NO163964B - Toeyvaskemiddelblanding. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører tøyvaskemiddelblandinger som

spesielt er beregnet på vasking av kulørt eller blandet kulørt og hvitt tøy.

Hittil har det vært tilgjengelig tøyvaskemiddelblandinger

av to typer, nemlig (1) vaskepreparater av en ikke-blekende type for kulørt tøy, som, selv om de er sikre for selve tøy-farvestoffene, ikke er effektive,med hensyn til å forhindre tendensen hos noen kulørte stoffer til å frigi til vaskebadet farvestoffer som så overføres under vaskeprosessen til annet tøy som vaskes med midlet; og (2) en blekemiddel-holdig tøyvaske-preparat-type som kan inhibere farvestoffoverføring i en viss grad, men som på samme tid vil forårsake blekning og falming av farvene på stoffene.. Derfor har det hittil ikke vært noen god måte å bekjempe problemet med farvestoffoverføring på annet enn ved mekanisk å sortere tøyet for å fordele tøy med mørke og lyse farvetoner for separat vask.

I og med at moten går mer i retning av mer kulørte klær og tekstilmaterialer, spesielt flerfarvet tøy, er problemet med farvestoffoverføring blitt mer akkutt. Det er blitt gjort mange forsøk på å løse dette problem, men hittil uten særlig suksess.

Eksempelvis er det i GB-A- 1 368 400 blitt foreslått farvestoffoverførings-inhiberende preparater som omfatter en peroksygenforbindelse, f.eks. en organisk peroksysyre, kombinert med ganske komplekse aldehyd- eller keton-forbindelser som blekeaktivator. Disse produkter har flere ulemper ved at de ikke bare anvender svært kostbare komplekse organiske kjemiske forbindelser, d.v.s. aldehyder og ketoner, men også ved det at de ikke er særlig effektive.

Andre produkter som har farvestoffoverførings-inhiberende effekter er åpenbart i europeisk patent nr. 0024367 (basert på aktivering av organiske persyrer med bromid-ioner) og europeisk patentsøknad nr. 0024368 (basert på et system som omfatter en organisk persyreforløper og en bromid-aktivator). Fremdeles er hovedulempen ved disse produkter at de også øver en ganske sterk direkte tøybleking, og at de har tendens til å forårsake falming av de kulørte stoffer.

Europeisk patentsøknad nr. 0058444 beskriver vaskemidler

som er nyttige for reduksjon av farvestoffoverføring ved tøyvask ved lavere temperaturer, omfattende et blekesystem som består i

det vesentlige av en organisk persyre eller en organisk persyre-forløper i tilknytning til et vannløselig jodidsalt. Det er noen vanskeligheter ved bruken av jodidkatalysator nemlig 1) risikoen for å skape flekker på grunn av jod-dannelse og

2) effekten ved direkte tøyfarvestoffbleking.

Det er et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en forbedret tøyvaskemiddelblanding som er egnet for vasking av blandet kulørt tøy, inklusive blandede mengder av kulørt og hvitt tøy, uten de ovennevnte ulemper.

Det er et annet formål med oppfinnelsen å tilveiebringe et system som er effektivt for farvestoffbleking i løsning, d.v.s. reduksjon av farvestoffoverføring til et minimum, men som er ikke-effektivt eller i det vesentlige ikke-effektivt med hensyn til direkte tøyfarvestoffbleking.

Det er nå funnet at disse og andre formål som vil fremgå i det følgende, kan oppnås ved anvendelse av et system som omfatter en peroksysyre eller et peroksysyresalt sammen med et hydrogenperoksydaddukt og en kobberkatalysator i fravær av et sekvestreringsmiddel som kompleksdanner sterkere med kobber enn EDTA.

Tungmetaller inklusive kobber er blitt foreslått som katalysator for å forsterke spaltningen eller blekeytelsen til peroksygenblekemidler, se f.eks. EP-A 72166, EP-A 25608, FR-A 1515237 og GB 984.459. Disse publikasjoner åpenbarer ikke blandinger som omfatter en persyre eller et persyresalt sammen med et hydrogenperoksydaddukt.

