NO163099B

NO163099B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive benzodiazepin-6-on-derivater.

Info

Publication number: NO163099B
Application number: NO862584A
Authority: NO
Inventors: Wolfgang Eberlein; Guenter Trummlitz; Wolfhard Engel; Gerhard Mihm; Rudolf Hammer; Norbert Mayer; Adrian De Jonge; Helmut Ballhause; Antonio Giachetti
Original assignee: Thomae Gmbh Dr K
Priority date: 1985-06-27
Filing date: 1986-06-26
Publication date: 1989-12-27
Also published as: GR861637B; FI83317C; AU582249B2; IL79233A0; NO862584L; HU194228B; PT82848B; NZ216670A; DK302486A; ATE71097T1; AU5928786A; PT82848A; DK302486D0; EP0213293A3; PH21976A; HUT42090A; DK161200B; FI862694A0; ES2000170A6; FI862694A

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for fremstilling av nye 5,ll-dihydro-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-oner som er substituert i 11-stillingen, samt deres farmakologisk akseptable salter med uorganiske eller organiske syrer.

Fra EP-A-0 039 519 og 0 057 428 samt fra US-A 3.660.380; 3.691.159; 4.213.984; 4.213.985; 4.210.648; 4.410.527; 4.424.225; 4.424.222 og 4.424.226 er det allerede kjent kondenserte diazepinoner med ulcushemmende og mavesaftsekresjonshemmende egenskaper.

Det har nå vist seg at diazepinoner med nye substituenter i 11-stilling fremstillet i henhold til foreliggende oppfinnelse, oppviser uventede og helt forskjellige, verdifulle farmakologiske egenskaper i forhold til forbindelsene ifølge de ovennevnte publikasjoner.

Forbindelsene fremstillet i henhold til oppfinnelsen har den generelle formel I

hvor

X betyr gruppen

A betyr gruppen

hvor

R utgjør et

karbonatomer,

R<1> og R2 , se

alkylrest med 1-;

7-9 karbonatomer

eventuelt er subs

hydrogenatom eller en alkylgruppe mad 1-3

Dm kan være like eller forskjellige, en

} karbonatomer, en fenylalkylrest med totalt , en 5- til 7-leddet cykloalkylrest som stituert med en hydroksygruppe.

n tallene 0, 1 eller 2,

R<3> et hydrogenatom, en hydroksygruppe eller en gruppe med formelen

hvor r. er som ovenfor angitt og R<n> og R<li> betyr en alkylrest med 1-3 karbonatomer og

R" utgjør en rett eller forgrenet alkylgruppe med 1-3 karbonatomer eller en fenylalkylgruppe med totalt 7-9 karbonatomer .

Forbindelsene med den generelle formel I kan etter omsetning med uorganiske eller organiske syrer, også foreligge i form av fysiologisk akseptable salter. Egnede syrer er for eksempel saltsyre, hydrogenbromidsyre, svovelsyre, metylsvovelsyre, fosforsyre. vinsyre, fuxuarsyre, sitronsyre, maleinsyre, ravsyre, eplesyre, p-toluensulfonsyre. metansulfonsyre eller amidosuifon-syre.

henhold til oppfinnelsen oppnås forbindelsene med den generelle formel I etter følgende fremgangsmåter:

a) ve;'! omsetning av en forbindelse med den generelle formel II hvor X er serr, ovenfor angitt, med aminer med formel

hvor R1 , R<2>, R<3> og R" er som ovenfor angitt, eller med salter av disse, i nærvær av formaldehyd eller paraformaldehyd og, eventuelt, i nærvær av katalytiske mengder salter som kobber(I)-klorid, jern(II)klorid. Som salter av aminer med formel Illa, Illb og Ille anvendes fortrinnsvis halogenidene, f.eks. hydrc-kloridene, eller acetatene.

Omsetningen skjer i et organisk oppløsningsmiddel ved temperaturer opp til reaksjonsblandingens kokepunkt. Som opp-løsningsmiddel er cykliske etere, så som dioksan, og alkobcler som etylalkohol, egnet. Ved bruk av dioksan er det en rordel å tilsette eddiksyre. Reaksjonen kan også påskyndes ved tilsetning av salter som kobber(I)klorid eller jern III)klorid. 1 alminnelig-het blandes først formaldehydet eller paraformaldehydet med et amin med formel Illa, Illb eller TIIc, resp- salter av disse, f.eks. deres hydrokiorider eller acetater. i oppløsningsmidlet før forbindelsen med formel II tilsettes. Etter oppvarming til temperaturer opp til kokepunktet, frafiltreres uløselig materiale, hvorpå sluttproduktet isoleres på vanlig måte. Forøvrig benyttes teknikk som er vanlig for Mannich-reaksjoner (sml. Weygartd & Hilgetag, Organisch-Chemische Experimentierkunst, s. 990).

b) Forbindelser med den generelle formel I, hvor X utgjør gruppen H-C-R hvor R har de ovenfor angitte betydninger, kan

også fremstilles ved omsetning av dilitiumsaltet av forbindelse

IV

med en ester med den generelle formel V

hvor A og R er som ovenfor angitt og R<7> betyr en alkylrest med 1-10 karbonatomer, en fenylalkylrest med totalt 7-10 karbonatomer eller en fenylgruppe.

