NO164350B

NO164350B - Azolylderivater, antisopp-preparater og anvendelse av forbindelsene for bekjempelse av soppinfeksjoner.

Info

Publication number: NO164350B
Application number: NO870160A
Authority: NO
Inventors: Roberto Colle; Francesco Corda; Giovanni Camaggi; Franco Gozzo; Luigi Mirenna; Carlo Garavaglia
Original assignee: Montedison Spa
Priority date: 1986-01-23
Filing date: 1987-01-15
Publication date: 1990-06-18
Also published as: AU6784387A; AU602502B2; ES2028795T3; EP0234242A3; ATE65995T1; IT8619169A0; SU1551247A3; HU204799B; SU1621803A3; IT1204773B; CA1325808C; DK18787D0; NO870160D0; DK18787A; GR3002721T3; NO164350C; KR870007140A; EP0234242B1; HUT43927A; ZA87328B

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører azolylderivater, antisopp-preparater og anvendelse av forbindelsene for bekjempelse av soppinfeksjoner.

Fra GB patentskrift nr. 1 589 852 er det kjent l-(2-aryl-2-R-ethyl)-1H-1,2,4-triazoler med den generelle formel:

hvor R er alkyl, cykloalkyl, cykloalkylalkyl, alkenyl, aryl-

alkyl eller aryloxyalkyl. Med uttrykket "alkyl" er det ment radikalet av et alifatisk hydrocarbon som inneholder fra 1

til 10 carbonatomer.

Videre er det fra EP patentsøknad med publikasjonsnr.

0110570 kjent triazolderivater med fungicid virkning og med den generelle formel

hvor R er en fenylgruppe som eventuelt er substituert med 1-3 substituenter som uavhengig av hverandre er valgt fra F, Cl, Br, I, CF3, 4 alkyl og C1-4alkoxy, eller R er en 5-klorpyrid-2-yl-gruppe, X er F, Cl eller Br, og n er O

eller et helt tall fra 1 til 5, samt farmasøytisk eller land-bruksmessig akseptable salter derav.

Det er nå funnet en ny klasse 1-(2-aryl-2-R-ethyl)-1H-1,2,4-triazoler hvor radikalet R har andre betydninger enn de som er kjent fra teknikkens stand, med sterkere soppdrepende virkning.

Foreliggende oppfinnelse vedrører således azolylderi-

vater med den generelle formel:

hvor:

R2er H eller Cl,

R3er H eller CH3,

R^er valgt fra gruppen som utgjøres av CHF2eller CHFCF^•

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan ha ett eller flere chirale sentre.

Disse forbindelsene fås generelt som racemiske bland-inger. Disse blandingene kan separeres i de enkelte enantiomerer ved hjelp av fremgangsmåter som er kjent fra den tekniske litteratur.

Både de enkelte enantiomerer og de mulige diastereoiso-merer eller geometriske isomerer som fås ved flere chirale sentre, er gjenstander ved foreliggende oppfinnelse.

Eksempler på forbindelser med den generelle formel (I) ifølge foreliggende oppfinnelse er gjengitt i tabell 1.

Forbindelse nr. 2, 1-(1H-1,2,4-triazol-l-yl)-2-(2,4-diklorfenyl)-3-(l,l,2,2-tetrafluorethoxy)-propan, er særlig foretrukket.

Videre vedrører foreliggende oppfinnelse nye antisopp-preparater som er kjennetegnet ved at de inneholder som den aktive bestanddel, én eller flere forbindelser med den generelle formel (I) sammen med en fast eller flytende bærer og eventuelt andre tilsetningsstoffer.

Oppfinnelsen vedrører også anvendelse av forbindelser med den generelle formel (I) for bekjempelse av soppinfek-- sjoner.

