NO162196B

NO162196B - Oligomerprodukt, fte for fremstilling av oligome r samt anvendelse av dem.

Info

Publication number: NO162196B
Application number: NO834475A
Authority: NO
Inventors: Michael Edward Benet Jones
Original assignee: Ici Plc
Priority date: 1982-12-06
Filing date: 1983-12-06
Publication date: 1989-08-14
Also published as: CA1200555A; ES527844A0; PT77785B; US4599373A; PH24543A; EP0112650A3; AU2345288A; PT77785A; NO834475L; IE56714B1; FI73446B; AU2211783A; AU580547B2; US4530992A; EP0112650B1; DK562383D0; FI834452A0; GR79435B; PH24133A; IE832868L

Description

Trykkfølsomt kopieringssystem.

Foreliggende oppfinnelse vedrorer trykkfolsomme kopieringssystemer og mer spesielt forbedrede systemer hvor det benyttes en kombinasjon av materialer omfattende to typer kromogene komponenter; en som (i det folgende kalt et primært kromogenmateriale), reagerer med en tredje bestanddel for således å danne et merke eller en farge når kopieringssystemet utsettes for trykk, og en andre som, i det folgende kalt et sekundært kromogenmateriale, danner er farge bare ved lysets innvirkning.

I norsk patent nr. 112 873 ©r det beskrevet et trykkfolsomt kopieringssystem som har minst to ark som danner underlagsmateriale. Selv om dette system unngår mange av vanskelighetene som erfares med tidligere kjente trykkfolsomme merkdedannende systemer, omfatter det enda problemet med avtrykk- eller fargestabilitet når det trykkdannede avtrykk utsettes for lysets innvirkning, f.eks. dagslys. Med andre ord, avtrykket som er dannet ved reaksjon mellom de merkedannende komponenter har tendens til å famle når det utsettes for lys, som f.eks. sollys, fluoreserende lys osv.

Det er derfor et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et forbedret trykkfolsomt kopieringssystem, hvor den ovenfor nevnte ulempe er rettet på.

I store trekk vedrorer oppfinnelsen et trykkfolsomt kopieringssystem omfattende kombinasjoner av materialer, som enten er i form av en enkelt sammensetning, eller som er adskilte. Disse materialene, som kan fordeles på/eller i bærerarket eller basismaterialet i kopier-ingssystemene, er sidestillet i beroring med hverandre, de omfatter en fargelos eller svakt farget forste eller primær kromogenkomponent, et polymermateriale som er reaktivt med denne når begge er i oppløs-ning slik at det dannes et merke, et flytende opplosningsmiddel i hvilket den primære kromogenkomponent og polymermateriale er oppløse-lige, et materiale som går i stykker ved trykk og som isolerer det flytende opplosningsmiddel fra i det minste enten de primære kromogen-komponenter eller polymermaterialet, og en spesiell fargelos eller svakt farget sekundær kromogenkomponent, som ikke reagerer med det primære kromogenmaterialet, polymermaterialet eller det flytende opplosningsmidlet, men som ved lysets innvirkning selv danner et særlig lysstabilt merke. Når materialene er fordelt på og/eller i det ark-formede bærematerialet, forårsaker anvendelsen av merkedannende trykk et brudd i det materialet som går i stykker ved trykk, hvorved det tidligere isolerte flytende opplosningsmiddel, som frigjores ifolge trykk-monstret, opploser både den primære kromogenkomponent og polymermaterialet,, og bringer dem i beroring med hverandre mens begge er i opp-løsning for således å gi anledning for en primær merkedannende reaksjon som resulterer i et tydelig merke. Det flytende opplosningsmiddel virker også som en væskebærer for det sekundære kromogenmateriale, hvilket enten kan være dispergert eller opplost i det flytende medium for således å bli fordelt over hele det samme monstret som det merket frembragt av de primære merkedannende komponenter.

