NO163422B - Kontrollinnretning for rullesjalusi eller lignende med vinkelstillbare lameller. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en kontrollinnretning

til å manøvrere en rullesjalusi eller lignende opprullbar innretning som kan drives av en elektromotor som er forsynt med reduksjonsutveksling og med en automatisk stoppinnretning til å stoppe motorens rotasjon når rullesjalusien inntar en av sine to endestillinger oppe eller nede. Sjalusien har vinkelstillbare lameller som står i mekanisk forbindelse med en styrelamell som i det minste ved sin ene ende har en knast til å samvirke med en tilsvarende fast kulisse. Hver kulisse har for vedkommende knast en nedadvendt inngang og en oppadvendt utgang innbyrdes forbundet av et føringsspor som stort sett er parallelt med sjalusiens glideskinner. Føringssporet har nedentil en forlengelse som skråner bort fra glideskinnene, og et elastisk stengsel som tillater knasten å passere gjennom inngangen bare i stigende retning. Kontrollinnretningen skaffer for hver knast et første arreteringspunkt, anordnet i glideskinnen nedenfor kulissens inngang, hvor knastens synkebevegelse forbigående kan avbrytes, et første øvre arreteringspunkt som er anordnet i føringssporet nedenfor kulissens utgang, og hvor knastens oppstigning forbigående kan avbrytes, et annet nedre arreteringspunkt som stort sett sitter ved enden av den skrånende forlengelse av føringssporet, og som tilsvarer en stilling med maksimalt utsving av styrelamellen, samt et annet øvre arreteringspunkt som sitter i glideskinnen ovenfor kulissens utgang, og hvor knastens oppstigning forbigående kan avbrytes etter at knasten har forlatt utgangen fra kulisse-føringen. Kontrollinnretningen omfatter dessuten en hjelpe-' innretning som omfatter to brytere hvis funksjon er knyttet til dreiningen av sjalusiens opprullingstrommel, som selv står i forbindelse med den med reduksjonsutveksling forsynte motor, samtidig som en av bryterne samvirker med motorens stoppinnretning når knasten befinner seg i sitt første arreteringspunkt .

Ved en kjent kontrollinnretning av denne art

(betegnet GRADHERMETIC og beskrevet i DE-PS nr. 1 266 475)

er det den automatiske stoppinnretning som tjener til å

stoppe sjalusien når denne er fullstendig opprullet eller fullstendig nedrullet, som via sin bryter som bevirker stans av sjalusien i nedrullet stilling, samtidig bestemmer

knastens første nedre arreteringspunkt. Denne tilleggsoppgave for sjalusiens automatiske stoppinnretning innebærer en funksjo-nell sammenheng mellom nedrullingen av sjalusien og orienter-ingen av dens lameller som krever tilleggsforbindelser via ledere mellom den automatiske stoppinnretning og kontrollinnretningens boks. I og med at den automatiske stoppinnretning inngår i sjalusiens drivanordning, blir motorens utgående ledningsføring nødvendigvis spesiell, noe som gjør det vanskelig fra et lønnsomhetssynspunkt å realisere et komplett avtrappet effektområde for motorene parallelt med et ellers eksisterende standardområde.

På den annen side er der ved den samme tidligere kjente kontrollinnretning tolv til seksten elektriske ledere som alt etter omstendighetene forbinder kontrollbryterne med utvekslingsmotoren, den automatiske stoppinnretning og hjelpeinnretningen med to brytere. Det store antall ledere gjør det mer komplisert og mer tidskrevende å installere motoren med reduksjonsutveksling, sjalusien og deres kontrollorganer på verksted.

Ennvidere blir hjelpeinnretningens to brytere benyttet

til selv direkte å bevirke stopp av motoren, idet den ene stopper den når knasten er i sitt første øvre arreterings-

punkt, og den annen direkte bevirker stans når knasten er i sitt annet nedre arreteringspunkt. Det blir dermed nødvendig å benytte en tilleggsbryter til å arretere knasten i dens annen nedre arreteringspunkt på den skrånende forlengelse av føringen. Denne tilleggsbryter, som ikke virker med lav spenning, men med enhetens matespenning, rommes i en kulisse, og det blir nødvendig via to ekstra elektriske ledere å forbinde kulissen med kontrollinnretningens boks, noe som kompliserer installasjonen på verksted ytterligere.

Sluttelig vil det innses at der behøves mange ekstra elektriske ledere som alle er forbundet med kontrollboksen,

som kan eller ikke kan inneholde de trykknappbrytere som tjener til å bestemme forskyvningene av sjalusien og dens vinkelstillbare lameller. Den tidligere kjente kontrollinnretning,

som er elektromagnetisk, krever anvendelsen av et stort antall

- syv - trykknappbrytere til å manøvrere sjalusien. Den første bestemmer nedrulling, den annen opprulling, den tredje stans, den fjerde forskyvning mot lamellenes dreiestilling, den femte og sjette lamellenes mer eller mindre store skjevstilling,

og den syvende senkningen av sjalusien fra dreiestillingen. Bortsett fra den kompliserte utførelse av denne manøvrerings-anordning med et så stort antall trykknappbrytere, kompliserer også det store antall trykknapper anvendelsen av innretningen for brukeren. Således vil denne for å utføre visse manøvrer

lett måtte nøle med å velge den knapp som svarer til den ønskede forskyvning av sjalusien. For å bestemme nedrulling av sjalusien finnes der således to knapper, en som skal brukes hvis sjalusien inntar dreiestilling, og en som skal brukes hvis sjalusien

inntar en annen stilling. På den annen side må brukeren for å føre sjalusien fra en vilkårlig opprullingsstilling til vinkelstillingen med maksimalt utsving utføre tre suksessive operasjoner som hver etterfølges av en fase da sjalusien forskyves og følger etter en fase da brukeren overveier hvilken knapp han må velge å påvirke. For den foreliggende oppfinnelse er det stillet den oppgave å gjøre det mulig å realisere en kontrollinnretning hvor den automatiske innretning til å stoppe sjalusien i opprullet eller nedrullet stilling ikke spiller noen som helst rolle i bestemmelsen av knastens første arreteringspunkt, altså i lamellenes orientering.