Overføringen av 5,ll-dihydro-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzo-diazepin-6-onet med formel IV i dilitiumsaltet lar seg gjennom-føre med litiumalkyl-forbindelser, spesielt med n-butyllitium, n-butyllitium i nærvær av tetrametyletylendiamin, tert-butyllitium, litiumdiisopropylamid eller litiumdicykloheksylamid eller med litiumaryl-forbindelser, f.eks. med fenyllitium. Overføringen i litiumsaltet og den videre omsetning til sluttproduktet foregår i et organisk oppløsningsmiddel ved temperaturer mellom -60°C og 20°C, fortrinnsvis ved -10°C. Som organiske oppløsningsmidler kan de som vanligvis benyttes for omsetning med litiumreagenser, anvendes. Spesielt fordelaktig er bruk av tetrahydrofuran eller andre etere, så som dietyleter, eller av alifatiske hydrokarboner, så som heksan, eller blandinger av disse, eventuelt i nærvær av heksametylfosforsyretriamid som med-oppløsningsmiddel. Kort tid etter endt tilsetning av metalleringsreagenset tilsettes den støkiometriske mengde, eller et svakt overskudd, av esteren med den generelle formel V, hvorpå reaksjonsblandingen langsomt, f.eks. i løpet av 2 timer, får anta romtemperatur for å fullføre omsetningen. Den resulterende forbindelse med formel I isoleres fra reaksjonsblandingen ved hjelp av vanlige fremgangsmåter, og man oppnår den frie forbindelse som deretter eventuelt kan overføres i det aktuelle salt.

Forbindelsene med formel I fremstillet etter disse fremgangsmåter, kan deretter omdannes til sine syreaddisjonssalter, resp. oppnådde syreaddisjonssalter omdannes til frie baser eller andre farmakologisk akseptable syreaddisjonssalter, etter kjente metoder.

Fremstillingen av utgangsforbindelsene med den generelle

i

formel II, hvor X står for gruppen H-C-R med de ovenfor angitte betydninger for R, skjer ved omsetning av dilitiumsaltet av 5,11-dihydro-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-oner med et pentin-syrehalogenid med den generelle formel VI

hvor R har de ovennevnte betydninger og Hal står for et halogenatom, fortrinnsvis klor eller brom. Overføringen av 5,11-dihydro-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-oner i dilitiumsaltet kan

foretas med litiumalkylforbindelser, spesielt med n-butyllitium, n-butyllitium i nærvær av tetrametyletylendiamin, tert-butyllitium, litiumdiisopropylamid eller litiumdicykloheksylamid eller med litiumaryl-forbindelser, f.eks. med litiumfenyl. Overføringen i litiumsaltet og den videre omsetning til sluttproduktet, foregår i et organisk oppløsningsmiddel ved temperaturer mellom - 60°C og +20°C, fortrinnsvis ved -10°C. Organiske oppløsnings-midler som vanligvis benyttes for omsetning med litiumreagenser kan herunder benyttes; spesielt fordelaktig er tetrahydrofuran eller andre etere, så som dietyleter, alifatiske hydrokarboner, så som heksan, eller blandinger derav, eventuelt i nærvær av heksametylfosforsyretriamid som med-oppløsningsmiddel. Kort etter endt tilsetning av metalleringsreagenset tilsettes en støkio-metrisk mengde, eller et svakt overskudd, av syrehalogenidet med den generelle formel VI, hvorpå reaksjonsblandingen for å fullføre reaksjonen, langsomt får anta romtemperatur, f.eks. i løpet av 2 timer. Den oppnådde forbindelse med formel II isoleres fra reaksjonsblandingen etter vanlige metoder og overføres deretter eventuelt i sine salter.

Et syrehalogenid med den generelle formel VI lar seg fremstille ved å omsette den tilsvarende 4-pentinsyre med et tionylhalogenid. Fremstillingen av 4-pentinsyrene skjer etter kjente metoder. 2-metyl-4-pentinsyre oppnås således f.eks. etter fremgangsmetoden beskrevet i Bull. Soc. Chim. France, 1954, s. 797 og 798, ved å gå ut fra metylmalonsyredietylester.

Fremstillingen av utgangsforbindelser med den generelle

f ^vmol TT VwT^-w

X er gruppen

hvor R har de ovennevnte betydninger, skjer ved omsetning av pyridobenzodiazepinoner med den generelle formel VII hvor Y er et halogenatom, fortrinnsvis et klor- eller bromatom, med aminet med den generelle formel VIII hvor R er som innledningsvis angitt. Omsetningen utføres fortrinnsvis i nærvær av oppløsningsmidler, f.eks. vann, toluen, alkoholer, så som metanol, etanol, propanol, spesielt i nærvær av aprotiske polare oppløsningsmidler, så som tetrahydrofuran, 1,4-dioksan, acetonitril, N,N-dimetylformamid, dimetylsulfoksyd, heksametylfosforsyretriamid eller blandinger av disse, og ved temperaturer mellom 0°C og reaksjonsblandingens kokepunkt, fortrinnsvis mellom 40 og 100°C. Tilsetning av en uorganisk eller organisk base, så som natriumhydroksyd, trietylamin eller pyridin, eller av et overskudd av basen med den generelle formel VIII, er herunder fordelaktig. Fremstillingen av utgangsforbindelsene med den generelle formel II, hvor X er et oksygenatom, skjer ved omsetning av et pyridobenzodiazepinon med den generelle formel VII med en forbindelse IX

Omsetningen utføres fortrinnsvis i vann eller etanol, propanol, n-heksan eller i aprotiske polare oppløsningsmidler, så som tetrahydrofuran, ved temperaturer opp til reaksjonsblandingens kokepunkt. Forbindelsen med formel IX kan med fordel fremstilles in situ ved omsetning av propinol med den støkiometriske mengde n-butyllitium eller fenyllitium, hvorved omsetningen med pyrido-benzodiazepinonet med formel VII kan foretas i tilknytning til denne.

Forbindelsene med de generelle formler Illa, Illb, Ille og VIII er kjent fra litteraturen og lar seg fremstille analogt med publiserte metoder.