Forbindelsene med formel (I) kan fås ved anvendelse av en fremgangsmåte som består i å tilsette en alkohol med formel

hvor R2og R3har de betydninger som er angitt i krav 1, til et 1,1-difluorolefin med formelen:

hvor X1er F eller CF3, i et aprotisk

dipolart oppløsningsmiddel, slik som f.eks. dimethylformamid, eller i et alkoholisk oppløsningsmiddel, slik som f.eks. tertiær butanol, i nærvær av enten katalytiske eller støkiométriske mengder av en sterk base, slik som f.eks. natriumhydrid eller kalium-tert.butoxyd, ved temperaturer som ligger innenfor området 20 - 100°C, hvorved man får forbindelsene med formel (I).

Mellomproduktalkoholene med formel (II) kan igjen fremstilles ved en fremgangsmåte som består i å omsette en ester med formel:

hvor R er enten CH^eller C2H^, som er kjent eller lar seg oppnå ved hjelp av kjente fremgangsmåter (Schwenker, Preuntzell, Gassner og Gerber, Chem. Ber., 99 (1966), 2407), med et halo-generingsmiddel slik som f. eks. S0C1.,, POCl^, PCI,., PBr^ ellerPBr^, eller et mesyleringsmiddel slik som f.eks. methansulfonylklorid, eller med et tosyleringsmiddel slik som f.eks. 4-methylfenylsulfonylklorid, ifølge kjente fremgangsmåter, og deretter kondensere det erholdte mellomprodukt med formel: hvor X er et halogenatom, et mesylradikal eller et tosylradikal, med alkalimetallsaltet av et azol med formel: hvor M er et alkalimetall, i et aprotisk dipolart oppløsnings-middel, slik som DMSO, DMF eller aceton, ved temperaturer som ligger innenfor området fra 20 °C til oppløsningsmidlenes temperaturer ved koking med tilbakeløp, og ved til slutt å redusere den således erholdte mellomproduktforbindelse med formelen: ved å bruke slike metallhydrider som f.eks. LiAlH^i etheriske oppløsningsmidler, slik som ethylether eller THF. Mellomproduktesterne med formel (III) hvor R 3 er H, kan ifølge en alternativ måte fremstilles ved tilsetning av et azol med formel: til en kjent forbindelse med formel: (kjent f.eks. fra Colonge, Dreux et Regeand, Bull.' Soc. Chim. Fr., 1959, 1244), i apolare oppløsningsmidler slik som f.eks. toluen eller benzen,, i nærvær av katalytiske mengder av en organisk base slik som f.eks. triethylamin, ved kokepunkts-temperatur, eller i et alkoholisk oppløsningsmiddel i nærvær av enten katalytiske eller støkiometriske mengder av en alkali-metallbase slik som f.eks. NaOH eller KOH, ved oppløsnings-midlets temperatur for koking med tilbakeløp, og ved deretter å omdanne -CN-gruppen i det erholdte mellomprodukt med formel:

til en -COOR-gruppe ved behandling med mineralsyrer, slik som f.eks. HC1 i gassform eller E^ SO^, i alkoholiske oppløsnings-midler ved temperaturer som faller innenfor området fra 0°C til kokepunktstemperaturen for oppløsningsmidlet. Ved å gå frem på denne måte kan esterne (III) hvor R^= H, omdannes ved reduk-sjon, som angitt ovenfor, til alkoholene (II) hvor R3 = H.

Forbindelsene med den generelle formel (I) har soppdrepende virkning som er spesielt sterk mot fytopatogene sopper som angriper kornavlinger, Cucurbitaceae-avlinger, vindrue-avlinger og frukttrær.

Nedenunder er det angitt eksempler på plantesykdommer som kan bekjempes ved hjelp av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse:

- Erysiphe graminis på kornslag

- Sphaerotheca fuliginea hos agurkplanter (f.eks. hos agurk)

- Puccinia på kornslag

- Septoria på kornslag

- Helminthosporium på kornslag

- Rhyncosporium på kornslag

- Podosphaera leucotricha på epletre

- Uncinula necator på vinranke

- Venturia inaequalis på epletre

- Piricularia oryzae på ris

- Botrytis cinerea

- Fusarium på kornslag

og flere andre sykdommer.

