NO162409B - Kjoeretoeydekk, spesielt til bruk for terrenggaaende kjoeretoeyer. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører dekk som spesielt

er tiltenkt bruk utenfor veiene på laste-, masseforflyt-nings- og transportutstyr, og for eksempel utstyr som benyttes i steinbrudd eller i underjordiske gruver. Slike dekk har en radial dekkstammeforsterkning og en kroneforsterkning tildannet av minst to overliggende lag av kabler som danner en spiss vinkel i forhold til omkretsretningen.

Dekk av denne type blir påvirket under strenge belastnings-betingelser, og de ruller på underlag som er bestrødd med skarpe gjenstander (stenblokker med skarpe kanter, metall-gjenstander, etc.) og ofte i søle og vann. Disse skjærende gjenstander gir opphav til en flerhet av arr eller rifter på slitebanen og sideveggene av dekket. Arrene og riftene blir fremskaffet mer eller mindre raskt hva angår lengde og dybde under påvirkning av den gjentatte ettergivenhet av dekket. Arrene og riftene øker i lengde og dybde som en funksjon av deres antall, deres opp-rinnelige dybde og lengde, deres retning og avstanden mellom dem, og tilslutt vil de nå den radiale dekkstammeforsterkning og bevirke en forholdsvis rask ødeleggelse av forsterkningen eller resultere i tap av gummi og rask degradering av sideveggene.

For å redusere risikoen for skade på sideveggene av et dekk, har det tidligere i fransk patentskrift 1 452 787 blitt foreslått at området av sideveggen tett opptil slitebanen, dvs. i skulderregionen, bør forsynes med fremspring som rager ut i forhold til alle partier av sideveggen under sterke lastpåkjenninger .s Den radiale ytterflate av fremspringene danner en vinkel på 70 1 10 grad-er i forhold til tverr-retningen, og den maksimale aksiale bredde av dekket blir da plassert på en avstand H, målt fra kronen av dekket, lik ca. 1/4 av den totale høy-de H av dekket.

Slike fremspring er spesielt effektive mot de fremad-skridende arr som bevirkes av utragende fjellstykker på flaten av bakken, eller sideflatene eller veggene av de underjordiske gallerier. Fordi arrene er konsentrert på disse fremspring, vil imidlertid fremspringene raskt bli ineffektive på grunn av deres raske ødeleggelse ved degradering, f.eks. ved slitasje og sønderriving. Etter-hvert som avstanden d, dvs. forskjellen mellom den maksimale aksiale bredde og den nominelle aksiale bredde av dekket under belastning, blir negativ, vil sideveggen av dekket miste sin beskyttelse ved nivået for den nominel-

le aksiale bredde.

Det er også kjent at sideveggene av dekk, spesielt dekk

på kjøretøyer som gjør hyppige stopp langs rennestenen for fortauer, kan beskyttes ved omkretsbånd eller be-sky ttelsesribber , f.eks. som omtalt i fransk patentskrift 2 131 874. Disse bånd eller ribber er plassert hovedsakelig ved midthøyden av sideveggen av dekket,

og motstår slitasje ved gnissing eller skraping. På

den annen side, når de kommer i berøring med skjærende gjenstander, vil disse bånd eller ribber på grunn av deres plassering, bli utsatt for en flerhet av og alvor-lige arr som strekker seg og vider seg ut raskt, og de er således ikke hensiktsmessige for dekk av den type som den foreliggende oppfinnelse omhandler.

SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å råde bot på de forannevnte ulemper og å gi sideveggen av dekket av den type som er omtalt ovenfor, en ytre profil som minimerer ikke bare starten av kutt og skrammer i dekket, men i tillegg hastigheten for utbredelsen og forstørrelsen av riftene som er initiert ved kontakt av dekket med skjærende gjenstander.

Dekket i henhold til oppfinnelsen har en radial dekkstammeforsterkning som er forankret med minst en vulst og en kroneforsterkning tildannet av minst to overhverandre anordnede lag av kabler, som er parallelle i hvert lag, og krysset fra et lag til det neste under dannelse av spisse vinkler i forhold til omkretsretningen. Dekket har to sidevegger forbundet med en ytre slitebane, og minst en av sideveggene har en omkrets-beskyttende ribbe, plassert radialt hovedsakelig ved nivået for den største aksiale bredde av dekkstammeforsterkningen. Med dekket montert, sett i et radialsnitt, på sin drivkrans og oppblåst til sitt driftstrykk uten belastning, vil den beskyttende ribbe ha en lineær ytre flate som danner en vinkel lik 0° - 5° med et vertikalplan vinkelrett i forhold til dekkaksen og er begrenset radialt ved øvre og nedre ender som er plassert i forhold til kransen ved høyder, henholdsvis Hg og H^, slik at

idet % ligger mellom He - 0.5 k og Hg + 5.5 k, idet H betegner den totale høyde av dekket på driftskransen, og He den høyde som svarer til den største aksiale bredde

av dekkstammeforsterkningen. Den beskyttende ribbe har en tykkelse e på mellom 0.5 k og k.