Internt arbeid har vist at overgangsmetall-ioner kan katalysere farvestoffbleking i løsning med oksygenblekemidler. Således kan hydrogenperoksyd eller hydrogenperoksyd-addukter, uorganisk persalt/blekeaktivator-systemer og peroksysyrer i og for seg alle bli aktivert av kobber-ioner. Imidlertid har det vist seg at kobber-katalyserte persyreblekesystemer var meget mer effektive enn kobber-katalyserte hydrogenperoksydsystemer (f.eks. natriumperborat).

Effekten av tilsatte overgangsmetall-ioner på blekingen av et Direct- farvestoff i løsning ved hjelp av pereddiksyre ble undersøkt ved de følgende testbetingelser: Betingelser: Pereddiksyre (4,6 x 10~<4> mol/l) ble satt til en løsning av Direct Red 81 (0,002 vekt/vekt%) og farvestoffkonsentrasjonen målt ved bølgelengden for maksimal absorpsjon<*>. Forsøkene ble gjentatt med tilsatte overgangsmetall-forbindelser (CuS04, MnS04, CoCl2, FeCl3, NiS04, ZnS04, Ti(S<0>4)2 etter hva som passet). Forsøkene ble utført ved pH 9 og ved 40°C. Resultatene er oppført i tabell I nedenunder: ;*X maks (490-510 nm) og maksimal absorpsjon (= 100% farvestoff) ble målt ved begynnelsen av hvert forsøk etter tilsetning av overgangsmetallforbindelse, men ikke før tilsetning av blekemiddel.

Mekanistisk er det meget viktig å erkjenne at overgangsmetall-katalyse.rt f arvestof f bleking bare er oppnådd med overgangsmetall-ioner som har god evne til ett-elektron-redoks-prosesser som fører til dannelse av reaktive radikaler. Imidlertid, som vist i tabell I, ga bare kobber og eventuelt kobolt katalyse av pereddiksyre for farvestoffbleking, mens alle de andre metaller inklusive krom og sink er inaktive.

Uten ønske om å være bundet til noen teori kan mekanismen med farvestoffbleking ved hjelp av oksyderende blekemidler betraktes i generelle termer å skride frem via mellomreaksjoner av to distingte typer:

Rute A

x Betegnelsen "radikal" anvendes her på meget løs måte for å

beskrive substanser som kan gjennomgå ett-elektron-reaksjoner. Den eksakte natur av de reaktive radikaler som gjennomgår reaksjoner med farvestoff, er ikke blitt bestemt.

Det er også funnet at selv om overgangsmetall-ioner er velkjente med hensyn til å reagere med peroksyforbindelser som i Rute B ovenfor, og således induserer dekomponering til radikaler eller radikale substanser som er kjent for å ha høyt oksydasjons-potensial og har evne til å oksydere de fleste umettede mole-kyler, er ingen andre overgangsmetaller så effektive for farvestoffoverførings-inhibering som kobber.

En mulig forklaring på dette kan være den mindre godt

kjente mekanisme hos overgangsmetall-ioner med hensyn til å kompleksdanne seg sterkt med mange farvestoffer som i Rute A ovenfor. Denne rute til reaksjon mellom overgangsmetall og blekemiddel, som bare er etter mellomreaksjon med farvestoff, synes å være fulgt av kobber. Det synes også å være liten tvil om at kompleksdannelse, når den inntreffer, mellom overgangsmetall-ion og farvestoff vil hjelpe på farvestoffbleking, fordi metall-katalysert blekemiddeldekomponering således kan finne sted i nærheten av farvestoffet via et farvestoff/metall-blekemiddelkompleks. Således kan lettheten som kobber danner slike komplekser med sammenlignet med andre overgangsmetall-

ioner være én grunn til at kobber har vist seg generelt å være det mest nyttige overgangsmetall-ion for farvestoffbleking i løsning. Kupri-ion, som er det minste toverdige overgangsmetall-ion, med den høyeste ladningstetthet, danner svært lett stabile komplekser. Kobolt (III)- og krom(III)-komplekser av farvestoffer er også svært stabile, men øyensynlig er de kinetisk inerte, og,

i motsetning til kobber, er strenge betingelser vanligvis nødvendig for å innføre kobolt(III) og krom(III) i farvestoff-strukturer.

