NO160840B

NO160840B - Manoevreringsanordning for baater.

Info

Publication number: NO160840B
Application number: NO864628A
Authority: NO
Inventors: Ola Kristoffer Dalsboe
Original assignee: Mariko As
Priority date: 1986-11-20
Filing date: 1986-11-20
Publication date: 1989-02-27
Also published as: NO864628D0; NO864628L; KR890700097A; NO160840C; US4895093A; EP0290507B1; EP0290507A1; JPH01501384A; WO1988003891A1

Description

Oppfinnelsens bakgrunn:

Oppfinnelsen gjeldet en manøvreringsanordning av det slaget som ec angitt i innledningen til patentkrav 1, fot båtet og andte ptopelldtevne flytesttuktutet.

Det ec fta 1920-åtene kjent en manøvreringsanotdning av dette slaget, det såkalte Kitchen-totet. Kitchen-totet har vætt beheftet med vesentlige ulempet, som hat gjott der uegnet for praktisk bruk. Det hat m.a. gitt opphav til turbulens mellom platene, som i lukket stilling hat redusert bakkeeffekten. Videre har Kitchen- rotet hatt unøyaktig manøvtetingseffekt sideveis.

Dette har ført til at det fortsatt er vanlig å btuke både ptopellhastighet, ptopellstigning og sideptopell som manøvreringsvirkemidlec i tillegg til de tradisjonelle rotene. Dette krevet kostbatt gtunnutstyr og stytingsutstyt og forlanger dessuten omfattende vedlikehold og skaper unødvendig høy risiko fot svikt.

Oppfinnelsens fotmål.

Oppfinnelsens genetelle hovedfotmål et å skape en manøvreringsanotdning, sætlig fot båtet, som et enklete i oppbygning og dtift enn de som nå et i vanlig btuk.

Noet me te bestemt et det et formål å forbedre den kjente manøvreringsanordningen slik at den virker tilfredsstillende for alle brukssituasjoner.

Oppfinnelsens prinsipp.

Oppfinnelsens prinsipp er definert i den kataktetiserende delen av patentkrav 1.

En slik manøvreringsanordning kan erstatte på tilfredsstillende måte konvensjonelle

manøvreringsanordninger basert på ror. I visse sammenhenger som vil bli beskrevet nedenfor gir den også vesentlige bruksfordeler sammenliknet med disse. 1 tillegg gir den som vesentligst fordel enklere oppbygning og krever mindre vedlikehold og reparasjon enn de manøvreringsanordningene som nå er i vanlig bruk.

Ytterligere fordelaktige trekk ved oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige patentkravene.

Eksempel:

Oppfinnelsen er nedenfor beskrevet nærmere med henvisning til tegningene, hvor: fig. 1, 2 og 4 viser henholdsvis sideriss, riss bakfra og forenklet riss ovenfra av en utførelsesform av oppfinnelsen ved fart rett framover, fig. 3 og 5 viser henholdsvis et sideriss og et forenklet riss ovenfra av den valgte utførelsesformen ved bremsing og bakking, mens fig. 6-8 viser planriss ovenfra av dyseplatene i forskjellige andre driftstilstander. 1 fig. 1 og 2 er det vist en bærebrakett 11 som kan være utformet som en del av et ikke vist båtskrog eller festet til et slikt. Bærebraketten har form som en arm av platemateriale som strekker med bratt vinkel ned og bakover. Ved underkanten er den forsynt med en horisontal bakoverrettet opplagringsarm 12, mens den ved overkanten er forsynt med ei horisontal bæreplate 13, f.eks. med parallelle sider, som også virker som kavitasjonsplate, for å hindre nedsugning av luft til en propell 14 i de tilfellene avstanden til vannoverflata blir kort.

Propellen 14 er festet på en propellaksel 15 opplagret i ei hylse 16 festet til bærebraketten 11. Propellen 14 kan ha fast stigning og fast omdreiningstall.

Som aktivt hovedelement i manøvreringsanordning er det på hver side av propellen 14 anbragt ei styreplate, henholdsvis 17 og 18, nedenfor kalt dyseplate. Dyseplatene 17 og 18 dannet i tvettsnitt et sitkelbuet ptofil i den øvre halvdelen, tilpasset ptopellens diameter og et tilnærmet patabolsk ptofil i den nedte halvdelen, idet de to dyseplatene sammen dannet en sideveis lukket kanal ellet dyse 19.

Undet ptopellen 14 et det i kanalen 19 anbtagt en buet vinge 20, nedenfot kalt dysevinge, som ligget sentralt plassert og følger krumningen til dyseplatene 17 og 18 i den øvre halvdelen. Dysevingen 20, deler kanalen 19 i en øvre del 19A med sirkelformet tverrsnitt og en nedre del 19B med sigdformet tverrsnitt. De geometriske kjennetegnene som er brukt ovenfor et knyttet til den driftstiIstanden som er vist i fig. I, 2 og 4.

Dyseplatene 17 og 18 er ved underkanten opplagret på bærearmen 12 med en akseltapp 21 som går gjennom overlappende hull i kanten av dyseplatene, eventuelt med f riksjonsredusetende fotinget. Ved ovetkanten et den ene dyseplata 17 festet til en opptagende totspindel 22,

mens den andre er festet til en ytterligere, rørformet rorspindel 23, plassert, konsentrisk med den første. De to totspindlene 22 og 23 er ført gjennom bæreplata 13 og opp gjennom ei ikke vist torhylse. Opplagringen av rotspindlene og utformingen av en dreieraekanisme fot svinging av dyseplatene 17 og 18 på den måten det et besktevet nedenfot kan væte basert på kjent maskinteknikk.

