Disse dammene gir, når de er frosset og ikke-frosset, konr-stant påvirkning på skjøtene mellom gummilagene. Enhver sprekk i skjøtene vil potensielt gi vanninntrengning. Dess-uten har man i brukstiden for taket som kan overskride 20 år, muligheten for vesentlig gangtrafikk over takbelegget, noe som skaper påkjenninger på grenseflateskjøtene mellom beleg-gene. Før denne oppfinnelse omfattet den mest pålitelige metode for skjøting av gummilagene en flertrinns fremgangsmåte for fremstilling av kantene på gummilagene for klebende skjøting. Først brukes oppløsningsmidler for å rense bort forurensninger fra den delen av laget som ligger tett opp til kanten som brukes for omleggingsskjøtingen. Disse forurensninger omfatter skitt, støv, talkum, oljer og bestanddeler fra gummiblandingen som siver ut til overflaten av gummilaget. Etter rensing med oppløsningsmiddel, påføres fortrinnsvis en klebende grunning til den rengjorte kant. Grunningen må vanligvis få tørke en viss tid. Etter påføringen av grunningen, 1

påføres et oppløsningsmiddelbasert eller flytende klebemiddel på kantdelene som skal skjøtes ved overlapping. Klebemiddel-typen som brukes bestemmer behandlingen. Dersom det brukes et oppløsningsmiddelbasert kontaktklebemiddel, får kanten bli berøringstørr før overlapping. Fulle bindingsstyrker kan kreve flere uker for å utvikles. Dersom det brukes et luft-herdende urethanklebemiddel, overlappes kanten umiddelbart og får deretter stå uforstyrret i et tidsrom som varierer fra flere timer til flere dager for å la klebemidlet stivne og få sin fulle bindingsstyrke. Et tettemiddel må deretter påføres den overlappede kant av • skjøten for å beskytte klebemidlet mot angrep av vann som trenger inn i skjøten. I løpet av de mange bruksår må selvfølgelig tettemiddelsperren fornyes for å sikre at skjøten er "uskadd.. Denne flertrinns klebeprosess er svært arbeidskrevende bg krever håndtering av den samme kantdel som skal skjøtes, flere ganger under sammenbindings-prosessen. Problemene forbundet med det nåværende klebemiddel-system omfatter (1) dets arbeids- og tidsintensive påførings-metoder og (2) metoden krever bruk av flyktige og potensielt skadelige oppløsningsmidler, grunningsmidler og klebemidler. Bindingene som fåes under skjøtingsprosessen kan være usammen-hengende eller oppsprukket på grunn av (a) mislykket bestreb-else på å rense kanten skikkelig; (b) påføring av et ujevnt klebende lag; (c) overlappingsskjøten ble laget før tilstrekkelig mye oppløsningsmiddel hadde fordampet fra klebemidlet (klebemiddel for klebrig); (d) det ble ventet for lenge med

å lage overlappingsskjøten etter påføringen av klebemiddel (klebemiddel for tørt) og (e) påsettingen av trykk etter at skjøten er laget er utilstrekkelig eller uregelmessig.

Overraskende og uventet er det funnet at visse polyolefiner virker som utmerkede termoplastiske klebemidler for binding av ethylen-propylen-baserte gummilag til hverandre. Disse klebemidler oppviser overraskende ingen klebende egenskaper når de påføres og herdes til andre typer varmeherdbare gummipolymerer. De mange ulemper og den dårlige økonomi ved disse tidligere kjente systemer for skjøting av EPDM-gummibelegg til tak overvinnes ved bruken av oppfinnelsen. Det er et formål ved oppfinnelsen å tilveiebringe et miljøsikkert klebesystem som eliminerer bruken av oppløsningsmidler, kjemi-kalier og grunningsstoffer. Et ytterligere formål er å tilveiebringe et enkelt éntrinns system for skjøting av tilgrensende gummilag i en vanntett skjøt. Et annet formål ved oppfinnelsen er å tilveiebringe et klebemiddel som kan på-føres gummibelegget under fremstillingen av dette og leveres for taktekkingen med klebemidlet som en integrert del av gummilaget. Dette oppnås med de karakteristiske trekk angitt i den kjennetegnende del av krav 1.