Faktisk er kobber ikke den mest kraftige spalter for bleke-middelmolekyler. Det er kjent at kobolt er meget mer effektivt i denne henseende, slik at mengden av frie radikaler eller radikal-lignende mellomprodukter dannet av oksygenblekemidler sannsynligvis vil være høyere i tilfellet kobolt. Den eksperimentelle observasjon at kobolt er mindre nyttig for bleking av farvestoffer enn kobber kan tilskrives det faktum at for kobolt fører mange av disse radikaler til ubrukelig blekemiddeldekomponeririg, mens de for kobber mer sannsynlig produseres i nærheten av farvestoff-molekylene.

Også mangan, som er kjent for å være svært nyttig for å katalysere flekk-bleking, spesielt med hydrogenperoksyd-blekemidler i nærvær av et karbonat, har vist seg å være ineffek-tivt for farvestoffoverførings-inhibering. Forsøk har til og med vist at under praktiske betingelser kan mangan inhibere den katalytiske effekt av kobber, og således bør nærvær av mangan-ioner i systemet i henhold til oppfinnelsen fortrinnsvis unngås.

Vi har også utført noen forsøk for å bestemme om sterk metall/farvestoff-kompleksdannelse er absolutt essensielt for god kobberkatalyse av farvestoffbleking i løsning. Ut fra observasjoner av de UV/synlige spektra er det klart at CI Direct Red 81 og CI Acid Orange 7 farvestoffer kompleksdannes med kobber. Ved tilsetning av kobbersulfat til CI Acid Orange 52, et azo-farvestoff uten ortohydroksygrupper, er det imidlertid liten endring i det UV/synlige spektrum, hvilket antyder at bindingen av dette farvestoff med kobber er svært svak. Det er imidlertid en definert økning i raten av farvestoffbleking når kobber settes til en løsning som inneholder dette farvestoff og natrium-monopersulfat (et peroksysyresalt)-blekemiddel, akkurat hva som oppnås med de farvestoffer som kompleksdannes mer sterkt med kobber.

Også når kompleksdannelsespunktet i et bis-orto-orto'-dihydroksy-azofarvestoff ble blokkert med krom, et metall som ikke aktiverer farvestoffbleking, slik som i CI Acid Blue 161, så, selv om det ikke er noen påviselige endring i det synlige absorpsjonsspektrum ved tilsetning av kobber til farvestoffet alene, produserer denne tilsetning i nærvær av et monopersulfat-blekemiddel en betydelig økning i raten av farvestoffbleking. Derfor indikerte disse forsøk at kobber-kompleksdannelse med farvestoffer ikke er et nødvendig kriterium for kobber-katalysert farvestoffbleking, og det må konkluderes med at, selv om evnen hos kobber til sterkt å kompleksdanne seg med farvestoffer under vaskebetingelser spiller en rolle i dens generelt funne høyere katalytiske aktivitet sammenlignet med andre overgangsmetall-ioner, inntreffer kobber-katalyse fremdeles selv når metall/- farvestoff-kompleksdannelsen er svak eller ikke-eksisterende.

Det er stor sannsynlighet for at kobber-katalysert farvestoffbleking er intimt forbundet med dekomponering av blekemiddel i løsning. Økning i konsentrasjon av kobber øker generelt raten av farvestoffbleking såvel som dekomponering av blekemiddel. Karakteristisk er det blitt observert at den overgangsmetall-katalyserte dekomponering av et peroksyd ofte oppviser en induksjonsperiode som reduseres ved hjelp av høyere nivåer av kobber-ioner. Mange forsøk som er gjort med kobber-katalysert farve-stof f bleking oppviser på lignende måte induksjonsperioder som reduseres ved økning av konsentrasjonen av kobber-ioner.

Derfor, selv om denne reduksjon i induksjonsperiode ledsages av en øket dekomponeringsrate for blekemiddel, kan akselerering av farvestoffbleking for å unngå farvestoffover-føring bevirkes ved: (a) økning i konsentrasjon av blekemidlet og kobber(II)-ioner;

og videre ved andre hjelpemidler som øker raten av radikalproduksjon, nemlig:

(b) økning i blekebadets pH-verdi; og

(c) tilsetning av et egnet middel som lett lar seg redusere,

f.eks. hydrogenperoksyd tilsatt som fast hydrogenperoksyd-addukt, f.eks. natriumperborat eller -perkarbonat, som frigir hydrogenperoksyd i løsning.

