NO164308B - Messinglegering, fremgangsmaate til fremstilling og anvendelse derav. - Google Patents

Description

Formidlingsstasjon for telekommunikasjonsforbindelser.

Oppfinnelsen vedrorer en formidlingsstasjon for uten anvendelse av et velgernett å tilveiebringe en telekommunikasjonsforbindelse, særlig mellom to fjernskrivermaskinsabonnenter, og viderebefordre fjernskrivertegnene fra den ene abonnent til den andre, omfattende mottagerorgan hver av "hvilke tilborer en bestemt abonnent og slutter resp. bryter kontakter i avhengighet av pulsene resp. de mellomliggende pauser i et fjernskrivertegn sem fra nevnte abonnent mottas i form av et binært ord, og senderorgan, hver av hvilke tilhorer en bestemt abonnent og slutter resp. bryter kontakter i en til nevnte abonnent horende ledning i avhengighet av pulsene resp. de mellomliggende pauser i de fjernskrivertegn som skal sendes til abonnenten, hvorved sifrene i anropsnummeret med hvis hjelp forbindelsen til en anropt abonnent opprettes, mottas i formidlingsstasjbnen i binær form.

Det er tidligere kjent at man i et telekommunikasjonssystem som omfatter konvensjonelle koblingsorgan, f.eks. velgere, lednings-utstyr, relesett osv. kan utfore oppkoblingen av forbindelsene mellom to abonnenter ved hjelp av et velgernett, over hvilket signalene fra den ene abonnent til den annen må passere, ved hjelp av en datamaskin. Denne datamaskin får informasjon angående abonnentenes og koblingsorganenes identitet sammen med oppgaver om deres opptatt- eller ledigtilstand i form av binære tall, med veiledning av disse oppgaver velger den ut en koblingsvei i hvilken samtlige koblingsorgan er ledige og manovrerer derpå samtlige i koblingsveien inngående organ ved å sende styre-ordre til disse i form av binære ord. Det finnes således dels binære informasjonsord vedrorende ledningenes og releenes tilstand, hvilke mates til datamaskinen og dels binære informasjonsord, hvilke mates fra datamaskinen til telefonstasjonen for å manovrere koblingsorganene. Ordene kan f.eks. være 16-sifrede i begge retningene. Med hensyn til den store forskjell mellom datamaskinens funksjonshastighet, med hvilken de binære ord som manovrerer koblingsorganene produseres, og releenes og velgernes funksjonshastighet, er et formidlingsorgan nodvendig, som lagrer den fra datamaskinen mottatte informasjon hva angår de enkelte, langsommere virkende organs manovrering inntil disse har påvirket respektive lagrer den fra de enkelte organ mottatte tilstands-informasjon inntil denne blir innmatet i datamaskinen.

Grunntanken ifolge oppfinnelsen er å utnytte ovennevnte for oppkobling av telekommunikasjonsforbindelser over et velgernett kjente prinsipp for å oppkoble en fjernskrivemaskinsforbindelse og innspare hele velgernettet under utnyttelse av bare de i formidlingsenheten forekommende, til respektive abonnenter horende individuelle avsoknings- og styreorgans samvirke med datamaskinen, slik at det muliggjores, at en fra en anropende abonnent mottatt binær informasjon lagres i en lagringsanordning, i det etterfølgende kalt en hukommelse, tilsammen med den anropte abonnents adresse inntil datamaskinen med veiledning av nevnte lagrede informasjon påvirker et i formidlingsenheten beliggende, til den anropte abonnent horende individuelt senderorgan.

Formidlingsstasjonen ifolge oppfinnelsen er stort sett kjenne-tegnet ved at formidlingsstasjonen omfatter en datamaskin for gruppevis avlesning av tilstanden i et antall individuelle av-lesningspunkter som hvert tilhorer et mottagerorgan og påvirkes av den sluttede resp. åpne kontakt for ved sine to alternative tilstander å representere den sluttede resp. brutte tilstand hos resp. mottagerorgan, hvori det til hver av senderorganene horer et manoverorgan som ved påvirkning fra datamaskinen kan bringes til to alternative tilstander for på sin side å bringe resp. senderorgan til den sluttede resp. brutte kontaktstilling, og dessuten at datamaskinen har en hukommelse for lagring fra det av et mottagerorgan i- binær form mottatte anropsnummer som f.eks. et til et bestemt senderorgan svarende identitetsnummer sammen med hver mottatt signalinformasjon sem svarer til et meddelelsestegn, slik at ved hver avlesning av hukommelsen utpekes de manoverorgan som svarer til de innskrevne identitetsnummere, og påvirkes i samsvar med skiftningen av tegn i de signaler som mottas fra de anropende abonnenter.