En fordel ved det klebende system som benyttes for gummitekkingen ifølge oppfinnelsen, er at maksimal bindingsstyrke utvikles i løpet av sekunder når den aktuelle skjøt lages. En ytterligere fordel ved oppfinnelsen er at klebemidlet er upåvirket av vann og dårlige miljøbetingelser ved en taktekking. Klebemidlet er tett bundet til gummibelegget slik at det fåes en svært høy bindingsstyrke.

Et klebemiddel som kan anvendes i foreliggende oppfinnelse må ha følgende karakteristika: (1) termoplastisk, (2) mykningspunkt over 105°C, (3) hydrolytisk stabilitet, (4)

ikke-klebrig ved omgivelsestemperatur, (5) termisk stabilt ved 200°C. For å kunne ansees som anvendbart for ethylen-propylen-gummitaktekkingsmateriale eller geomembraner, må klebemidlet være et termoplastisk materiale og når det er smeltet sammen mellom to lag gummi i overensstemmelse med ASTM D413, Metode A, må det gi en minimal avskrellingsfasthet på 0,88/ KN/m. Som representative eksempler omfatter bestemte poly-merer som er foretrukket, polyolefiner som skal forståes å være polymer eller copolymer av én eller flere monoolefiner som har mer enn 6 carbonatomer, samt blandinger av disse poly-merer og/eller copolymerer. Blant de mer foretrukkede blant polyolefinene er polyethylencopolymerene hvori ethylen er

copolymerisert med en comonomer med 4 carbonatomer, som f.eks. 1-buten. Disse foretrukkede polyolefincopolymerer har et mykningspunkt bestemt etter ASTM D816, Fremgangsmåte 19, som er mellom 105 og 150°C. Polyolefinene som er mest foretrukket, har en smelteindeks som er større enn 0,5 når den måles i henhold til ASTM 1238-57T modifisert ved tilsetning av en supplerende mengde på 3 kg. Utmerkede bindingsfastheter oppnåes når denne smelteindeks er over ly.O. Smelteindeksen og myknings-punktene til de forskjellige klebemidler er nyttige karakteri-serende egenskaper ettersom klebmidlene må tåle vulkaniseringen om igjen og være i stand til å renne for å sikre god festing til gummien. Klebemidlet kan imidlertid ikke renne for mye under vulkanisering ettersom det ville føre til tomrom og usammenhengenhet i de klebende strimler, etter herdingspro-sessen. Polyolefinene kan være blandet med klebeforbedringsmidler, pigmenter, fyllstoffer og bearbeidingshjelpestoffer som er vanlig brukt ved klebemiddelsammenblanding i varm smelte.

Uttrykket gummi eller ethylen-propylen-gummi slik det er brukt i denne beskrivelse og kravene, er alltid, med mindre det er bestemt differensiert på annen måte, henvist til termoherdbare elastomerer basert på ethylen- og propylenmonomerer. Klassifikasjonene til The International Institute of Synthetic Rubber Producers (IISRP) for disse ethylen-propylen-gummier er: (1) EPDM - terpolymer av ethylen, propylen og et dien med den resterende umettede del av dienet i sidekjeden. (2) EPM - copolymerer av ethylen og propylen. Alle elastomerer klassifisert som EPDM eller EPM av IISRP er spesifikt inkludert innenfor rammen av oppfinnelsen.

Når uttrykket gummilag eller -belegg er brukt her, skal det forståes å bety et herdet eller uherdet termoherdbart elastomerlag med ubestemt lengde og med en bredde som er betydelig mindre enn lengden. Retningen til den ubestemte lengde er den langsgående retning av laget. Retningen til bredden er betegnet som den tverrgående retning.

Gummiene kan på andre måter være blandet med bestanddeler for økning av fysiske og mekaniske egenskaper. Bestand-delene omfatter forsterkende pigmenter, mineralfyllstoffer, oljer og plastifiseringsmidler, klebeforbedringsmidler og antinedbrytningsmidler. Gummiene omfatter forskjellige herd-ingsmidler, deriblant svovel, svoveldonorakseleratorer, per-oxyder, sinkoxyd og andre kjente herdingssystemer. Nærværet av de herdende eller vulkaniserende midler i den uherdede gummiblanding er hovedkjennetegnet til det termoherdbare gummilag når det gjelder å skjeldne dette fra et termoplastisk lag som ikke gjennomgår noen vulkanisering eller herding under bearbeiding. I sammenheng med foreliggende oppfinnelse skal det forståes at uttrykket gummilag krever at et herdende eller vulkaniserende system er tilstede som endrer den vesentlige natur av laget når det utsettes for varmen og/eller trykket i en herdingssyklus.