Forbindelsene med formel (I) har dessuten andre positive egenskaper, slik som soppdrepende virkning som er både helbredende og forebyggende av natur, samt en fullstendig tolererbar-het hos plantene som skal beskyttes mot soppinfeksjonen.

Ved siden av den sterke soppdrepende virkning ved forebyggende og helbredende anvendelse, er forbindelsene med formel (I) kjennetegnet ved å ha systemiske egenskaper.

Disse egenskapene gjør det mulig for produktene å komme inn i plantenes vaskulære systemer, og virke på steder (f.eks. i blader) som til og med er svært langt borte fra de stedene hvor produktene tilføres (f.eks. røttene).

For anvendelsene i praksis i landbruk er det ofte nyttig å ha tilgjengelig soppdrepende preparater som inneholder én eller flere forbindelser med formel (I) som det aktive stoff.

Tilførsel av disse preparater kan utføres på hvilken som helst del av plantene, f.eks. på blader, stengler, kroner og røtter, eller på frøene før såingen, eller også på jorden som planten vokser i. Det kan brukes preparater som har form av tørre pulvere, fuktbare pulvere, emulgerbare konsentrater, pastaer, granulater, oppløsninger, suspensjoner osv.; utvelg-elsen av preparattypen vil være avhengig av den bestemte bruk. Preparatene fremstilles på kjente måter, f.eks. ved fortynning eller oppløsning av det aktive stoff i et oppløsningsmiddel og/eller et fast fortynningsmiddel, eventuelt i nærvær av over flateaktive midler. Som faste fortynningsmidler eller bærere kan det brukes: silica, kaolin, bentonitt, talkum, fossilt steinmel, dolomitt, kalsiumcarbonat, magnesia, gips, leire-stoffer, syntetiske silikater, attapulgitt, sepiolitt. Som flytende fortynningsmidler, selvsagt bortsett fra vann, kan det brukes forskjellige typer oppløsningsmidler, slik som f.eks. aromatiske oppløsningsmidler (benzen, xylener eller bland-inger av alkylbenzener), kloraromatiske oppløsningsmidler (klorbenzen), alkaner (petroleumfraksjoner), alkoholer (methanol, propanol, butanol), aminer, amider (dimethylformamid), ketoner (cyklohexanon, acetonfenon, isoforon, ethylamyl-keton), estere (isobutylacetat). Som overflateaktive midler: natrium-, kalsium- eller triethanolaminsalter av alkylsulfater, alkylsulfonater, alkylarylsulfonater, polyethoxylerte alkyl-fenoler, fettalkoholer kondensert med ethylenoxyd, polyoxyethylerte fettsyrer, polyoxyethylerte sorbitolestere, polyoxyethylerte fettstoffer og ligninsulfonater kan brukes. Preparatene kan også inneholde spesielle tilsetningsstoffer for bestemte formål, f.eks. slike midler som gir klebende egenskaper, slik som gummiarabicum, polyvinylalkohol, polyvinyl-pyrrolidon.

Om ønsket, kan det også være tilsatt andre forenelige aktive stoffer til preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse, slik som fungicider, fytomedisiner, fytoregulatorer, herbicider, insekticider og gjødningsstoffer.

Konsentrasjonen av aktivt stoff i preparatene kan variere innenfor et bredt område, alt etter den aktive forbindelse, avlingen, det patogene middel, miljøbetingelsene og typen pre-parat som velges. Generelt varierer konsentrasjonen av aktivt stoff fra 0,1 til 95 vekt%, fortrinnsvis fra 0,5 til 90 vekt%.

Følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

Eksempel la

Fremstilling av 1-(1H-1,2,4-triazol-l-yl)-2-(4-klorfenyl)-3-( 1, 1, 2, 2- tetrafluorethoxy)- propan ( forbindelse nr. 1)

0,4 g NaH som en 55% oppslemming i olje ble dispergert i 10 ml vannfri DMF under nitrogenatmosfære. 2,4 g 2-(4-klor-fenyl) -3-(1H-1,2,4-triazol-l-yl)-propanol oppløst i 10 ml vann-

fri DMF ble tilsatt ved værelsetemperatur. Etter at omset-ningen var fullstendig (i løpet av et tidsrom på; ca. 30 min-utter) , ble reaksjonsblandingen avkjølt til 0°C, og tetrafluor-ethylen ble tilsatt, idet tilstrømningshastigheten av dette ble regulert slik at reaksjonstemperaturen ikke overskred 30°C.

Ved slutten av varmeutviklingen fikk temperaturen øke igjen til værelsetemperatur.

Reaksjonsblandingen ble helt over i vann og ekstrahert med diklormethan. Det organiske ekstrakt ble vasket med vann, tørket over Na2S04og inndampet under vakuum. Restoljen (2,9 g) ble renset over silicagel ved å bruke 8:2 n-hexan + diethylether som elueringsmiddel. Det ble erholdt 0,5 g av en fargeløs, viskøs olje som på grunnlag av følgende spektroskopiske data karakteriseres ved å ha den struktur som er angitt i eksemplets tittel.

-I.R. (v, cm<-1>): 680, 1120, 1210, 1275, 1500.

Eksempel lb

Fremstilling av 2-(4-klorfenyl)-3-(1H-1,2,4-triazol-l-yl)-propanol ( mellomprodukt)

1,3 g LiAlH4ble oppslemmet i 170 ml vannfri diethylether under N2-atmosfære. Før det var gått 1 time ble det tilsatt 8 g methyl-ot- (1H-1, 2 , 4-triazol-l-ylmethyl) -4-klorfenyl-acetat. Reaksjonen er eksoterm og fortsatte under koking av oppløsningsmidlet med tilbakeløp. Ved slutten av varmeutviklingen ble det tilsatt 10 ml methanol i 50 ml diethylether for å ødelegge overskuddet av hydrid.

Reaksjonsblandingen ble filtrert over celitt, og etter oppkonsentrering ble det fra filtratet erholdt 6,8 g fast produkt som ble vasket med noen få ml n-hexan/acetonblanding slik at man fikk 5,3 g av et hvitt, fast stoff (smp. 137-9°C)

med den struktur som er angitt i eksempeltittelen.

- I.R. (v, cm<-1>) i olje: 830, 1018, 1065, 1140, 1284, 3115, 3210.

Eksempel lc

Fremstilling av methyl-oc- (1H-1, 2, 4-triazol-l-yl) -4-klorfenyl-acetat ( mellomprodukt)

En oppslemming av av 3,2 g 1,2,4-triazol og 8,3 g I^CO^

i 300 ml vannfri aceton ble kokt under tilbakeløp i 1 time.

Etter avkjøling til 10°C ble 14 g methyl-oc- (methylsulfonyloxy-methyl)-4-klorfenylacetat tilsatt. Temperaturen fikk deretter øke spontant til værelsetemperatur, og reaksjonsblandingen ble omrørt i en time, filtrert gjennom en glassfritte, og filtratet ble oppkonsentrert under vakuum. Det ble erholdt 13 g av et urent, fast produkt som ble oppslemmet med 10 ml 1:1 blanding av n-hexan og ethanol.

Således ble det erholdt 10,8 g av et hvitt, fast stoff (smp. 92-3°C) med den struktur som er angitt i eksempeltittelen. - I.R. (V, cm"<1>) i olje: 840, 1019, 1092, 1142, 1225, 1743.

