NO162184B - Anordning for utsetting og innhiving av livbaat, pick-up baat etc. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en anordning for utsetting og innhiving av livbåt, pick-up båt etc. samt for oppfanging av mennesker og gjenstander som flyter i sjøen, innbefattende to bommer hvorfra det går vaiere til to avlange, med innbyrdes avstand sammenkoplede flytelegemer som er tilknyttet vaierne via spredeåk hvorfra det går liner til flytelegemene, og bunnelementer som overspenner rommet mellom flytelegemene og befinner seg i vannet når flytelegemene flyter i sjøen, idet linene går i føringer på flytelegemene og virker som styringer for flytelegemene når flytelegemene flyter i sjøen, idet linene er forbundne med de respektive hosliggende bunnelementer.

Fra NO-PS 140.530 og 141.929 er det kjent en anordning for utsetting og innhiving av livbåt, pick-up båt etc., innbefattende to bommer hvorfra det går vaiere til to avlange, med innbyrdes avstand sammenkoplede flytelegemer som er tilknyttet vaierne via spredeåk hvorfra det går liner til flytelegemene. Rommet mellom flytelegemene overspennes av bunnelementer som befinner seg i vannet når flytelegemene flyter i sjøen. De anvendte bommer er utført som selvstendige enheter slik man kjenner det fra vanlige davit-arrangementer. For stabilisering av den av flytelegemene dannede dokk i sjøen benyttes det et relativt komplisert og dyrt arrangement med hydraulisk betjente armer som rager ned i sjøen i fra langs fartøysiden plasserte bæreelementer.

Det er forøvrig kjent å benytte en i vann nedsenket vekt for å stabilisere en vertikalt nedhengende line, og det er også kjent at denne vekten kan være i form av et en oppfangings-dokk overspennende bunnelement.

Med utgangspunkt i denne kjente teknikk foreslås det ifølge oppfinnelsen en anordning som nevnt innledningsvis, kjenne-tegnet ved at de to bommer er bygget sammen som en gaffelformet svingkran-bomenhet, at bommene er teleskopiske og at det fra de faste bomseksjoner går vaiere til et spredeåk for det ene flytelegeme, mens det fra de utskyvbare bomseksjoner går vaiere til et spredeåk for det andre flytelegeme.

Med oppfinnelsen går man altså bort fra davit-arrangementet og utnytter isteden bevisst de fordeler en svingkran vil gi . Ved at de to bommene er utført som elementer i en svingkran vil den av flytelegemene dannede dokk kunne heises opp av vannet og ved hjelp av svingkranen kunne svinges godt inn på dekket, eksempelvis det relativt beskyttede arbeidsdekk på et forsyningsskip. En slik mulighet for innhiving og plassering av dokken med innhold er av vesentlig betydning i forbindelse med opptaging av hyperbariske livbåter, fordi man derved bedre kan komme til med nødvendig utstyr og hjelp.

Hvert spredeåk er tilknyttet et og samme flytelegeme. Hvert spredeåk er tilknyttet begge armene eller bommene i den toarmede svingkran. Fordi bommene er teleskopiske vil det i forhold til svingkranen ytterste flytelegeme kunne still-ingsreguleres relativt det andre flytelegeme, ved innkjøring/utkjøring av de teleskopiske, ytre bomseksjoner. Dette gir mulighet for enn særlig gunstig relativ innstilling av flytelegemene, slik at den av flytelegemene dannede dokk vil kunne gis en større innføringsåpning, ved at flytelegemene bringes i en innbyrdes divergerende stilling. Dette oppnås ved at den ene teleskopiske bom forlenges mer enn den andre. Samtidig kan hele dokken ved svinging av svingkranen bringes i en slik stilling at dokkens innføringsåpning vender ut fra fartøysiden eller fra siden på den installasjon hvor anordningen er plassert, slik at altså eksempelvis en livbåt kan styres inn i dokken i en vinkel på fartøysiden. Av erfaring vet man at den største faren under redningsoper-asjoner til sjøs i dårlig vær inntrer når objektet som skal reddes, kommer for nær fartøysiden. Da vil faren for øde-leggelse av objektet være overhengende. Ved å kunne styre anordningen som nevnt ved hjelp av kranen vil man kunne løse dette avstandsproblem. Svinges eksempelvis den av flytelegemene dannede dokk 30° 1 forhold til fartøysiden, så vil man få åpent farvann for relativt sikker innkjøring/- oppfanging i dokken. Dette kombinert med den mulighet man har for utvidelse av dokkens innføringsåpning, vil gi en meget sikker anordning.