Det er oppdaget at utnyttelsen av spesielle sekundære kromogene materialer alene eller i kombinasjon, nemlig av 10-pivalyl-3,7-bis(dimetylamino)fenothiazin(N-pivalyl-leuco-metylenblått), 10-a,a-dimetylbutyryl)-3,7-bis(dimetylamino)fenothiazin(2,2-dimetylbutyryl-leuco-metylenblått), og 10-(p-anisoyl)-3,7-bis(dimetylamino)fenothia-zin (p-anisoyl-leuco-metylenblått) i det ovenfor beskrevne trykkf61-sorame merkedannende system, bibeholder intensiteten av avtrykket slik at det lett kan leses når avtrykket utsettes for lysets innvirkning. Således fremkaller det samme lys som forårsaker falming av det merket som dannes ved reaksjon mellom det primære kromogenmaterialet og polymermaterialet en oksydasjonsreaksjon i det sekundære kromogenmaterialet, i det folgende kalt en sekundær merkedannende reaksjon, slik at det fremkalles et merke noyaktig i falmingsområdet, hvilket i det vesentlige kompenserer for falmingen av det tidligere dannede merket.

Bruken av en sekundær fargereaktant av oksydasjonstypen er kjent i trykkfolsomme kopieringssystemer fra dansk patent nr. 87 542, som beskriver bruken av benzoyl-leuco-metylenblått i kombinasjon med de primære fargereaktanter bestående av f.eks. krystallfiolett lakton og attapulgittleire. Benzoyl-leuco-metylenblått er bare i en viss ut-strekning lysfolsomt og dets evne til å frembringe farge skyldes i kjente systemer dets reaksjon med attapulgittleire. I foreliggende system hvori attapulgittleire er erstattet med et surt reagerende polymermateriale, som ikke reagerer med benzoyl-leuco-metylenblått,

er dette materialet uegnet som et sekundært fargedannende kromogenmateriale.

Ifolge foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt et trykkfolsomt kopieringssystem bestående av minst to ark, hvor avtrykk som preges på et ovre overforingsark reproduseres i farge på et underliggende mottagerark, idet det fargefrembringende system mellom tilgrensende overflater på nevnte overforingsark og mottagerark omfatter minst et normalt fargelost eller vesentlig fargelost primært kromogenmateriale og minst et polymermateriale i nærvær av et forsterkende sekundært fargedannende kromogenmateriale, hvilke materialer i deres normale torre tilstand ikke vil reagere med hverandre, men som, i nærvær av et opplosningsmiddel som opploser dem begge, vil reagere og utvikle en farge, idet opplosningsmidlet holdes i det fargefrembringende system i form av adskilte små dråper i et skjort isolerende medium, fortrinnsvis av mikrokapsler, som går i stykker når trykk påvirker overforingsarket i form av et monster for således å frembringe en lokal reaksjon mellom kromogenmaterialene og polymermaterialet, kjenne-tegnet ved at det sekundære fargefrembringende kromogenmateriale består av ett på nevnte overforingsark anbragt lysfolsomt materiale, valgt fra 10-pivalyl-3,7-bis(dimetylamino)fenothiazin, 10-(a,a-di-metylbutyryl)-3,7-bis(dimetylamino)fenothiazin, 10-(p-anisoyl) -3,7-bis(dimetylamino)fenothiazin eller blandinger derav, som overfores til mottagerarket, som et resultat av trykkpåvirkning og som fordeles av det frigjorte opplosningsmiddel i overensstemmelse med trykkmonsteret, og som antar farge „når nevnte materiale utsettes for actinisk stråling for således å forsterke fargen frembragt av kromogen- og polymermaterialet, og i det vesentlige kompensere for falming ved lyspåvirkning.

Det benyttes et i alt vesentlig balansert system hvori intensiteten av avtrykket, målt ved hjelp av et detektorelement eller annet apparatur, forblir omtrent konstant. Dvs. når det opprinnelige merket falmer ved lysets innvirkning, vil intensiteten av det merket som er dannet ved den sekundære merkedannende reaksjon tydelig oke med omtrent den samme hastighet som det opprinnelige merket falmer.

Et slikt balansert system kan tilveiebringes ved å forutbestemme falm-ingshastigheten og utviklingshastigheten til de respektive merker blant egnede kromogenmaterialer, og derved ut fra disse velge det system som passer til de antatte bruksbetingelser.