Eksempel ld

Fremstilling av methyl-a-(methansulfonyloxymethyl)-4-klor-fenylacetat ( mellomprodukt)

Til en oppløsning av 5 g methyl-a-(hydroxymethyl)-4-klorfenylacetat og 3,5 g methansulfonylklorid i 30 ml vannfri diethylether, avkjølt til 0°C, ble det dråpevis tilsatt en oppløs-ning av 2,6 g triethylamin i 10 ml vannfri diethylether. Temperaturen fikk igjen øke til værelsetemperatur, reaksjonsblandingen ble helt over i vann og ekstrahert med diethylether. Etheroppløsningen, vasket med vann og tørket over Na2S04, ble oppkonsentrert under vakuum, hvorved man fikk 7,2 g urent produkt. Ved utkrystallisering av dette fra 5 ml ethanol ble det erholdt 5,4 g av et hvitt, fast produkt

(smp. 77-8°C) med den i eksempeltittelen angitte struktur.

- I.R. (V, cm"1): 1100, 1180, 1210, 1492, 1725.

Eksempel 2

Fremstilling av 1- (1H-1,2,4-triazol-l-yl)-2-(2,4-diklor-fenyl)- 3-( 1, 1, 2, 2- tetrafluorethoxy)- propan ( forbindelse nr. 2)

Denne forbindelse ble fremstilt ved en lignende fremgangsmåte som den som er beskrevet i eksempel la, ved å gå ut fra 2-(2,4-diklorfenyl)-3-(1H-1,2,4-triazol-l-yl)-propanol, som igjen er fremstilt ved en lignende fremgangsmåte som den som er beskrevet i eksemplene ld, lc og lb.

Forbindelse nr. 2 ble isolert som en fargeløs, viskøs olje og er kjennetegnet ved følgende spektroskopiske data. - I.R. (S>, cm"<1>): 683, 1120, 1210, 1278, 1478, 1505. ■7

Eksempel 3

Fremstilling av 1-(1H-1,2,4-triazol-l-yl)-2-(2,4-diklorfenyl)-3-(1,1,2,3,3,3-hexafluorpropyloxy)-propan (forbindelse nr. 3)

og l-CLH-l,2,4-triazol-l-yl)-2-(2,4-diklorfenyl)-3-(1,1,2,3,3,3-hexafluorpropenoxy)- propan

De ovenfor nevnte forbindelser ble erholdt som en blanding ved å gå ut fra 2-(2,4-diklorfenyl)-3-(1H-1,2,4-triazol-l-yl) -propanol og hexafluorpropen, og ved en fremgangsmåte som er analog med den som er beskrevet i eksempel la.

Forbindelse 3 ble isolert som fargeløs, viskøs olje. og blekarakterisert vedhjelp av følgende spektroskopiske data:

Forbindelse nr. 3; - I.R. cm"<1>): 1760, 1590, 1510, 1478, 1280, 1190, 1040.

Eksempel 4

Fremstilling av 1-(1,2,4-triazol-l-yl)-2-(4-klorfenyl)-2-( 1, 1, 2, 2- tetrafluorethoxy)- methylpropan ( forbindelse nr.4)

0,1 g tertiært kaliumbutoxyd ble under nitrogenatmosfære ved -10°C tilsatt til 1,9 g 2-(4-klorfenyl)-2-methyl-3-(1,2,4-triazol-l-yl)-1-hydroxypropan oppløst i 6,5 ml vannfri THF,

13 ml vannfri DMS0, 13 ml vannfri tertiær butanol.

Apparaturen ble deretter satt under vakuum, og tetra-fluorethylen ble innført mens reaksjonsblandingen ble holdt under denne gassatmosfære i et tidsrom på en natt ved værelsetemperatur .

Reaksjonsblandingen ble deretter helt over i vann og ekstrahert med ethylacetat. Ekstraktet ble vasket med vann, tørket over Na2S0^og inndampet; det erholdte, urene produkt ble renset ved kromatografering over silicagel under anvendelse av n-hexan-ethylacetat 1:1 som elueringsmiddel. Det ble isolert 1 g av en olje som hadde den struktur som er angitt i eksempeltittelen, ifølge de nedenfor angitte spektroskopiske data:

- I.R. (cm<-1>): 1580, 1280, 1210, 1120.