En fordelaktig utførelse av anordningen er en hvor den nevnte bomenhet innbefatter en i kranens svingkrans om en horisontal akse svingbar, stiv gaffelstamme, idet de to gaffelelementer er teleskopiske. Det vil si at det bare er det ytre partiet av svingkranen som er gaffelformet eller toarmet. Fordelen med denne utførelse er at man har en enhetlig gaffelstamme som svinges og heves og senkes, istedenfor to bommer ut i fra svingkransen.

Fordelaktig plasseres gaffelelementene med en stump vinkel i i vertikalplanet forhold til gaffelstammen. Ved den normale bruksstilling for gaffelstammen vil da gaffelelementene fordelaktig kunne strekke seg horisontalt utover, altså noenlunde parallelt med vannflaten. Derved reduseres-den frie lengden av de to ytre vaiere.

For å stabilisere anordningen, dvs. den av flytelegemene dannede dokk, kan det fordelaktig fra hvert endeområde av det nærmest kranen liggende flytelegeme gå en kontrolline til en egnet vinsj. Ved hjelp av disse kontrolliner kan man styre-påvirke dokken og holde den i en stabil stilling under opphiving/utsetting eller når kranen svinges rundt for å lande dokken på dekk. For å beskytte objektet som skal tas opp, eventuelt settes ut, er fordelaktig de respektive spredeåk bygget opp som et stivt legeme innbakt i et fendermateriale.

Fra hver vaier kan det fordelaktig gå et trearmet lineskrev til det tilordnede spredeåk. En slik utførelse vil gi en nødvendig stabil opphenging av spredeåkene og de tilordnede flytelegemer.

De avlange flytelegemer kan fordelaktig være satt sammen av flere etter hverandre sammenkoplede flottører. Spredeåkene vil sørge for den nødvendige stabilitet, samtidig som dokken får en ønsket fleksibilitet i sjøen.

Dokken kan være åpen i den ene eller i begge ender, etter behov. Lukking av den ene dokkenden kan skje ved hjelp av flottører av den samme type som benyttes i de avlange flytelegemene.

Bunnelementene knytter som nevnt linene sammen under flytelegemene og virker som spredeorganer. En særlig hensikts-messig utførelse av bunnelementene, som har selvstendig inventiv verdi, er en hvor bunnelementene er utført som stropper påfestet samme lengde fjærstål og bakt inn i et begge deler beskyttende, elastiske materiale. Et slikt bunnelement vil være stivt nok til å gi den ønskede spred-ning, samtidig som det ved hiving vil, i hvert fall til en viss grad, føye seg etter fasongen på objektet som befinner seg i dokken, og gi god støtte for dette.

Mellom bunnelementene kan det fordelaktig på kjent måte være utspent nett, hvilket særlig er av betydning når det dreier seg om relativt små objekter, eksempelvis personell som tas opp fra sjøen.

Fordelaktig er svingkranen utformet med en anleggsflate hvorimot dokken kan bringes til anlegg. For dette kan fordelaktig de nevnte kontrolliner benyttes.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et oppriss av en anordning ifølge

oppfinnelsen, sett langs en fartøyside,

fig. 2 viser et grunnriss av den i fig. 1 viste toarmede svingkran,

fig. 3 viser anordningen i fig. 1 sett inn mot

fartøysiden, i mindre målestokk,

fig. 4 viser et grunnriss av anordningen i fig. 3,

fig. 5 viser anordningen ifølge oppfinnelsen med vaierne hevet inn, slik at den viste redningsbåt

er klar for opphiving,

fig. 6 viser samme situasjon som i fig. 5, sett inn mot

fartøysiden,

fig. 7 viser den i fig. 5 og 6 viste redningsbåt i oppheist tilstand og klar for innsvinging

oppover fartøysdekket,

fig. 8 viser et riss som i fig. 4, men med den av flytelegemene dannede dokk i en tilstand med

utvidet innføringsåpning,

fig. 9 viser vaier og 1inearrangementet ved tilhørende

bunnelementer i oppriss,

fig. 10 viser arrangementet i fig. 9 i enderiss,

fig. 11 viser rent skjematisk den ene halvparten av et

bunnelement,

fig. 12 viser et snitt gjennom bunnelementet, ved snittlinjen XII-XII i fig. 11 og ,i større

målestokk, og

fig. 13 viser et oppriss, delvist gjennomskåret, av

et spredeåk.

I fig. 1 er det på dekket 1 på et fartøy 2 plassert et kranfundament 3. På kranfundamentet 3 er det svingbart opplagret en enhet 4 som innbefatter et krantårn 5, en kranførerkabin 6 og en svingkrans 7. Denne enheten 4 er altså ved hjelp av svingkransen 7 på i og for seg kjent måte svingbart opplagret om en vertikal akse på kranfundamentet 3.

