NO162472B - Fremgangsm te fo bas is av en polyamidgrunnmasse. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av plater av raskt størknende støpemasse.

Oppfinnelsen vedrorer fremgangsmåte for fremstilling av plater av raskt storknende stopemasse slik som gips, med enkelsidig eller dobbelsidig belegg av fibrost materiale, slik som papir eller papp.

Plater inneholdende raskt storknende stopemasse er kjent, idet gipsplater er blant de vanligste. Disse plater selges oftest med hovedflåtene belagt med papp. De for nærværende kjente maskiner for fremstilling av pappkledde gipsplater omfatter et relativt langt, endelost bånd, hvis hastighet er avpasset således at platen er storknet og kan håndteres ved båndets borterste ende. Ved fremstillingen fores underpappen frem som et endelost bånd med oppbrettede kanter, og stopemassen helles ned på pappen og overflaten gjdres plan med en sjaber, valse e.l., hvoretter overpappen pålegges likeledes i form av et endelost bånd.

De tynneste plater som normalt fremstilles, har en tykkelse på

ca. 9 mm og en overflatevekt i lufttorret tilstand på ca. 9 kg/m o. Pappvekten er i dette tilfelle totalt ca. 700 - 800 g/m 2, og hvert pappskikt har en tykkelse på ca. 0,4 mm.

Slike tynne gipsplater har også vært fremstilt uten pappbekledning, idet en til pappvekten svarende eller storre mengde (av størrel-sesorden 20 % av platens totalvekt) fibrost materiale er blitt innblandet i gipsmassen. En sådan gipsmasse kan imidlertid ikke med fordel stopes i endelose bånd uten at massen oppslemmes i et trau, som inneholder en roterende sylindrisk sil på hvis overflate massen avsettes, hvoretter den avguskes ved hjelp av en mot silen anliggende gummivalse e.l. Når stopemassen på valsen har fått onskelig tykkelse, hvilket oppnås forst etter flere omlop av valsen, gjennomskjæres stopemassen i valsens lengderet-ning, hvorved man får en plate hvis dimensjoner beror på valsens omkrets og bredde.

Ulempene ved denne fremgangsmåte er forst og "fremst at de nærmest valsen liggende sjikt av stopemasse allerede kan ha begynt å storkne ved avskjæringen, hvorved platen får dårligere kvalitet, idet ofte brudd oppstår i denne halvstorknede del av stopemassen når den etter gjennomskjæring tas av sylinderen og rettes ut til en plate. Prinsipielt og sett ut fra holdfasthetssynspunkt inne-bærer metoden også en forringelse i forhold til de kjente pappkledde gipsplater ved at papirfibrene ikke er konsentrert i platens overflater. Ettersom de sammenfiltrede papirfibrene har betydelig storre strekkholdfasthet enn gipsmassen, er det selvsagt en fordel at fibrene er konsentrert i overflatesjiktene. Derved oppnås hoyere boyningsstyrke.

Også de kjente pappkledde gipsplater har imidlertid visse ulemper. Vedheftningen mellom papp og gips er ikke alltid god, og dette forer til dårligere holdfasthetsegenskaper. Produsenten er dessuten henvist til de typer av papp og de farver som markedsføres, og en plateprodusent som anvender hoy gipskvalitet, kan ikke kompensere priskalkylen ved å velge en tynnere papp. Den plate som fås er ikke spesielt ildfast. Pappen er dessuten meget kost-bar i forhold til prisen på stopemassen, normalt 2-4 ganger dyrere enn denne, regnet pr. m 2 ferdig plate.

Disse pappkledde plater av raskt storknende stopemasse, f.eks. gips, har fordeler fremfor plater uten hverken underlag av papp eller kartong eller overtrekk med papp eller kartong. Disse fordeler er fremfor alt at platen etter storkning og eventuell torring er betydelig stivere og har storre bruddholdfasthet. Derved har platens tykkelse kunnet reduseres, og derved er betydelig elastisitet oppnådd. Dette har betydning ved håndtering på bygge-plasser o.l. Ved pappkledningen er platen også blitt bedre egnet for spiicring.

Det har nu vist seg at de angitte ulemper kan elimineres ved en plate som ifolge oppfinnelsen, fremstilles ved at stopemassen anbringes på et våtark av fibrost materiale med et torrinnhold av maksimalt 50 % og at deretter eventuelt et annet våtark anbringes på stopemassens overflate samt at den på denne måte fremstilte plate bringes til å stivne og torke.