På samme måte som ved forbindelse nr. 4 ble det fremstilt 1-(1,2,4-triazol-l-yl)-2-(2, 4-diklorfenyl)-2- (1,1,2,2-tetrafluorethoxy)-methylpropan. Forbindelsen kjennetegnes ved følgende spektroskopiske data.

Forsøk 1

Bestemmelse av den soppdrepende virkning på agurk-oidium ( Sphaerotheca fuliginea ( Schlech) Salmon)

Forebyggende virkning:

Agurkplanter, cv. Marketer, dyrket i potte i kondisjonerte omgivelser, ble sprøytet på undersiden av bladene med produktet som ble testet i en 20% (volum/volum) oppløsning av aceton i vann. Plantene ble deretter holdt i kondisjonerte omgivelser i 1 dag, og ble så sprøytet på oversiden av bladene med en vandig suspensjon av konidier av Sphaerotheca fuliginea (200.000 konidier pr. ml). Plantene ble deretter på nytt plassert i kondisjonerte omgivelser. Ved slutten av inkubasjonstiden for soppen (8 dager) ble alvorligheten av infeksjonen vurdert, og den ble gitt et poengtall basert på en vurderingsskala som gikk fra 100 (= frisk plante) til 0 (= fullstendig infisert plante). Helbredende virkning: Agurkplanter, cv. Marketer, dyrket i potte i kondisjonerte omgivelser, ble sprøytet på oversiden av bladene med en vandig oppløsning av konidier av Sphaerotheca fuliginea (200.000 konidier pr. ml). 24 timer etter infeksjonen ble plantene behandlet med testproduktene i vann/aceton-oppløsning på 20%

(volum/volum aceton) ved å sprøyte overflatene av bladene.

Ved slutten av inkubasjonstiden for soppen (8 dager), hvorunder plantene var blitt behandlet i passende kondisjonerte omgivelser, ble alvorligheten av infeksjonen vurdert, og den ble gitt et poengtall basert på en vurderingsskala som gikk fra 100 (= frisk plante) til 0 (= fullstendig infisert plante).

Resultatene er angitt i tabell 2.

Forsøk 2

Bestemmelse av den soppdrepende virkning mot hvete-oidium

( Erysiphe graminis D. C.)

Forebyggende virkning:

Bladene på hvete, cv. Irnerio, dyrket i potte i kondisjonerte omgivelser, ble behandlet ved overrisling av begge overflatene med testproduktene i en 20% (volum/volum) oppløs-ning av aceton i vann.

Etter en dag ved permanent tilstand i kondisjonerte omgivelser, ble plantene overrislet på begge overflatene av bladene med en vandig suspensjon av Erysiphe graminis (200.000 konidier pr. ml). Etter 24 timer ved permanent tilstand i et fuktighetsmettet miljø ved 21°C, ble plantene holdt i et kondisjonert miljø for inkubasjon av soppen.

Ved slutten av inkubasjonsperioden (12 dager), ble alvorligheten av infeksjonen vurdert visuelt, og den ble gitt et poengtall basert på en vurderingsskala som gikk fra 100

(= frisk plante) til 0 (= fullstendig infisert plante). Helbredende virkning: Bladene på hvete, cv. Irnerio, dyrket i potte i kondisjonerte omgivelser, ble sprøytet på begge overflatene med en vandig suspensjon av Erysiphe graminis (200.000 konidier pr. ml). Etter 24 timer ved permanent tilstand i fuktighetsmettet miljø ved 21°C, ble bladene behandlet med testproduktene i en 20% (volum/volum) oppløsning av aceton i vann ved sprøyting av begge overflatene.

Ved slutten av inkubasjonstiden (12 dager) ble alvorligheten av infeksjonen visuelt vurdert, og den ble gitt et poengtall basert på en vurderingsskala som gikk fra 100

(= frisk plante) til 0 (= fullstendig infisert plante).

Resultatene er gjengitt i tabell 2.

Bestemmelse av den soppdrepende virkning mot den linjeformede bladlus på hvete ( Puccinia graminis Pers.)

