NO164646B - Fremgangsmaate til oppnaaelse av matte og glatte soner paa et syntetisk belegg. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte

til oppnåelse av matte soner og glatte soner på et syntetisk belegg, mer spesielt et gulvbelegg eller veggkledning basert på

PVC.

Hovedmengden av plastbelegg har en overflate som ikke

gir en tilstrekkelig forskjell mellom blankhet og matthet, slik at visse soner av overflaten får et spesielt utseende. Disse soner kan f.eks. utgjøres av et mønster som er påført ved en trykkeprosess på et belegg, eller en imitasjon av en skjøt i tilfelle av et belegg som utgjør en etterligning av et keramisk flisegulv.

I alminnelighet vil den matte tilstand av sonen som opp-nåes ved hjelp av en slipevalse, forsvinne i det minste del-

vis ved etterfølgende oppvarming - som kan være lokal - av nevnte sone.

US patentpublikasjon 4.273.819 og FR patentpublikasjon 2.531.009 omhandler forskjellige teknikker som har til hensikt å oppnå lokal matering.

Den foreliggende oppfinnelse har til hensikt å skaffe en forbedret fremgangsmåte som gjør det mulig å oppnå matte og glatte soner på overflaten av et syntetisk belegg.

I henhold til oppfinnelsen oppnås denne hensikt ved en fremgangsmåte som er kjennetegnet ved at det lokalt på et skumbart eller ikke skumbart underlag utfylles minst et overtrekk, det vil si et belegg eller trykk som inneholder minst en første polymerisasjonsinitiator og på hele overflaten til underlaget minst et belegg basert på en fornettbar monomer som inneholder minst en annen polymerisasjonsinitiator, idet minst to initiatorer er forskjellige og blir utløst enten ved forskjellige virkninger eller med den samme effekt ved hjelp av forskjellige spektralsoner, at det oppnås en forgelering av produktet etter gjennomføringen av den annen utfylling ved en temperatur som er lavere enn dekomponerings- eller svekningstemperaturen for bestanddelene av produktet, at en slik operasjon gjennomføres i hvert fall lokalt, at bare den beleggdelen som er basert på fornettbar monomer polymeriseres på den overflate som er dekket av den 'første initiator for å fiksere denne flates utseende ved fornetting, og at gelering som gjennomføres, forårsaker at den slipte virkning på den ikke fornettede flate forsvinner ved at den bevirker fluidisering av det ikke polymeriserte belegg, og at en fornetting av det ikke fornettede belegg gjennomføres etter en eventuell ekspansjon.

Med en spektralsone skal det forståes i videste forstand et område av temperaturbetingelser, et område av frekvensbeting-elser og andre betingelsesområder som muliggjør dekomponering av initiatoren i form av frie radikaler eller ioner som behøves for kjedeforplantning i en polymerisasjonsreaksjon.

Fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelsen gjør det således mulig fordelaktig' å separere polymerisasjonsinitieringen i de aktuelle soner avhengig av de brukte produkter, slik at energien for polymerisasjonsinitieringen tilført en første sone ikke kan initiere- polymerisias j onen i den annen sone.

Denne separering av virkningene gjiør det således mulig

å polymerisere en sone og fiksere utseendet,, og deretter polymerisere den annen sone uten å endre utseendet av den første sone.

Denne prosess er spesielt anvendelig for oppnåelse av forskjellige grader av matthet:, og således vil der i henhold til en første variant av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen på et skumbart eller ikke-skumbart underlag ved en første sone, bli påført et fargestoff eller et drøyemiddel som inneholder en polymerisasjonsinitiator og etter valg inneholder en skummeinhibi-tor, og ved en annen sone som etter valg kan innbefatte i det minste delvis den første sone,, et belegg basert på en fornettbar monomer som inneholder en termisk polymerisasjonsinitiator, idet der utføres en forgelering ved en temperatur som er slik at dekomponeringen av den termiske initiator er null eller neglisjerbar, idet en slipeoperasjonen utføres i det minste lokalt samtidig som belegget i den første sone blir polymerisert ved initiering med ultrafiolett stråling for derved å fiksere utseendet, og idet der utføres en gelering som idet der bevirkes fluidisering av fernisset får det slipte utseende til å forsvinne i den ikke-fornettede sone, og hvilket også kan bevirke ekspansjon og termisk fornetting.