De primære merkedannende komponenter består av en eller flere primære kromogenmaterialer, og en eller flere polymermaterialer som kan reagere med de forstnevnte, for således å danne et tydelig merke. Farge eller fargeforandring frembringes ved den sure virkning av polymerforbindelsen på det primære fargematerialet. Fgnede primære merkedannende komponenter og opplosningsmidler for disse er angitt i nevnte norske patent nr. 112 873•

Polymermaterialet kan vanligvis være tilstede i form av en film eller findelte partikler for den merkedannende reaksjon. Til-stedeværelsen av den polymere i filmform, hvilket er å foretrekke, gir imidlertid flere fordeler, nemlig at merkesonen har en beskyttende film som omgir dem, som i vesentlig grad minsker fjerning av merket ved en slipende virkning. I tillegg til dette, når det gjelder det foretrukne materialet, nemlig fenolpolymere, utelukker vannuopplose-ligheten av polymeren avfarging ved angrep av atmosfærisk fuktighet.

Det valgte flytende opplosningsmiddel må være i stand til

å opplåse det primære kromogenmaterialet og polymermaterialet. I de fleste tilfeller opploser det også i det minste en del av det sekundære kromogenmaterialet.

En videre avgjorende egenskap hos opplosningsmidlet er at det ikke må forstyrre den merkedannende reaksjon til verken det pri-

mære eller sekundære kromogenmaterialet.

Opplosningsmidlet holdes i fysisk isolasjon i meget små dråper inntil det frigjores under anvendelse av trykk. Dette kan oppnås ved hjelp av hvilken som helst av flere kjente teknikker. De små dråpene kan være 'tilstede som en diskontinuerlig emulsjonsfase i en kontinuerlig film bestående av materialet som går i stykker ved trykk. Isolasjon opprettholdes fortrinnsvis ved individuell innkaps-ling av opplosningsmiddeldråpene i mikrokapsler, som, når de anbringes i mengder i og/eller på et bærerark side om side i beroring med hverandre, går i stykker ved trykk, så som de trykk som normalt oppstår i forbindelse med skriving og trykking.

Den spesielle komponent f er) som velges som veggmateriale i mikrokapselen må i tillegg til å kunne gå i stykker ved trykk, være inert' i forhold til innholdet i kapselen og alle de merkedannende komponenter.

For bruk i kopieringsmaterialer bor kapselstorrelsen vanligvis ikke overskride 50 mikron; den foretrukne ovre grense er imidlertid 15 mikron og helst fra 5-10 mikron.

Ettersom den primære merkedannende reaksjon krever at en intim blanding av det primære kromogenmaterialet og polymermaterialet skal oppstå ved opplosning av disse, kan en eller flere av^disse merkedannende komponenter være opplost i de isolerte opplosningsmiddeldråpene, mens den eneste betingelse er at minst en av komponentene som er vesentlig for den primære merkedannende reaksjon holdes uopplost i dråpene inntil de frigjores under anvendelse av trykk.

I det foretrukne tilfellet, hvor mikrokapsler benyttes, kan disse være tilstede i bærerarket eller basismaterialet enten fordelt i hele dette materialet, eller anbragt som et belegg på dette, eller begge deler. Kapslene kan påfores arkmaterialet mens de enda er dispergert i væskebæreren i hvilken de fremstilles, eller hvis onsket, separert, og de separerte kapsler kan deretter dispergeres i en opplosning av f.eks. polymerforbindelsen (f.eks. 30 gram vann og 53 gram av en 1 % vandig opplosning av polyvinylmetyleter maleinsyreanhydrid) for å danne en beleggsammensetning i hvilken, på g crunn av inertheten til opplosningen og kapslene, begge bibeholder sin identitet og fys-iske integritet. Når denne sammensetningen anbringes som en film på bærermaterialet og torkes, holdes kapslene i denne filmen slik at de kan gå i stykker ved trykk for således å frigjore den væske de inneholder. Denne siste teknikk, som bygger på inertheten til mikrokapslene og dispergeringsmediet til den filmdannende polymer merkedannende komponent, sorger for en metode til fremstilling av et f 61-somt kopieringsbelegg med kapslene innflettet direkte i en torr film av polymermateriale i den form det er lagt ned fra oppløsningen. Et videre alternativ er å dispergere en eller flere primære merkedannende komponenter i et væskemedium i hvilket de er uoppløselige, og dispergere de uoppløselige mikrokapslene i nevnte medium, med det resultat at alle komponentene i det merkedannende system kan være anbragt på eller i bærerarket i en operasjon. Det er forøvrig klart at flere komponenter kan anbringes individuelt.