De nødvendige mellomprodukter med formel VII oppnås ved omsetning av 5,ll-dihydro-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-oner med formel IV med et halogenkarbonsyrederivat med den generelle formel X

hvor Hal og Y, som ikke må være like, betyr et klor- eller bromatom. Reaksjonen foregår i et inert oppløsningsmiddel, f.eks. i aromatiske hydrokarboner, så som toluen, klorbenzen, xylen, åpne eller cykliske etere, som diisopropyleter, tetrahydrofuran eller dioksan, i ketoner, f.eks. 3-pentanon, eller i andre opp-løsningsmidler som acetonitril eller dimetylformamid, fortrinnsvis i nærvær av tertiære organiske baser, så som pyridin, ved temperaturer opp til reaksjonsblandingens kokepunkt, fortrinnsvis mellom 30 og 80°C.

Fremstillingen av 5,ll-dihydro-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzo-diazepin-6-oner med formel IV er beskrevet i US-patent 3.406.168.

De basisk substituerte kondenserte diazepinoner med formel I og deres syreaddisjonssalter har verdifulle egenskaper. Spesielt har de gunstige virkninger på hjertefrekvensen og på grunn av manglende salivasjonshemmende og mydriatiske virkninger, er de egnet for behandling av bradykardier og bradyarytmier innen human- og veterinærmedisinen. En del av forbindelsene oppviser også spasmolytiske egenskaper på perifere organer, spesielt tykktarm og blære.

En del av forbindelsene oppviser dessuten blødningstidsfor-lengende egenskaper i dyreforsøk på mus og rotter i henhold til W. W. Duke, J. Amer. Med. Ass., 1J5, 1185 (1910) i doseområdet mellom 0,1 og 10 mg/kg etter i.v., resp. p.o. tilførsel, eller antitrombotiske egenskaper i rotter etter forsøksanordningen av Poliwoda et al., (sml. side 13).

Et gunstig forhold mellom tachykardiske virkninger og uønskede virkninger på pupillebredde og tåre-, spytt- og mave-syresekresjon som opptrer ved terapeutika med antikolinerge virkestoffkomponenter, er av spesiell betydning for den terapeutiske anvendelse av de nye forbindelsene. De etterfølgende forsøk viser at forbindelsene fremstillet i henhold til oppfinnelsen i så henseende oppviser forbausende gunstige rela-sjoner .

A, Undersøkelse på funk sjonell selektivitet av den antimuskarine virkning

Substanser med antimuskarine egenskaper inhiberer virkningen av eksogent tilførte agonister eller av acetylkolin som frigjøres fra kolinerge nerveender. I det følgende gjengis en beskrivelse av metoder som er egnet til å fastslå kardioselektiv antimuskarin virkning. Målet med de anvendte metoder, var å bekrefte selektiv-iteten av den antimuskarine virkning.

Forbindelsene

5,11-dihydro-ll-[l-okso-6-(1-piperidinyl)-4-heksinyl]-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-on = A

5,11-dihydro-ll-[l-okso-6-(heksahydro-lH-azepin-l-yl)-4-heksinyl]-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-on = B ble undersøkt med henblikk på deres

1. Tachykardiske virkning på bevisste hunder,

2. hemming av salivasjon hos rotte ved oksotremorin-stimuler-ing og

3. mydriatisk virkning på rotte.

1. Hjertefrekvens-forsterke nde virkning på bev isste hunder Forbindelsene ble injisert intravenøst og hjertefrekvensen målt ved hjelp av en tachygraf. Etter en kontrolltid ble det gitt økende doser av forbindelsene for å øke hjertefrekvensen. Den neste dose ble herunder injisert først etter at effekten av den forrige dosen ikke lenger var synlig. Den substansdose som bevirket en økning på 50 slag/minutt (EDso), ble fastslått grafisk. Hver forbindelse ble undersøkt på 3 til 5 hunder.

2. Salivasjonshemming hos rotter

I hver behandlingsgruppe ble det benyttet 10 albino-hunn-rotter (stamme Crl:COBS-CD (SD) BR) med en kroppsvekt på 120-150 g som var fastet men hadde hatt fri tilgang på drikkevann i 24 timer før forsøksstart.

For å bestemme den muskarine virkning av oksotremorin på hvert av de undersøkte symptomer i et forutgående forsøk, ble det frembrakt en dose-virkningskurve på basis av minst 3 doser for hvert symptom.

Ved utprøvningen av antimuskarine forbindelser ble den okso-tremorindose valgt som i de forutgående forsøk hadde utløst det symptom som skulle påvirkes, hos 90 til 100% av dyrene. Spyttsekresjon: 0,083 mg/kg i.v.

Hver antimuskarin forbindelse ble gitt i jevnt nedsatte doseringer 15 minutter før den intravenøse tilførsel av oksotremorin. I stedet for testforbindelsen fikk kontrollgruppen en tilsvarende mengde av oppløsnings- og suspensjonsmidlet.

Umiddelbart etter oksotremorin-tilførselen ble dyrene observert i 15 minutter i et glassbur.

Vurderingen av påvirkningen av den oksotremorin-induserte spyttsekresjon ble gjennomført som blindforsøk, dvs. undersøkeren visste ikke hvorledes dyrene var forbehandlet.

Resultatene ble angitt som prosentuell hemming av oksotremorin-virkningen (prosentandel av dyr uten det tilsvarende symptom). EDso-verdier ble fastslått etter Litchfield & Wilcoxon (J. Pharmacol. Exp. Ther., 96, 99 (1949).

3. Mydriatisk v irkning på rotte

Mydriasis ble bestemt ved å måle økningen av pupille-diameteren etter intravenøs injeksjon av testsubstansen. Målingen av pupille-diameteren ble foretatt med mikroskop. Målingen ble utført før injeksjon av de forskjellige substansdoser og til forskjellige tidsrom (15, 45 og 75 minutter) deretter. Resultatene ble uttrykt som ED2 0 0-verdier. Denne verdi angir den dose som bevirker en dobling av pupille-diameteren i forhold til basis-verdien. Maksimalvirkningen inntrådte vanligvis mellom 15 og 45 minutter etter intravenøs tilførsel.