På denne måte blir det mulig sålenge forbindelsen mellom de to abonnentene opprettholdes, å viderebefordre hvert pulsformet signal som fås fra en anropende abonnent, til den anropte abonnent uten å ha en over et velgernett oppkoblet forbindelse som er nodvendig ved samtaleforbindelse mellom to abonnenter på konvensjonell måte. Oppfinnelsestanken kan imidlertid tilpasses ikke bare for viderebefordring av fjernskrivemaskintegn, men også for formidling av samtaleforbindelser forutsatt at det kon-tinuerlige lydsignal oppdeles i pulser som tilfellet er ved pulskodemodulerte signaler eller ved samtaleforbindelse ved hjelp av vokoder.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere nedenfor ved hjelp av et utforelseseksempel under henvisning til vedlagte tegning på hvilken

Fig. 1 viser et blokkskjema over en formidlingsstasjon ifolge oppfinnelsen, N Fig. 2 viser formidlingsenheten mere detaljert sammen med fjern-skrivemaskinsabonnentenes mottager- og senderorgan, Fig. 3 viser et krysningspunkt i utpekningsmatrisen mere i detalj, Fig. 4 viser skjematisk samvirke mellom datamaskinens hukommelse og formidlingsenhetens reletest- resp. relestyringsdel, og Fig. 5 og 6 viser skjematisk de forlop i datamaskinens hukommelse, ved hvis hjelp man kan forklare oppfinnelsens prinsipp. Fig. 1 viser de tre hoveddeler i hvilke man vanligvis kan opp-dele et datamaskinstyrt eller datahukommelsesstyrt telekommuni-kas jonsanlegg. Med A betegnes den konvensjonelle mottager- og senderorgan SMI, SM2 osv. bestående del som kan ta imot pulsformede signaler fra en abonnent Abl, Ab2 osv. eller sende pulsformede signaler til denne f.eks. ved slutting og bryting av elektromagnetiske releer. Formidlingsenheten FE består av to

deler, av hvilke den ene B inneholder organer, som kan samarbei-de med de relativt langsomme elektromagnetiske organer i mottager- og senderenhetene og den andre del C inneholder bufferorgan, som kan lagre den fra datamaskinen mottatte raske informasjon

og viderebefordre den til de deler, som driver de relativt langsomme organer. Delene B og C i formidlingsenheten kunne ligge geografisk adskilt fra hverandre, idet delen B ligger ved mottager- og senderorganene, mens delen C ligger i eller i umiddelbar nærhet av selve datamaskinen D.

I fig. 1 er to buffere antydet i formidlingsenheten FE, av hvilke adressebufferen BA over 16 ledere står i forbindelse med et adresseregister FA, i hvilket datamaskinen mater inn den beregnede adressen i form av et 16-sifret binært ord, og den andre, resultatbufferen BR over 16 ledere står i forbindelse med et resultatregister FR, til hvilket datamaskinen mater inn den beregnede manovreringsinformasjon i form av et 16-sifret binært ord respektive til hvilket mates oppgaven om den for mottager-

og senderenhetene avsokte tilstand fra formidlingsenheten FE. I fig. 1 er i adressebufferen BA som eksempel innskrevet en adresse, det binære ord 0000000000110011. Samtidig er i resultatbufferen BR innskrevet det binære ord OOO1000100010001, som f.eks. kan angi, at i en gruppe av f.eks. 16 releer, hvilken gruppes identitet er definert ved nevnte adresse, er det forste, femte, niende og trettende rele tiltrukket, mens de ovrige ikke er tiltrukket.

Som tidligere nevnt, inneholder formidlingsenheten FE organ SMR som kan påvirkes av den fra datamaskinen i rask rekkefolge mottatte informasjon og som lagrer denne informasjon inntil de over et relativt langsommere organ har rukket å påvirke releene. En reletestanordning RT gir informasjon til datamaskinen om releenes tilstand. Avsokningen av denne kan skje i den takt som bestemmes av datamaskinen, slik at noen ekstra lagringsanordning i retning mot datamaskinen ikke er nodvendig. Formidlingsenheten FE omfatter også en avkodningsanordning AO, som omformer den fra datamaskinen mottatte binære adresseinformasjon til en stilling i rommet og omvendt.

Datamaskinen D, som er gjenstand for oppfinnelsen, er skjematisk antydet ved hjelp av sine vesentlige deler. Med IM betegnes en instruksjonshukommelse i hvilken instruksjonslisten, ifolge hvilken datamaskinen utforer de i programmet bestemte trinn er innskrevet, med GM betegnes en hukommelse for grunnkonstantene,