Uttrykket mykningspunkt refererer til den temperaturen hvor det termoplastiske klebende stoff mykner og be-gynner å renne under trykk. I foreliggende beskrivelse og krav bestemmes et mykningspunkt med en tallverdi alltid i henhold til ASTM D816, Fremgangsmåte 19.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til tegningene, der

fig. 1 er et forenklet skjematisk bilde av fremgangsmåten for fremstilling av klebemiddelkantede herdede gummilag,

fig. 2 er et snittriss av en del av gummilaget etter linjen2-2 på fig. 1,

fig. 3 er et oversidebilde av et tak belagt med gummibelegg, og

fig. 4 er et snittriss av taket og belegget etter linjen 4-4 på fig. 3.

Ifølge oppfinnelsen er det mulig å fremstille

et herdet gummilag med ubestemt lengde som

er egnet for taktekking og som omfatter en faststøpt varme-aktiverbar klebemiddelstrimmel som utgjør minst én del av oversiden eller undersiden av laget ved eller nær lagets sidekant. Fig. 1 illustrerer skjematisk trinnene ved fremgangsmåten for fremstilling av et slikt lag med integrerte klebekantdeler. Et uherdet gummilag 10 dannes ved hjelp av en lag-valse 12. Det uherdede gummilag 10 forflyttes langs en hori-sontal bane A som er parallell med den langsgående retning av laget. Avrullingsanordninger 14a og b leverer klebestrimler 16a, 16b til sammenføringsanordningén 18 hvor klebestrimlene 16a og 16b presses i nøye kontakt med de motsatte kantdeler av det uherdede gummilag 10. De motsatte kanter 20a og 20b av det uherdede gummilag 10 danner yttergrensene for henholdsvis klebestrimler 16a og 16b. Klebestrimler 16a, 16b legges parallelt med lagets kantdeler 20a og 20b. Ved den foretrukkede utførelsesform av oppfinnelsen rettes strimmel 16a inn slik at den er plassert med et mellomrom til kanten 20a på oversiden 22 av laget 10, mens klebestrimmel 16b rettes inn parallelt med og plassert med et mellomrom innenfor den motsatte kant 20b på bunnsiden. Dette mellomrom gir mulighet for plassering av en klemmelist etter installering på et tak. Sammenføringsanordningén 18 setter trykk på det uherdede gummilag og klebestrimlene 16a, 16b for å bringe dem sammen i nøye kontakt slik at det dannes et uherdet laminat 26 som forflyttes til det neste trinn i prosessen som er herdingsstasjonen 28 hvor varme tilføres det uherdede laminat 26. Det uherdede laminat 26 forblir i herdestasjonen 28 ved en temperatur som er tilstrekkelig til å aktivere herdingssystemet i det uherdede gummilag 10 og vulkanisere gummiforbindelsen. Denne temperatur må være tilstrekkelig høy til å mykne den termoplastiske klebestrimmel slik at binding mellom klebestrimmelen og det uherdede gummilag 10 kan finne sted, hvor-ved det dannes et herdet laminat 3 0 med nøye festede, integrerte, smeltede klebekantdeler 32a og 32b som befinner seg

på motsatte sider av det herdede laminat 30. Avkjølingssta-sjonen 34 mottar det herdede laminat 30 og avkjøler laminatet til under mykningspunktet for det termoplastiske klebemiddel og det avkjølte herdede laminat fortsetter til det endelige ferdiggjøringstrinn 36 hvor klebemiddelkantede gummilag 38

kan føyes sammen med identisk fremstilte, ytterligere lag slik at det dannes en bred membran, eller ganske enkelt plasseres på en trommel for forsendelse.