Denne teknikk er selvsagt ikke begrenset til termiske initiatorer og/eller ultrafiolette initiatorer. I henhold til oppfinnelsen er det mulig å bruke to forskjellige termiske initiatorer med forskjellige initieringstemperaturer eller to ultrafiolette initiatorer med forskjellige ultrafiolette initieringsfrekvenser. Det er også mulig å kombinere de ovennevnte initiatorer med hverandre eller kombinere dem med andre polymerisa-sjonsinitiatorer, f.eks. ioneinitiatorer, idet disse initiatorer på sin side kan kombineres med hverandre. Det vil således sees at fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen tillater en flerhet av varianter.

Det skal også bemerkes at den første sone kan fordelaktig være en skjøt mellom to fliser i tilfellet av et belegg som er en imitasjon av et keramisk belegg. Imidlertid kan den også representere en hvilken som helst ønsket design. Følgelig vil beleggingen eller trykkingen av den første sone utføres på et skumbart underlag eller på et ikke-ekspanderbart eller bare lite ekspanderbart underlag.

I henhold til en tilleggsutførelsesform kan i det minste en av sonene og fortrinnsvis skjøtesonen i flisdesignen inne-holde en ekspansjonsinhibitor.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen har også den fordel

at den tillater sliping av hele overflaten uten at det er nød-vendig å skaffe en spesiell slipevalse som styres i henhold til mønsteret eller dekorasjonen på belegget, fordi sonen som ikke blir polymerisert etter slipingen, vil bli fluidisert under den etterfølgende geleringsbehandling og vil bli glatt på grunn av overflatespenning.

Som eksempler på monomerer som passer for utførelse av oppfinnelsen, kan følgende sammensetninger nevnes (uten at denne oppramsing innebærer noen begrensninger): etylenglykoldimeta-krylat, etylenglykoldiakrylat, dietylenglykoldimetakrylat, di-etylenglykoldiakrylat, trietylenglykoldimetakrylat, trietylen-glykoldiakrylat, tetraetylenglykoldimetakrylat, tetraetylendi-akrylat, polyetylenglykoldimetakrylat, polyetylenglykoldiakryl-at, 1,3-butylenglykoldimetakrylat, 1,4-butylenglykoldimetakrylat, 1,3-butylenglykoldiakrylat, 1,4-butylenglykoldiakrylat, 1,6-heksanedanioldimetakrylat, 1,6-heksanedioldiakrylat, neo-pentylglykoldiakrylat, neopentylglykoldimetakrylat, (etoksylati-sert) bisfenol-A-metakrylat, divinylbenzen, divinyltoluen, trimetylolpropan-trimetakrylat, trimetylolpropan-triakrylat, pentaerytritoltriakrylat, glyceryltrimetakrylat, pentaerytritol-tetrakrylat og pentaerytritoltetrametakrylat.

Til disse sammensetninger som i det minste har to forplantningssteder, kan der også tilføyes en viss mengde av mono-mere sammensetninger som innehar ett utbredelsessted.

Spesielt foretrukne sammensetninger er 1,4-butylenglykoldimetakrylat og trimetylolpropantrimetakrylat.

Eksempelvis og i henhold til en spesiell gunstig utfør-elsesform blir slitelaget som utgjør den annen sone, påført i en mengde av 300 g/m 2 og bestaor av en blanding av 100 deler av en basisferniss inneholdende:

- 100 deler PVC fremskaffet ved emulsjonspolymerisasjon

- 4 2 deler av myknere (ftalater)

- 3 deler av stabilisatorer (barium/zink) og

- 15 deler av white spirit,

12,4 deler av en akrylmonomer ( "ROCRYL" 980 - ROHM & HAAS)' og 0,1-0,3 deler av en 80 % sterk oppløsning av kumylhydroperoksid (termisk initiator) i kumol.