Kontrollinnretningen ifølge oppfinnelsen er karakterisert ved at hjelpeinnretningen utelukkende er en detektor for stillingen av knasten, at den første bryter er innrettet til å koble ut motoren når stiften befinner seg ved sitt første øvre arreteringspunkt, at den annen bryter er innrettet til å koble ut motoren når knasten enten befinner seg ved sitt første eller sitt annet nedre arreteringspunkt, at begge brytere er innrettet til å betjenes som en funksjon av knastens stilling på en slik måte at den første bryter er sluttet og den annen bryter åpen eller at den annen bryter er sluttet og den første bryter åpen eller at begge brytere inntar den samme tilstand når knasten befinner seg henholdsvis mellom et av de nedre arreteringspunkter og det første øvre arreteringspunkt eller i det første øvre arreteringspunkt eller derover eller ved et avde nedre arreteringspunkter eller under det første nedre arreteringspunkt at det er anordet en mikrodatamaskin eller mikrocomputer hvis inngangsklemmer er forbundet med de to brytere og de fortrinnsvis som sluttekontakter utførte kontrollbrytere via en inngangsgrensesnittkobling og utgangsklemmer med to utgangsgrensesnitt til påstyring av motoren i henholdsvis den ene eller den andre retning, og at mikrodatamaskinen har et leselager med et kontrollprogram for motoren og et flyktig lager.

I henhold til det uselvstendige krav 2 er kontrollinnretningen dessuten kjennetegnet ved at det flyktige lager er innrettet til på den ene side henholdsvis å innta en første eller annen lagringstilstand når knasten henholdsvis befinner seg mellom det annet, nedre arreteringspunkt og det første, øvre arreteringspunkt eller ikke og på den andre side til å innta en bestemt ytterligere lagringstilstand når knasten etter innkobling av matespenningen i det minste har befunnet seg en gang i første, øvre arreteringspunkt eller over dette, idet det annet, øvre arreteringspunkt er bestemt av varigheten av en tidsforsinkelse hvis forløp utløses av kontrollprogrammet i det øyeblikk da knasten passerer det første, øvre arreteringspunkt i retning av utgangen og at kontrollprogrammet avgir kontrollkommandoer som funksjon av tilstandene til de to nevnte brytere de forskjellige kontrollbrytere og/eller tilstandene til det flyktige lager.

Dette opplegg gjør det mulig å la den samlede kontrollinnretning få en enklere utførelse, idet den utgjøres dels av en med reduksjonsutveksling forsynt motor av standardutførelse som omfatter en automatisk innretning til å stoppe sjalusien i dens to ytterstillinger, og som kan forbindes med kontrollboksen ved bare fire ledere, samtidig som boksen, f.eks. ved fem ledere, er forbundet med kontrollbryterne, dels av en hjelpeinnretning av standardutførelse som eventuelt kan være maken til den automatiske stoppinnretning, og som til og med vil kunne sammenmonteres på verksted ved den fra motoren bortvendte ende av opprullingstrommelen, og som bare behøver tre ledere for sin tilkobling til kontrollboksen,

mens der ikke behøves noen ekstra bryter i det indre av kulissen, som derfor ikke behøver å forbindes elektrisk med kontrollboksen. Installasjonen av den samlede kontrollinnretning blir dermed sterkt forenklet. Sluttelig blir antall kontrollbrytere sterkt redusert - til bare fire - og brukeren behøver bare en enkelt gang å påvirke den eller de brytere som tilsvarer ønsket sluttstilling av sjalusien, mens kontrollinnretningen selv tar seg av å realisere de forskjellige suksessive arbeidsfaser som eventuelt behøves for å komme til denne sluttstilling, samtidig som det på den annen side bare finnes en eneste bryter til å bestemme nedrulling av sjalusien uansett dennes utgangsstilling med eller uten vinkelstilte lameller, på det tidspunkt da nedrullingskommandoen gis.

Tegningen anskueliggjør som eksempel en utførelsesform

for oppfinnelsen.

Fig. 1 viser kontrollinnretningen delvis i snitt.

Fig. 2, 3 og 4 viser i snitt sett fra høyre på fig. 1 kulissen ved den samme utførelsesform i forskjellige arbeidsfaser . Fig. 5 viser det elektriske koblingsskjerna for den samme utførelsesform.

Fig. 6 er et oversiktsskjerna over den relative stilling

av hjelpeinnretningens to brytere i avhengighet av knastens stilling i forhold til de to nedre arreteringspunkter B1 resp. B2 og til første øvre arreteringspunkt Hl.

Fig. 7 er et flytskjema over kontrollprogrammet i mikrocomputerens ikke-flyktige minne.

Slik kontrollinnretningen er vist på fig. 1-4, omfatter den en automatisk stoppinnretning 1 til å stanse en sjalusi 3 i stillingene "oppviklet" resp. "avviklet". Denne automatiske stoppinnretning 1 inngår i en av motor og reduksjonsutveksling bestående sylindrisk drivinnretning 2 innrettet til å rommes i en opprullingstrommel 20 for sjalusien 3. Drivenheten 2 fastholdes mot rotasjon med et firkanthode 22 i vinduskarmen 21. Det har et dreielager 23 fast forbundet med trommelen 20 og to dreietapper 24 til rask innstilling av sjalusiens ende-stoppstillinger. Drivenhetens aksel driver et hjul 25 som ved omkretsen er fast forbundet med innsiden av opprullingstrommelen 20 med stifter for å kunne ta med trommelen 20 i rotasjon. Denne automatiske stoppinnretning 1 er av i og for seg kjent type, f.eks. som beskrevet i de franske patentskrifter 2 076 529 og 2.455 695.