Platens storkning og torring samt dens lengde- og kantskjæring skjer på i og for seg kjent måte, dvs. f.eks. ved at en gipsplate bringes til å forflytte seg inntil den er storknet tilstrekkelig for lengde- og kantskjæring.

Oppfinnelsen beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor, Fig. 1 skjematisk viser sett fra siden en maskin for fremstilling av en plateinneholdende raskt storknende stopemasse.

Fig. 2 er et riss etter linjen II - II i fig. 1.

Fig. 3 er et snitt gjennom en plate ifolge oppfinnelsen.

Fig. 4 viser skjematisk sett fra siden en annen maskin for fremstilling av en plate ifolge oppfinnelsen. Fig. 5 er et snitt gjennom en maskin for fremstilling av én plate ifolge oppfinnelsen. Fig. 6 viser til slutt i 6a og 6b i snitt en plate ifolge oppfinnelsen, og i 6c og 6d samme plate sett ovenifra.

Maskinen ifolge fig. 1 viser en innlopskasse 1, fra hvilken fibrost materiale strommer ut på en vire 2, som bæres av registervalser 3. Det våtark som dannes på viren 2 avsuges ved en sugekasse 4. På våtarket stopes gips ved 5, og det kombinerte gips-masseark avsuges ved sugekasser 6.

Den ved den forste del av viren dannede bane av gips og fiber-masse pålegges ved 7 et våtark, som er blitt formet på en vire 8. Dette våtark fremstilles analogisk med det underliggende våtark og påguskes således gipsmassen ved 7. Ved 9 overfores det sammensatte ark (bane) til et annet transportbånd 10, på hvilket arket befinner seg under storkning og torring. Banen skjæres derpå i passende lengder etter eventuell kantskjæring.

På fig. 2 vises hvorledes platen av gips og våtark 12 begrenses av dekkremmer 11. Det sammensatte ark 12 hviler mot viren 2, som igjen bæres av registervalser 3.

Den plate som fås på denne måte, har i snitt det utseende som vises i fig. 3, hvor A og E utgjor det ovre og nedre fibersjikt, og hvor B utgjor den storknede og eventuelt torrede stopemasse. Ved å modifisere den angitte fremstillingsmåte noe kan det også fås en plate prinsipielt utfort ifolge fig. 6. Denne er blitt fremstilt på den måte at man etter påforing av en mindre mengde stopemasse på den nedre fiberbane ovenpå stopemassen påforer et mellomsjikt C, fortrinnsvis isolerende, som består av cellulose-fibre, trefibre, sagflis, hovelspån, barkavfall, glassfiber, stenull, knust tegl, knust kull, oppblåst sement, skumgummi, skumplast eller andre varmeisolerende materialer. Dette sjikt kan dekke hele den nystopte massens overflate uten avbrytelser, eller den kan utfores ifolge noen av formene i fig. 6b, c og d. Ifolge fig. 6b er isoleringssjiktet pålagt med visse mellomrom i platens tverretning og ifolge fig. 6c med lignende mellomrom F i lengde-retningen. I fig. 6d vises utforelsesformer hvor åpninger G, H og I er anordnet i isoleringssjiktet. Disse åpninger kan ha forskjel-lig form. I disse mellomrom og åpninger trenger den senere på-stopte ovre stopemasse B ned, og platen blir derved stivere. I fig. 6 er A det ovre fibersjikt, B den ovre stopemasse, C isoler-ingss j iktet, D den nedre stopemasse og E det nedre fibersjikt.

Isoleringsmassen kan påfores som et endelost bånd som eventuelt oppdeles ved belegningen eller i form av flere endelose bånd eventuelt forsynt med hull e.l. Sjiktet C kan også stros, valses eller legges på stopesjiktet D. Ved påforing av den ovre stopemasse B fås altså en avstivning av platen ved at stopemassen trenger ned i mellomrommene F, G, H, J, K m.v.

Isoleringssjiktet C kan også påfores i flere lag med mellomligg-ende påfort stopemasse på prinsipielt samme måte som den nettopp omtalte. Derved fås en bedre varmeisoleringsevne for platen.

Den plate som på denne måte fås (som kan ha form av et bånd), kan derpå ytterligere avsuges vann, eventuelt gjennom det overligg-ende fibersjikt og/eller underkastes avvanning og/eller pressing til endelig tykkelse mellom pressvalser eller pressbånd, som kan være kledd med virer, gummi, filt e.l.

Våtarket ifolge oppfinnelsen har gjerne en forholdsvis lav torrvekt sammenlignet med stopemassens torrvekt og er fortrinnsvis mindre enn 1/4 av stopemassens torrvekt. Platen (platebåndet) kan belegges med stoff som hever utseendet, ildfastheten, holdfastheten m.v., og dette belegg utfores fortrinnsvis for platen har rukket å storkne. Etter at platene er storknet, torres de fortrinnsvis på passende måte for å fjerne overskudd av vann.