Som eksempel, men uten begrensninger, kan der også nevnes følgende termiske initiatorer: benzoylperoksid, diisobutyryl-peroksid, 2,4-diklorbenzoylperoksid„ diisononanoylperoksid, deka-noylperoksid, lauroylperoksid, acetylperoksid, sukksinsyreperok-sid, bis-p-klorobenzoylperoksid, 2,5-dihydroperoksy-2,5-dimetyl-heksan, kumylhydroperoksid, t-butylhydroperoksid, p-mentanhydro-peroksid, diisopropylbenzenhydroperoksid, 1,1,3,3-tetrametylbutylhydroperoksid, di-(n-propyl)peroksydikarbonat, diisopropyl-peroksydikarbonat, di-(sec.—butyl)peroksydikarbonat, di-(2-etyl-heksyl ) peroksydikarbonat , dicykloheksylperoksydikarbonat, di-cetylperoksydikarbonat, bis—( 4-t-butylcykloheksyl)peroksydi-karbonat , t-butylperoksyisopropylmonokarbonat, 1,1-bis-(t-butyl-peroksy)-3,3,5-trimetylcyklocheksan, t-butylperoksyacetat, t-butylperoksyisobutyrat, t-butylperoksy-2-etylheksanoat, t-butylperoksypivalat, t-butylperoksyneodecanoat, t-butylhydroperoksid, t-butyl-peroksymaleinsyre, di-t-butyldiperoksyftalat, 2,5-dimetyl-2,5-bis-(peroksybenzoyl)-heksan, 2,3-dimetyl-2,5-bis-(oktanoylperoksy)-heksan, t-butylperoktoat, t-butylperben-zoat, acetylcykloheksylsulfonylperoksid, acetylsec.-heptyl-sul-fonylperoksid, metyletylketonperoksid, 2,4-pentanedionperoksid,

cykloheksanoneperoksid.

Blant disse foretrekkes 1,1,3,3-tetrametylbutylhydroperoksid, kumylhydroperoksid, 2,5-dimetylheksan-2,5-dihydroperoksid, t-butylhydroperoksid og 2,4-pentanedionperoksid og meget spesielt kumylhydroperoksid brukt i mengder av minst 0,0001%.

Fordi et stort antall av disse peroksider utøver meget sterkt dekomponering ved de vanlige arbeidstemperaturer, kan det være av verdi å blande dem med inhibitorer for dekomponeringen av den termiske initiator, nemlig av følgende type (opp-ramsingen er ikke tenkt å innebære noen begrensning): benzoe-syre, pyridin, fenol, benzylalkohol, resorcinol, etylamin, ben-zylamin, hydroquinon, pyrokatekol og pyrigallol.

Det er også mulig å bruke, som initiatorer, azo-sammensetninger av typen AIBN (azo-bis-isobutyronitril) eller uorganiske sammensetninger som inneholder en peroksidbinding.

Disse produkter er valgt i henhold til temperatur- og trykkbetingelser som benyttes i henhold til produksjonshastig-heten, idet man tar hensyn til deres kinetikker.

Med hensyn til en ultrafiolett polymerisasjonsinitiator blir det foretrukket å bruke 2-hydroksy-2-metyl-l-fenyl-propan-1- on eller 1-(4-isopropylfenyl-1)-2-hydroksy-2-metyl-propan-l-

on (markedsføres av Merck under betegnelsene "DAROCUR 117 3" og "DAROCUR 1116") i mengder på 1-50%, fortrinnsvis 20% relatert til vekten av fargestoffet eller til dreiemiddelet.

Andre sammensetninger, som de følgende, kan også være hen-siktsmessige (idet denne oppramsing ikke innebærer noen begrensning): benzofenon, 2-kloro-tioksanton, 2-metyl-tioksanton, 2- isopropyl-tioksanton, benzoin, 4,4'-dimetoksybenzoin, benzoin-etyleter, benzoinisopropyleter, benzyldimetylketal, 1,1,1-tri-kloro-acetofenon, 1-fenyl-1,2-propanedion-2-(etoksykarbonyl)-oksim, dietoksyacetofenon, dibenzosuberon, "Darocur 1398", "Darocur 1174" og "Darocur 1020".