Fig. 1 er en forenklet skjematisk fremstilling av trinnene i fremgangsmåten for fremstilling av gummibelegget med integrert klebekant ifølge oppfinnelsen. En med erfaring innen fremstillingen av gummibelegg kan forestille seg å tenke ut en rekke alternative apparatdeler og midler for utførelse

av de forskjellige trinnene i fremgangsmåten. Lagvalsen 12 kan med fordel være satt sammen av tre eller fire rullepresser som vanligvis brukes ved fremstilling av ikke opplagrede gummibelegg eller gummibelagt tøy. Alternativt kan et rulle-hodestempel tilpasses en gummiekstruder med stor kapasitet for å danne det uherdede gummilag 10. Lagvalsen 12 må gi lag med jevne mål og kantdelene av laget 20a og 20b kan med fordel ha en tynnere dimensjon enn midtdelen av det uherdede gummilag. Denne kanten med avtrappet tykkelse passer til dimensjonen av klebestrimmelen 16a og 16b slik at det dannes et uherdet laminat 26 som kan ha tilnærmet jevn tykkelse over laget. Sammenføringsanordningén 18 kan være et par med klemme- eller pressruller som trykker klebestrimmelen 16a og b fast inntil de motsatte overflater av det uherdede gummilag for å sikre nøye kontakt etterhvert som klebemidlet og gummien legges mot hverandre. Pressrullen kan ligge tett opp til lagvalsen, eller de kan virke i en fullstendig adskilt operasjon. Klebestrimlene 16a, 16b kan eventuelt påføres direkte på det uherdede lag 10 fra én eller flere ekstrudere som avsetter et lag av smeltet klebemiddel på laget 10.

Avrivningstrimlene 17a og 17b kan brukes til å under-støtte klebestrimlene 16a, 16b. Avrivningstapen 17a og b kan forbli på det ferdigbehandlede lag eller den kan rives av før den endelige ferdigbehandling 36. Spolene 29a og b for fjerning av avrivningstapen er vist i en foretrukket utførel-sesform av fremgangsmåten hvor avrivningsstrimlene tas av før den endelige ferdigbehandling. Avrivningstrimlene kan være konvensjonelle avrivningsbelegg som kan motstå herdingstempera-turene og -trykkene. Forholdsvis ustrekkbare filmer som f.eks. polyesterfilmer anbragt i en bestemt stilling, er funnet å være passende avrivningstrimler.

Herdingsstasjonen 28 kan være et hvilket som helst vanlig brukt apparat for frembringelse av vulkanisering av et termoherdbart gummilag. Trykk og temperatur kan påføres i en autoklav eller en varmluftovn som er egnet for ikke-kontinuerlig utøvelse, av fremgangsmåten illustrert i fig. 1. Uttrykket ikke-kontinuerlig, angir at laget i de forskjellige trinn av fremstillingen kan rulles opp på lagringstromler mellom hver operasjon eller mellom grupper av operasjoner avhengig av den anvendte apparatur. En helkontinuerlig fremgangsmåte er en hvor laget beveger seg kontinuerlig fra et trinn til det neste. En foretrukket apparatur for herdings-stasjon 28 for anvendelse i en kontinuerlig form av fremgangsmåten, ville være et Rotocure-apparat hvor en varmetrommel med svært stor diameter benyttes méd et transportbånd strammet rundt en hoveddel av omkretsen til den store trommel slik at det uherdede lag herdes kontinuerlig mens det under trykk er i kontakt med den oppvarmede overflate av Rotocure-trommelen med stor diameter. US patentskrift nr. 2 182 317 viser et slikt herdingssystem. Det skal forståes at dersom en ikke-kontinuerlig prosess benyttes, hvor laget kan være opprullet ved mellomliggende trinn på ruller mens det avventer transport til det neste trinn i fremgangsmåten, kan laget være under-støttet av et konvensjonelt tekstilstoff som adskiller det og forhindrer vedhefting mellom tilgrensende omslag av det uherdede lag.

Avkjølingstrinnet 34 kan i sin enkleste utførelsesform være en operasjon som følger etter herdingsstasjonen 28 hvor temperaturen bringes ned under vulkaniseringstemperaturen for gummi og godt under mykningspunktet for klebemidlet. Dette trinnet er nødvendig for å sikre at klebelaget ikke renner for mye og stabiliseres korrekt før den endelige ferdigbehandling av det herdede laminat 30. Ved en kontinuerlig prosess kan avkjølingstrinnet 34 være en viftetransportør hvor gummilaget utsettes for sirkulerende luft for å redusere temperaturen til under mykningspunktet for klebemidlet.