i hvilket er antegnet adressen for de forskjellige felts begynn-else i datahukommelsen DM. I det sistnevnte skjer alle tilfeldige hukommelsesantegnelser under regneoperasjonene, og antegnelser hva angår de forskjellige organers tilstand. Med CE betegnes en sentralenhet i hvilken samtlige regneoperasjoner utfores og som tar informasjonene fra formidlingsenheten FE, fra in-struks jonshukommelsen IM, grunnkonstanthukommelsen GM og datahukommelsen DM og beregner adressen til de organer i formidlingsenheten, som nærmest skal påvirkes. De tilfeldige resultater som fås under regneoperasjonen, lagres i datahukommelsen DM og alt-etter som resultatet er beregnet, mates dette i form av adresse-

ord og respektive manovreringsord til formidlingsenheten. Hvorledes beregningen utfores faller utenfor oppfinnelsens ramme. Med K betegnes datamaskinens tidsanordning, som bestemmer tids-punktene for de forskjellige forlop. Datamaskinens datahukommel-se DM inneholder et stort antall lagringsfelt E, F, G osv., hvert oppdelt i delfelt El, E2...En, Fl, F2 Fn osv. for antegnelse av tilstanden i form av binære ord for en bestemt gruppe av koblingsorgan, for et individuelt abonnentutstyr, for antegnelse av en mottatt sifferinformasjon osv. Som tidligere nevnt forandres disse antegnelser etterhvert under programmets gang respektive strykes når oppgavene ikke lenger er nodvendige.

Fig. 2 viser skjematisk et antall fjernskrivemaskinsabonnenter Abl, Ab2 osv., som i formidlingsstasjonen har hvert sitt sender-og mottagerorgan SMI, SM2 av konvensjonell, f.eks. elektromag-netisk type. Hvert av disse inneholder et mottagerrele Ri, R2 osv., som kan tiltrekke som folge av en over abonnentens ledning mottatt spenningspuls og over sin sluttekontakt tilkobler en bestemt spenning til en tilstandsavsokningstråd i retning mot formidlingsenheten FE, og et senderele Sl, S2 osv. som kan bringes til å tiltrekke ved hjelp av en spenningspuls fra formidlingsenheten FE, slik at det i en bestemt tid slutter en til respektive abonnent forende ledningssloyfe. Fjernskrivertegnene mottas og sendes ifolge eksemplet i vanlig 5-sifret telegrafikode, bestående av strompulser og stromavbrytelser eller polaritetsveks-linger, idet pulslengden er 20 ms, og foran tegnelementene kommer en startpuls og etter dem folger en stopp-puls. Mottager-releene RI, R2. osv. vil folgelig tiltrekke i takt med de mottatte pulser og senderreleene Sl, S2 osv. vil tiltrekke i den takt

som svarer til den fra datamaskinen mottatte instruksjon.

Med RT betegnes en testenhet, som er beregnet på å gi en av datamaskinen avlesbar informasjon hva angår releenes RI, R2

osv. tiltrukkede eller ikke tiltrukkede tilstand. Testenheten inneholder en avlesningsmatrise AM, i hvilken hvert krysningspunkt svarer til et av releene, hvis tilstand skal testes.

Disse punkter utpekes linjevis av datamaskinen ved at det til

en til respektive rekke horende rekketråd mates et pulsformet

signal. Til hvert punkt horer en kondensator, som når den mottar nevnte pulsformede signal, kan utlades hvis de.n på grunn av det til respektive punkt tilsluttede reies tiltrukkede tilstand er blitt oppladet slik det vil bli forklart i forbindelse med fig. 3. Over de kolonnetråder, som tilhorer punkter med oppladede kondensatorer, fås folgelig et pulsformet signal, slik at datamaskinen i overensstemmelse med den ved hjelp av pulsen avleste linje får et binært avlesningsord, som inneholder informasjon om den tiltrukkede respektive fraslåtte tilstand av de til den avleste matriserekke horende releer, dvs. at puls eller pause er blitt mottatt.

Fig. 3 viser en krets, som tilhorer hver av avlesningspunktene

AP i matrisen AM i fig. 2. Med r betegnes en til rekken horende tråd, med k en til kolonnen horende tråd og med Cal en kondensator, ,hvis ene belegg er forbundet med linjetråden og hvis andre belegg er forbundet dels med kolonnetråden og dels med en til krysningspunktet horende kontakt på releet RI, R2 osv. , fra hvilken kontakt i releets tiltrukkede stilling ifolge eksemplet fås O-potensial. Avlesningspulsene, som fås over linjetråden r, har 5 - 6 V amplitude. Kondensatorens Cal spenning er normal, dvsl +8 V i releets fraslåtte stilling på grunn av at den over en motstand er koblet til en spenningskilde. Avlesningspulsens amplitude blir ikke tilstrekkelig til å passere gjennom likeretteren Gl, hvorfor man ikke får noen puls over kolonnetråden. Hvis derimot kondensatoren har O-potensial på grunn av at den til avlesningspunktet horende kontakt er blitt koblet til O-potensial, minsker spenningen ved likeretterens Gl katodeside med den mottatte puls<1> amplitude og en puls fås over kolonnetråden.