Det ovenpåliggende våtark kan også formes direkte på stopemassen ved at fibersuspensjonen f.eks. legges på stopemassen og at over-skuddsvannet fra fibersuspensjonen suges direkte gjennom stopemassen og det underliggende våtark.

En plate ifolge fig. 6 fremstilles fortrinnsvis ved at stopemassen D stopes på fiberbanen E, hvorpå isoleringssjiktet C pålegges og derpå stopes ytterligere et sjikt D som pålegges fiberbanen A. Man kan imidlertid også tenke seg andre fremstillingsmåter, f.eks. således at sjiktene A, B og C dannes på en maskin og derpå legges på sjiktet D og E som dannes på en annen maskin.

Maskinen ifolge fig. 4 kan selvsagt prinsipielt fremstille plater av samme enkle oppbygging som maskinen ifolge fig. 1, og maskinen ifolge fig. 1 kan også endres til å fremstille plater av en mer komplisert oppbygging.

Maskinen ifolge fig. 4 består av to deler for fremstilling av den nedre resp. ovre fiberbane. Disse deler består av beholdere 1 i hvilke silsylindere 2 er nedsenket, og fibersuspensjonen fortrinnsvis oppslemmet i vann tilfores via hovedledningen 3 til innlopet 4, og rotasjonshastigheten av den f.eks. virebekledde sylinder 2 tilpasses således at et hoyt nivå fås i beholderen 1 og et lavt væskenivå i sylinderen. Derved avsetter et fibersjikt seg på sylinderens 2 overflate.

Fibersjiktet avguskes ved hjelp av en filt 6 som anpresses av en valse 5, og filten kan strekkes med anordningen 8 og vaskes med anordningen 7. Filt med vedheftende fibersjikt avvannes ytterligere i pressen 13, og fibersjiktet kan ytterligere avvannes i en eller flere presser 14.

Fibersjiktet kan være forsynt med forsterkningsvev eller -tråder som avrulles fra rullen 10 rundt sylinderen 2, eventuelt under forspenning (hvorved platen blir sterkere). Tilsetning av lim, farge, gips, sement e.l. for ytterligere å forsterke eller for-bedre fibersjiktets egenskaper og bindende evne til stopemassen kan påfores fra beholdere 12 via roret 11.

Fibersjiktet 15 overfores til et transportbånd, en rullebane e.l. med valser 18 og eventuelt oppboyningsanordninger 17 hvorpå massen stopes fra omrorerbeholderen 19 via ror 20 på den måte som nettopp er omtalt i forbindelse med fig. 1.

Deretter påfores isoleringsmaterialet f.eks. fra en rulle 24 over en påforingsvalse 25 og tilfores eventuelt limstoff eller andre tilsetninger i suspensjonen gjennom roret 26.

Derpå påfores den ovre stopemasse fra beholderen 19 gjennom rorene 20. I de tilfelle da stopemassen består av gipssuspensjon tilfores torr gips gjennom roret 23 bg vann gjennom roret 22 som blandes ved en hurtiggående omrorer drevet av motoren 21.

Endelig påfores den ovre fiberbanen 15 som er blitt fremstilt på en lignende maskin (bestående av en eller flere silsylindere) som det nedre fibersjikt. Det ovre fibersjikt påfores ved valsen 27, og en utjevning av platens overside kan finne sted ved hjelp av en eventuelt anpresset linjal 28. Den ferdige plate 29 tran-sporteres videre på båndet slik at stopemassen rekker å storkne og bli håndterbar. Deretter kan eventuelt overskuddsvann fjernes ved torkning, eventuelt etter at platen er blitt kappet opp i passende lengder.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av plater av hurtig storknende stopemasser, slik som gips, med enkelsidig eller dobbelsidig belegg av fibrost materiale, slik som papir eller papp, karakterisert ved at stopemassen anbringes på et våtark av fibrost materiale med et torrinnhold av maksimalt 50 % og at deretter eventuelt et annet våtark anbringes på stopemassens overflate samt at den på denne måte fremstilte plate bringes til å stivne og torke.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det fibrose materiale består av cellulosemasse.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at platen for storkningen obelegges med et materiale som "hever utseendet, ildfastheten, holdfastheten og lignende.

4. Fremgangsmåte som angitt i noen av kravene 1-3, karakterisert ved at et armeringssjikt anbringes på minst den ene side av stopemassesjiktet.