Det karakteristiske ved tøyvaskemiddelblandingen i

henhold til foreliggende oppfinnelse fremgår av krav 1.

Innflytelsen av kupri-ionekonsentrasjon på et eksperiment med farvestoffoverførings-inhibering er vist i følgende tabell II for persyreblekemidlene monopersulfat, disperisoftalsyre og magnesium-monoperftalat, med og uten natriumperborat.

Den vaskemiddelbasis som ble anvendt i forsøkene hadde følgende sammensetning:

Innflytelsen av pH-verdien på farvestoffoverf^rings-inhibering med kobber-katalyserte monopersulfat-blekemiddel-systemer er vist i tabell II.

Innflytelsen av økende pH-verdi på raten av kobber-katalysert bleking av Direct Red 81 med forskjellige persyrer, d.v.s. I (diperisoftalsyre), II (monopersulfat) og III (pereddiksyre) er vist i fig. 1.

Farvestoffkonsentrasjonen i g/l (vertikal akse) ble avsatt mot pH (horisontal akse) under de følgende eksperimentelle betingelser: -4

Direct Red 81 (0,002 g/l), persyre (4,6 x 10 g.-atomer

av aktivt oksygen), pH stat. ved 40°C.

Den diperisoftalsyre som ble anvendt var et kommersielt produkt "Suprox"®; monopersulfat var et kommersielt produkt "Oxone"®; og den anvendte pereddiksyre ble forhåndsbehandlet med katalase for fjerning av H2C>2.

Det kan av denne figur sees at det overalt er en betydelig økning i farvestoffbleking med økende pH-verdier.

Ovenstående tabeller II og III viser også innflytelsen av

å tilsette perborat (natriumperborat) til monopersulfat, diperisoftalsyre eller magnesium-monoperftalat på farvestoff-overføringsproblemer.

Det kan sees at generelt ga tilsetningen av perborat en betydelig forsterkning av farvestoffoverførings-reduksjonen.

Et molforhold persyre : perborat på ca. 2:1 ble funnet å være det optimale. Høyere nivåer av perborat vil ha tendens til redusert forsterkning og av og til til og med redusert effekt.

Farvestoffblekingen i løsning og Tergotometer-farvestoff-overføringseksperimenter ble utført ved følgende metoder:

Blekende farvestoffer i løsning

Apparatur

Apparaturen består av et Beckman® DB-spektrofotometer utstyrt med en 1 cm silisiumdioksyd-strømningscelle, et vannbad for å holde temperaturen til hovedmengden av badvæske og en pH-stat for å regulere pH-verdien. Cellen forbindes med løsningen med silikongummirør med liten boring, og badet sirkuleres ved hjelp av ewn Watson Marlow®-strømningsinduserer. Denne er anbragt på returrøret fra cellen til hovedløsningen for å forhindre tilfeldig oversvømmelse av cellekammeret. Silikongummi-

rørene kommer inn i cellekammeret i spektrofotometeret gjennom små hull i lokket. Den lille lysmengde som må komme inn her har ingen innvirkning på avlesninger i det synlige område.

Strømningscellen

Silisiumdioksyd-strømningscellen har en veilengde på 1 cm. Dens propp har et glassinnløpsrør som nesten når til bunnen av cellen og er anbragt på den ene side utenfor lysveien. Et kort utløpsrør tar løsningen fra toppen av cellen gjennom pumpen og tilbake til hovedløsningen.

Metode

En 0,04 vekt/vol.% forrådsløsning av farvestoff ble fortynnet med demineralisert vann slik at man fikk 250 ml med 0,004% løsning. Denne ble hellet ned i et 600 ml begerglass som var anbragt i vannbadet som var oppvarmet til 40°C, og pH-verdien ble justert. Løsningen ble deretter pumpet gjennom cellen i en hastighet av 40 ml/min. Dette gir en god strøm gjennom cellen uten turbulens som forårsaker bobler. Prosent transmisjon ved X maks for farvestoffet ble overvåket på registreringsapparatet.