Sjalusien 3 har vinkelstillbare lameller 4', 4", 4''<1> ... som på kjent måte står i mekanisk forbindelse med en styre-lameli 4 som ved hver ende har en knast 5 til å samvirke med en fast kulisse 6 anordnet langs den respektive tilsvarende glideskinne 7. Kulissen 6 har en nedadvendt inngang 8 dannet av en bladfjaer 9 som i hviletilstand rager utenfor glideskinnen 7, og som kan bringes til å vike ut elastisk i retningen for pilen 10 på fig. 2 for å frigjøre glideskinnen 7. Hver kulisse 6 har også en oppadvendt utgang 11 dannet av en bladf jaer 12

som i hviletilstand flukter med en side av glideskinnen 7,

og som kan deformeres elastisk i retningen for pilen 13 på

fig. 4 mot det indre av skinnen 7. Inngangen 8 og utgangen 11 er innbyrdes forbundet av et føringsspor 14 som stort sett er parallelt med glideskinnen 7. Denne føring 14 har nedentil en forlengelse 16 som skråner som markert ved pilen 15 på

fig. 3, ut fra glideskinnene 7. Knasten 5 er dimensjonert for å passere inngangen 8, føringen 14 og dennes skrånende forlengelse 16 samt utgangen 11. Et stengsel 17 realisert med en bladf jaer 18 gjør det mulig ved å deformeres elastisk i retningen av pilen 33 på fig. 3 å la knasten 5 passere inngangen 8 bare nedenfra og oppover i retningen for opprulling av sjalusien.

Som vist på fig. 1 omfatter kontrollinnretningen dessuten en innretning 26 som f.eks. sitter i enden av opprullingstrommelen 20 motsatt drivenheten 2. Hjelpeinnretningen 26

har et dreielager 23' fast forbundet med trommelen 20, og en mekanisme som skaffer mekanisk rotasjonsforbindelse mellom trommelen 20 og et aktiveringselement for en første bryter 31 som har to stillinger, og en annen bryter 32 som likeledes har to stillinger, begge anordnet i hjelpeinnretningen 26. Denne hjelpeinnretning 26 fastholdes mot rotasjon i vinduskarmen 21 med et firkanthode 22'. Den kan fordelaktig, skjønt ikke nødvendigvis ha samme eller lignende utførelse som for den automatiske stoppinnretning 1.

Kontrollinnretningen skaffer fire markerte arreteringspunkter for knasten 5 i forhold til kulissen. I et første nedre arreteringspunkt B1 sitter knasten 5 i sjalusiens glideskinne 7 nedenfor inngangen 8 (fig. 2). I et annet nedre arreteringspunkt B2 sitter knasten 5 ved enden av den ende av den skrånende forlengelse 16 som vender bort fra glideskinnen 7. Det annet nedre arreteringspunkt B2 tilsvarer maksimalt utsving av styrelamellen 4. De to nedre arreteringspunkter B1 og B2, er bestemt ved en og samme stoppstilling av sjalusien. I et første øvre arreteringspunkt H1 (fig. 3) sitter knasten

5 i føringssporet 14 nedenfor utgangen 11 fra kulissen 6.

I et annet øvre arreteringspunkt H2 (fig. 4) sitter knasten

5 i den motsvarende glideskinne 7 ovenfor utgangen 11.

Bryterne 31 og 32 benyttes utelukkende til å detektere ankomst av knasten 5 henholdsvis til øvre arreteringspunkt H1 eller til et av de nedre arreteringspunkter B1 eller B2,

alt etter forholdene. Til formålet blir åpen og sluttet stilling av bryterne 31 og 32 i det foreliggende eksempel regulert som anskueliggjort skjematisk på fig. 6. Således er begge bryterne -31 og 32 åpne når knasten befinner seg mellom et av de nedre arreteringspunkter B1, B2,og første øvre arreteringspunkt H1. Når knasten sitter i arreteringspunktet H1 eller ovenfor dette, er bryteren 31 sluttet, mens bryteren 32 stadig er åpen. Når knasten sitter i et av arreteringspunktene B1 eller B2 eller nedenfor B1, er bryteren 32 sluttet, mens bryteren 31 forblir åpen.

Kontrollinnretningen innbefatter ennvidere en elek-tronisk koblingsanordning 39. Denne omfatter som vist pa fig.

5 en mikrocomputer 40, f.eks. av type 8748 fra INTEL, inngangs-grensesnitt 41-46 og to utgangsgrensesnitt 51 og 52. Inngangsklemmene E1-E6 til mikrocomputeren 40 er forbundet med de respektive utgangsklemmer på inngangsgrensesnittene 41-46. Grensesnittene 41 og 42 er forbundet med den respektive ene klemme på to trykknappbrytere M og D som er av impulsbryter-typen, og hvorav den første tjener til å bevirke hevning (opprulling) av sjalusien og den annen til å beordre senkning (nedrulling) av sjalusien. Inngangsklemmene til inngangsgrensesnittene 4 3 og 4 4 er forbundet med den respektive ene klemme på to trykknappbrytere PL og MS som likeledes er av impuls-brytertype, og som tjener til når de påvirkes samtidig, å bestemme plasseringen av hver knast 5 i dens respektive kulisse. Når den første eller den annen (henholdsvis PL og MS) av disse brytere deretter påvirkes særskilt, bestemmer de henholdsvis et større eller et mindre utsving av styrelamellen 4. Inngangsklemmene til inngangsgrensesnittene 45 og 46 er forbundet med hver sin av de to brytere 32 og 31. De andre klemmer på bryterene M, D, PL, MS, 32, 31 er i fellesskap forbundet med gods. Bryterne M, D, PL og MS inngår f.eks. i en kontroll-

boks 27.

Utgangsklemmene S1 og S2 på mikrocomputeren 40 er forbundet med inngangsklemmene til de respektive to utgangsgrensesnitt 51 og 52. Utgangsgrensesnittet 51 omfatter f.eks. et relé 34 med en hvilekontakt og en arbeidskontakt, hvorav den siste bestemmer rotasjon av motoren i en bestemt retning, f.eks. løftning. Spolen på reléet 34 er forbundet dels med klemmen +V for en matende likespenning og dels med kollektoren hos en transistor 35 hvis emitter er forbundet med gods, og hvis basis er forbundet med utgangsklemmen S1 via en motstand 36. Utgangsgrensesnittet 52 er koblet på lignende måte som grensesnittet 51 og bestemmer dreining av motoren i den motsatte retning, f.eks. senkning. Basis hos dets transistor 35' er forbundet med utgangsklemmen S2 via en motstand 36'. Første klemme 37a på motoren 37 er forbundet med arbeidskontakten for reléet 34 hos grensesnittet 51. Annen klemme 37b på motoren 37 er forbundet med arbeidskontakten 34' hos grensesnittet 52. Tredje klemme 37c på motoren 37 er forbundet med mate-spenningens nøytralpunkt N. Den felles kontakt på reléet 34

er forbundet med hvilekontakten på reléet 34'. Felleskontakten på reléet 34' er forbundet med forsyningskildens fase P.