En gaffelformet bomenhet 8 er opplagret svingbart om en horisontal akse 9 i tårnet 5 og kan svinges opp og ned om opplagringen 9 ved hjelp av en hydraulisk arbeidssylinder 10. Den gaffelformede utførelse av bomenheten 8 går klart frem av fig. 2, som viser svingkranen sett ovenfra. Bomenheten 8 består således av en stiv gaffelstamme 11 og en i en stump vinkel i forhold til denne utragende gaffel med to teleskopiske bomseksjoner eller gaffelelementer 12 og 13. Hvert slikt gaffelelement er bygget op med en fast seksjon 14 henholdsvis 15 og en teleskopisk eller utskyvbar bomseksjon 16 henholdsvis 17. Svingkranen har totalt fire vaiere som går fra vinsjer 18. Vaierne 19,20,21,22 går over trinser til respektive vertikale trinser 23,24,25 og 26. Derfra går vaierne ned til dokken 27.

Denne dokk 27 består av to avlange flytelegemer 28,29. Hvert flytelegeme er tilknyttet et respektivt spredeåk 30,31 ved hjelp av liner 40 som går fra det respektive spredeåk og ned gjennom vertikale lineføringer 41,42 på flytelegemene og videre ned til respektive bunnelementer 43. Som vist i fig. 9 går linene 40 opp til det respektive spredeåk 30,31 og er forbundne med spredeåket på ikke nærmere vist måte. Fra spredeåket samles linene 40 ved hjelp av de i fig. 9 viste trearmede lineskrev 44,45 hvorfra de respektive vaierne 19-22 går.

Særlig av fig. 9 går det frem at hvert av f lytelegemene er bygget opp av flere etter hverandre sammenkoplede flottører 46. Sammenkoplingen skjer ved hjelp av enkle ører som koples sammen ved hjelp av vertikale bolter 47.

Dokken er i utførelseseksemplene lukket i den ene enden ved hjelp av to flottører 46, best vist i fig. 4 og 8. Oppbygg-ingen av de respektive bunnelementer 43 i utførelseseks-empelet er litt spesiell og er nærmere vist i fig. 11 og 12.

Som vist i fig. 11 består bunnelementet av i dette tilfelle en polyesterstropp 48 hvortil det med jevne mellomrom er festet et fjærstålelement 49. Samme innfestingen skjer ved hjelp av bøyler 50 og det hele er bakt inn i et egnet materiale, her PVC, betegnet med 51. Ved hiving vil bunnelementet 43 kunne føye seg etter fasongen på det reddede objekt og sammen med flytelegemene gi god støtte for dette. Dette er eksempelvis vist i fig. 5 og 7 (sammenlign med fig. 1). Anordningens virkemåte skal nå forklares nærmere under henvisning til fig. 1-7. I fig. 1 er dokken 27 vist plassert i sjøen. Spredeåkene 30 og 31 ligger helt nede mot flytelegemene 28,29 og de fra spredeåkene utgående liner 40 går ned i vannet sammen med de tilhørende bunnelementer 43. I det aktuelle utførelseseksempel vil bunnelementene 43 i fig. 1 befinne seg ca. 2,5 m under bunnen til den viste rednings-farkost 52 som er kjørt inn i den av f lytelegemene dannede dokk 27. Denne dybden på ca. 2,5 m vil gi sikker klaring for bruk av redningsbåtens propeller. Den situasjon som er vist i fig. 1, gjenfinnes i risset i fig. 3, hvor man ser dokken og redningsbåten inn mot fartøyet 2. Fig. 4 viser situasjonen i fig. 1 og 2 i grunnriss.

Fra det indre flytelegeme 28 går det en respektiv kontrolline 53,54 til en respektiv såkalt tugger-vinsj 55,56 plassert på den svingbare kranenhet 4. Disse kontrollinene 53,?54 tjener til å avverge sleng under opphiving/utsetting eller når svingkranen svinges rundt for å lande det reddede objekt 52 på dekket 1, og kan benyttes for å trekke dokken 27 mot en anleggsflate 60 på svingkranen.

I tillegg er det i fig. 4 vist en line 57 som går forover til en fra fartøyet 2 utspent hjelpebom 58. Denne linen 57 bidrar til å stabilisere dokken i sjøen.