Ytterligere 250 ml demineralisert vann inneholdende

1,137 x 10~<4> mol av persyre ble oppvarmet til 40°C og pH-justert. Dette ble satt til farvestoffløsningen, og endringen i prosent transmisjon ble registrert over 1 time. I dette tidsrom ble løsningen omrørt konstant, og ved forskjellige tidsintervaller ble det tatt 50 ml alikvoter for titrering med M/200 natrium-tiosulfat.

Når slike reagenser som elektrolytter, overflateaktive midler eller bleke-hjelpemidler skulle anvendes, ble de tilsatt mens den første farvestoffløsning ble fremstilt.

Blekemidlet ble sammenlignet ved like aktive oksygen-konsentrasjoner.

Beregning av farvestoffkonsentrasjon

Farvestoffløsningen ble sveipet fra 700 til 400 nm for å finne den maksimale absorpsjonsbølgelengde. Så ble en absorpsjon (ved X maks) kontra konsentrasjon (vekt/vol.%) kurve tegnet opp og hellingen beregnet.

Farvestoffløsningene ble registrert som endring i

% transmisjon. Derfor ble konsentrasjonen av farvestoff som var til stede ved ethvert tidspunkt beregnet som:

Helling = hellingen for absorpsjons- kontra konsentrasjons-kurven.

Farveoverføringseksperimenter - Testmetode

De farvede teststoffer

Teststoffer med forskjellige farvestoff-typer anvendes. Ett 17,5 x 17,5 cm kvadrat av farvet test-tøy ble anvendt i hver vask.

Farvestoffoverførings- monitorene

Stoffene for farvestoff-opptak var av hvitt mercerisert, avimpregnert bomullsskjortestoff og hvit voluminøs nylon 66, begge ikke-fluorescerende. Ett 12 x 12 cm kvadrat av hvert av disse stoffer ble tatt med i vasken, uten hensyntagen til farvestoff-typen, for å holde bad:tøyforholdet på samme verdi.

Vaskebetingelser

Settene av teststoffer ble vasket i Terg-O-Tometer.i 30 min., ved konstant 40°C og 100 opm. Produktkonsentrasjonen var 0,4 vekt/vol.% i 18°hardt vann med et bad:tøyforhold på 50:1. Hvert sett av stoffer ble skyllet separat med tre porsjoner av 600 ml av kaldt 18° hardt vann.

Vaskemetode

450 ml porsjoner av 18° hardt vann ble hellet ned i Tergo-potter og fikk oppvarme seg til 40°C. De forhåndsveide bestand-deler ble så tilsatt. Ett farvet teststoff og ett hver av de rene bomulls- og nylon-teststoffer ble tilsatt og vasket i 30 min. ved 100 opm.

Ved slutten av vaskingen ble settene med stoffer fra hver potte lagt inn i separate 600 ml porsjoner av kaldt 18° hardt vann. Skyllingene ble så fortsatt, idet hvert sett av stoffer ble skyllet 3 ganger i 600 ml porsjoner av kaldt 18° hardt vann.

Etter skylling ble stoffene skilt, klappet med papir-håndkler for fjerning av overskudd av fuktighet og tørket i et kabinett ved 60°C.

Måling av farvestoffopptak

Refleksjonsevnen til stoffene ble målt ved den maksimale absorpsjonsevne-bølgelengde for farvestoffet ved anvendelse av et Beckmann DB-GD-gitter-spektrofotometer utstyrt med en diffus-refleksjonsevne-tilknytning. Bariumsulfat ble anvendt for å standardisere instrumentet og som referanse ved måling av stoffene.

Av de ovenstående eksperimentelle resultater kan det sies at preparatet i henhold til oppfinnelsen må inneholde minst 0,002 vekt% kobber, dvs. ekvivalent med ca. 0,1 ppm i løsning, må ha en 5 g/l løsnings-pH på fra 7 til 11 og må inneholde et hydrogenperoksyd-addukt ved molforhold til persyre som kan være så lave som 1:100 og opp til 2:1, fortrinnsvis fra 1:25 til 1:1.

Av praktiske grunner kan den øvre gense for kobberkonsen-trasjonen settes til ca. 2,5 vekt% basert på hele produktet.

Som kobberkilde kan ethvert kobber(II)salt anvendes ved utførelse av oppfinnelsen, f.eks. kobbersulfat, kobberkarbonat, kobberklorid, kobberfosfat etc.