Mikrocomputeren 40 har i sitt flyktige minne først og fremst et første register R1 som er innrettet til å befinne seg i tilstand (1) når knasten 5 sitter i kulissen mellom arreteringspunktene H1 og B2, og i tilstand (0) i det motsatte tilfelle eller etter fornyet påkobling av matingen etter et avbrudd i denne. Videre omfatter mikrocomputeren i sitt flyktige minne et annet register R2 som befinner seg i tilstand (1) fra og med det tidspunkt da knasten minst én gang har vært plassert i første øvre arreteringspunkt H1 eller ovenfor dette etter påsetning av spenningen.

I tilfellet av et avbrudd i matningen mens knasten befinner seg mellom arreteringspunktene B1 eller B2 og H1 i kulissen eller i glideskinnen 7, vil første register R1 som utilsiktet har vært bragt på (0) ved strømbruddet, ikke lenger gyldig kunne angi med sikkerhet om knasten sitter i kulissen eller i glideskinnen. Annet register R2 gjør det i dette tilfelle ved å settes på (0) mulig å vite med sikkerhet at der har funnet sted - i dette tilfelle utilsiktet - brudd i matningen, siden knasten aldri har befunnet seg i punkt H1 eller ovenfor dette etter fornyet påsetning av spenningen, og at det er umulig å stanse knasten mellom arreteringspunktene B1 og H1 under en løftning av sjalusien.

Mikrocomputeren 40 har et ikke-flyktig minne som inneholder et styreprogram hvis instruksjonsgrupper er vist i flytskjemaet på fig. 7. Startgruppen 61 som setter første register R1 på

(0), inneholder instruksjoner hvorav den sistnevnte går forut for første instruksjon fra en instruksjonsgruppe 62 til kon-trollpåvirkning av en av bryterne M eller D, hvorav siste instruksjon er en betinget påkallsinstruksjon til adressen til første instruksjon fra en instruksjonsgruppe 70 til å kontrollere om minst én av bryterne MS eller PL er påvirket, eller til adressen til første instruksjon fra en instruksjonsgruppe 63 til å kontrollere påvirkning av bryteren M alene.

Siste instruksjon fra instruksjonsgruppe 63 er en betinget påkallsinstruksjon til adressen til første instruksjon fra en instruksjonsgruppe 65 til kontroll av påvirkning av bryteren D alene eller til adressen til første instruksjon i en instruksjonsgruppe 64 anordnet til å lagre og utføre kommandoen om full løftning av sjalusien til (0)-stillling av første register R1 og til (l)-stilling av annet register R2. Siste instruksjon fra instruksjonsgruppe 64 er en ubetinget påkallsinstruksjon til adressen til første instruksjon fra instruksjonsgruppe 62.

Siste instruksjon fra instruksjonsgruppe 65 er en betinget påkallsinstruksjon til adressen til første instruksjon fra en instruksjonsgruppe 80 til kontroll av en pågående heving av sjalusien eller til adressen til første instruksjon fra en instruksjonsgruppe 66a til kontroll av samme stilling av bryterne 31 og 32, en stilling som tilsvarer det forhold at knasten 5 befinner seg mellom et av de nedre arreteringspunkter B1 eller B2 og første øvre arreteringspunkt H1 (fig. 6).

Siste instruksjon fra instruksjonsgruppe 80 er en betinget påkallsinstruksjon, enten til adressen til første instruksjon fra en instruksjonsgruppe 66b til kontroll av samme stilling av de to brytere 31 og 32, en stilling som tilsvarer det forhold at knasten befinner seg mellom arreteringspunktene B1 eller B2 og H1, eller også til adressen til første instruksjon fra

en instruksjonsgruppe 68 til å beordre stopp av sjalusien. Siste instruksjon fra instruksjonsgruppe 66b er en betinget påkallsinstruksjon til adressen til første instruksjon fra instruksjonsgruppen 62 eller til adressen til første instruksjon fra instruksjonsgruppe 68. Siste instruksjon fra instruksjonsgruppe 68 er en ubetinget påkallsinstruksjon til første instruksjon fra instruksjonsgruppe 62.

Siste instruksjon fra instruksjonsgruppe 66a er en betinget påkallsinstruksjon, enten til adressen til første instruksjon fra en instruksjonsgruppe 67 innrettet til å lagre og utføre kommandoen om full senkning av sjalusien, eller til adressen til første instruksjon fra en instruksjonsgruppe 80b til kontroll av pågående heving av sjalusien. Siste instruksjon fra instruksjonsgruppe 67 er en ubetinget påkallsinstruksjon til første instruksjon fra instruksjonsgruppe 62.

Siste instruksjon fra instruksjonsgruppe 80b er en betinget påkallsinstruksjon, enten til adressen til første instruksjon fra instruksjonsgruppe 62 eller til adressen til første instruksjon fra instruksjonsgruppe 82c til kontroll av tilstand (1)

av første register R1. Siste instruksjon fra instruksjonsgruppe 82c er en betinget påkallsinstruksjon, enten til adressen til første instruksjon fra en instruksjonsgruppe 83 til kontroll

av tilstand (1) av registeret R2, en tilstand som tilsvarer det forhold at knasten 5 minst én gang har befunnet seg ovenfor første øvre arreteringspunkt H1 etter påsetning av spenningen, eller til adressen til første instruksjon fra en instruksjonsgruppe 69. Denne instruksjonsgruppe 69 er anordnet for etter tur å lagre kommando om senkning av sjalusien, utføre ordren om heving av sjalusien opp til første øvre arreteringspunkt Hl og deretter til annet øvre arreteringspunkt H2, som er bestemt ved varigheten av et tilmålt tidsrom som startes av visse instruksjoner fra gruppe 69 på det tidspunkt da knasten forlater første øvre arreteringspunkt H1 i retning mot utgangen 11. Instruksjonsgruppe 69 er anordnet for sluttelig å beordre full senkning av sjalusien og deretter (0 i-stilling av første register R1. Siste instruksjon fra instruksjonsgruppe 69 er en ubetinget påkallsinstruksjon til adressen til første instruksjon fra instruksjonsgruppe 62.