Undersøkelser av binding til muskariniske reseptorer:

Bestemmelse av IC30-verdiene

Organer ble tatt fra Sprague-Dawley hannrotter med 180-220 g kroppsvekt. Etter uttak av hjerte, mavesekk og storhjernebark, ble alle ytterligere trinn foretatt i iskald Hepes-HCl-buffer (pH 7,4; 100 mmolar NaCl, 10 mmolar MgCl2). Hele hjertet ble oppdelt med en saks. Samtlige organer ble tilslutt homogenisert (Potter).

For undersøkelse av bindingen ble organ-homogenatene fortynnet på følgende måte:

hjerte 1: 250

Storhjernebark 1:3000

Inkuberingen av organ-homogenatene foregikk ved 30°C ved en bestemt konsentrasjon av radioligand og etter en konsentrasjons-rekke av de ikke-radioaktive testforbindelser i Eppendorf-sentrifugerør. Inkubasjonstiden utgjorde 45 minutter. Som radioligand ble 0,3 pmol <3>H-N-metylskopolamin (3 H-NMS) benyttet. Etter endt inkubering og sentrifugering ved 14.000 g ble radio-aktiviteten i hver pellet bestemt. Denne representerer summen av spesifikk og uspesifikk binding av <3>H-NMS. Andelen av uspesifikk binding ble definert som den radioaktivitet som ble bundet ved nærvær av et umol chinuclidinylbenzilat. Det ble foretatt fire bestemmelser hver gang. ICso-verdiene av umerket testforbindelse ble bestemt grafisk. De representerer den konsentrasjon av testforbindelse som hemmer den spesifikke binding av <3>H-NMS til muskariniske reseptorer i de forskjellige organer med 50%. Resultateri

Av de farmakologiske data i Tabell I fremgår det at hjertefrekvensen økes ved doseringer hvor det enda ikke kan registreres salivasjons-nedsettelse eller mydriasis.

Tallene i Tabell II beviser at de nye forbindelsene med den generelle formel I skjelner mellom muskariniske reseptorer i forskjellige vev. Dette fremgår av de betydelig høyere ICso-verdiene preparater av storhjernebarken gir i forhold til preparater av hjerte.

Enkelte av disse forbindelser med formel I og deres syre-addis jonssalter har som allerede nevnt også en uventet og sterkt antitrombotisk virkning. Dette viser seg tydelig ved påvirkning av blodplatetromber hos rotter, f.eks. av 5,11-dihydro-ll-[1-okso-2-metyl-6-(4-metyl-l-piperazinyl)-4-heksinyl]-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-on = C som ble benyttet i form av dihydrokloridet ved disse under-søkelsene som er beskrevet i det følgende.

Påvirkning av blodplatetromber hos rotte

Metodikken beskrevet av Poliwoda, Lilli, Hagemann, Schyma i Z. ges. exp. Med. 14<_>5, 252, (1968), ble i det vesentlige benyttet. Metodikk: SPF-hannrotter (Shbb: THOM) med vekt fra 70 til 90 g som inntil forsøksstart hadde hatt fri tilgang til for (Altromin' «1) og vann gis en intraperitoneal nembutal-narkose (50 til 60 mg/kg pentobarbital-Na). For å unngå hypotermi ble dyrene anbrakt på et

Etter anlegging av et transversalt buksnitt fremlegges en tynntarmsslynge som fikseres, hvorpå en mesenterial-vene med en diameter på 300 um innstilles under et binokulært operasjons-mikroskop med 40 x forstørrelse. Mot venen anlegges en glass-innkapslet monopolar V4A-stål-elektrode med en spiss diameter på 100 um som påvirkningskatode. Anoden ligger ovenfor katoden på det samme kar. Irritamentet utløses av 150 Volt likestrøm med 100 psek. varighet. Etter irritamentet spyles observasjonsområdet kontinuerlig med varm (37°C) fysiologisk koksaltoppløsning.

Dannelse og veksten av tromben forfølges under mikroskopet i et tidsrom på 20 minutter. Under hele obsservasjonstiden fastslås og noteres den prosentuelle innsnevring av kar-diameteren gjennom tromben, innledningsvis hvert 10. sekund og senere hvert minutt.

Verdiene plottes inn mot tiden i et koordinatsystem. Flaten under den således oppnådde kurve ("area under curve") utgjør et mål for utviklingen av trombestørrelsen over tiden.

En gruppe på 5 dyr gis intravenøst 5 minutter før observasjonsstart 1 mg/kg av substans C som dihydroklorid (0,1 ml pr. 100 g kroppsvekt i destillert vann som oppløsningsmiddel). En kontrollgruppe, likeledes på 5 dyr, gis bæremidlet intravenøst, men forøvrig samme behandling.

Arealet under kurven for de substansbehandlede dyr sammen-lignes med kontrolldyrene. Reduksjon av trombestørrelsen under påvirkning av testforbindelsen registreres som prosentuell for-minskning av "area under curve" for substansbehandlede dyr gjennom hele observasjonstiden i forhold til kontrollenes middel-verdi .

Signifikansen for forminskningen beregnes etter Student't-test for uavhengige stikkprøver (Cavalli-Sforza: Biometrie, G. Fischer-Verlag, Stuttgart 1969, s. 72).

Størrelsen av den elektrisk induserte mesenterial-trombe hos rotte reduseres høysignifikant med 29,2% av dihydrokloridet av Substans C ved en dosering på 1 mg/kg i.v. Det ble således uventet fastslått at substansen har en utpreget antitrombotisk virkning.

Forbindelsene fremstillet i henhold til oppfinnelsen har dessuten vist seg å være vel tolererbare. Selv ved den høyest appliserte dose kunne det således ikke observeres toksiske bivirkninger ved de farmakologiske undersøkelsene.