Som allerede belyst tidligere, bør sekvestrering av kobber ved hjelp av sterke sekvestreringsmidler reduseres til et minimum for å favorisere farvestoff/kobber-reaksjon og produk-sjon av radikaler fra blekemidlet, men på den annen side må overdreven blekemiddel-dekomponering unngås under lagringen av pulveret. Derfor kan nærværet av svært små mengder av et relativt svakt sekvestreringsmiddel såsom etylendiamintetra-acetat (EDTA) tolereres i forbindelse med oppfinnelsen ved nivåer vanligvis under 0,2 vekt%, fortrinnsvis opp til ca.

0,1 vekt%, basert på hele produktet. Nivået av sekvestreringsmiddel som tolereres vil være avhengig av nivået av kobber som er tilsatt.

I praksis, hvor oppfinnelsen anvendes i en normal fosfat-bygget vaskemiddelblanding, kreves et høyere nivå av kobber i blandingen. Derfor vil et foretrukket nivå av kobber i slike blandinger generelt være minst ca. 0,02 vekt%.

Ut fra teoretiske betraktninger er det usannsynlig at flekk-kromoforer på tøy, som er generelt kinonoide i karakter, vil oppføre seg svært forskjellig overfor farvestoffer i blekende reaksjoner. Farvestoffer av forskjellige typer, f.eks. azo, kinonoid og indigoid, er alle funnet å gi respons på overgangsmetall-ion-katalyse i løsning. Imidlertid, mens farvestoffer kan blekes i løsning (d.v.s. en homogen reaksjon), i den hensikt å bleke farvestoff på tøyet, må blekemidlet over-føres fra løsningsfasen inn i (eller på) substratfasen. Et overraskende trekk ved foreliggende oppfinnelse er at generelt observeres ingen positiv katalyse av farvestoff- eller flekk-bleking på tøyet fra kobber som er satt til vaskeløsningen. Effekten av kobber i løsning vil sannsynligvis utarme konsentrasjonen av overførbare blekesubstanser (bleke-anion ROO og spesielt udissosiert ROOH) i løsning og derfor redusere mengden av blekemiddel som er tilgjengelig for å gjennomgå fase-overføring inn i farvestoffet eller flekken på tøyet, og således redusere direkte-tøybleking.

De organiske persyrer som kan anvendes i forbindelse med oppfinnelsen er kjent på området. De kan enten være alifatiske eller aromatiske og har den generelle formel: hvor R er en alkylengruppe som inneholder 1-16 karbonatomer eller en arylengruppe som inneholder 6-8 karbonatomer, og Y er hydrogen, halogen, alkyl, aryl eller enhver gruppe som tilveie-bringer en anionisk andel i vandig løsning, f.eks.:

hvor M er hydrogen eller et vannløselig salt-dannende kation.

Eksempler på alifatiske persyrer er pereddiksyre, mono-perazelainsyre, diperazelainsyre, diperadipinsyre, diperoksy-dodekansyre og decylbutandiperoksosyre.

Eksempler på aromatiske persyrer er monoperoksyftalsyre, perbenzosyre, m-klorperbenzosyre, diperisoftalsyre eller blandinger derav.

Eksempler på persyresaltyer av betydning her, inkluderer magnesium-monoperftalat, kalium-monopersulfat, og -peroksymono-fosfat. Blandinger av persyrer kan være anvendelige i praksis.

Mengden av persyreforbindelse i produktet i henhold til oppfinnelsen vil være i området fra 0,5 til 25 vekt%, fortrinnsvis fra 1 til 15 vekt%.

Det overflateaktive middel som inngår i vaskemiddelblandingen i henhold til oppfinnelsen kan være anionisk, ikke-ionisk, kationisk, amfolytisk eller zwitterionisk i natur, eller det kan være blandinger derav. Anioniske/ikke-ioniske og kationiske/ikke-ioniske materialer er typiske basis-overflateaktive blandinger.