Det endelige ferdigbehandlingstrinn 3 6 kan ganske enkelt være opprullingen av det ferdigbehandlede klebemiddelkantede gummilag 38 med ubestemt lengde for forsendelse. Ved alternative utførelsesformer kan laget skjøtes sammen ved å plassere seksjoner med på forhånd bestemt bredde side ved side for sammenskjøting til en membran med mye bredere dimensjon enn det enkelte lag fremstilt i henhold til fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Ved hjelp av dette trinnet kan det dannes lag som er så brede som 10 m. Fig. 2 viser et tverrsnitt av det klebekantede gummilag 38 tatt langs linje 2-2 i fig. 1. Klebestrimlene 16b og 16a er plassert på henholdsvis under- <p>g oversiden 24 og 22. Klebemidlet er bundet til gummilaget ved sammensmelting like inntil kanten eller med et lite mellomrom fra denne. Fig. 3 og fig. 4 viser en del av et tak 42 på en bygning hvor klebekantede gummilag 40, 41, 46 og 48 er blitt påført taket 42 på en bygning for å danne en vanntett sperrebelegq over hele overflaten av taket 42. Ved fremgangsmåten for på-føring av gummitaktekkingslagene, plasseres et første gummilag 40 på taket 42 i den på forhånd bestemte posisjon. Det skal forståes at gummibelegget har en hvilken som helst bredde eller lengde avhengig av monteringstypen. Vanligvis vil bredden være bestemt på forhånd. Vanlige bredder på gummibelegg for taktekking er 1 til 15 m. Rullengder kan overskride 60 m. Gummilag 40 har klebestrimler 40a, 40b som løper parallelt med lagkantene. Klebestrimmel 40a er på oversiden parallell med en kant av laget 40, og klebestrimmel 40b er på undersiden parallelt med den motsatte kant av lag 40. Lag 41 har like-ledes klebestrimler 41a og b på henholdsvis over- og undersiden. Ved fremgangsmåten for påføring av gummitekkingsmateri-ale plasseres laget 40 på taket 42 med klebestrimmel 40a vendt oppover og bort fra takoverflaten 42. Gummilag 41 plasseres parallelt med gummilag 40 slik at klebestrimmelen 41b overlapper og ligger oppå og i kontakt med klebestrimmel 40a. Gummilag 41 overlappes således med lag 4 0 for å legge klebe strimmel 41b som befinner seg på undersiden av lag 41, over strimmelen 40a som befinner seg på oversiden av lag 40. Når lagene 40 og 41 først er plassert på taket, kjøres et enkelt hjelpemiddel for tilførsel av varme og et hjelpemiddel for påføring av trykk langs den langsgående overlappingsskjøt 43 for å mykne de overlappede klebestrimler 41b og a. En foretrukket varmekilde er vist i fig. 4 hvor en varmluftsinjek-tor 44 sender inn en strøm av varm luft mellom klebestrimlene og umiddelbart etterfølges av en trykkrulle 45 som setter trykk F på oversiden av lag 41 og klemmer klebelagene 40a og 41b mellom rullen 45 og takoverflaten 42. Midlet for påsetting av trykk må være i stand til å gi en tilstrekkelig kraft til å sveise sammen lagene 40a og 40b til et enkelt integrert lag uten tomrom eller innesluttet luft. Midlet for tilførsel av varme til klebestrimlene må være i stand til å varme opp klebemidlet til et punkt over mykningspunktet. Det skal forståes at varmekilden må komme foran kilden for trykket som virker nedover på det overlappede område mellom lagene 40 og 41. Taket 42 belegges fullstendig ved å overlappe ytterligere identiske lag 46, 48 slik som vist i fig. 3 og fig.4, og ved sammenskjøting av lagene ved tilførsel av varme og trykk inntil hele overflateområdet på taket 42 er belagt. Når taket er fullstendig belagt ved hjelp av gummibeleggstrimler skjøtet sammen på denne måte, er det etablert en værbestandig vanntett membran for beskyttelse av den underliggende taktekking mot miljøpåvirkningene. Når den overlappende skjøt fremstilt ved bruk av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ble testet, overskred skjærfastheten bestemt ved hjelp av ASTM D816, Metode B, konsekvent 0,27 MPa.

Sammenligningseksempel

Nedenfor er det gjengitt en sammenligning mellom konvensjonelle metoder for kontaktklebeskjøting og laget med integrert klebekant ifølge oppfinnelsen.