Anbringelsen av den sekundære kromogenkomponenten i bærermaterialet, kan tilveiebringes ved å dispergere den i findelt form eller i opplosning sammen med mikrokapslene, i opplosningen av polymerforbindelsen eller i væskemediet, som beskrevet ovenfor. Det sekundære kromogenmaterialet kan også dispergeres eller opploses i det flytende opplosningsmidlet som finnes i mikrokapslene. Således kan det lages en enkel sammensetning som omfatter alle bestanddelene ved å innkapsle en opplosningsmiddelopplosning av en primær merkedannende komponent, og det sekundære kromogenmaterialet, ved å blande kapslene med en opplosning eller en dispersjon av den andre merkedannende komponent, og ved å legge den resulterende sammensetning på bærermaterialet. Som nevnt ovenfor kan de forskjellige komponenter også påfores underlagsmaterialet individuelt.

De respektive mengder av de forskjellige komponentene vil variere, hovedsakelig avhengig av materialenes beskaffenhet og kopier-ingsmaterialets struktur. Egnede mengder innbefatter for det sekundære kromogenmaterialets vedkommende, 4 til 90 gram per ris (et ris betyr i foreliggende soknad 500 ark hver med en storrelse på 63 x 96 cm), idet den foretrukne mengden er 13 og 22 gram per ris; for det primære kromogenmaterialets vedkommende 13 til 24 gram per ris, fortrinnsvis 22 gram per ris; for opplosningsmidlets vedkommende 453 til I36O gram per ris; og når det gjelder polymermaterialet 226 til I36O gram per ris. I alle tilfellene er den ovre grense hovedsakelig et okonomisk sporsmål.

For at oppfinnelsen bedre skal kunne forstås vil det i det folgende beskrives utforelseseksempler under henvisning til vedlagte tegning, hvor: Fig. 1 er et skjematisk perspektivriss av en foretrukken utforelse av et trykkfolsomt kopieringssystem, som viser et bærerark

10 og et mottakerark 12, hvilke har sine tilgrensende overflater belagt med kapsler 11 som kan gå i stykker og et polymermateriale 13

som f.eks. en fenolpolymer, respektivt.

Fig. 2 er et skjematisk tverrsnitt foretatt ved linjen 2-2 i fig. 1, og viser resultatet av trykkpåvirkning på systemet av en blyant 14, eller annet skriveredskap, eller annet trykkpåforingsmiddel, som frembringer merker 15 og 16 på overforings- og mottagerarket 10

og 12, respektivt.

Ved utforelsen som angitt i fig. 1 og 2, inneholder kapslene et flytende opplosningsmiddel, hvori det er opplost en basisk primær kromogenkomponent og en sekundær kromogenkomponent. Idet blyanten presses ned på overflaten til det overste arket eller overforingsarket på bærermaterialet, blir det trykk som utoves på arket over-fort på<f>kapslene, hvorved de som ligger i det monster som frembringes av blyanten går i stykker. Oppløsningen av det primære og sekundære kromogenmaterialet blir dermed frigjort og overfores til det nederste, eller mottagerarket hvor opplosningsmidlet dermed opploser polymermaterialet; f.eks. en fenolpolymer, som reagerer med den opploste primære kromogenkomponent for således.å frembringe et merke tilsvar-ende formen på det monster som ble frembragt av blyanten.

Selv om bare et kopieringssystem bestående av to ark er vist, kan de merkedannende komponenter benyttes i mangefoldige ark-system som har tre eller flere ark, idet det bare er nodvendig å be-legge de ovre og nedre flater på hvert tilgrensende ark med de komponenter som skal til for å frembringe et merke. Som f.eks. vist på tegningen, kan den nedre flate på arket 12 belegges med kapsler og den ovre flate på et tredje ark (ikke vist) kan belegges med en film av polymermateriale. Mår trykk anbringes på toppflaten på arket 10, dannes et merke på den ovre flate på det tredje arket på samme måten som det merket frembragt på den ovre flate av arket 12.