De etterfølgende eksempler skal gi en nærmere belysning av oppfinnelsen:

Frems t i11ing av utgan gsma te r i alene

Eksempel A

5,11-dihydro-ll-[l-okso-4-pentinyl]-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzo-diazepin-6-on

Til en suspensjon av 3,7 g (0,017 mol) 5,ll-dihydro-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-on i 150 ml absolutt tetra-hydrof uran ble det under omrøring ved 0° C dråpevis tilsatt 22,4 ml av en 1,6 molar oppløsning av n-butyllitium i n-heksan. Etter endt tilsetning ble blandingen omrørt videre i 30 minutter og deretter tilsatt en oppløsning av 2,04 g (0,0175 mol) 4-pentinsyreklorid i 20 ml tetrahydrofuran. Blandingen ble oppvarmet til 30°C og videre omrørt i 1 time. Deretter ble reaksjonsblandingen overført til en mettet koksaltoppløsning. Den organiske fase ble fortynnet med etylacetat og etter separasjon, vasket to ganger med natriumkloridoppløsning, filtrert over kull og inndampet til tørrhet i vakuum. Råproduktet ble renset søylekromatografisk på kiselgel under bruk av kloroform som elueringsmiddel. Det ble oppnådd 2,2 g (43% av det teoretiske) farveløse krystaller med smeltepunkt 179-180°C.

Eksempel B

5,11-dihydro-ll-[2-metyl-l-okso-4-pentinyl]-6H-pyrido[2,3-b][1,4]-benzodiazepin-6-on

Analogt med Eksempel A og ved bruk av 63 g (0,3 mol) 5,11-dihydro-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-on og 46,8 g (0,36 mol) 4-(2-metyl)-pentinsyreklorid 88 g (96% av det teoretiske) ble den ønskede forbindelse med smeltepunkt 202-204°C oppnådd.

Eksempel C

5,11-dihydro-ll-[[2-propinyl)amino]karbonyl]-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-on

Til en suspensjon av 27,3 g (0,1 mol) ll-klorkarbonyl-5,11-dihydro-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-on og 10,0 g (0,1 mol) trietylamin i 500 ml kloroform ble 5,5 g (0,1 mol) propargylamin dråpevis tilsatt under omrøring ved romtemperatur, hvorved temperaturen steg til 35°C. Omrøringen ble fortsatt ved 40°C i 30 minutter, hvoretter reaksjonsoppløsningen ble filtrert gjennom aktivkull og inndampet til tørrhet i vakuum. Etter oppkok av det oljeaktige residuum med etylacetat ble det ønskede produkt oppnådd som farveløs krystallmasse i et utbytte på 20,7 g (71% av det teoretiske).

Eksempel D

5,11-dihydro-ll-[[N-metyl(2-propinyl)amino]karbonyl]-6H-pyrido-[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-on

Analogt med Eksempel C og under bruk av 27,3 g (0,1 mol) 11-klorkarbonyl-5,ll-dihydro-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-on og 7,0 g (0,1 mol) N-metyl-propargylamin 27 g (88% av det teoretiske), ble den ønskede forbindelse oppnådd.

E ksempel E

5,11-dihydro-ll-[[(2-propinyl)oksy]karbonyl]-6H-pyrido-[2,3-b] [1,4]benzodiazepin-6-on

Til en oppløsning av 2,24 g (0,04 mol) propargylalkohol i 120 ml tetrahydrofuran ble det ved 15-20°C dråpevis tilsatt 3,08 g (0,048 mol) n-butyllitium i 30 ml n-heksan. Etter endt tilsetning ble blandingen omrørt videre ved romtemperatur i 30 minutter og deretter tilsatt en suspensjon av 10,9 g (0,04 mol) ll-klorkarbonyl-5,ll-dihydrdo-6H-pyrido-[2,3-b][1,4]benzo-diazepin-6-on i 250 ml tetrahydrofuran. For å fullføre reaksjonen ble blandingen omrørt videre i 1 time. Den ble deretter inndampet til tørrhet i vakuum, hvoretter residuet ble brakt til krystallisasjon ved innrøring i vann. Etter omkrystallisasjon fra etylacetat ble 7,5 g (64% av det teoretiske) av det ønskede produkt med smeltepunkt 213°C oppnådd.

Eks empel F

5,11-dihydro-ll-[l-okso-2-metyl-4-pentinyl]-6H-pyrido[2,3-b] [1,4]benzodiazépin-6-on

a). 2- metyl-2-pro pargyl- malonsyredietylester

Til en alkoholatoppløsning (fremstillet av 23 g natrium og

800 ml absolutt etanol) ble det under omrøring ved 35-40°C dråpevis tilsatt 174 g (1,0 mol) metylmalonsyredietylester, hvorpå omrøringen ble fortsatt i 1 time før dråpevis tilsetning av 130,8 g (1,1 mol) propargylbromid ved 45°C. Blandingen ble omrørt videre under tilbakeløpskjøling i 2 timer. Etter avkjøling ble det utfelte natriumbromid suget av og filtratet betydelig inndampet i vakuum. Residuet ble innrørt i isvann og den vandige oppløsning ekstrahert flere ganger med eter. De samlede organiske fasene ble tørket og inndampet til tørrhet i vakuum. Den

resulterende olje ble benyttet i det neste trinn uten videre rensing.