Det er også mulig å bruke vanlige ekspansjonsinhibitorer, fortrinnsvis trimellitikanhydrid (TMA) for oppnåelse av for-skjellig skumming.

Belegget inneholder de fornettbare monomerer på samme

måte som initiatoren for den annen sone inneholder - i det spesielle tilfelle av en termisk initiator - fra 1-50%, fortrinns-

vis ll% av vekten av en monomer som omfatter i det minste to kjedespredningssteder ette,r valg blandet med monomerer som omfatter et kjedespredende sted.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli beskrevet i ytterligere detalj under henvisning til den vedføyde tegning. Fig. 1 anskueliggjør underlaget som benyttes ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 viser det første trinn av prosessen.

Fig. 3 viser dekket etter at den annen sone er blitt be-lagt .

Fig. 4 viser slipestadiet.

Fig. 5 viser den første polymerisasjonsinitiering.

Fig. 6 viser det ferdige produkt.

Det skal gjøres oppmerkson på at beskrivelsen blir gitt

i forbindelse med spesielle foretrukne utførelsesformer for oppfinnelsen bare som eksempler og skal på ingen måte være be-grensende hva angår omfanget av den foreliggende oppfinnelse. Variasjoner hva angår bearbeidingsmetoder, f.eks. fremskaffelsen av en relieff ved hjelp av silketrykketeknikker vil også til-høre oppfinnelsen på samme måte som ved trykking av mønstre ved hjelp av silketrykkteknikker.

I henhold til en variant av oppfinnelsen er det også mulig å komplettere glattingen ved overflatespenning, noe som opptrer under geleringen enten ved utførelse av en mekanisk glattebehand-ling med en valse eller ved å utføre en - fortrinnsvis svak

- varm slipeoperasjon.

Det ligger også innenfor oppfinnelsens ramme å skaffe

en påvirkning med infrarød bestråling ved slutten av behand-lingen, f.eks. når produktet forlater en ekspansjonsovn, for derved å bidra til glatteoperasjonen for produktflaten.

En ytterligere utførelsesform går ut på i den hensikt å forenkle operasjonene ved fremskaffelsen av gulvbelegget eller veggkledningen og muliggjøre initieringen av fornettingstrinnene forskjellige fra hverandre, at den annen sone kan initieres direkte eller ved hjelp av et middel til energioverføring ved stråling, slik at hver av initieringstrinnene kan utløses ved en fysisk-kjemisk effekt som er spesiell for trinnet. På denne måte blir det mulig å separere polymerisasjonsinitieringen i de aktuelle soner i henhold til de initiatorer og/eller fysisk/ kjemiske initieringsvirkninger som blir benyttet, slik at den polymerisasjonsinitieringsenergi som fremskaffes ved stråling i en første sone, ikke gjør det mulig å initiere polymerisasjonen av den annen sone.

Denne separering av virkningene gjør det således mulig

å polymerisere en sone og fiksere utseendet av denne, og deretter polymerisere den annen sone uten forringelse av den første sones utseende.

Fordelaktig kan initieringen av polymerisasjonen av den annen sone ved direkte stråling eller ved en energioverførings-innretning utføres ved hjelp av X-stråler ved en elektronstråle eller gammautstråling.

For at energioverføringsinnretningen eller -middelet skal være i stand til å utøve sin fulle virkning, må den virke på

et produkt hvor der sikres tilstrekkelig mobilitet av de fornettbare monomerer.

Denne betingelse realiseres best ut ifra et industrielt synspunkt ved oppvarming av produktet i en ovn, fortrinnsvis i den ovn hvori geleringen og/eller eventuelt ekspansjon blir ut-ført på vanlig måte, eller umiddelbart etter at produktet forlater ovnen når produktet fremdeles har en tilstrekkelig høy temperatur.