Arrangementet av de primære fargefrembringende komponenter kan modifiseres på hvilken som helst måte så lenge som i det minste en av de fargedannende komponentene er isolert fra opplosningsmidlet.

Det primære kromogenmaterialet i partikkelform kan f.eks. anbringes på den ovre flate av mottagerarket 12 og polymermaterialet kan opploses i opplosningsmidlet som er i kapslene 11. Eksempler på andre modifi-kasjoner er å plasere både polymermaterialet, enten i form av et belegg eller i partikkelform, og det partikkelformede primære kromogenmaterialet på den ovre flaten av mottagerarket og kapslene som inneholder opplosningsmidlet enten på undersiden av overforingsarket eller på den ovre flaten av mottagerarket sammen med de primære merkedannende komponenter. De nevnte primære merkedannende komponenter og kapslene kan selvfølgelig anbringes gjennom hele arktykkelsen på bærermaterialet istedenfor, eller i tillegg til, å være belagt på overflaten (e) så lenge det finnes en tilstrekkelig mengde for å fremskaffe et klart og tydelig merke.

I betraktning av at det sekundære kromogenmaterialet, enten det er opplost eller ikke, bare trenger å utsettes for lys for å frembringe et merke, er dets plasering i kopieringssystemet nodvendigvis mer begrenset. Det kan åpenbart ikke anbringes på noen av mottager-arkets overflater, som utsettes for en lyskilde, fordi hele arket ville bli farget ved den påfolgende reaksjon og ikke etterlate noe tydelig monster. Det plaseres tvert i mot på en flate på overforingsarket som ikke utsettes for lys. "Flate" omfatter i denne sammenheng tykkelsen av arket til en dybde til hvilken den resterende tykkelsen av arket vil beskytte det sekundære kromogenmaterialet mot for tidlig fremkalling når den andre flaten utsettes for lys. Hva enn det slutt-lige arrangement av det sekundære kromogenmaterialet måtte bli, må det utvises forsiktighet for å hindre at det utsettes for sterkt lys for bruken av overforingsarket i kopieringsoyemed. Selv om innforing av dette stoffet i kapslene gir en viss grad av beskyttelse mot for tidlig farging, bor verken arkenes overflater på hvilke det er plasert eller baksidene av disse arkene, med mindre de er tilstrekkelig ugjen-nomskinnelige for å hindre en gjennomslipping^ av vesentlig alt lys, ikke utsettes for sterkt lys i lange tidsperioder.

Det sekundære kromogenmaterialet er vanligvis anbragt i form av findelte adskilte partikler.plasert direkte på overforingsarket eller, fortrinnsvis fordelt i findelt form eller opplost i den væsken-som er i kapslene, hvilke er plasert på nevnte ark.

Alle komponentene kan anbringes på et enkelt overforingsark så lenge tilstrekkelige mengder opplosningsmiddel er anbragt på bunn-flaten av eller innen arktykkelsen, for å bevirke overforingen til et mottagerark av en tilstrekkelig mengde primære og sekundære fargedannende stoffer for således å sorge for at det merket som frembringes på mottagerarket er lett leselig etterat det er utsatt, for lys i at-mosfæren.

Kapslene kan anbringes på bærermaterialet på hvilken som helst egnet måte. De kan belegges på arkene fra en vandig oppslemming i hvilken de ble laget, samtidig som det tilsettes eller fjernes en viss mengde vandig bærermateriale for å gi oppslemmingen en riktig beleggkonsistens. Oppslemmingen kan være tilsatt med et bindemiddel hvis dette er nodvendig. Kapseloppslemmingen kan anbringes på en "våt" papirhane i den form denne forekommer på viren i en Fourdrinier papir-maskin, slik at kapslene kan synke ned i papirhanen til en viss dybde. Kapslene kan også plaseres direkte i papirmassen for den anbringes på silen i papirmaskinen, og således forekomme i hele tykkelsen på arket.