Siste instruksjon fra instruksjonsgruppe 83 er en betinget påkallsinstruksjon til adressen til første instruksjon fra instruksjonsgruppe 69, eller til adressen til første instruksjon fra en instruksjonsgruppe 67b til lagring og til full senkning av sjalusien, en gruppe hvis siste instruksjon er en ubetinget påkallsinstruksjon til første instruksjon fra instruksjonsgruppe 62.

Siste instruksjon fra instruksjonsgruppe 70 er en betinget påkallsinstruksjon, enten til første instruksjon fra instruksjonsgruppen 78 til kontroll av knastens tilstedeværelse akkurat i arreteringspunkt H1 eller B2, eller til første instruksjon fra en instruksjonsgruppe 71 til kontroll av samtidig aktivering av bryterne MS og PL. Siste instruksjon fra instruksjonsgruppe 71 er en betinget påkallsinstruksjon, enten til adressen til første instruksjon fra en instruksjonsgruppe 82a, eller til adressen til første instruksjon fra en instruksjonsgruppe 82b, begge anordnet for å kontrollere tilstand (1) av første register R1, en tilstand som tilsvarer det forhold at knasten 5 befinner seg i kulissen mellom arreteringspunktene B2 og H1 .

Siste instruksjon fra instruksjonsgruppe 82b er en betinget påkallsinstruksjon enten til adressen til første instruksjon fra instruksjonsgruppe 78 eller til adressen til første instruksjon fra en instruksjonsgruppe 72 til kontroll av påvirkning av bryteren PL. Siste instruksjon fra denne instruksjonsgruppe 72 er en betinget påkallsinstruksjon, enten til første instruksjon fra en instruksjonsgruppe 74 til å beordre løftning av knasten til første øvre arreteringspunkt H1 dersom bryteren MS forblir inntrykket, eller til adressen til første instruksjon fra en instruksjonsgruppe 73 til å beordre senkning av knasten til annet nedre arreteringspunkt B2 hvis bryteren PL forblir inntrykket. Disse respektive siste instruksjoner fra instruksjonsgruppene 74 og 73 er ubetingede påkallsinstruksjoner til første instruksjon fra instruksjonsgruppe 78.

Siste instruksjon fra instruksjonsgruppe 82a er en betinget påkallsadresse, enten til adressen til første instruksjon til instruksjonsgruppe 78 eller til adressen til første instruksjon fra en instruksjonsgruppe 81 til lagring av kommandoen om plassering av knasten i kulissen, hvorav den siste instruksjon er en ubetinget påkallsinstruksjon til første instruksjon fra en instruksjonsgruppe 75 til kontroll av åpen tilstand av bryteren 32, en tilstand som svarer til det forhold at knasten befinner seg ovenfor første nedre arreteringspunkt B1 .

Siste instruksjon fra instruksjonsgruppe 75 er en betinget påkallsinstruksjon, enten til adressen til første instruksjon fra en instruksjonsgruppe 77 som tjener til etter tur å beordre løftning av knasten til første øvre arreteringspunkt H1, sette annet register R2 på (1), beordre senkning av knasten til annet nedre punkt B2 og sette første register R1 på (1), eller til adressen til første instruksjon fra er instruksjonsgruppe 76 til å beordre senkning av knasten til første nedre arreteringspunkt B1, en gruppe hvis siste instruksjon er en ubetinget påkallsinstruksjon til første instruksjon fra instruksjonsgruppe 77. '

Siste instruksjon fra denne instruksjonsgruppe 77 er

en ubetinget påkallsinstruksjon til den tidligere beskrevne instruksjonsgruppe 78. Siste instruksjon fra denne instruksjonsgruppe 78 er en betinget påkallsinstruksjon, enten til adressen

til første instruksjon fra instruksjonsgruppe 62, eller til adressen til en instruksjonsgruppe 79. Denne gruppe 79 er anordnet for å beordre en kort dreining av drivenheten i motsatt retning av den forutgående dreining, inntil bryteren 31 påny blir åpnet, samtidig som knasten blir bragt til en stilling like ovenfor annet nedre arreteringspunkt B2 (fig.

6) i det foreliggende eksempel.

Siste instruksjon fra instruksjonsgruppe 79 er en ubetinget påkallsinstruksjon til adressen til første instruksjon fra instruksjonsgruppe 62.

Det skal antas at sjalusien fra først av inntar en fullstendig nedrullet nedre stilling. I det øyeblikk da manøvrerings-anordningen settes under spenning, setter instruksjonsgruppe 61 innholdet av mikrocomputerens flyktige minne på null og tillater computerens tidsbestemmende teller å arbeide. Instruksjonsgruppe 62 kontrollerer om en av trykknappbryterne M eller D er aktivert, og etter negativt svar kontrollerer instruksjonsgruppe 70 om en av trykknappbryterne MS eller PL er blitt aktivert. Etter negativt svar kontrollerer instruksjonsgruppe 78 om knasten sitter akkurat i et av arreteringspunktene H1 eller B2. Etter negativt svar blir drivenheten ikke aktivert, og sjalusien forblir nedrullet.

Hvis sjalusien idet spenningen settes på, er viklet opp, slik at knasten befinner seg ovenfor første øvre arreteringspunkt H1, mens bryteren 31 således er sluttet, setter instruksjonsgruppe 61 registeret R2 på (1) etter å ha nullstillet innholdet av det flyktige minne og tillatt funksjonen av den tidsbestemmende teller. Instruksjonsgruppene 62, 70 og 78 avvikles så som beskrevet ovenfor. Sjalusien forblir fullt opprullet.