Disse overflateaktive midler kan anvendes på nivåer fra 5 til 50% i vekt av blandingen, fortrinnsvis ved nivåer på 10 til 35 vekt%

Typiske anioniske ikke-såpeholdige overflateaktive midler er alkylbenzensulfonatene med 8-16 karbonatomer i alkylgruppen, f.eks. natriumdodecylbenzensulfonat; de alifatiske sulfonater, f.eks. Cg-C^g-alkansulfonater; olefinsulfonatene som har 10-20 karbonatomer, oppnådd ved omsetning av et a-olefin med gass-formig fortynnet svoveltrioksyd og hydrolyse av det resulterende produkt; alkylsulfåtene, f.eks. talgalkoholsulfat; og videre sulfateringsproduktene av etoksylerte og/eller propoksylerte fettalkoholer, alkylfenoler med 8-15 karbonatomer i alkylgruppen, samt fettsyreamider som har 1-8 mol etylenoksyd- eller propylen-oksydgrupper. Andre anioniske overflateaktive midler som er anvendelige i forbindelse med oppfinnelsen er alkalimetall-såpene (f.eks. av Cg-C^-fettsyrer) .

Typiske ikke-ioniske overflateaktive midler er kondensasjonsproduktene av alkylfenoler som har 5-15 karbonatomer i alkylgruppen med etylenoksyd, f.eks. reaksjonsproduktet av nonylfenol med 6-30 etylenoksydenheter; kondensasjonsproduktene av høyere fettalkoholer, f.eks. tridecylalkohol og sekundære C, n-C, ,,-alkoholer, med etylenoksyd, kjent under handelsbetegnelsen "Tergitols"^(5), levert av Union Carbide; kondensasjonsproduktene av fettsyreamin med 8-15 etylenoksydenheter og kondensasjonsproduktene av polypropylenglykol med etylenoksyd.

Typiske kationiske overflateaktive midler inkluderer de konvensjonelle .kvaternære ammoniumforbindelser og C^g-C2c;-alkyl-imidazoliniumsaltene. Foretrukne kvaternære ammoniumforbindelser er di (C^g-C2Q-alkyl)di(C^-C^-alkyl)ammoniumsaltene, f.eks. ditalg-dimetylammoniumklorid; ditalg-dimetylammonium-metylsulfat; dihydrogenert talg-dimetylammoniumklorid eller -metylsulfat; dioktadecyldimetylammoniumklorid; dikokosnøtt-alkyldimetyl-ammoniumklorid. Også egnet er de enkelte langkjedede kvaternære ammoniumforbindelser hvor den lange kjede er en C^Q-C22~alkyl-eller -alkenylgruppe.

Et foretrukket medlem av klassen av C^Q-C25-alkylimid-azoliniumsalter, som menes å være l-metyl-2-talg-3-(2-talg-amidetyl)imidazoliniumklorid, selges under handelsbetegnelsen "Varisoft"® 455 eller 457 (Ashland Chemical Company) eller

"Stemoquat"® M 5040/H (Chemische Werke Rewo).

En typisk oppregning av de klasser og substanser med overflateaktive midler som er nyttige i forbindelse med oppfinnelsen fremgår av bøkene "Surface Active Agents", vol. I,

av Schwartz & Perry (Interscience Publishers 1949) og "Surface Active Agents and Detergents", vol. II, av Schwartz, Perry & Berch (Interscience 1958) ,

Vaskepreparatet i henhold til oppfinnelsen vil også inkludere en eller flere vaskeevnebyggere og generelt også alkaliske materialer. Vanligvis vil den totale mengde av vaskeevnebyggere i en vaskemiddelblanding i henhold til oppfinnelsen være fra 5 til 7 0 vekt% regnet på vaskemiddelblandingen.