De resterende komponenter som ikke finnes i kapslene kan legges på og/eller anbringes spredt gjennom alle bærerarkene. Dette kan også foretas ved hjelp av en mengde forskjellige kjente metoder. Komponenten (e) som skal anbringes spredt gjennom hele arket kan f.eks. dispergeres eller opploses.i papirmassen, som deretter sendes på Fourdrinier viren. Når arket er vått, eller etterat det er torket, kan den resterende komponenten (e) legges individuelt eller samtidig på bærerarket fra en vandig dispersjon eller en opplosning med påfolgende fjerning av opplosningsvæsken på hvilken som helst kjent måte. Det må selvsagt utvises forsiktighet under fremstillingen av kopierings-enhetene for å hindre at den primære kromogenkomponent og polymermaterialet kommer i kontakt med hverandre, mens begge er opplost, og det må passes på at det sekundære kromogenmaterialet bare anbringes på en av overforingsarkets flater.

Mengdene av de ovenfor nevnte komponenter som kan tils>ettes til bærerarket, er avhengig av hvordan komponentene er arrangert og kan tilpasses den konstruksjon og den bruksstandard som onskes av hvert enkelt kopieringssystem. Slike hensyn som mengden av kapsler som skal til for å tilveiebringe tilstrekkelig væskeinnhold, slik at det kan oppstå beroring med de andre komponentene i systemet, komponentenes plasering, eksempel på overflaten og/eller gjennom hele bærerarket osv., varierer med de enkelte brukskrav som stilles av hvert kopieringssystem og kan bestemmes på forhånd av fagmannen.

Det er underforstått at enkeltillustrasjonene på tegningen er overdrevet, idet kopieringsmaterialene i ferdig tilstand neppe kan skjelnes fra vanlig belagt kopieringspapir, den normale farge er bærer-arkets farge, idet partiklene, når disse er tilstede, er så små at de ikke kan sees, men så nær hverandre at de gir en god kopieringsover-flate eller bakgrunnsflate på hvilken det som er kopiert kan sees. De relative mengder komponenter som skal brukes, er de mest hensikts-messige og okonomiske i overensstemmelse med korrekt visibilitet av de kopierte data. Billedopplosningen av de kopierte data er blant annet avhengig av partikkelstorrelse, fordeling og partikkelmengde, beveg-else av flytende opplosningsmiddel, virkningsgraden av kjemisk reaksjon, og andre faktorer, som alle er ting som kan utarbeides empirisk av fagmannen.

Eksempel 1

En opplosning av et primært kromogenmateriale, krystallfiolett lakton (CVL), og et sekundært kromogenmateriale, N-pivalyl-leucometylenblått fPLMB), ble innkapslet ved anvendelse av folgende fremgangsmåte: I 100 cm^ av et opplosningsmiddel bestående av et 1-1 volumforhold av klorert difenyl ("Aroclor 1242") og et petroleum-hydro-karbon opplosningsmiddel bestående av 57-6 % parafiner, 35.2 % naftener og 7»2 % aromatiske stoffer og med et kokeområde på I58<0-> l8l°C ("Shell 3S0"), ble det opplost 2 gram CVL og 1 gram PLMB. I en "Waring Blender" ble det plasert 80 cm^ av CVL- og PLMB-opplosningen og en vandig sol bestående av 10 gram gelatin i 90 gram vann ved en temperatur på 50° - 55°C. Nevnte "Waring Blender" ble kjort inntil de små dråpene i oppløsningen som hadde en diameter på 5 mikron eller mindre, ble emulgert i gelatinsolen. En vandig sol bestående av 10 gram gummi-arabikum i 90 gram vann ble deretter tilsatt til emulsjonen, pH-verdien ble stilt til 6 - 6.5, og under konstant omroring ble det tilsatt såpass mye vann slik at det totale volum ble 1 liter. pH-verdien ble deretter senket langsomt ved tilsetning av 10 % eddiksyre-opplosningen inntil opplosningen ble synlig uklar.

Den resulterende massen ble deretter avkjolt til 10°C eller lavere og fikk anledning til.å stå i 1 time ved denne temperatur. Deretter ble 0.5 ml av en 25 % glutaraldehydopplosning tilsatt og hele massen ble omrort natten over.