Hvis brukeren mens sjalusien er fullstendig nedrullet

i nedre stilling^vil beordre full opprulling av sjalusien, trykker han et kort øyeblikk på trykknappbryteren M (heving). Instruksjonsgruppe 62 kontrollerer om en av bryterne M eller

D har vært aktivert, og etter positivt svar kontrollerer instruks jonsgruppe 63 om bryteren M har vært aktivert alene. Etter positivt svar lagrer og utfører instruksjonsgruppe 64 ordren om full heving av sjalusien, som ruller seg opp inntil den automatiske stoppanordning 1 stanser dreiningen av drivenheten 2. Så snart knasten under denne opprulling av sjalusien passerer ovenfor første øvre arreteringspunkt H1, sluttes bryteren 31, og instruksjonsgruppe 64 setter om nødvendig registeret R1 på (0) og registeret R2 på (1).

Ønsker brukeren så å beordre full nedrulling av sjalusien, trykker han et kort øyeblikk på trykknappbryteren D (senkning). Etter utførelse av kontroll-instruksjonsgruppene 62 og 63

og negativ reaksjon på den sistnevnte prøve kontrollerer instruks jonsgruppe 65 så om bryter D har vsrt aktivert alene,

og etter positivt svar kontrollerer instruksjonsgruppe 66a om bryterne 31 og 32 er i samme tilstand, åpen. Svaret blir negativt siden bryterne inntar forskjellige stillinger, 31 sluttet og 32 åpen, idet knasten ikke befinner seg mellom arreteringspunktene B1 eller B2 og H1, men ovenfor dette første øvre punkt H1. Instruksjonsgruppe 67 lagrer og utfører så ordren om full senkning av sjalusien, som rulles ned inntil den automatiske stoppinnretning 1 stanser rotasjonen av drivenheten 2.

Hvis brukeren etter å ha påvirket en av bryterne M eller

D, f.eks. D, ønsker å avbryte rotasjonen av drivenheten øyeblikkelig, trykker han kortvarig de to brytere M og D inn samtidig. Etter utførelse av instruksjonsgruppene 62, 63 med en negativ reaksjon på kontrollen fra instruksjonsgruppe 65, kontrollerer instruksjonsgruppen 80 om oppvikling av sjalusien pågår. I og med at svaret blir negativt, beordrer instruksjonsgruppe 68 stans av motoren.

Hvis brukeren har trykket på bryter M (heving) før

han aktiverer bryterne M og D i fellesskap, blir svaret til instruks jonsgruppe 80 positivt, og instruksjonsgruppe 66b kontrollerer om tilstanden av bryterne 31 og 32 er den samme, nemlig åpen, dvs. at knasten i dette øyeblikk befinner seg mellom de nedre arreteringspunkter Bl eller B2, og første øvre arreteringspunkt Hl i kulissen. Er svaret på denne kontroll negativt, beordrer instruksjonsgruppe 68 øyeblikkelig stans av motoren. Er svaret positivt, blir motorens rotasjon ikke avbrutt

øyeblikkelig, men først i det øyeblikk da knasten er ankommet ovenfor første øvre arreteringspunkt H1.

Hvis brukeren mens sjalusien er fullstendig nedrullet ønsker å dreie lamellene 4 ... for å få en viss belysning, trykker han samtidig på de to trykknappbrytere PL (pluss)

og MS (minus). Etter utførelse av instruksjonsgruppene 62

og 70 kontrollerer instruksjonsgruppe 71 om bryterne PL og MS har vært påvirket samtidig, og siden svaret er bekreftende, kontrollerer instruksjonsgruppe 82a om registeret R1 er på (1). I og med at svaret er negativt siden knasten 5 ikke befinner seg i kulissen mellom arreteringspunktene B2 og H1 , lagrer instruksjonsgruppen B1 ordren om plassering av knasten i kulissen, noe som tilsvarer et krav om dreining av lamellene. Instruksjonsgruppe 75 kontrollerer så om bryter 32 er åpen.

Da denne bryter 32 er sluttet siden knasten befinner seg nedenfor arreteringspunktet B1, blir svaret negativt, og instruksjonsgruppe 77 beordrer løftning av knasten til første øvre arreteringspunkt H1. Når knasten kommer til første nedre arreteringspunkt B1, åpner bryteren 32 (fig. 6). Når knasten så i kulissen ankommer til første øvre arreteringspunkt Hl, sluttes bryteren 31 (fig. 6) og instruksjonsgruppen 77 setter annet register R2 på (1), siden knasten har nådd dette første øvre arreteringspunkt H1, og bevirker skift av motorens rotasjonsretning og fornyet åpning av bryteren 31, mens bryteren 32 forblir åpen. Når knasten så ankommer til annet nedre arreteringspunkt B2, sluttes bryteren 32 (fig. 6), mens bryteren 31 forblir åpen, og instruksjonsgruppe 77 bevirker da stans av motoren og setter så registeret RI på (1). Når instruksjonsgruppe 78 kontrollerer om knasten er stoppet akkurat i annet nedre arreteringspunkt B2 og får negativt svar, beordrer instruks jonsgruppe 79 en kortvarig rotasjon av drivenheten i motsatt retning til den foregående, inntil bryteren 32 påny er åpen, som det da også er tilfellet for bryteren 31. Den oppnådde stilling av lamellene svarer i dette eksempel til maksimalt utsving av disse.

Hvis sjalusien fra først av ikke er fullt nedrullet og f.eks. svaret til instruksjonsgruppe 75 er positivt, idet bryter 32 er åpen siden knasten befinner seg ovenfor første nedre arreteringspunkt B1, beordrer instruksjonsgruppe 76 senkning av sjalusien inntil knasten 5 er kommet ned til første nedre arreteringspunkt Bl. I dette øyeblikk sluttes bryteren 32, mens bryteren 31 allerede er åpen. Instruksjonsgruppe 76 bevirker da stans av motoren. Instruksjonsgruppene 77,

78, 79 avvikler seg så som beskrevet tidligere.