Utbytte: 187 g (88% av det teoretiske).

b. ) 2- metyl- 2- propargyl- malonsyre

En oppløsning av 101 g (1,8 mol) kaliumhydroksyd i en blanding av 560 ml vann/etanol (1:1) ble tilsatt 187 g (0,88 mol) 2-metyl-2-propargyl-mnalonsyredietylester og under omrøring oppvarmet i 2 timer under tilbakeløpskjøling. Etter endt reaksjon (TLC-kontroll) og inndampning til tørrhet i vakuum, ble residuet tatt opp i vann. Den vandige oppløsning ble surgjort med 50% svovelsyre og ekstrahert gjentatte ganger med metylenklorid. De samlede ekstraktene ble tørket og inndampet til tørrhet i vakuum, hvorved et farveløst produkt med smeltepunkt 135°C ble oppnådd. Utbytte: 135 g (98% av det teoretiske)

c. ) 2- metyl- 4- pentinsyre

62,4 g (0,4 mol) 2~metyl-2-propargyl-malonsyre ble oppvarmet på et oljebad ved 180°C til CO2-utviklingen opphørte (ca. 30 minutter). Det ble oppnådd en gulaktig olje som ble benyttet direkte i det neste trinn.

Utbytte: 41 g (91,5% av det teoretiske).

d. ) 2- metyl-4-pentin syreklorid

40 g (0,36 mol) 2-metyl-4-pentinsyre ble løst opp i 85 g tionylklorid og omrørt ved romtemperatur i 24 timer. Tionyl-kloridet ble deretter avdestillert, og det oppnådde syreklorid ble benyttet direkte i det neste trinn uten videre rensing. Utbytte: 46,8 g (100% av det teoretiske).

e•) 5, 11- dihydro- ll-[l- okso- 2- metyl- 4- penbinyl]- 6H- pyrido-

[ 2 , 3- b] [1, 4] ben zgd ia? e p in - 6 - o n

Til en suspensjon av 63 g (0,3 mol) 5,ll-dihydro-6H-pyrido-[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-on i 1500 ml absolutt tetrahydrofuran ble det under omrøring ved 0-10°C dråpevis tilsatt 416 ml (0,65 mol) n-butyllitiumoppløsning i n-heksan. Reaksjonsløsningen ble omrørt videre ved romtemperatur i 1 time, avkjølt til 5-10°C og ved denne temperatur dråpevis tilsatt 46,8 g (0,36 mol) 2-metyl-4-pentinsyreklorid (ikke renset), oppløst i 100 ml absolutt tetrahydrofuran. Blandingen ble omrørt ytterligere 3 timer ved romtemperatur og deretter helt over i 2000 ml mettet natrium-kloridoppløsning og fortynnet med ca. 2000 ml etylacetat. Den organiske fase ble fraskilt og ekstrahert to ganger med 500 ml porsjoner mettet natriumkloridoppløsning, tørket over magnesiumsulfat og inndampet til tørrhet i vakuum. Den ønskede forbindelse ble derved oppnådd som et gulbrunt produkt som ble benyttet i det neste trinn uten videre rensing.

Råutbytte: 88 g (96% av det teoretiske).

En liten prøve ble renset søylekromatografisk. Smeltepunkt: 202-204° C (eter) .

F remstilling av sluttproduktene

E ksempel 1

5,11-dihydro-ll-[l-okso-6-(1-piperidinyl)-4-heksinyl]-6H-pyrido-[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-on

En blanding av 9,6 g (0,03 mol) 5,11-dihydro-ll-[lokso-4-pentinyl]-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-on, 1,08 g (0,036 mol) paraformaldehyd, 3,06 g (0,036 mol) piperidin, 0,2 g kobber(I)klorid og 150 ml dioksan ble kokt under tilbakeløps-kjøling i 1 time. Etter endt reaksjon ble uløselige bestanddeler frafiltrert og filtratet inndampet til tørrhet i vakuum. Råproduktet ble renset søylekromatografisk på kiselgel (Mobilfase: etylacetat, etylacetat + 10% metanol). Etter omkrystallisajon fra etylacetat ble 2,7 g (21% av det teoretiske) av den ønskede forbindelse med smeltepunkt 197°C oppnådd.

Eksempel 2

5,11-dihydro-ll-[l-okso-6-(1-pyrrolidinyl)-4-heksinyl]-6H-pyrido-[2,3-b] [1,4]benzodiazepin-6-on

Fremstillet analogt med Eksempel 1 fra 5,11-dihydro-ll-[1-okso-4-pentinyl]-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-on og pyrrolidin i et utbytte på 41% av det teoretiske;

Smeltepunkt: 185-186°C (etylacetat).

Eksempel 3 5,11-dihydro-ll-[l-okso-6-(heksahydro-lH-azepin-l-yl)-4-heksinyl]-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-on

Fremstillet analogt med Eksempel 1 fra 5,11-dihydro-ll-[1-okso-4-pentinyl]-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-on og heksametylenimin i et utbytte på 24% av det teoretiske; Smeltepunkt: 169-170°C (etylacetat).

Eksempel 4

5,11-dihydro-ll-[l-okso-6-(4-metyl-l-piperazinyl)-4-heksinyl]-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-on

Fremstillet analogt med Eksempel 1 fra 5,11-dihydro-ll-[1-okso-4-pentinyl]-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-on og 4-metyl-piperazin i et utbytte på 25% av det teoretiske; Smeltepunkt: 182-183°C.

E ksempel 5

5,11-dihydro-ll-[l-okso-6-[(metyl)(cykloheksyl)amino]-4-heksinyl]-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-on

Fremstillet analogt med Eksempel 1 fra 5,11-dihydro-ll-[1-okso-4-pentinyl]-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-on og N-cykloheksyl-metylamin i et utbytte på 20% av det teoretiske; Smeltepunkt: 162-163°C (etylacetat).

Eksempel 6

5,11-dihydro-ll-[l-okso-6-(dietylamino)-4-heksinyl]-6H-pyrido-[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-on

Fremstillet analogt med Eksempel 1 fra 5,11-dihydro-ll-[1-okso-4-pentinyl]-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-on og dietylamin i et utbytte på 16% av det teoretiske;

Smeltepunkt: 173-174°C (etylacetat).