En annen opplosning av det primære fargestoffet CVL, ble innkapslet uten at det var tilstede noe sekundært fargestoff, på folgende måte : I en "Waring Blender" ble det plasert 189 ml av en intern fase bestående av en opplosning av 1.5 vektprosent, av den totale opplosning, CVL opplost i ét 2-1 volumforhold klorert difenyl ("Aroclor 1242") og et petroleum-opplosningsmiddel bestående av 48-5 % parafiner og 51*4 % naftener med et kokeområdet på 200° - 258°C (kjent kommersi-elt som "MagnaFlux-olje") eller ("Shell Dispersol"), og 136 gram av

en 11 % vandig gelatin-sol med en pH-verdi på ca. 6.5. Nevnte "Waring Blender" ble kjort inntil det ble dannet en emulsjon i hvilken dråpene

i den interne fasen var ca. 5 mikron eller mindre i diameter. Til denne emulsjonene ble det tilsatt 91 gram av en 11 % vandig gummi-arabikumsol, 12 gram av en 5 % vandig opplosning av vinylmetyleter-maleinsyreanhydridkopolymer, og 725'5 gram vann. pH-verdien i bland-ingen ble hevet til ca. 10 ved tilsetning av en 10 % vandig opplosning av natriumhydroksyd. Under konstant omroring ble pH-verdien i den fortynnede emulsjonen langsomt senket til et endepunkt på 4«8 ved tilsetning av 13.5 ml av en 14 % vandig eddiksyreopplosning for å fullende koacerveringen.

Den resulterende kapselmassen ble avkjolt til 10°C eller lavere fulgt av tilsetningen av 7«5 ml glutaraldehyd. De resulterende mengdene av kapsler og supernatant væske, ble deretter anbragt på en av overflatene på forskjellige bærerark og torket for således å gi et kapselholdig belegg i en mengde lik ca. 2040 gram per ris 500 ark av storrelse 63 x 96 cm.

Et surt polymermateriale ble laget på folgende måte:

170 gram (1 mol) parafenylfenol, 65 gram 37 % vandig form- aldehyd, 10 cm^ konsentrert saltsyre (37 $)> 1 gram oksalsyredihydrat og 40 cm^ vann ble tilsatt til en harpikskjele og kokt under tilbake- lop av vannet i 8 - 12 timer, etter hvilket reaksjonsmassen fikk anledning til å avkjoles og vannlaget ble dekantert. Harpiksmassen ble deretter destillert under forminsket trykk (benk-sugeapparat) inntil temperaturen nådde 120° til 130°C. Etter denne vakuumdestillasjon ble harpiksmassen heilt opp i en beholder av rustfritt stål og gitt anledning til å avkjoles.

Et bærerarkmateriale ble impregnert med polymeren ved å dyppe arket ned i en 4 % xylenopplosning av polymeren og t6rket.

Ved å bringe de respektive kapselbelagte flater på bærerarkene i beroring med bærerark impregnert med det sure materialet og utsette den ubelagte siden av arkene, som inneholder kapslene, for trykk, ble det frembragt merker på de polymerimpregnerte ark.

Ved bruk av et opacimeter som måler refleksjonskoeffisien-ten for flater over et lite bølgelengdeområde, som har sitt maksimum i det samme område som opptas av de bolgelengder frembragt av lys for hvilket det menneskelige oye er mest folsomt, ble den optiske tetthet til de ovenfor omtalte frembragte merker bestemt og er angitt i folgende tabell:

Disse optiske tetthetsprover, som maler intensiteten til de frembragte merkene på arkene, og som derfor indikerer hvor lett det er å tyde merkene, viser at selv om fremkallingen av det merket som lages av det sekundære kromogenmaterialet (PLMB) ikke kompenserer helt for falmingen av det merket som fremkalles ved reaksjon mellom det primære kromogenmaterialet (CVL) og den sure polymerforbindelsen, gir kombinasjonen av de to en betraktelig forbedring av merkenes leselig-het. F.eks. etter innvirkning av lys fra et sydvendt vindu i 22 dager, dannet kombinasjonen av bestanddelene som var 5 ganger bedre enn det merket som ble dannet ved reaksjonen mellom det primære fargestoffet (CVL) og den sure polymerforbindelsen alene.