Hvis brukeren mens knasten 5 befinner seg i kulissen, trykker på de to brytere PL og MS samtidig, kontrollerer instruks jonsgruppe 82a om registeret R1 er på (1). Svaret blir positivt, siden knasten allerede befinner seg mellom punktene H1 og B2 i kulissen. Siden svaret på den kontroll som utføres av instruksjonsgruppe 78, blir negativt, blir der ikke utført noen kommando.

Hvis brukeren så ønsker å minske lamellenes utsving, trykker han på trykknappbryteren MS (minus), og som beskrevet foran avvikler instruksjonsgruppene 62, 70 seg, mens instruksjonsgruppe 71 kontrollerer om bryterne PL og MS har vært aktivert samtidig. I og med at svaret blir negativt, kontrollerer instruksjonsgruppe 82b tilstanden (1) av registeret R1. Da svaret blir negativt siden knasten befinner seg mellom arreteringspunktene B2 og H1 i kulissen, kontrollerer instruksjonsgruppe 72 om der har vært trykket på bryter PL alene.

I og med at svaret blir negativt, beordrer instruksjonsgruppe 74 så hevning av knasten opp til første øvre arreteringspunkt H1, forsåvidt trykknappbryteren MS holdes inntrykket.

Slippes denne bryter MS før arreteringspunktet H1 er nådd, bevirker instruksjonsgruppe 74 stans av motorens rotasjon, idet bryterne 31 og 32 forblir i samme tilstand. Holdes bryteren MS inntil knasten 5 når arreteringspunktet H.1 , slutter bryteren 31 seg i dette øyeblikk, mens bryteren 32 forblir åpen, og instruksjonsgruppe 74 bevirker stans av motorens rotasjon. Så snart trykknappbryteren MS slippes, kontrollerer instruksjonsgruppe 78 om knasten er stanset akkurat i et av arreteringspunktene B2 eller H1. Siden svaret blir positivt, beordrer instruksjonsgruppe 79 en kortvarig dreining av motoren i motsatt retning til før, inntil bryteren 31 påny blir åpen, slik det er tilfellet med bryteren 32. Den oppnådde stilling av lamellene tilsvarer et minimalt utsving av disse.

Den korte dreining av motoren som oppnås ved hjelp av instruksjonsgruppe 79 i tilfellet av at knasten stanses i kulissen i et eller annet av endeunktene B2 eller H1 (maksimalt resp. minimalt utsving av lamellene), har til oppgave å bringe de to brytere 31 og 32 i samme tilstand, noe som melder til mikrocomputeren at knasten er plassert mellom arreteringspunktet B1, eller i dette tilfelle B2, og arreteringspunktet H1. Dette skaffer en sikkerhet i tilfellet av leilighetsvis brudd i matningen med derav følgende tap av informasjonene i mikrocomputerens flyktige minne. Stillingen av knasten 5 mellom B2 eller B1 og H1 blir så snart matningen er kommet igjen, markert ved samme tilstand - i eksempelet åpen tilstand

- av de to brytere 31 og 32.

Hvis brukeren mens lamellene inntar sin stilling med minimalt utsving som omtalt ovenfor, ønsker å øke utsvinget, trykker han på trykknappbryteren PL. Etter avvikling av instruksjonsgruppene 62, 70, 71 og 82b som beskrevet tidligere, kontrollerer gruppe 72 aktivering av trykknappbryter Pl alene, hvoretter instruksjonsgruppe 73 beordrer senkning av knasten 5 i retning mot punktet B2, forsåvidt trykknappbryteren PL holdes inntrykket. Virkemåten tilsvarer den for instruksjonsgruppe 74.

Hvis brukeren trykker på en av de to trykknappbrytere

PL eller MS alene mens knasten 5 ikke befinner seg i kulissen, blir svaret til instruksjonsgruppene 82b negativt, og likeledes det til instruksjonsgruppe 78, og ingen kommando blir utført.

Hvis brukeren mens sjalusiens lameller inntar en vilkårlig vinkelstilling, ønsker å rulle sjalusien fullstendig ned, trykker han på trykknappbryteren D. Etter avvikling av instruksjonsgruppene 62, 63 og 65 kontrollerer instruksjonsgruppe 66a om bryterene 31 og 32 har samme stilling (åpen). Svaret blir positivt, siden knasten befinner seg mellom et av de nedre arreteringspunkter B1 eller B2 og første øvre arreteringspunkt H1. Instruksjonsgruppe 80b kontrollerer om heving av sjalusien pågår. Siden svaret blir negativt, kontrollerer instruksjonsgruppe 82c om registeret R1 er på (1). Svaret blir positivt, siden knasten 5 befinner seg mellom arreteringspunktene B2 og H1 i kulissen.. Instruks jonsgruppe 69 lagrer da ordren om nedrulling av sjalusien og beordrer så i et første tidsrom hevning av knasten 5 mot punktet H1. Dens ankomst i punktet H1 detekteres ved slutning av bryteren 31, mens bryteren 32 forblir åpen. I øyeblikket for denne ankomst til punktet H1 utløser visse instruksjoner fra gruppe 69 et tids-forløp, i dette eksempel på omtrent et sekund. Dette tidsrom er forholdsvis kort, men likevel tilstrekkelig til at knasten 5 får tid til å. tre ut av kulissens utgang 11 og nå annet øvre arreteringspunkt H2. Bryterne 31, 32 forblir i sin tidligere stilling. Instruksjonsgru<p>pe 69 bevirker.så ved dette punkt H2 skift av motorens rotasjonsretning og fullstendig avvikling av sjalusien som tidligere beskrevet for instruksjonsgruppe 67. Sluttelig setter instruksjonsgruppe 69 registeret R1 på (0), idet knasten er utenfor kulissen.