Eksempel 7 5,11-dihydro-ll-[l-okso-6-(4-trans-hydroksy-l-piperidinyl)-4-heksinyl]-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-on

Fremstillet analogt med Eksempel 1 fra 5,11-dihydro-ll-[1-okso-4-pentinyl]-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-on og 4-hydroksy-piperidin i et utbytte på 30% av det teoretiske; Smeltepunkt: 175-176°C.

Ek sempel 8

5,11-dihydro-ll-[l-okso-6-[[2-(dietylamino)metyl]-1-piperidinyl]-4-heksinyl]-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-on

Fremstillet analogt med Eksempel 1 fra 5,11-dihydro-ll-[1-okso-4-pentinyl]-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-on og 2-[(dietylamino)metyl]piperidin i et utbytte på 14% av det teoretiske; Smeltepunkt: 157-158°C (etylacetat).

EJkj|ejnp_el_9

5,11-dihydro-ll-[l-okso-6-[(metyl)(4-trans-hydroksy-cykloheksyl)-amino]-4-heksinyl]-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-on

Fremstillet analogt med Eksempel 1 fra 5,11-dihydro-ll-[1-okso-4-pentinyl]-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-on og N-(4-trans-hydroksy)-cykloheksyl-metylamin i et utbytte på 27% av det teoretiske;

Smeltepunkt: 176-178°C (etylacetat).

EiLsei!Bel.__10^

5,11-dihydro-ll-[l-okso-6-(4-trans-hydroksy-heksahydro-lH-azepin-1-yl)-4-heksinyl]-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-on

Fremstillet analogt med Eksempel 1 fra 5,11-dihydro-ll-[1-okso-4-pentinyl]-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-on og 4-hydroksy-heksametylenimin i et utbytte på 16% av det teoretiske; Smeltepunkt: 140-141°C.

Eksempel 11 5,11-dihydro-ll-[l-okso-6-[(metyl)(benzyl)amino]-4-heksinyl]-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-on

Fremstillet analogt med Eksempel 1 fra 5,11-dihydro-ll-[1-okso-4-pentinyl]-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-on og N-benzyl-metylamin i et utbytte på 11% av det teoretiske; Smeltepunkt: 204-206°C (etylacetat).

Eksempe1 12

5,11-dihydro-ll-[l-okso-6-(4-isopropyl-l-piperazinyl)-4-heksinyl]-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-on

Fremstillet analogt med Eksempel 1 fra 5,11-dihydro-ll-[1-okso-4-pentinyl]-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-on og 4-isopropyl-piperazin i et utbytte på 10% av det teoretiske; Smeltepunkt: 124-126°C (diisopropyleter/etylacetat).

Eksempel 13

5,11-dihydro-ll-[l-okso-6-(4-benzyl-l-piperazinyl)-4-heksinyl]-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-on

Fremstillet analogt med Eksempel 1 fra 5,11-dihydro-ll-[1-okso-4-pentinyl]-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-on og 4-benzyl-piperazin i et utbytte på 21% av det teoretiske; Smeltepunkt: 157-158°C (etylacetat).

Eksempel 14

5,11-dihydro-ll-[l-okso-2-metyl-6-(1-pyrrolidinyl)-4-heksinyl] - 6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-on

Fremstillet analogt med Eksempel 1 fra 5,11-dihydro-ll-[2-metyl-l-okso-4-pentinyl]-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-on og pyrrolidin i et utbytte på 52% av det teoretiske;

Smeltepunkt: 158°C (etylacetat)

Eksempel 15 5,11-dihydro-ll-[[[-4-(1-piperidinyl)-2-butinyl]amino]karbonyl]-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-on

Fremstillet analogt med Eksempel 1 fra 5,11-dihydro-ll-[[(2-propinyl)amino]karbonyl]-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-on og piperidin i et utbytte på 44% av det teoretiske;

Smeltepunkt: 199-200°C (etylacetat/etanol).

ILHsemj3el_jL6

5,11-dihydro-ll-[[[4-(heksahydro-lH-azepin-l-yl)-2-butinyl]-(metyl)amino]karbonyl]-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-on

Fremstillet analogt med Eksempel 1 fra 5,11-dihydro-ll-[[N-metyl-{2-propinyl)amino]karbonyl]-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzo-diazepin-6-on og heksametylenimin i et utbytte på 26% av det teoretiske;

Smeltepunkt: 145-146°C (eter).

Eksejipel _17.

5,11-dihydro-ll-[[[4-(1-piperidinyl)-2-butinyl]oksy]karbonyl]-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-on

Fremstillet analogt med Eksempel 1 fra 5,11-dihydro-ll-[[2-propionyl)oksy]karbonyl]-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-on og piperidin i et' utbytte på 22% av det teoretiske;

Smeltepunkt: 207-208°C (dekomponering).

Ek sempel 18

5,11-dihydro-ll-[l-okso-2-metyl-6-(4-metyl-l-piperiazinyl)-4-heksinyl]-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-on

En reaksjonsblanding av 36,6 g (0,12 mol) 5,11-dihydro-ll-[l-okso-2-metyl-4-pentinyl]-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-on, 4 g (0,13 mol) paraformaldehyd, 13,2 g (0,13 mol) N-metyl-piperazin, 0,2 g kobber(I)klorid og 600 ml dioksan ble kokt under tilbakeløpskjøling i 2 timer. Etter endt reaksjon ble uløselige bestanddeler frafiltrert over aktivkull og filtratet inndampet til tørrhet i vakuum. For å rense råproduktet ble det oppslemmet i en oppløsning av 15,4 g (0,13 mol) maleinsyre i 600 ml vann og omrørt i 1 time ved romtemperatur. Uløselige bestanddeler ble deretter frafiltrert, hvoretter filtratet ble gjort alkalisk ved tilsetning av kaliumkarbonat og utfellingen tatt opp i 600 ml metylenklorid. Etter tørking over magnesiumsulfat ble opp-løsningen inndampet til tørrhet i vakuum. Det krystallinske residuum ble gitt et oppkok med 150 ml etylacetat, avkjølt og filtrert. Ved utgnidning i litt etylacetat ble det oppnådd et krystallinsk produkt som etter vasking med eter, smeltet ved 212-214' C.