Matningen av avlesningspulsene til avlesningsmatrisen AM skjer ved hjelp av en utpekningsmatrise UM (fig. 2). I denne matrise svarer hvert krysningspunkt til en linje, som skal avleses i avlesningsmatrisen og disse krysningspunkter aktiveres ved, at den til respektive krysningspunkt horende linjetråd og kolonnetråd samtidig får et pulsformet signal på grunn av en fra datamaskinen mottatt binær utpekningsinformasjon. En til et krysningspunkt UP i utpekningsmatrisen UM horende krets vises i fig.

3. Ifolge eksemplet omfatter kretsen en NPN-transistor T, hvis basis er forbundet med linjetråden og hvis emitter er forbundet med kolonnetråden og hvis kollektor dels over en motstand R6 er koblet til en spenningskilde på +8 v og dels er tilkoblet en linjetråd som skal utpekes i avlesningsmatrisen. I fravær av innkommende pulser er transistoren sperret, og den til transistoren horende avlesningstråd i avlesningsmatrisen har +8 V spenning. Når en transistor skal aktiveres i overensstemmelse med det fra datamaskinen mottatte utpekningssignal, får linjetråden en puls på f.eks. +1,5 V og kolonne-tråden en puls på f.eks. -1,5 V, hvorved transistoren blir ledende, og den utpekte linjetråd i avlesningsmatrisen får en puls på -6 V, som passerer gjennom samtlige slike kondensatorer i avlesningsmatrisen, hvilke kondensatorer er koblet til O-potensial. Likeretteren Gl blir ledende og over den til likeretteren horende kolonnetråd fås en puls. I de avsokningspunkter, hvor kondensatoren er koblet til +8 V, kan likeretteren ikke bli ledende på grunn av ut-pekningspulsen på -6 V, og over kolonnetråden fås ikke noen puls.

Som nevnt i forbindelse med fig. 1 danner de pulser som over kolonnetrådene fås i avlesningsmatrisen, et f.eks. 16-sifret binært informasjonsord som angår de til rekken horende 16 kon-takters tilstand, og dette ord mates forst til en buffer BR og derfra til datamaskinen, som anvender det binære ord for den fortsatte beregning.

Utpekningsordet, som velger ut linjen som skal avleses, mates fra datamaskinen til en adressebuffer BA, men dette ord må forst omkodes på hensiktsmessig måte for å kunne velge ut en linje og en kolonne i utpekningsmatrisen UM. Omkodningen kan skje på mange forskjellige måter. Ifolge eksemplet har utpekningsmatrisen 11 linjer og 8 kolonner, som utpekes på slik måte at i en signalomformer OV omregnes 3 binære tegn til 1 av 8 og anvendes for å utpeke en kolonne, mens 5 grupper av hvert av de 2 binære tegn omregnes til 1 av 4 og således gir mulighet til a velge 4" linjer. Nevnte 5 signaler danner de 5 inngangsbetingelser for OG-kretser OKI, 0K2 osv., som tilhorer de respektive linjer.

Med SMR betegnes et hUrtigmanbvreringsrelesett, som ved hjelp av de fra datamaskinen mottatte binære ord manovrerer de langsomme releer Sl, S2 osv. Som tidligere nevnt, er hurtigmanovrerings-relesettene nodvendige for å kunne reagere for datamaskinens kortvarige pulser og beholder den på denne måte mottatte informasjon inntil releene Sl, S2 osv. har rukket å bli påvirket.

Det viste hurtigmanbvreringsrelesett SMR består av en matrise, hvis krysningspunkt hvert inneholder en bistabil vippe Ml, M2 osv. som påvirkes av datamaskinens signaler og holder en slutt-kontakt for en til senderreleene Sl, S2 osv. ledende stromkrets sluttet så lenge vippen befinner seg i aktivert tilstand. Utpekningen av en linje i hurtigmanovreringsenheten SMR skjer på samme måte som utpekningen av en linje i utpekningsmatrisen UM ved de fra adressebufferen BA mottatte 4 5 signalkombinasjoner. Aktiveringen av de i en linje inngående 16 enkelte vippekretser skjer derimot over hurtigmanovreringsenhetens kolonnetråder,

som får en puls svarende til det 16-sifrede binære ord, som resultatregisteret BR har fått fra datamaskinen. Til hvert krysningspunkt horer en OG-krets Kl, K2 osv., hvis ene inngang er koblet til linjetråden og den andre til kolonnetråden, slik at bare de OG-kretser påvirkes, som i en adressert linje får et manoversignal rf ra resultatregisteret BR. Herved bringes den til krysningspunktet horende bistabile vippe til aktivert tilstand, slik at releet tiltrekker og slutter sin stromkrets. De til lin-jene horende OG-kretser OK 12a, OK 12b, OK 13a, OK 13b osv. svarer til utpekningsmatrisens UM OG-kretser OK 1, OK 2 osv., men påvirkes selvsagt av andre kombinasjoner enn disse. Forskjel-len er at her finnes to separate OG-kretser OK 12a, OK 13a osv. for aktiveringen og OK 12b og OK 13b osv. for tilbakestillingen. Disses sistnevntes utgangssignal bevirker O-stilling av de til samme linje horende binære vipper, hvorved de til linjen horende hurtigvirkende releer RR1, RR2 osv. slår ifra.