Skulle der inntre et tilfeldig avbrudd i matningen mens knasten 5 befinner seg enten mellom arreteringspunktene H1

og B1 i glideskinnen, eller mellom arreteringspunktene B2

og H1 i kulissen, blir registrene R1 og R2 øyeblikkelig satt tilbake på (0). Trykker brukeren så på bryter D, kontrollerer instruksjonsgruppe 82c etter utførelse av instruksjonsgruppene 62, 63, 65, 66a, 80b om registeret R1 er på (1). Svaret blir negativt selv om knasten 5 i virkeligheten befinner seg i kulissen mellom arreteringspunktene B2 og H1. Instruksjonsgruppe 83 kontrollerer om registeret R2 er på (1). Svaret blir negativt, siden knasten er nedenfor arreteringspunktet H1 uten minst én gang å ha befunnet seg ovenfor dette punkt

H1 etter at spenningen vendte tilbake etter avbruddet. Instruksjonsgruppe 69 blir så utført som beskrevet ovenfor, inntil sjalusien er senket helt ned.

Den ovennevnte instruksjonsgruppe 83 har til oppgave

å besørge en korreksjon av det negative svar på kontroll

82c som svarer til en stilling av knasten nedenfor kulissen. Det negative svar på kontroll 83 forhindrer instruksjonsgruppe 67b i å beordre full senkning av sjalusien mens knasten i virkeligheten befinner seg i kulissen, noe som ville forårsake skade på sjalusien.

Claims (2)

1. Kontrollinnretning for en i glideskinner (7) ført og av ved hjelp av en styrelamell (4) orienterbare lameller (4',

4" ..) bestående rullesjalusi (3), omfattende a) en elektrisk motor (2) til drift av rullesjalusien (3) , b) en automatisk stoppanordning (1) til utkobling av motoren (2) i den øvre og den nedre endestilling av rullesjalusien (3) , c) minst på en ende av styrelamellen festet stift (5) som kan forskyves i den angjeldende glideskinne (7), d) en med denne knast (5) samvirkende og til glideskinne (7) festet kulisse (6) med et parallelt til glideskinnen (7) gående føringsspor (14) som munner ut i glideskinnen (7) via henholdsvis en nedre åpning som tjener som inngang (8) for knasten (5) og en øvre åpning som tjener som utgang (11) for knasten (5), et skrånende og fra glideskinnen (7) divergerende føringsspor (16) som forlenger føringssporet (14) nedad, en i høyde med inngangen (8) anbragt elastisk lukning som avbøyer knasten (5) til føringssporet (14) bare ved den oppadgående bevegelse gjennom inngangen (8), mens den ved sin nedadgående bevegelse i føringssporet (14) tillates å gli inn i den nedre, skrånende føringsspor (16), e) fire arreteringspunkter for knasten (5), idet et første nedre arreteringspunkt befinner seg i glideskinnen (7) under inngangen (8) og et første øvre arreteringspunkt (Hl) befinner seg i føringssporet (14) under utgangen (11) slik at disse arreteringspunktene (Bl, Hl) forbigående henholdsvis kan avbryte den nedadgående eller oppadgående bevegelse av knasten, et annet nedre arreteringspunkt (B2) som befinner seg ved den nedre ende av den nedre, skrånende føringsspor (16) og tilsvarer et maksimalt utspring av styrelamellen (4) fra dens hovedsakelige vertikale lukkestilling til dens åpningsstilling, et annet øvre arreteringspunkt (H2) som befinner seg i glideskinnen (7) over utgangen (11) og hvorved den oppadgående bevegelse av knasten (5) etter dens utgang fra føringssporet (14) forbigående kan avbrytes, samt f) en hjelpeinnretning (26) med to brytere (31, 32) som lar seg betjene i avhengighet av rotasjonen til rullesjalusiens (3) opprullingstrommel (20) og en rekke kontrollbrytere (M, D, PL, MS), karakterisert ved at hjelpeinnretningen (26) utelukkende er en detektor for stillingen av knasten (5), at den første bryter (32) er innrettet til å koble ut motoren (2) når stiften (!5) befinner seg ved sitt første øvre arreteringspunkt (Hl), at den annen bryter (31) er innrettet til å koble ut motoren (2) når knasten (5) enten befinner seg ved sitt første eller sitt annet nedre arreteringspunkt (Bl, B2), at begge brytere (31, 32) er innrettet til å betjenes som en funksjon av knastens (5) stilling på en slik måte at den første bryter (31) er sluttet og den annen bryter (32) åpen eller at den annen bryter (32) er sluttet og den første bryter (31) åpen eller at begge brytere (31, 32) inntar den samme tilstand når knasten (5) befinner seg henholdsvis mellom et av de nedre arreteringspunkter (Bl eller B2) og det første øvre arreteringspunkt (Hl) eller i det første øvre arreteringspunkt (Hl) eller derover eller ved et av de nedre arreteringspunkter (Bl eller B2) eller under det første nedre arreteringspunkt (Bl), at det er anordet en mikrodatamaskin (40) hvis inngangsklemmer (E1-E6) er forbundet med de to brytere (31, 32) og de fortrinnsvis som sluttekontakter (M, D, PL, MS) utførte kontrollbrytere via en inngangsgrensesnittkobling (41-46), og utgangsklemmer (SM, S2) med to utgangsgrensesnitt (51, 52) til påstyring av motoren (2) i henholdsvis den ene eller den andre retning, og at mikrodatamaskinen (40) har et leselager med et kontrollprogram for motoren og et flyktig lager.

2. Kontrollinnretning i henhold til krav 1, karakterisert ved at det flyktige lager er innrettet til på den ene side henholdsvis å innta en første eller annen lagringstilstand når knasten (5) henholdsvis befinner seg mellom det annet, nedre arreteringspunkt (B2) og det første, øvre arreteringspunkt (Hl) eller ikke og på den andre side til å innta en bestemt ytterligere lagringstilstand når knasten (5) etter innkobling av matespenningen i det minste har befunnet seg en gang i første, øvre arreteringspunkt (Hl) eller over dette, idet det annet, øvre arreteringspunkt (H2) er bestemt av varigheten av en tidsforsinkelse hvis forløp utløses av kontrollprogrammet i det øyeblikk da knasten (5) passerer det første, øvre arreteringspunkt i retning av utgangen (11) og at kontrollprogrammet avgir kontrollkommandoer som funksjon av tilstandene til de to nevnte brytere (31, 32), de forskjellige kontrollbrytere (M, D, PL, MS) og/eller tilstandene til det flyktige lager.