På denne måte vil polymerisasjonen i den første sone kunne utføres ved hjelp av teknikker som er beskrevet ovenfor, og deretter kan polymerisasjonen i den annen sone fremskaffes ved passende fysisk-kjemiske midler, og dette kan utføres uten vesentlige modifikasjoner ved eksisterende produksjonslinjer for gulvbelegg.

Selvsagt vil de forskjellige initieringsvirkninger som benyttes i de respektive soner bli valgt slik at de har tilstrekkelig forskjellige initieringsvirkninger for oppnåelse av den ønskede effekt. F.eks. kan det være vanskelig å styre en operasjon hvor to forskjellige ultrafiolette initiatorer, dvs. som utløses ved forskjellige ultrafiolette strålingsom-råder, ble benyttet, fordi separeringen av virkningene i det

ultrafiolette spektrum ville være vanskelig å oppnå.

De monomerer som benyttes, de lokaliserte påføringstek-nikker i de forskjellige soner og generelt den totale tekno-logiske prosess, er make, mutatis mutandis, til det som er beskrevet ovenfor.

Den teknikk som benyttes for utførelse av initiering i den annen sone ved strålingsorganer under bruk av trimetylolpropantrimetakrylat som monomeren, kan være den som er beskrevet f.eks. av Salmon og Loan, J. i Appl. Polym. Sei. 16^, 671 ( 1972 ).

For praktisk utførelse av teknikker som innbefatter bruken av elektronstråler, er det spesielt mulig å benyttet det "ELEC-TROCURTAIN"-apparat som fremstilles av Ateliers de Charmilles (Energy Sciences International) i Geneve (Sveits), under bruk av tilstrekkelig energi for inntrengning i en dybde av laget som ikke skal fornettes, f .eks. ved bruk av energi i størrelses-orden 175 KV for doser av 2 Mrad.

EKSEMPEL 1

Fortrinnsvis består underlaget av et substrat 1 og et belegg 2 som omfatter en skumbar plastisol i en mengde av 500 g/rn 2. På dette skumbare plastisolbelegg er der (fig. 2) i ett eller flere trinn ved en første sone og i henhold til en deko-rasjon som er én imitiasjon av et flisekjøtemønster 3, påført et vanlig fargemiddel som inneholder en ekspansjonsinhibitor og ca. 20% av den ultrafiolette initiator "DAROCUR" 1173 eller 1116, og, i henhold til et hvilket som helst ønsket dekorativt mønster 4, påført et fargemiddel som inneholder en ultrafiolett initiator. Det er selvsagt at fargestoffet kan erstattes av et drøye-middel (dvs. en oppløsning uten fargestoff eller pigment) avhengig av den dekorative virkning som det er ønsket å oppnå. Fordelaktig kan denne påføring (av fargestoff eller drøyemiddel) bli utført ved en fotograveringstrykketeknikk.

Deretter blir der over hele overflaten påført (fig. 3)

et transparent plastisolbelegg som tjener som slitebelegg 5, idet dette belegg inneholder en akrylisk" monomer ("ROCRYL" 980) og den termiske initiator, fortrinnsvis kumylhydroperoksid. Deretter blir der utført forgelering ved en temperatur som med-fører at oppløsningen av den termiske initiator blir null eller

neglisjerbar, dvs. ved mellom 100 og 160°.

Fig. 4 viser det trinn som går ut på å slipe hele overflaten ved hjelp av en slipevalse ved en temperatur som ikke tillater polymerisasjon av plastisolen, dvs. ved en temperatur over 100°C, under et trykk som er avhengig av den grad av matthet man ønsker. Forgeleringen og slipetrinnene kan utføres i ett eneste trinn under bruk av en tilstrekkelig oppvarmet slipevalse .

Ved passering under en lampe 7 (fig. 5), som avgir ultrafiolett lys, blir det mulig å fornette den sone som inneholder den ultrafiolette initiator, slik at den (slipte) tilstand av denne sone blir fiksert ved fornetting.