Fig. 4 viser skjematisk samvirke mellom datamaskinen og rels-testenheten RT resp. hurtigmanovreringsenheten SMR. Reletestenheten RT er antydet skjematisk ved hjelp av punkter, som danner en matrise med 16 punkter i hver matriselinje, og på samme måte er hurtigmanovreringsenheten SMR antydet med punkter, som danner en matrise med 16 punkter i hver matriselinje. Bufferregisteret BR lagrer den til en utpekt linje svarende informasjon for viderebefordring til datamaskinen respektive lagrer den fra datamaskinen mottatte manoverinformasjon for viderebefordring til hurtigmanovreringsenheten SMR. I fig. 4 er som eksempel antydet at i den linje som utpekes av datamaskinen, er det tredje rele fra venstre tiltrukket, hvorfor bufferregisteret BR inneholder det binære ord 0010000000000000. Datamaskinens sentralenhet CE, som utforer samtlige sammenlignings- og regneoperasjoner og som bare er antydet skjematisk, utforer en sammenligning mellom nevnte ord og en i datahukommelsen tidligere angående nevnte releers tilstand antegnet informasjon. For hvert 16-sifrede binært ord, som kan utleses av testenheten TE, er der et lagringsfelt LI, L2 osv., i hvilket er antegnet ledningstilstandsordet, som angir ledningenes sist avsokte tilstand i respektive 16-gruppe. Ved nevnte sammenligning mellom det nettopp avsokte ord og det tidligere antegnede ord, kan datamaskinens sentralenhet CE fastslå om noen forandring har funnet sted, om en tidligere ledig abonnent er blitt opptatt, en opptatt abonnent er blitt ledig eller om overhodet noen forandring er inntruffet som tyder på

at sending av et av binære tegnelementer bestående signal pågår over ledningen.

Til hver individuell ledning svarer et signaltilstandsdelfelt H 1/1, H 1/2 H 1/16, H 2/1,- H 2/2 H 2/16, H n/l, H n/2 H n/16, som oppsokes av datamaskinens sentrale enhet CE for å innskrive slike oppgaver som fås ved tilstandsendringen i den til respektive signaltilstandsfelt horende binære enhet i ledningstilstandsordet i ledningsfeltet LI, L2 (resp. slike oppgaver, som er fått ved at noen tilstandsendring ikke er inntruffet i et bestemt tidsrom), f.eks. mottatte meddelelsessignaler i binær form, oppgaver om den til signaltilstandsfeltet horende abonnent er anropende eller anropt, om sending eller mottagning til respektive fra foreliggende abonnent pågår osv., som det vil fremgå av den etterfolgende mere detaljerte beskrivelse. Dessuten lagrer sentralenheten CE i signaltilstandsdelfeltet slike oppgaver, som den har beregnet med veiledning av sitt inn-bygde program, f.eks. adressen til et lagringsfelt, hvor mottatte anropssignaler eller adressen til det nettopp mottatte eller ut-sendte tegnelement lagres i et tegn. Ved hjelp av oppgavene, som er samlet i den anropende abonnents signaltilstandsfelt om den anropte abonnents identitet, finner sentralenheten CE den anropte abonnents signaltilstandsdelfelt i datahukommelsen, og i tilfelle dette delfelt ikke inneholder opptattmarkering innskriver CE den anropende abonnents identitetsnummer og markerer dette delfelt som B-abonnent samt forsyner dette med markering for sending. Dette innebærer at hver gang dette delfelt avsokes av sentralenheten, oppfattes den i delfeltet innskrevne informasjon som beregnet for utsending. Folgelig vil sentralenheten gjennom bufferregisteret BR påvirke den til respektive signaltilstandsfelt (= abonnent) svarende krysningspunkt i hurtigmanovreringsenheten SMR. Ifolge fig. 4 er f.eks. det 16. hurtigmanovrerings-rele fra venstre RR16 i en utvalgt linje påvirket, hvilket innebærer at bufferen BR inneholder det binære ord 0000000000000001. Det ovenfor i korthet beskrevne prinsipp skal belyses mere i detalj ved hjelp av et utforelseseksempel, ren allerede nu kan det sies, at oppfinnelsens grunnprinsipp er at oppgavene såvel hva angår den anropende som den anropte abonnent lagres i datahukommelsen inntil et ved anropssifrene identifisert senderorgan vil bli påvirket i takt med den i datahukommelsen lagrede informasjon, hvorved en kontinuerlig koblingsvei mellom sendende og mottagende abonnent ikke er nodvendig på grunn av at forbindelsen til senderreleet oppkobles hver gang på nytt i et tidspunkt som bestemmes av datamaskinen. Dette tidspunkt er valgt på slik måte, at sendingsperioden svarer til de mottatte tegnelementers periode, men signalene har en viss av datamaskinens arbeide bestemt forskyvning i forhold til de mottatte signaler av hensyn til at datamaskinen betjener et.stort antall abonnenter samtidig og utforer beregningen etter et på forhånd oppstilt program.