Den lineære flate av ribben er forbundet med den øvre en-de av sideveggen ved en rekkefølge av sirkulære buepar-tier med radius R^ mellom 10e og 45e, og en lineær parti-tangent i forhold til nevnte sirkulære bueflate under dannelse av en vinkel på minst 85° med tverr-retningen. Den lineære flate av ribben er også forbundet med den konvekse flate av det nedre parti av sideveggen ved hjelp av et sirkulært bueparti med radius Rj-, mellom e og 4e, idet slitebanen av dekket har en meridian-krumningsradius som i det minste er lik 1.5 ganger sin omkrets-krumningsradius.

Høyden Hi av den radialt nedre ende av den lineære flate av den beskyttende ribbe er fortrinnsvis i det minste lik høyden He, svarende til høyden av den største aksiale bredde av dekkstammeforsterkningen, slik at ribben er plassert over, dvs. utenfor aksen for den største ak- . sialbredde.

Slitebanen for et slikt dekk kan eller kan ikke være forsynt med et spor, mer spesielt tverrgående og skrå spor som munner ut på sideflatene av dekket i området for skuldrene. Fortrinnsvis er slitebanen uten spor fordi det er mulig å oppnå ved et slikt dekk, en vesentlig for-bedring når det gjelder motstanden mot degradering av sideveggene som skylles utrivning av gummistykker, spesielt når dekket blir utsatt for bruk og harde beting-elser. Dersom nærværet av spor er ønsket, bør dybden av disse spor, målt ved nivået for sideflaten, forstrinns-vis være ikke større enn den radiale høyde av den lineære flate av den øvre sideflate, idet denne er betegnet AB på figur 1, for å unngå en konsentrasjon av påkjen-ninger ved bunnen av sporene, idet disse konsentrasjoner kan gi opphav til brudd i gummien ved tretthet.

På en dekksidevegg, vil et arr eller et kutt, som skylles en skjærende gjenstand hovedsakelig bre seg i en skrå retning. Dersom begynnelsesretningen for arret ligger tett inntil retningen for utbredelsen, så vil utbredelseshastigheten for arret være stor med hensyn til lengden og dybden. På den annen side, dersom begynnelsesretningen er hovedsakelig i meridian- eller omkretsretningen, så vil utbredelseshastigheten være meget mindre. I det mest fordelaktige tilfelle er det funnet at utbredelseshastighetene utgjorde en funksjon av den sy-klus som ble etterfulgt av summen av hovedpåkjenningene (maksimal påkjenning og minimal påkjenning) ved endene av riftene under den bane som følges av disse ender,

fra dekket begynner å få kontakt med bakken og inntil de forlater flaten. Dersom man betrakter meridianen og omkretsdeformasjonene ved et gitt punkt på ytterflaten av sideveggen, så vil utbredelseshastigheten hovedsakelig være proporsjonal med summen av disse deformasjoner, integrert langs den vinkel som er dannet ved det vertikalplan som strekker seg fra dreieaksen til bakken, og ved meridianplanet som omfatter det aktu-elle punkt, idet grensene for integrasjon mellom de to

vinkelverdier svare til inntreden og uttreden av det ak-tuelle punkt til og fra kontaktområdet mellom dekket og bakken. For å redusere og til og med eliminere utbredelseshastighetene kreves der en minimering av ovennevnte integral, og en slik reduksjon kan man oppnå ved å fjerne alle de meridiane deformasjoner, eller, noe som er til og med bedre, ved å gjøre nevnte meridiandeforma-sjoner negative for laster som påføres dekket til mellom servicebelastning og 1.5 ganger servicebelastning.

Konfigurasjonen av ytterflaten av sideveggen av dekket, slik det er beskrevet her, gjør det mulig å oppnå ved et-hvert punkt på flaten, som inneholdes mellom enden av slitebanen og den nedre ende av den vertikale flate av ribben, en null- eller negativ meridiandeformasjon under den bane for punktet svarende til passasjen i be-røring med området, idet referansen null deformasjon er tatt på det oppumpede dekk og uten belastning.

i

KORT OMTALE AV TEGNINGSFIGUREN.

På den vedføyde tegning viser figur 1 på en ikke-begrens-ende måte en utførelsesform for oppfinnelsen, som vil bli beskrevet i det følgende.

Figur 1 viser halvparten av tverrsnittet gjennom et 26.5.25 X dekk i henhold til oppfinnelsen, idet den annen halvdel er symmetrisk i forhold til det midtre vertikalplan YY1 .

OMTALE AV FORETRUKKEN UTFØRELSESFORM.

Dekket som er montert på drivkransen J og opp-pumpet

til sitt brukstrykk og er uten belastning, har en bredde på 558.8 mm og en nominell radius på 317.5 mm (akse ZZ'). Den radiale dekkstammeforsterkning 1 er tildannet av et enkelt lag av metallkabler som er forankret til en vulst-vire 3 ved hjelp av et oppbrettet parti 11. Denne dekkstammeforsterkning 1 har en maksimal aksial bredde ved høyden H£ målt fra aksen ZZ<1>, idet høyden He definerer aksen XX' med størst aksial bredde.