Deretter blir produktet ført gjennom en ovn ved ca. 200°C i fra 1 til 2,5 minutt, idet man her tar sikte på å ekspandere det skumbare belegg 2 i de områder som ikke inneholder en ekspansjonsinhibitor, og polymerisere de soner som inneholder den termiske initiator. Under denne polymerisasjon vil den sone som ikke er blitt polymerisert under den ultrafiolette initiering, bli underkastet fluidisering under geleringen og det har den virkning at den slipte overflate glattes ut, samtidig som den sone som er blitt slipt og fornettet under den ultrafiolette initiering, bibeholder sin slipte (matte) tilstand. Det produkt som er vist på fig. 6, blir resultatet.

EKSEMPEL 2

Den fremgangsmåte som er omtalt i eksempel 1 ble fulgt, men med den forskjell at det fargemiddel som ble brukt, inneholder fra 1-20% av benzoylperoksid oppløst i den minimale mengde av eter eller av metyletylketon.

Det belegg som er påført hele overflaten, inneholder - som ved eksempel 1 - den annen termiske initiator, nemlig kumylhydroperoksid. I dette tilfelle blir den ønskede virkning frem-bragt ved bruk av forskjellige initieringstemperaturer for de initiatorer som blir benyttet.

En første varmebehandling (forgelering) blir i virkelig-heten utført ved 120°C og dette følges av en slipeoperasjon og endelig av et gelerings- og ekspansjonstrinn ved 180-200°C som kan medfølges av en mekanisk glatteoperasjon.

EKSEMPEL 3

Den'fremgangsmåte som er beskrevet i eksempel 2, ble fulgt, men der ble benyttet 1-20% av azoisobutyronitril (AIBN) oppløst i minimumsmengden av metyletylketon og tilført fargestoffet.

EKSEMPEL 4

Prosedyren ifølge eksempel 1 ble fulgt, men PVC-materi-alet ble erstattet med en kopolymer av vinylklorid (95%) og vinylacetat (5%), idet alle de andre komponenter forble som før.

Følgende sammensetning ble brukt:

Forgeleringen blir fordelaktig utført på en valse ved 130°C, idet denne temperatur til og med kan overskrides, avhengig av fremføringshastigheten av produktet.

Det er funnet at denne sammensetning gjør det mulig å oppnå en bedre gelering og en bedre glatting.

Claims (21)

1. Fremgangsmåte til oppnåelse av matte soner og glatte soner på et syntetisk belegg, karakterisert ved at det lokalt på et skumbart eller ikke skumbart underlag utfylles minst et overtrekk, det vil si et belegg eller trykk som inneholder minst en første polymerisasjonsinitiator og på hele overflaten til underlaget minst et belegg basert på en fornettbar monomer som inneholder minst en annen polymerisasjonsinitiator, idet minst to initiatorer er forskjellige og blir utløst enten ved forskjellige virkninger eller med den samme effekt ved hjelp av forskjellige spektralsoner, at det oppnås en forgelering av produktet etter gjennomføringen av den annen utfylling ved en temperatur som er lavere enn dekomponerings- eller svekningstemperaturen for bestanddelene av produktet, at en slik operasjon gjennomføres i hvert fall lokalt, at bare den beleggdelen som er basert på fornettbar monomer polymeriseres på den overflate som er dekket av den første initiator for å fiksere denne flates utseende ved fornetting, og at gelering som gjennomføres, forårsaker at den slipte virkning på den ikke fornettede flate forsvinner ved at den bevirker fluidisering av det ikke polymeriserte belegg, og at en fornetting av det ikke fornettede belegg gjennomføres etter en eventuell ekspansjon.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det som første og den annen polymerisasjonsinitiator benyttes termiske initiatorer med forskjellige initieringstemperaturer, ultrafiolette initiatorer med forskjellige initieringsfrekvenser eller ioneinitiatorer som initieres separat.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det benyttes en kombi-nasjon av to initiatorer som dekomponeres av forskjellige • effekter, hvilke initiatorer velges fra gruppen bestående av termiske initiatorer, initiatorer som dekomponeres av ultra-fiolettstråling og ioniske initiatorer.