I fig. 5 og 6 er skjematisk antydet visse deler av et oppkoblings-forlop og samvirkningen mellom datahukommelsen og stasjonens formidlingsenhet dels ved anrop av en abonnent og dels ved vid-erebefordning av et telegrafitegn. Figurene er oppdelt i fire kolonner, av hvilke den forste svarer til et ledningstilstandsord, dvs. tilstanden for en utpekt linje i reletestenheten RT, den andre kolonnen inneholder et signaltilstandsdelfelt for en anropende abonnent, den tredje kolonnen, inneholder et signal-tilstandsf elt for en anropt abonnent og den fjerde kolonnen inneholder et ledningstilstandsord svarende til en utpekt linje i hurtigmanovreringsenheten SMR. Signaltilstandsdelfeltet består av to 16-sifrede ord av hensyn til at et stort antall oppgaver må lagres, i fig. 5 og 6 behandles imidlertid bare de antegnelser, som er vesentlige for å kunne forstå oppfinnelsen. I den forste linje angir den forste binære enhet I ledig- eller opptatt-tilstand, den andre binære enhet II angir at mottagelsen skjer for oppkobling eller for viderebefordring av tegn, den tredje enhet III angir at delfeltet tilhorer for anledningen en A- eller en B-abonnent og enhetene VIII - XI resp. XII - XV angir motpartens identitet i et tosifret desimaltall. I den andre linje angir de binære enhetene II - VI det mottatte tegn i femsifret binær telegrafikode, og de binære enhetene VII - XI inneholder adresseoppgave om det sist mottatte tegnelementet i tele-graf itegnet. Den binære enhet XIV angir at mottagelse eller sending pågår. Sending kan nemlig også skje fra B-abonnenten i form av kvitteringssignaler, foresporsler osv., i hvilket tilfelle A-abonnenten er den mottagende part.

Som eksempel antas, at abonnent nr. 2 anroper abonnent nr. 32. Av hensyn til at testenheten RT inneholder 16 avsokningspunkter pr. linje og hurtigmanovreringsenheten SMR inneholder 16 vippekretser pr. linje, må for den anropende abonnent den forste linje og for den anropende abonnent den andre linje utpekes ved såvel mottagelse som sending av signaler. Som innledningsvis nevnt, forutsettes at anropssifrene ankommer til stasjonen i form av binær kode enten ved at anropssifrene skrives inn i fjernskrivemaskinen, i hvilket tilfelle anropssifrene mottas i femsifret telegrafikode og datamaskinen utforer den nodvendige omregningen til binære tall, eller ved at en omregning fra det desimale til det binære tallsystem skjer for testenheten påvirkes i tilfelle av at anropssignalene fås i form av fingerskive-pulser.

I fig. 5 er sifret 2 antydet i 5-sifret telegrafikode. Som kjent består hvert telegrafitegn av 7 tegnelementer, det forste er starttegnet, derpå kommer den egentlige signalinformasjonen bestående av fem binære tegnelementer hvert av 20 ms lengde og til slutt stopptegnet som er lengre enn de ovrige elementer. For å kunne forklare oppfinnelsens prinsipp er det tilstrekkelig å be-handle de fem informasjonsinneholdende tegnelementer, og det er ikke nodvendig å forklare hvorledes datamaskinen oppfatter at sending av et tegn er påbegynt respektive avsluttet, da dette kan skje på forskjellige måter uavhengig av oppfinnelsestanken. Det vil heller ikke bli berort hvorledes avsokningen av de mottatte pulser skjer for at man med sikkerhet skal kunne skille

mellom pulser og pauser ved distorsjon over ledningen. Man må i dette tilfelle utfore en avsokning betydelig oftere enn h<y>er 20. ms for med sikkerhet å kunne fastslå om et tegnelement av 20 ms lengde er en puls eller en pause.

Telegrafitegnet 3 kan uttrykkes som 10000. Svarende til dette, vil det fra testenheten mottatte binære informasjonsord ha for-men 0100O000OO00000O ved mottagelse av det forste tegnelement i sifret 3, dvs. når en puls fra den anropende abonnent som har nr. 2, har påvirket mottagelsesreleet R2 (fig. 5a). For enkelthets skyld forutsettes også at noe anrop ikke finner sted fra de ovrige abonnenter som horer til samme linje. Skulle dette være tilfelle, behandler datamaskinen den til respektive binære sifferposisjon horende informasjon respektive informasjonsend-ringen i syklisk rekkefolge.