Kroneforsterkningen 2 er tildannet av to lag 21, 22 av metallkabler med liten forlengelse, og av to lag 23, 24 med elastiske kabler, idet kablene av disse lag 21, 22, 23, 24 i forhold til omkretsretningen danner vinkler som er like eller forskjellige innenfor området mellom 5°

og 65°.

Den ytre flate av sideveggen 4 av dekket har en profil som, idet der startes fra enden A av slitebanen 5, inn-befatter fem radialkomponenter:

a) en lineær komponent AB som danner en vinkel oC på

86° i forhold til tverr-retningen,

b) en konkav sirkulær BC komponent som tangerer ved B

i forhold til komponenten AB og har radius Rh lik 4 70

mm,

c) en komponent CD som er parallell med vertikalplanet YY' og har en lengde 2k lik 35 mm, dvs. 0.06 ganger

høyden H av dekket på kransen, idet høyden H utgjør 585 mm og høyden Hj_ av den nedre ende D målt fra kransen er lik He + 7.5 mm, d) en konkav sirkulær komponent DE med radius R^ lik 4 3 mm, og e) en konveks komponent ÉF som strekker seg til tangent-punktet F for profilen med flensen av kransen J.

Komponenten CD skaffer en beskyttelsesribbe av hovedsakelig trapes form BCDE, idet BE representerer konturen av sideveggen i fraværet av den beskyttende ribbe, og tykkelse e, målt på symmetriaksen av komponenten CD mellom flatene CD og BE, er lik 0. 6k, nemlig 11 mm.

Meridian-krumningsradien x> for overflaten av slitebanen 5 er lik 2400 mm, dvs. en radius som er meget større enn omkrets-krumningsradien på 896 mm.

Et dekk som er beskrevet her, og som benyttes ved be-lastninger utenfor alfarvei, masseforflytning og tran-sportkjøretøyer, har en forbedret bruks-levetid og øket motstand mot initieringen av skraper og kutt i sideveggen og i forhold til tretthetspåvirkning av sideveggene etter kjøring med stor belastning (1.5 ganger nominell belastning, lik 17.000 daN ved et brukstrykk på 5.5 bar). Dessuten vil utbredelseshastigheten for riftene med hensyn til forlengelse og forstørrelse, spesielt dem som er mest farlige med hensyn til deres begynnelsesorien-tering, bli betydelig redusert, noe som øker dekkets levetid og forbedrer utseende av dekkets sidevegger.

Claims (4)

1. Kjøreteøydekk for terrenggående laste-, masseforflyt-nings- og transportkjøretøyer, omfattende en radial dekkstammeforsterkning (1) som er forankret i det minste til en vulstvaier (3) i hver vulst, en kroneforsterkning (2) som er tildannet av to oppå hverandre anordnede lag av kabler (21, 22) som er anordnet parallelt med hverandre i hvert lag og krysset fra det ene lag til det annet under dannelse av spisse vinkler i forhold til omkretsretningen, to sidevegger (4) hvor minst den ene er forsynt med en omkretsbeskyttelsesribbe (B,C,D,E) plassert radialt hovedsakelig ved nivået for den største aksiale bredde for dekkstammeforsterkningen (1) og en slitebane (5) forbundet med sideveggene (4),karakterisert ved at, idet dekket sees i tverrsnitt og er montert på servicekransen og opp-pumpet til sitt driftstrykk, har beskyttelsesribben (B,C,D,E) en lineær ytterflate CD som danner en vinkel lik 0° t 5° med vertikalplanet vinkelrett på dekkaksen, idet den er avgrenset radialt ved en øvre ende C og en nedre ende D som i forhold til kransen er plassert ved henholdsvis høydene Hg og H^, slik at med Hj_ mellom Hg - 0 . 5k og H£ + 0.5k, idet H utgjør høy-den av dekket på kransen, og Hg høyden svarende til den største aksiale bredde av dekkstammeforsterkningen, og har en tykkelse e på mellom 0.5k og k, idet den lineære flate CD av ribben er forbundet med den øvre ende A av sideveggen ved et konkavt parti CB med radius R^ på mellom 10e og 45e som strekker seg tangensialt ved et lineært oppoverragende parti BA som danner en vinkel på minst 85° med tverr-retningen og er forbundet med den konvekse flate EF av den nedre del av sideveggen ved et konkavt parti DE med radius R^ mellom e og 4e, idet slitebanen (5) for dekket har en meridian-krumningsradius på minst lik 1.5 ganger omkrets-krumningsradien.

2. Dekk som angitt i krav 1,karakterisert ved at høyden av den nedre ende D er minst lik høyden Hg svarende til den største aksialbredde av dekkstammeforsterkningen.

3. Dekk som angitt i krav 2, karakterisert ved at slitebanen (5) er uten tverrgående eller skrå spor som munner ut på den ytre flate av sideveggen.

4. Dekk som angitt i krav 2, karakterisert ved at slitebanen (5) har tverrgående eller skrå spor som munner ut på sideveggen, idet dybden av sporene er i det minste lik høyden av det lineære parti AB.