Mange vaskeevnebyggere er kjent, og fagmannen på området når det gjelder å sette sammen tøyvaskemiddelblandinger vil være familiær med disse materialer. Eksempler på kjente vaskeevnebyggere er natriumtrifosfat; natriumortofosfat; natrium-pyrofosfat; natriumtrimetafosfat; natriumkarbonat; natriumsili-kat; natriumoksydiacetat; natriumsalter av langkjedede dikarboksylsyrer, f.eks. rettkjedede C-^q-C^q) ravsyrer og malonsyrer; natriumsalter av a-sulfonerte langkjedede mono-karboksylsyrer; natriumsalter av polykarboksylsyrer, d.v.s. syrer som stammer fra (ko)polymerisering av umettede karboksyl-syrer og umettede karboksylsyreanhydrider, f.eks. maleinsyre, akrylsyre, itakonsyre, metakrylsyre, krotonsyre og aconittsyre, samt anhydridene av disse syrer, og også fra kopolymerisering av de ovennevnte syrer og anhydrider med små mengder av andre monomerer, f.eks. vinylklorid, vinylacetat, metyImetakrylat, metylakrylat og styren; og modifiserte stivelser, f.eks. stivelser som er oksydert, f.eks. ved anvendelse av natrium-hypokloritt, hvor noen anhydroglukose-enheter er blitt åpnet for å gi dikarboksylenheter. En annen klasse av egnede byggere er de uløselige aluminosilikater som er beskrevet i britiske patentskrifter nr. 1.429.143, 1.470.250 og 1.529.454, f.eks. zeolitt A.

Videre kan en vaskemiddelblanding i henhold til oppfinnelsen inneholde hvilke som helst av de konvensjonelle vaskemiddel-blandingingredienser i hvilke som helst av de mengder som slike konvensjonelle ingredienser anvendes i vanligvis. Eksempler på disse ytterligere ingredienser er skumforsterkere, f.eks. kokosnøtt-monoetanolamid og palmekjerne-monoetanolamid; skum-regulerende midler, uorganiske salter, f.eks. natriumsulfat og magnesiumsulfat; anti-gjenavsetningsmidler, f.eks. natrium-karboksymetylcellulose; og, vanligvis til stede bare i små mengder, parfyme, farvemidler, fluorescerende midler, korro-sjonsinhibitorer og germicider.

Vaskepreparatet i henhold til oppfinnelsen kan passende anvendes i relativt korte vaskinger såvel som i relativt lengre bløte-vaskinger under romtemperaturbetingelser og opp til 60°C for kulørt tøy, med minimal risiko for farvestoffoverføring og uten risikoen med alvorlig direkte tøybleking.

Vaskepreparatene i henhold til oppfinnelsen er fortrinnsvis i partikkelform, enten som strøbare pulvere eller aggregater.

De kan fremstilles ved anvendelse av hvilke som helst av

de konvensjonelle produksjonsteknikker som vanligvis anvendes eller er foreslått for . fremstilling av partikkelformige vaske-middelblandinger, f.eks. tørr-blanding, eller oppslemming fulgt av forstøvningstørking eller forstøvningsavkjøling og påfølgende tørr-dosering av ømfintlige ingredienser, f.eks. den faste organiske peroksysyreforbindelse og det uorganiske peroksyhydratsalt.

Andre konvensjonelle teknikker for å ta forholdsregler for å forbedre lagringsstabilitet eller for å redusere til et minimum upassende og uønskede reaksjoner under lagring mellom bleke-midlene og kobber eller andre komponenter i vaskemiddel-blandingene, f.eks. nuddeldannelse, granulering, pelletisering og belegning av hvilke som helst av forbindelsene, kan benyttes hvis og når det er nødvendig.

Claims (4)

1. Tøyvaskemiddelblanding, spesielt beregnet for vasking av blandet kulørt tøy, omfattende et overflateaktivt middel, en vaskeevnebygger, et blekemiddel og en tungmetallforbindelse, karakterisert ved at den som blekemiddel omfatter en organisk persyre eller et persyresalt i en mengde av 0,5-25 vekt% og et hydrogenperoksydaddukt i et molforhold til nevnte persyre eller persyresalt på fra 1:100 til 2:1, og som tungmetallforbindelse en kobberforbindelse i en mengde av 0,002-2,5 vekt% av kobber(II)-ion idet blandingen har en løsnings-pH (5 g/l) på 7-11 og er fri for et sekvestreringsmiddel som kompleksdanner sterkere med kobber enn EDTA.

2. Vaskemiddelblanding som angitt i krav 1, karakterisert ved at molforholdet mellom hydrogenperoksydaddukt og persyre eller persyresalt er fra 1:25 til 1:1.

3. Vaskemiddelblanding som angitt i krav 2, karakterisert ved at molforholdet er ca. 1:2.

4. Vaskemiddelblanding som angitt i krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at den omfatter fra 0,02 til 2,5 vekt% av kobber(II)-ion.