Eksempel 2

Sammensetninger av et primært kromogenmateriale krystallfiolett lakton (CVL), og hver av de folgende sekundære fargestoffene, N-pivalyl-leucometylenblått (PLMB), 2,2-dimetylbutyryl-leucometylenblått (DLMB) og p-anisoyl-leucometylenblått (ALMB), ble innkapslet på folgende måte: I en "Waring Blender" ble det plasert 189 ml av en intern fase bestående av en opplosning av 1 1/2 vektprosent av den totale opplosning av det sekundære fargestoffet og 1 l/2 vektprosent av den totale opplosning av CVL opplost i 2-1 volumforhold av klorert difenyl

("Aroclor 1242") og "MagnaFlux OIL" ("Shell Dispersol"), og 139 gram av en 11 % vandig gelatin-sol med en pH-verdi på ca. 6.5. De samme bestanddeler og fremgangsmåter som ble benyttet til fremstillingen av de CVL-holdige kapslene i eksempel 1, ble benyttet under emulgeringen, koacerveringen og herdingen for å fullende innkapslingen av de ovenfor nevnte sammensetninger.

1.5 vektprosent CVL opplosning ble innkapslet ved bruk av de samme materialer og fremgangsmåter. Bare det sekundære fargestoffet ble fjernet.

Til 200 gram 20 vektprosent emulsjon av hver av de resulterende kapsel- og supernatant-væskemengder, ble det under konstant omroring tilsatt 20 gram av en 20 % vandig stivelsesopplosning, 4 gram talk, 12 gram fine partikler og 37 gram vann. Disse sammensetninger ble deretter belagt på en av overflatene på forskjellige bærerark og torket og ga et belegg i en mengde lik ca. 2 kg per ris arkmateriale.

En sur polymerforbindelse ble laget på samme måte som beskrevet i eksempel 1. Den resulterende polymer ble torket, og 5 gram av den torre polymeren ble blandet i en kulemolle med 1.5 gummi-arabikum og 43«5 gram vann og belagt på en av overflatene på ytter-ligere flere bærerark.

Ved å folge fremgangsmåten som angitt i eksempel 1, ble bærerarkene bragt i beroring med hverandre og merker frembragt på arkene som inneholdt polymermaterialet. Ved bruk av et opacimeter ble den optiske tetthet av merkene bestemt og er oppfort i den folgende tabell:

Som i eksempel 1 fremhever de optiske tetthetsprovene at tilsetningen av hvilken som helst av de sekundære kromogenmaterialene til det primære kromogenmaterialet (CVL), i betraktelig grad forbedrer leseligheten av merket som er frembragt på arket belagt med polymermaterialet .

Claims

Trykkfolsomt kopieringssystem bestående av minst to ark, hvor avtrykk som preges på et ovre overforingsark reproduseres i farge på et underliggende mottagerark, idet det fargefrembringende system mellom tilgrensende overflater på nevnte overforingsark og mottagerark omfatter minst et normalt fargelost eller vesentlig fargelost primært kromogenmateriale og minst et polymermateriale i nærvær av et forsterkende sekundært fargedannende kromogenmateriale, hvilke materialer i deres normale torre tilstand ikke vil reagere med hverandre, men som, i nærvær av et opplosningsmiddel som opploser dem begge, vil reagere og utvikle en farge, idet opplosningsmidlet holdes i det fargefrembringende system i form av adskilte små dråper i et skjort isolerende medium, fortrinnsvis av mikrokapsler, som går i stykker når trykk påvirker overforingsarket i form av et monster for således å frembringe en lokal reaksjon mellom kromogenmaterialene og polymermaterialet, karakterisert ved at det sekundære fargefrembringende kromogenmateriale består av ett på nevnte overforingsark anbragt lysfolsomt materiale, valgt fra 10-pivalyl-3,7-bis(dimetylamino)fenothiazin, 10-(a,a-dimetylbutyryl)-3,7-bis f dimetyl-amino) f enothiazin, 10-(p-anisoyl)-3,7-bis(dimetylamino)fenothiazin eller blandinger derav, som overfores til mottagerarket, som et resultat av trykkpåvirkning og som fordeles av det frigjorte opplosningsmiddel i overensstemmelse med trykkmonsteret, og som antar farge når nevnte materiale utsettes for actinisk stråling for således å forsterke fargen frembragt av kromogen- og polymermaterialet, og i det vesentligé kompensere for falming ved lyspåvirkning.