I fig. 5 og 6 er anordningen vist etter at vaierne 19-22 er tatt inn ved hjelp av vinsjene 18. Bunnelementene 43 er som vist nå bragt helt oppunder bunnen av redningsbåten 52. Ved fortsatt innhiving av vaierne vil nå redningsbåten 52 løftes opp av vannet, slik det er vist i fig. 7. I fig 7 er vist hvordan dokken 27 med redningsbåten 52 er trukket inn til anlegg mot den svingbare kranenhet 4. Kranen kan nå svinges slik at dokken 27 med redningsbåten 52 bringes til en stilling sentralt på dekket 1, hvor dokken med redningsbåten kan settes ned. Ved berging av en hyperbarisk livbåt vil man nå ved enkle tilkoplinger kunne tilføre trykkluft, oksygen, vann, strøm osv., slik at også dykker under trykk vil være sikret i en evakueringssituasjon.

Som vist i fig. 3 og 6 er det mellom bunnelementene 43 spent ut nett 59.

I fig. 8 er vist hvordan man fordelaktig kan utnytte de teleskoperbare bomarmer, samt den svingbare kranoppbygging. Kranenheten 4 er sammen med gaffelstammen 11 og de tilhørende gaffelelementer 12,13 svingt et stykke i fra den i fig. 4 viste stilling, samtidig som det ene gaffelelement 13, som jo ér teleskopisk, er forlenget, slik at derved det ytre flytelegeme 29 ikke lenger ligger i hovedsaken parallelt med det indre flytelegeme 28, men divergerer utover i forhold til dette, slik at dokken 27 får en bredere innføringsåpning 60 for redningsbåten 52. Så snart redningsbåten 52 er kjørt inn i dokken 27 kan man starte opphivingen, eventuelt med på forhånd eller samtidig foretatt parallellstillling av flytelegemene ved sammenskyving av den teleskopiske gaffelarm 13.

Spredeåkene (30,31) er som vist i fig. 13 bygget opp som respektive stive legemer, idet eksempelvis en stålstang 61 er innbakt i et egnet fendermateriale 62. Linene 40 går som vist fritt gjennom på spredeåket festede bøyler 63. Ved at linene 40 er gjennomgående, og kun festet til spredeåket" 31 for spredningens skyld, vil hovedvekten tas opp av linene, hvorved dimensjonene på selve spredeåket kan reduseres.

Den nye anordning kan med fordel vinteriseres. Således kan fordelaktig samtlige vinsjer 18 og vaiertromler og trinser være bygget inne i kranen, og vaierne 19-22 løpe inne i kranbommene 12,13. Ved å tilføre varmluft, enten direkte fra fartøyets maskinrom, eller ved at en varmluftvifte (ikke vist) plasseres i selve kranen, vil anordningen være opera-tivt uavhengig av temperaturen ute.

Claims (8)

1. Anordning for utsetting og innhiving av livbåt, pick-up båt etc. samt for oppfanging av mennesker og gjenstander som flyter i sjøen, innbefattende to bommer (12,13) hvorfra det går vaiere (19,22) til to avlange, med innbyrdes avstand sammenkoplede flytelegemer (28,29) som er tilknyttet vaierne via spredeåk (30,31) hvorfra det går liner (40) til flytelegemene, og bunnelementer (43) som overspenner rommet mellom flytelegemene og befinner seg i vannet når flytelegemene flyter i sjøen, idet linene (40) går i føringer på flytelegemene (28,29) og virker som styringer for flytelegemene når flytelegemene flyter 1 sjøen, idet linene (40) er forbundet med de respektive hosliggende bunnelementer (43), karakterisert ved at de to bommer (12,13) er- bygget sammen» som en gaffel formet svingkran-bomenhet (11 ,l'2;,.1<3>')i„ at bommene (12,13) er teleskopiske (14 ,16; 15 ,17 ), og at. dte-t", fra de fasÆe bomseksjoner (14,15) går vaiere (19.21) til e*. spredeåk: (30) for det ene flytelegeme (28), mens det fra d'e: utskyvbare bomseksjoner (16,17) går vaiere (20.22) til et spretfeå* (31) for det andre flytelegeme (29).

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at gaffelelementene (12,13) danner en stump vinkel med gaffelstammen (11) i vertikalplanet.

3. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det fra hvert endeområde av det nærmest kranen liggende flytelegeme (28) går en kontrolline (53,54) til en egnet vinsj (55,56).

4. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at hvert spredeåk (30,31) er bygget opp som et stivt legeme innbakt i et fendermateriale. j

5. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det fra hver vaier (19-22) går et trearmet lineskrev (44,45) til det tilordnede spredeåk (30,31).

6. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at bunnelementene (43) er utført som stropper (48) påfestet (50) samme lengde fjærstål (49) og bakt inn i et begge deler beskyttende, elastisk materiale (51).

7. Anordning ifølge krav 6, karakterisert ved at bunnelementene (43) er forbundne innbyrdes med derimellom utspente nett (59).

8. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at svingkranen (4,7) er utformet med en anleggsflate (60) hvorimot dokken (27) kan bringes til anlegg.