I overensstemmelse med den avleste tilstand av den"anropende abonnents mottagelsesrele R2 vil antegnelsen i den anropende abonnents signaltilstandsdelfelt bli endret. Ifolge fig. 5b i kolonne 2 inneholder sifferposisjon I i forste linje en 1 som tegn på at ledningen er opptatt, sifferposisjon II en 0 som tegn på, at registrering av anropssifre skjer, sifferposisjon III en 0 som tegn på at det er sporsmål om et delfelt som tilhorer en anropende abonnent. I dette signaltilstandsdelfelt skrives nu inn i sifferposisjon II i annen linje "1" i overensstemmelse med det forste tegnelement og samtidig endres adresse-antegnelsen i sifferposisjon VII - XI fra 00000 til 00001 som tegn på at det forste tegnelement er innskrevet. Etter 20 ms (for enkelthets skyld antas at en avsokning pr. tegnelement er tilstrekkelig) avsokes tilstanden for den anropende abonnents mottagelsesrele, idet det binære ord fra testenheten blir 0000000000000000 i overensstemmelse med at mottagelsesreleet ikke er blitt påvirket, ettersom telegrafitegnet inneholder en pause (fig. 5c).v Denne informasjon innskrives i posisjon III i andre linje i signaltilstandsdelfeltet, og adresseoppgaven endres samtidig fra OOOOl til 00010 som tegn på at det andre tegnelement er innskrevet (fig. 5d). Fig. 5e viser det fra testenheten RT mottatte binære informasjonsord ved mottagelse av det femte tegnelement, som er en pause, og fig. 5f viser signaltil-standsdelf eltet når samtlige 5 tegnelementer er blitt innregi-strert i sifferposisjon II - VI med tegnelementadressen 000101 1 sifferposisjon VII - XI. Sifret 3 registreres nu i et for anropssifrets registrering beregnet delfelt som ikke behandles nærmere her, hvoretter det andre anropssiffer 2 som er 11001 i 5-sifret telegrafikode, mottas på tilsvarende måte som det forste, som er antydet i fig. 5g - 5m. Også dette siffer lagres i det for anropssifrets registrering beregnede delfelt, hvoretter sif-, rene 3 og 2 skrives inn i A-abonnentens signaltilstandsdelfelt i binær form for å angi, at enhver deretter fra A-abonnenten innkommende tegninformasjon angår B-abonnenten med det ovenfor angivne nummer. Samtidig endres i signaltilstandsdelfeltet siff-erposisjonen II i forste linje til 1 som tegn på at de mottatte signaler skal tolkes som meddelelsessignaler, (fig. 5n). En registrering skjer også i den anropte abonnents signaldelfelt på slik måte (kolonne 3, fig. 5p), at i posisjon I på linje 1 innskrives 1 som tegn på at belegg er skjedd, i posisjon II innskrives 1 som tegn på at det er sporsmål om meddelelsestegn og i posisjon III innskrives 1 som tegn på at det er sporsmål om en B-'abonnent. I .sifferposisjon VIII - XV innskrives A-abonnentens nummer og i posisjon XIV i annen linje innskrives 1 som uttrykk for at de tegn, som vil bli innskrevne i B-abonnentens signaldelfelt, er beregnet for sending, dvs. for å påvirke hurtigmanovreringsenheten SMR. I A-abonnentens signaltilstandsdelfelt er antegnelsen i posisjon XIV i annen linje 0 som uttrykk for at det gjelder avsokning av tilstand fra testenheten RT og

ikke påvirkning av SMR.