Utbytte: 30,5 g (60,9% av det teoretiske).

Eksemp el 19

5,11-dihydro-ll-fl-okso-2-metyl-6-(4-metyi-I-piperazinyl)-4-heksinyl] -6H-pyrido [2 , 3-b] [1, 4] ben'zcdiazepin-6-on-dihydrokiorid 28 g (0,067 mol) 5,11-dihydro-ll-[l-okso-2-metyl-6-(4-metyl-1-piperazinyl)-4-heksinyl]-6H-pyrido[2,3-b![1,4]benzodiazepin-6-on ble oppslemmet i 350 ml absolutt etanol, oppvarmet til kokepunktet og under omrøring tilsatt 45 ml eterisk saltsyre. Det ble oppnådd en forbigående klar oppløsning som ble blakket igjen etter en stund. Denne ble etterfulgt av avsetning av en fin-krystallinsk masse som etter avkjøling ble frafiltrert og vasket med 50 ml absolutt etanol og 150 ml aceton.

Smeltepunkt: 220-221°C

Utbytte: 32,5 g (98,9% av det teoretiske).

Eksempel 2 0

5,11-dihydro-ll-[l-okso-6-(heksahydro-lH-azepin-l-yl) -4-heksinvll- 6H- pyridor2, 3- b] fl. 41benzodiazepin- 6- on

I en suspensjon av 10,5 g (0,05 mol) 5,ll-dihydro-6-H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-on i 200 ml tetrahydrofuran settes langsomt dråpevis ved en temperatur på 10<0>C en oppløsning av 64 ml n-butyllitium (0,1 mol) i heksan (1,6 molar). Man omrører videre i 30 minutter ved romtemperatur, og til reak-sjonsoppløsningen setter man derefter raskt dråpevis 11,8 g (0,05 mol) 6-(heksahydro-lH-azepin-l-yl)-4-heksinsyre-etylester, oppløst i 100 ml tetrahydrofuran. Man omrører videre 1 time ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen fortynnes med 250 ml etylacetat og innrøres i mettet koksaltoppløsning. Den organiske fase fraskilles og vaskes nok en gang med koksaltopp-løsning, filtreres over kull og inndampes til tørrhet i vakuum. Det oljeaktige residuum kromatograferes på silikagel under anvendelse av en blanding av etylenklorid/cykloheksan/metanol/ ammoniakk = 680:150:150:20 som elueringsmiddel. Efter inndampning av de ønskede filtrater får man et hvitt residuum som ved koking i etylacetat bringes til krystallisasjon.

Utbytte: 3,0 g (15% av den teoretiske), smp. 169-17CC.

Forbindelsen er ifølge blandingssmeltepunkt, IR- og <1>H-NMR-spektrum identisk med forbindelsen fremstilt ifølge eksempel 3.

Claims

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutiske aktive, i 11-stilling substituerte, 5,ll-dihydro-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-oner med den generelle formel I hvor X betyr gruppene eller -0-, og A betyr gruppene hvor R betyr et hydrogenatom eller en alkylgruppe med 1-3 karbonatomer , R<1> og R<2>, som kan være like eller forskjellige, betyr en alkylrest med 1-3 karbonatomer, en fenylalkylrest med totalt 7-9 karbonatomer, en 5- til 7-leddet cykloalkylrest som eventuelt er substituert med en hydroksygruppe, n betyr tallene 0, 1 eller 2, R<3> betyr et hydrogenatom, en hydroksygruppe eller en gruppe med formelen hvor n er som ovenfor angitt og R<5> og R<6> betyr en alkylrest med 1-3 karbonatomer og R<4> utgjør en rett eller forgrenet alkylgruppe med 1-3 karbonatomer eller en fenylalkylgruppe med totalt 7-9 karbon atomer, samt deres farmakologisk akseptable salter med uorganiske eller organiske syrer, karakterisert ved at a.) en forbindelse med den generelle formel II hvor X er som ovenfor angitt, omsettes i organiske oppløsnings-midler med et amin med formel hvor R<1>, R<2>, R<3> og R<4> er som ovenfor angitt, eller med salter av disse, i nærvær av formaldehyd eller paraformaldehyd og, eventuelt, i nærvær av katalytiske mengder salter, ved temperaturer opp til reaksjonsblandingens kokepunkt, eller b.) for fremstilling av forbindelser med den generelle formel i I, hvor X utgjør gruppen H-Q-R hvor R har de ovenfor angitte betydninger, at litiumsaltet av en forbindelse med formel IV omsettes med en ester med den generelle formel V hvor A og R er som ovenfor angitt og R^ betyr en alkylrest med 1-10 karbonatomer, en fenylalkylrest med totalt 7-10 karbonatomer eller en fenylgruppe, i et organisk oppløsningsmiddel ved temperaturer mellom -60°C og +2 0°C, hvorpå en således oppnådd forbindelse med den generelle formel I eventuelt overføres til saltform med uorganiske eller organiske syrer.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, for f reinstill ing av 5,11-dihydro-ll-[l-okso-6-(heksahydro-lH-azepin-l-yl)-4-heksynyl]-6H-pyrido[2,3-b][1,4]benzodiazepin-6-on og forbindelsens farmakologisk akseptable salter med uorganiske eller organiske syrer, karakterisert ved at det anvendes tilsvarende utgangsmaterialer.