Ved hver montering av taktekkingsmateriale ble det brukt et lag av ethylen-propylen-dien-gummi (EPDM). Gummilaget er tilgjengelig fra The Goodyear Tire & Rubber Company under produktbetegnelsen "Versigard" som har følgende egenskaper:

Konvensjonelt lag.- Fremstilling

Type A gummibelegg med de ovenfor beskrevne egenskaper ble presset og herdet med en overflatebehandling på over- og undersiden for å forhindre sammenklebing av det herdede lag under forsendelse.

Lag med integrert klebekant. Fremstilling

Type B gummibelegg med de ovenfor beskrevne egenskaper ble først presset av uherdet gummi til den rette tykkelse, og en 7,5 cm bred klebestrimmel av en krystallinsk copolymer av ethylen/1-buten med et mykningspunkt mellom 118 og 130°C (ASTM D816, Fremgangsmåte 19) og en smelteindeks på 2,6 g målt i henhold til ASTM 1238-57T, modifisert ved tilførsel av en tilleggstyngde på 3 kg ettersom klebemidlet var belagt med en 0,025 mm strimmel- av orientert polyesterfilm. Klebestrimlene ble kontinuerlig plassert 12 mm fra hver sidekant på det uherdede gummilag og på motsatte sider av laget. Det uherdede gummi-klebemiddel-laminat ble rullet opp, belagt med nylonherdende klede og transportert til en varmluftherdende ovn hvor det ble herdet ved 15 0°C i omtrent 12 timer og deretter avkjølt. Det fullstendige herdede lag med nøye festede varmaktiverbare klebekanter ble fjernet fra herdekledet og samtidig ble den understøttende film av orientert polyester revet bort fra klebekantene ved klargjøringen for forsendelse til taktekkingsstedet.

Taktekkinger

Konvensjonell kontaktklebemetode

To konvensjonelle lag ble overlappet med 15 cm. Kanten på det overliggende lag ble brettet bakover for å blottlegge undersiden. Begge overflater ble rengjort med et jordoljeopp-løsningsmiddel (lettbensin) for å fjerne overflateforurens-ninger, deriblant oljer, skitt og talk. Ved Fremgangsmåte 1 ble en oppløsningsmiddelbasert grunning egnet for EPDM-belegg brukt til påsprøytning av den rengjorte kant. "Chemlok 3320-19" som er tilgjengelig fra Lord Corporation, ble påført og fikk tørke i 15 - 30 minutter avhengig av værforhold. Et oppløs-ningsmiddelbasert polykloroprenklebemiddel tilgjengelig fra Uniroyal Chemical Corporation som "M-6 317" ble deretter på-ført begge overflater over grunningen og fikk tørke inntil berøringstørrhet, omtrent 15 - 20 minutter. Etter å være blitt tørr ble de kontaktklebemiddelbelagte overflater overlappet 15 cm og festet sammen med en trykkrulle for å sikre nøye kontakt og fjerning av eventuell innesluttet luft. En skjøt-tettende list ble så påført kanten av skjøten for å forhindre vann fra å trenge inn i skjøten.

Ved Fremgangsmåte 2 ble det ikke påført noen grunning. Klebemidlet ble påført direkte på den rengjorte overflate, fikk tørke inntil den var berøringstørr, heftet ned for å danne skjøten og tettet for å stenge ute vann. Full styrke for skjøtene fremstilt ved hjelp av Fremgangsmåter 1 og 2.

Fremgangsmåte for lag med integrert klebekant

Fremgangsmåte 3 krever at to strimler av type B belegg overlappes med 10 cm. Den varmeaktiverbare klebestrimmel på undersiden av det øverste lag overlapper klebestrimmelen på oversiden av det underliggende lag som illustrert i fig. 4.

En varmluftpistol med en utløpsdyse tilpasset for å gli mellom de to klebelagene føres langs den langsgående skjøt med en hastighet på 2,1 m/min. Denne hastighet er en som.smelter klebelagene tilstrekkelig til å smelte klebelagene sammen til en enkel strimmel. Varmluftpistolen leverte luft ved ca. 315 - 350°C, men klebelaget varmes opp til ca. 163 - 177°C. Varmluftpistolen ble umiddelbart etterfulgt av én eller flere trykkruller for å sikre nøye sammensmelting av de to klebelagene. I løpet av 2 til 3 minutter var klebemidlet blitt av-kjølt og den langsgående skjøt var fullført. Det var ikke på-krevet med noen tetting ettersom skjøten var vanntett og skjøtstyrken var fullt utviklet.