Fig. 6a - 6m viser mottagelse og utsending av et meddelelsestegn, f.eks. telegrafitegnet Z, som i binær form kan skrives 10001. På samme måte som forklart i forbindelse med mottagelse av anropssifre, blir signaltilstandsordet 0100000000000000, i posisjon II linje 2 i A-abonnentens signaltilstandsdelfelt innskrives sifferet 1 og tegnelementadressen i posisjon VII - XI endres til 00001. Avsokning av tilstanden i RT skjer med 20 ms mellomrom som beskrevet i forbindelse med siffermottagelsen, og etter mottagelsen av det femte tegnelement er i A-abonnentens signaltilstandsdelfelt antegnet telegrafisignalet 10001 og i posisjonen VII - XI adressen 00101 som uttrykk for at det femte tegnelement er blitt mottatt. I posisjon VIII - XV er innskrevet B-abonnentens, dvs. det til B-abonnenten horende signaltilstands-delfelts, identitetsnummer Oll, 0010 som antydet i fig. 6f. Når tegnelementadressen i A-abonnentens delfelt angir, at det femte tegnelement er mottatt, overfores tegnelementene til B-abonnentens signaltilstandsdelfelt til posisjon II - VI, linje 2 sammen med tegnelementadressen. Fig. 6g viser tilstanden der innskriv-ningen allerede er utfort. Ved avlesning av B-abonnentens sig-naltilstandsdelf elt vil datamaskinen konstatere, at det innskrevne tegn 10001 er beregnet for sending, da antegnelsen i posisjon XIV, linje 2 er 1. Folgelig sendes instruksjonsordet 0000000000000001 til SMR, senderreleet S32 tilhorende Ab 32 tiltrekker og en puls sendes til abonnenten. Etter at det forste tegnelement er utsendt, endres tegnelementadressen på slik måte at 00101 endres til 00100, dvs. at istedenfor de tidligere 5 er det nu bare 4 tegnelementer igjen å sende. På denne måte utsen-des samtlige 5 tegnelementer med 20 ms intervall, hvoretter tegnelementadressen er 00000 som uttrykk for at neste tegn kan overfores fra Ab 2 signaltilstandsdelfelt til Ab 32 signaltil-standsdelf elt .

Som det fremgår av det beskrevne eksempel, er noen fast oppkobling over et velgernett ikke nodvendig mellom to abonnenter,

men formidlingen av et tegn fra den ene abonnent til den andre skjer ved, at mottagerpartens til formidlingsstasjonen horende

organ påvirkes av datamaskinen i overensstemmelse med den fra den anropende part mottatte og lagrede informasjon i en av datamaskinen bestemt takt og i et av datamaskinen bestemt tidspunkt.

Det er selvsagt mulig i binær form å lagre nummerinformasjon som

er oppnådd for opprettelse av en forbindelse i tilfelle den anropte abonnent er opptatt og utforer anropet forst når stasjonen har fått ledigsignal fra den aktuelle abonnent. Dessuten kan man lagre hele meddelelsen i binær form for.å viderebefordre denne til den anropte abonnent når denne er blitt ledig som det er lett å innse med veiledning av det beskrevne utforelseseksempel.

Claims (3)

1. Formidlingsstasjon for uten anvendelse av et velgernett å tilveiebringe en telekommunikasjonsforbindelse, særlig mellom to fjernskrivermaskinsabonnenter, og viderebefordre fjernskrivertegnene fra den ene abonnent til den andre, omfattende mottagerorgan hver av hvilke tilhorer en bestemt abonnent og slutter resp. bryter kontakter i avhengighet av pulsene resp. de mellomliggende pauser i et fjernskrivertegn som fra nevnte abonnent mottas i form av et binært ord, og senderorgan, hver av hvilke tilhorer en bestemt abonnent og slutter resp. bryter kontakter i en til nevnte abonnent horende ledning i avhengighet av puls-

ene resp. de mellomliggende pauser i de fjernskrivertegn som skal sendes til abonnenten, hvorved sifrene i anropsnummeret med hvis hjelp forbindelsen til en anropt abonnent opprettes, mottas i formidlingsstasjonen i binær form, karakterisert ved at formidlingsstasjonen omfatter en datamaskin for gruppevis avlesning av tilstanden i et antall individuelle avlesnings-punkter som hvert tilhorer et mottagerorgan og påvirkes av den sluttede resp. åpne kontakt for ved sine to alternative tilstander å representere den sluttede resp. brutte tilstand hos resp. mottagerorgan, hvori det til hver av senderorganene horer et manoverorgan som ved påvirkning fra datamaskinen kan bringes til to alternative tilstander for på sin side å bringe resp. senderorgan til den sluttede resp. brutte.kontaktstilling, og dessuten at datamaskinen har en hukommelse for lagring fra det av et mottagerorgan i binær form mottatte' anropsnummer som f.eks. et til et bestemt senderorgan svarende identitetsnummer sammen med hver mottatt signalinformasjon som svarer til et meddelelsestegn, slik at ved hver avlesning av hukommelsen utpekes de manoverorgan som svarer til de innskrevne identitetsnummere, og påvirkes i samsvar med skiftningen av tegn i de signaler som mottas fra de anropende abonnenter.

2. Formidlingsstasjon som angitt i krav 1, karakterisert ved at datamaskinen er anordnet for i binær form å lagre sifferinformasjon for anrop for det tilfelle at den anropte abonnent er opptatt og påbegynne opprettelse av forbindelsen når abonnenten er blitt ledig.

3. Formidlingsstasjon som angitt i krav 1, karakterisert ved at datamaskinen er anordnet for, hvis den anropte abonnent er opptatt, å lagre såvel sifferinformasjonen for anrop som meddelelse i binær form og å opprette forbindelsen fra stasjonen til den anropte abonnent når denne er blitt ledig, samt viderebefordre den lagrede meddelelse til denne.