Dysevingen 20 et festet til bærebraketten 11 slik at den strekker seg bak til propellens vingeplan. Den har sidekanter 24 (fig. 5) som strekker sog forover så langt det er mulig av hensyn til svingningen av dyseplatene, slik det er illustrert f.eks. i fig. 7. Derfra spisser den forover til bætebrakettens 11 forkant. Dysevingen 20 et festet til bærebraketten ved sveising eller skruing.

Dyseplatene 17 og 18 er avsluttet forover med en rett kant 26 ca.1/2 propellradius lengde foran vingeplanet. 1 retning bakover er dyseplatene avsluttet med et

kantforløp som samsvarer med den felles skjæringslinja mellom de to dyseplatenes plan med et langsgående sentralt

plan gjennom dyseplatenes svingeakse, slik at de støter tett mot hverandre ved sammensvingning.

Rorspindlene 22 og 23 sammen med den nedre lagertappen 21, som definerer dyseplatenes svingeakse, ligger i en vertikal akse som strekker seg nær opptil propellens vingeplan.

1 fig. 3 og 5 er det illustrert en driftstilstand av manøvreringsanordningen som brukes for å stoppe en båt i bevegelse framover og gi bakking. Dyseplatene 17 og 18 er her svinget sammen ved sine bakkanter slik at de danner en lukket skovl bak propellen 14. Denne skovlen har i vertikalsnitt et buet profil og strekker seg ned til underkanten av bærebraketten 11. Ved drift av propellen 14 vil vann som strømmer bakover

gjennom kanaldelen 19A ledes nedover av skovlen dannet av de sammensvingte dyseplatene 17 og 18 og presses forover gjennom kanaldelen 19B. På denne måten dannes en foroverrettet vannstrøm som stopper fartøyet. På grunn av formen på dyseplatene 17 og 18, bruken av dysevingen 20

og plasseringen av manøvreringsanordningen i forhold til vingeplanet, vil det ikke bli skapt forstyrrende turbulens i vendeområdet. Propellens normale drivtrust vil derfor bli effektivt omformet til bakketrust.

1 fig. 6 er det vist en driftstilstand hvor dyseplatene 17 og 18 er svinget delvis sammen. På denne måten avgrenses mellom dem ei innsnevret spalte 27 som gir redusert drivtrust forover sammenliknet med fullt åpen kanal 19 som i fig. 4. Variasjon av spalta 27 kan erstatte regulering av propellens stigning og/eller omdreining. På denne måten blir det mulig å regulere trusten og å svinge båten med vesentlig enklere styringsutstyr. 1 fig. 7 er det vist en driftstilstand hvor begge dyseplatene 17 og 18 er dreid ca. 45° i samme retning i forhold til drift tett framover. Dette svinger drivstrømmen på skrå bakover og gir dermed styring av fartøyet til samme side. 1 fig. 8 er det vist en driftstilstand hvor den ene dyseplata 18 er dreid 90° mot den andre i forhold til posisjonen i fig. 4. Dermed vil den ene dyseplata 17 bli liggende i vanlig fartsposisjon, parallelt med fartøyet, mens den andre blir stående på tvers av den første og dermed på tvers av fartøysretningen. bakenfor propellen 14. Dette fører til at vannstrømmen fra propellen 14 blir rettet på tvers av fartøyet og gir sidetrust. På denne måten kan manøveranordningen i samsvar med oppfinnelsen erstatte en sidepropell.

Manøvreringsanordningen som er beskrevet ovenfor er i tillegg utstyrt med et styringssystem for den ikke vist manøvreringsmekanismen. Et slikt styringssystem kan utformes på prinsippielt kjent måte og kan gjøres vesentlig enklere enn de styringssystemene som kreves for regulering av propellstigning, propellhastighet, drivretning og eventuelt drift av en sidepropell.

Claims

1. Manøvreringsanordning for båter o.l. propelldrevne flyteanordninger, hvor det ved en propell (14) finnes et par svingbare dyseplater (17,18) som i vanlig driftstilstand danner en kanal (19) rundt propellen, og som kan svinges til side i forhold til en midtstilling, for å gi sideveis styring av farl.øyet, og som kan føres sammen bakenfor propellen slik at det dannes en skovl for bakking, karakterisert ved at dyseplatene (17,18) danner et kanalområde under propellen (ved 19B), og at propellen (14) er skjermet mot dette kanalområde med en dysevinge (20) som strekker seg i lengderetningen og som er buet konkav mot propellvingene.

2. Manøvreringsanordning i samsvar med krav l. karakterisert ved at dyseplatenes (17,18) svingeakse ligger generelt i propellens vertikale midtplan.

3. Manøvreringsanordning i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at dyseplatene (17,18) i normal driftsstilling strekker seg fram til et plan ca. 1/2 propellvingeradius foran vingeplanet.

4. Manøvreringsanordning i samsvar med et av kravene 1-3, karakterisert ved at dyseplatene (17,18) i den nedre delen i vanlig driftsstilling sammen med dysevingen avgrenser en kanaidel (19B) med sigdformet tverrsnitt.