4. Fremgangsmåte ifølge i et av de foregående krav, karakterisert ved at det som termiske initiatorer benyttes 1,1,3,3-tetrametylbutylhydroperoksid, kumylhydroperoksid, 2,5-dimetylheksan-2,5-dihydroperoksid, t-butylhydroperoksid og 2,4-pentanedioneperoksid, med spesielt kumylhydroperoksid.

5. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at det som ultrafiolett-initiator benyttes enten 2-hydroksy-2-metyl-l-fenyl-propan-l-on eller 1-(4-isopropylfenyl-1)-2-hydroksy-2-metyl-propan-l-on.

6. Fremgangsmåte ifølge et av de foranstående krav, karakterisert ved at ihvertfall overtrekket eller trykket som inneholder den første initiator omfatter en inhibitor for ekspansjonen av underlaget, med spesielt trimellitisk anhydride (TMA).

7. Fremgangsmåte ifølge ett av de foranstående krav, karakterisert ved at det lokalt utfelles et fargemiddel eller et drøyemiddel som inneholder en ultra-fiolettpolymerisasjonsinitiator og på hele flaten av underlaget et belegg basert på fornettbar monomer som inneholder en termisk polymerisasjonsinitiator.

8. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-7, karakterisert ved at fargemiddelet eller drøyemiddelet inneholder 1-50%, fortrinnsvis 20% 2-hydroksy-2-metyl-l-fenyl-propan-l-on.

9. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-8, karakterisert ved at det benyttes et belegg som er basert på fornettbar monomer og som inneholder 2-50%, fortrinnsvis 11% monomer som har 2 forplantningssteder.

10. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-9, karakterisert ved at det benyttes et belegg som er basert på fornettbar monomer som inneholder minst 0,0001 volumprosent av en 80 volumprosent sterk oppløsning av kumylhydroperoksid i kumen, fortrinnsvis 0,1-0,2 deler pr. 120 deler av belegget.

11. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 7-10, karakterisert ved at en plastisol utfelles i samsvar med en silketrykkprosess for oppnåelse av et relieff.

12. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-11, karakterisert ved at et fargemiddel eller drøyemiddel utfelles ved fotogravering eller silketrykk eller fleksografisk trykketeknikk.

13. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-12, karakterisert ved at forgeleringen gjennom-føres i et område mellom 100 og 160 °C.

14. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-13, karakterisert ved at slipingen gjennomføres ved en temperatur over 100°C under et trykk som avhenger av den ønskede grad av matthet.

15. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-14, karakterisert ved at det til slutt gjennom-føres en ekspansjon av det skumbare underlag ved ca 200°C i et tidsrom mellom 1 minutt og 2 minutter og 30 sekunder.

16. Fremgangsmåte ifølge et av kraven 1-15, karakterisert ved at forgeleringstrinnet og slipetrinnet gjennomføres som et enkelt trinn ved bruk av en oppvarmet slipevalse.

17. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-16, karakterisert ved at produktet oppvarmes på overflaten ved å utsette det for infrarød stråling, fortrinnsvis når det forlater en ekspansjonsovn.

18. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-17, karakterisert ved at glattingen som skyldes den overflatespenning som skriver seg fra fluidiseringen under geleringen, fullføres med en mekanisk behandling hvor det anvendes en glatt eller teksturert valse.

19. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-18, karakterisert ved at det ikke fornettede belegg initieres direkte eller via et strålingsenergi-over-føringsmiddel slik at hver av initieringsreaksjonene kan ut-løses av en fysisk kjemisk effekt som er spesifikk for initiatoren.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at polymerisasjons initieringen av ikke-fornettede belegg, direkte ved stråling via et energioverføringsmiddel, gjennomføres med røngtenstråler med en elektronstråle eller gammastråling.

21. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 19-20, karakterisert ved at strålingsenergi over-føringsmiddelet virker på produktet som skal behandles i en varm ovn som fortrinnsvis er den ovnen geleringen og/eller eventuelt ekspansjonen gjennomføres i, eller umiddelbart når produktet forlater ovnen, mens det fremdeles har en tilstrekkelig høy temperatur.