Forebyggende virkning:

Bladene på hvete, cv. Irnerio, dyrket i potte i kondisjonerte omgivelser, ble behandlet ved overrisling av begge overflatene med testproduktene i en 20% (volum/volum) aceton-oppløsning i vann. Etter en dag ved permanent tilstand i miljø kondisjonert ved 23°C og 70% relativ fuktighet, ble plantene overrislet på begge overflatene av bladene med en blanding av sporer av Puccinia graminis i talkum (100 mg sporer pr. 5 g talkum). Etter 48 timer ved permanent tilstand i et fuktighetsmettet miljø ved 21°C, ble plantene holdt i et kondisjonert miljø i inkubasjonstiden til soppen. Ved slutten av inkubasjonsperioden (14 dager) ble alvorligheten av infeksjonen visuelt vurdert, og den ble gitt et poengtall basert på en vurderingsskala som går fra 100 (= frisk plante) til 0 (= fullstendig infisert plante). Helbredende virkning: Bladene på hvete, cf. Irnerio, dyrket i potte i kondisjonert miljø, ble sprøytet på begge overflatene med en blanding av sporer av Puccinia graminis i talkum (100 mg sporer/5 g talkum); etter 48 timer ved permanent tilstand i et fuktighetsmettet miljø ved 21°C, ble bladene behandlet med testproduktene i en 20% (volum/volum) oppløsning av aceton i vann ved å

sprøyte begge overflatene.

Ved slutten av inkubasjonstiden (14 dager) ble alvorligheten av infeksjonen visuelt vurdert, og den ble gitt et poengtall basert på en vurderingsskala som går fra 100

(= frisk plante) til 0 (= fullstendig infisert plante).

Resultatene er gjengitt i tabell 2.

Forsøk 4

Bestemmelse av den systemiske virkning i bladene på hvete-oidium ( Erysiphe graminis d. c.)

Bladene på hvete, cv. Irnerio, dyrket i potte i kondisjonerte omgivelser, ble behandlet ved overrisling av begge overflatene med testproduktene i en 20% (volum/volum) aceton-oppløsning i vann, 5 dager etter behandlingen ble de behandlede bladene og de nye bladene som hadde kommet frem i mellomtiden, overrislet på begge overflatene med en vandig suspensjon av Erysiphe graminis (200.000 konidier pr. cm 3). Etter 24 timer ved permanent tilstand i et fuktighetsmettet miljø ved 21°C, ble plantene holdt i et kondisjonert miljø for in-kubasjonen i soppen.

Ved slutten av inkubasjonsperioden (12 dager) ble alvorligheten av infeksjonen vurdert visuelt, og den ble gitt et poengtall basert på en vurderingsskala som går fra 100

(= frisk plante) til 0 (= fullstendig infisert plante).

De oppnådde resultater er vist i tabell 3.

- propiconazol = 1-[2-(2,4-diklorfenyl)-4-propyl-l,3-dioxolan-2-yl-methyl]-1H-1,2,4-triazol. - triadimefon = 1-(4-klorfenoxy)-3,3-dimethyl-l-(1H-1,2,4-triazol-l-yl)-butanon

Forsøk 5

Bestemmelse av den systemiske virkning i bladene på linje-dannet bladlus hos hvete ( Puccinia graminis Pers.)

Bladene på hvete, cv. Irnerio, dyrket i potte i kondisjonert miljø, ble behandlet ved overrisling av begge overflatene med testproduktene i en 20% (volum/volum) acetonopp- løsning i vann. 5 dager etter behandlingen ble de behandlede bladene og de nye bladene som hadde kommet frem i mellomtiden, overrislet på begge overflatene med en blanding av sporer av Puccinia graminis i talkum (100 mg sporer/5 g talkum). Etter 48 timer ved permanent tilstand i et fuktighetsmettet miljø ved 21°C, ble plantene holdt i et kondisjonert miljø for inkubasjon av soppen.