Kommersiell anvendelighet

Fordelene ved det herdede gummibelegg med integrerte varmeaktiverbare klebestrimler er klart skissert i sammenligningsresultatene ovenfor. Det tidsrom som kreves for å skjøte eller føye sammen lagene ifølge oppfinnelsen, er en tredjedel av tiden for konvensjonelle klebesystemer. Skjøt-styrken er oppsiktsvekkende bedre, som vist både gjennom verdiene for avskalling og forskyvning. Noen ytterligere fordel ved denne fremgangsmåte for skjøting går ikke umiddelbart frem av dataene. Prøvene som ble brukt for styrketesting måtte lagres ved forhøyet temperatur for å la de konvensjonelle kontaktklebemiddelsystemene utvikle den optimale bindingsstyrke som er vist i tabellen. Ved virkelig utøvelse av på-føring av gummibelegg på tak krever de beste konvensjonelle oppløsningsmiddelbaserte klebemidler uker og til og med måneder for å utvikle optimale bindingsstyrker på taket, tids-rommet avhenger av omgivelsestemperaturen og fuktigheten. I motsetning til dette utvikler gummilagene med integrert klebekant optimal bindingsstyrke nesten øyeblikkelig. De sammen-smeltede lagene behøver bare å avkjøles til omgivelsestemperatur for å frembringe de høye styrkene som er vist i tabellen over sammenligningsresultatene. Dette kjennetegn er en stor praktisk fprdel ettersom taktekkerne ikke uforvarende kan forstyrre tidligere fullført skjøtsammensmelting ved å gå over skjøten eller flytte utstyr over belegget. Dette er et betydelig problem med konvensjonelle klebemiddelsystemer.

Denne fremgangsmåte for anvendelse av gummibelegg med integrert klebekant til takbelegget er like verdifull ved mekanisk festet montering eller montering med ballast. Ved montering med ballast spres stein eller annen masse utover

det ferdigskjøtede belegg for å forhindre blafring eller utspiling ved sterke vinder. Ved mekanisk festede påføringer festes en dekklist i den underliggende takstruktur langs hver skjøt. Laget med integrert klebemiddel lar seg fullstendig tilpasse denne fremgangsmåte ganske enkelt ved å feste dekklisten gjennom det underliggende belegg i hver skjøtparal-lelle kant av belegget. Ethvert middel for festing til taket lar seg anvende i tillegg til en dekklist, deriblant skiver,

plater eller metallbånd. Det overliggende lag legges over dekklisten slik at den integrerte klebemiddelstrimmel på dets underside kommer i kontakt med klebestrimmelen på oversiden av bunnlaget. Skjøten lages så ved hjelp av varme- og trykk-tilførsel som beskrevet under Fremgangsmåte 3 ovenfor for fullstendig å forsegle dekklisten under belegget. Under henvisning til fig. 4 ville dekklisten 49 bli festet til taket 42 ved kanten av belegget 48. Hvert belegg ville selvfølgelig kunne ha en lignende dekklist etter hva som kreves for på-føringen og bredden av hvert belegg. Det er foretrukket å la klebestrimmelen fortsette under dekklisten ettersom den tjener til å forsterke gummibelegget. Dette forhindrer oppriving av belegget under storm.

Claims (3)

1. Gummibelegg (30) for påføring på takkonstruksjoner, som omfatter et ethylen/propylen-gummilag (10) med en overside (22) og en underside (24), karakterisert ved at minst én strimmel (16a) av et termoplastisk varmeaktiverbart klebemiddel av en copolymer av ethylen og 1-buten med et mykningspunkt mellom 105 og 150°C er festet til oversiden (22) like inntil en første sidekant (20a) på gummilaget (10), idet det termoplastiske klebemiddel er blitt påført gummilaget (10) før vulkanisering av gummilaget (10) og er festet permanent til gummilaget (10) under vulkaniseringen.

2. Gummibelegg ifølge krav 1, karakterisert ved at copolymeren har en smelteindeks over 0,5 når den bestemmes ifølge ASTM 1238-57T modifisert ved å legge til en supplerende belastning på 3 kg.

3. Gummibelegg ifølge enten krav 1 eller 2, karakterisert ved at en andre strimmel(16b) av termoplastisk klebemiddel er festet til undersiden (24) like inntil en andre sidekant (20b) på gummilaget (10).