Ved slutten av inkubasjonsperioden (14 dager) ble alvorligheten av infeksjonen vurdert visuelt, og den ble gitt et poengtall basert på en vurderingsskala varierende fra 100

(= frisk plante) til 0 (= fullstendig infisert plante).

Det ble oppnådd de resultater som er vist i tabell 4.

Forsøk 6

Bestemmelse av den soppdrepende virkning på brune flekker på epletre ( Venturia inaequalis ( eke) Wint)

Forebyggende virkning:

Bladene på epletre, cv. Starking, dyrket i potte i drivhus, ble behandlet ved overrisling av begge overflatene med testproduktene i en 20% (volum/volum) oppløsning av aceton i vann. Etter en dag ved permanent tilstand i omgivelser kondisjonert ved 20°C og 70% relativ fuktighet, ble plantene overrislet på begge overflatene av bladene med en vandig suspensjon av konidier av Venturia inaequalis (200.000 konidier pr. cm 3). Etter 2 dager ved permanent tilstand i et fuktighetsmettet miljø og ved 21°C ble plantene bevart i et kondisjonert miljø for inkubasjon av soppen.

Ved slutten av inkubasjonsperioden (14 dager) ble alvorligheten av infeksjonen vurdert visuelt, og den ble gitt et poengtall basert på en vurderingsskala som varierte fra 100 (= frisk plante) til 0 (= fullstendig infisert plante). Helbredende virkning: Bladene på epletre, cf. Starking, dyrket i potte i drivhus, ble jevnt overrislet med en vandig suspensjon av konidier av Venturia inaequalis (200.000 konidier pr. cm 3). Etter 2 dager ved permanent tilstand i et fuktighetsmettet miljø ble bladene behandlet med testproduktene i en 20%

(volum/volum) acetonoppløsning i vann ved overrisling av begge overflatene.

Ved slutten av inkubasjonstiden (14 dager) ble alvorligheten av infeksjonen vurdert visuelt, og den ble gitt et poengtall på grunnlag av en vurderingsskala som går fra 100 (= frisk plante) til 0 (= fullstendig infisert plante).

Resultatene er gjengitt i tabell 5.

Forsøk 7

Videre ble det utført en serie tester vedrørende den fungicide virkningen av noen forbindelser som representerer de nærmest beslektede forbindelser, blant annet en forbindelse som er kjent fra EP patentsøknad nr. 110570.

De følgende forbindelser ble syntetisert og brukt til sammenligning:

Forbindelse a ifølge EP-A-110570 Forbindelse b;

De ovenfor angitte forbindelser ble sammenlignet med forbindelsene 1 og 2 ifølge foreliggende oppfinnelse: Forbindelse 1 (eksempel 1):

Forbindelse 2 (eksempel 2):

Den fungicide virkning ble testet mot følgende infek-sjoner: Sphaerotheca fuliginea på agurkplanter, Erisiphe graminis og Puccinia graminis på hvete. Resultatene er gjengitt i tabell 6.

Av de oppnådde resultatene fremgår det klart at de nye forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse har en mye sterkere eller en fullstendig fungicid virkning sammenlignet med de tidligere kjente forbindelser, selv ved doser hvor referanseforbindelsene viser seg å være nesten uten virkning.

Claims

1. Azolylderivater, karakterisert vedat de har den generelle formel:

hvor: R2er H eller Cl, R3er H eller CH3, Rj er valgt fra gruppen som utgjøres av CHF2eller CHFCF3.

2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert vedat den er 1-(1H-1,2,4-triazol-l-yl)-2-{2,4-diklorfenyl)-3-(1,1,2,2-tetrafluor-ethoxy)-propan.

3. Antisopp-preparater, karakterisert vedat de inneholder som den aktive bestanddel, én eller flere forbindelser ifølge krav 1 sammen med en fast eller flytende bærer og eventuelt andre tilsetningsstoffer.

4. Anvendelse av forbindelser i henhold til krav 1 for bekjempelse av soppinfeksjoner.